Kvinner som ikke har hatt kjæreste

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden "Menn som ikke har hatt kjæreste"; hva tenker dere om damer som ikke har hatt kjæreste?

Jeg er evig singel dame og fordommene jeg ofte får slengt etter meg er følgende:

- jeg er usannsynlig kresen (feil, jeg har ingen interessenter å velge mellom).

- Jeg stiller for høye krav i forhold til min egen markedsverdi (hvordan måler man dette?)

- jeg er vanskelig, har attitude og "high maintance" (jeg er selvstendig, men ingen hurpe)

- jeg er bitter (nei, det er jeg ikke).

- jeg er uattraktiv, stygg (kanskje?)

- jeg fungerer ikke sosialt (jeg er sjenert, men vet ikke om det er en defekt).

- Jeg har ingen venner (sant)

Hvilke fordommer møter dere andre? Hvordan takler dere dem? Det er ett år siden sist jeg var på date og da ble jeg avvist, sliter litt med å godta at jeg ikke kommer til å få egen familie og mann.

Hadde vært nyttig for meg å høre hvordan dere andre takler å ha det slik i allefall..

Anonymous poster hash: 1a1e7...1f9

Anonymous poster hash: 6bcac...347

[Gjest ghej75]

Min fordom mot mine venninner som alltid har vært single er at de er redde. Redde for å åpne seg og redde for å være intime, og at dette blir verre dess lengre tid det går der de er single.

For øvrig synes jeg de er vakre, smarte og herlige jenter som jeg virkelig skulle ønske klarte å "komme ut av skallet" og treffe noen.

[Gjest Grapefrukt]

Får noen av de samme fordommene slengt mot meg, men nå er jeg bare 22 år så er ganske naturlig å være singel i min alder (heldigvis). Jeg får høre at jeg er for kresen og velger vekk alle som viser interesse, men har aldri fått høre noe av det andre (de som snakker til meg om dette er venner eller gutter).

Nå er jeg (evig) singel fordi jeg føler at jeg ikke møter noen. Blir nemlig aldri betatt eller forelsket i det hele tatt så det er vanskelig å "fake" interesse for de gutta man møter. Vet også at jeg kan bli betatt derfor vil jeg heller fortsette å lete etter mennene som er kjærestemateriale i steden for å bare bli sammen med noen og leve i et forhold med kjev balanse (han er mer interessert enn meg). Hadde jeg ikke tenkt slik kunne jeg nok ha hatt kjæreste for lenge siden.

Jeg legger MYE fokus på å leve singellivet mitt med mål om selvforbedring både kroppslig, personlighetsmessig, mentalt og sosialt. På den måten øker selvtilliten, hendvendelser fra flere typer menn, får flere venner ol. Fiks deg selv er mitt råd. Ingen er perfekte, derfor finnes det heller ingen grenser på hvor mye man kan forbedre ved seg selv

Masse lykke til! Ikke gi opp håper hvertfall!

Endret 17. november 2013 av Grapefrukt

[AnonymBruker]

Det kommer vel på alder? Og hva man ønsker?

Noen av tingene du nevner er iblant tilfellet - hun vet ikke hvordan hun skal ta vare på seg selv, hun møter ikke nok nye menn jevnlig, hun er ikke søt og imøtekommende nok eller det er noe ved personligheten som ikke appellerer til men.

Likevel ser jeg ofte kvinner som ER attraktive men aldri finner den rette. Hvis det ikke er attraktiviteten det står på, så er det hennes prioriteringer. Ofte hender det at hun prioriterer karriere - den lille fritiden går med nære venner og lite fokus på å utvide den sosiale sirkelen. Et annet alternativ er at hun kaster bort tid på menn som ikke er ute etter noe seriøst. Noen har også blitt i forhold som ikke går mot noe permanent altfor lenge.

Noen av "fordommene" du møter, møter du selvsagt fordi det gjelder noen. Men nei, jeg synes ikke det nødvendigvis er noe galt med en kvinne som er evig singel.

Hvis en kvinne er over en viss alder og vil finne en mann men ikke har det, så er det jo klart at hun har gjort valg som har fått henne dit. Jeg tror på å ta ansvar for egen romantisk lykke, både for menn OG kvinner.

Anonymous poster hash: e9d5d...82b

[kuda]

En av mine aller beste venninner er en karrièrekvinne på 34 år, og hun har verken mann eller barn, eller planer om anskaffelse av noen av dem. Hun er en dame som er intelligent og selvstendig, og jeg har ingen fordommer mot henne. Når dette er sagt, vil jeg også nevne at dersom man er singel, så trenger man ikke å være perfekt på alle andre områder (utseende, karrière ol.), for å "bevise" at man ikke er helt mislykket heller.
Men hvis jeg møtte et menneske som var viggo venneløs, og litt stakkarslig av seg, OG veldig desperat etter mann, ville jeg nok synes litt synd på personen, ja...

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, Ts?

Anonymous poster hash: 9658c...091

[AnonymBruker]

Har personlig ingen ting i mot damer som ikke har hatt kjæreste, men det er jo slik at man vil begynne å lure på hva som kan være årsaken til det.

Anonymous poster hash: 3403a...7a6

[AnonymBruker]

Bestevenninna mi har ikke hatt kjæreste, og jeg kan med hånden på hjertet si hun ikke er noen av delene som du lister opp TS. Hun er bare så uenderlig god og jordnær. Min kjæreste sier han ikke skjønner hvorfor ikke menn kaster seg over henne Men tror nok noe av problemet er at hun ikke møter folk utenom jobb, og hun drikker ikke og liker ikke fulle folk så ut på byen er ikke aktuelt. Tror kanskje hun også er litt usikker på seg selv, selv om jeg ikke synes hun har noen grunn til det. Men hva jeg synes er jo forsåvidt ikke relevant. Jeg bare ønsker hun skal treffe en mann som gjør henne like lykkelig som min mann gjør meg:) Hun fortjener alt godt!

Anonymous poster hash: 26d4d...68c

[AnonymBruker]

En av mine aller beste venninner er en karrièrekvinne på 34 år, og hun har verken mann eller barn, eller planer om anskaffelse av noen av dem. Hun er en dame som er intelligent og selvstendig, og jeg har ingen fordommer mot henne. Når dette er sagt, vil jeg også nevne at dersom man er singel, så trenger man ikke å være perfekt på alle andre områder (utseende, karrière ol.), for å "bevise" at man ikke er helt mislykket heller.

Men hvis jeg møtte et menneske som var viggo venneløs, og litt stakkarslig av seg, OG veldig desperat etter mann, ville jeg nok synes litt synd på personen, ja...

Hvis hun ikke VIL ha mann eller barn, så er hun i en annen kategori. Slikt dukker jo ikke opp når man ikke prioriterer det.

Jeg gikk utifra at TS refererte til kvinner som vil finne en partner.

Anonymous poster hash: e9d5d...82b

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, Ts?

Anonymous poster hash: 9658c...091

Jeg blir snart 33.

Anonymous poster hash: 6bcac...347

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt en seriøs kjæreste, jeg er 21, og kan kanskje si litt om hvorfor det er slik?

1. Møter sjeldent nye mennesker. Er student, men jobber mye, så går utrolig sjeldent ut. Når jeg først går ut ender jeg opp med den samme gjengen som alltid.

2. Jeg er ikke stygg, men helt normal. God selvtillit har jeg likevel ikke. Er noe sjenert med folk jeg ikke kjenner.

3. Ja, jeg er litt redd for å åpne meg for andre. Men det er fordi jeg ikke har gjort det før, om jeg møter en jeg liker så er ikke det et stort problem.

4. Jeg blir veldig lett betatt, men åpenbart av de som ikke blir betatt av meg...

5. OG de jeg blir betatt av, blir jeg veldig nervøs rundt. De vanlige guttene jeg ser på som venner og snakker mye med, de er jeg ikke nervøs rundt. Ergo, disse guttene får et bedre inntrykk av meg enn de jeg faktisk liker.

6. Jeg vet man ikke behøver å være perfekt, men likevel er det alltid et eller annet med meg selv som gjør at jeg tenker at jeg bør "vente litt til".

7. Møter jeg først noen, tror jeg de bare vil bruke meg som en puledukke, og tenker de bare tar meg fordi de tror jeg er et "lett bytte".

8. Så, hva koker det ned til? For MIN del er det nok dårlig selvtillit.

Anonymous poster hash: 6eca2...bb9

[oeas]

Veldig enig med en anonym bruker lenger oppe i tråden som sier at jenter som i stedet prioriterer venninnene sine fremfor å finne seg type (for det siste innebærer nemlig at du må gjøre rom for personen i livet ditt, og det betyr ofte å gi slipp på noe) ender ofte opp alene.

Man må av til være villig til å gi slipp på dem man har for å få det man ønsker.

[AnonymBruker]

Veldig enig med en anonym bruker lenger oppe i tråden som sier at jenter som i stedet prioriterer venninnene sine fremfor å finne seg type (for det siste innebærer nemlig at du må gjøre rom for personen i livet ditt, og det betyr ofte å gi slipp på noe) ender ofte opp alene.

Man må av til være villig til å gi slipp på dem man har for å få det man ønsker.

Det er ikke nødvendigvis sant, man skal på ingen måte behøve å si fravel til alt av tidligere venner for å skaffe seg partner. Man må selvsagt skape rom for en partner, men det kan man gjøre ved å tilbringe litt mindre tid med vennene uten å droppe dem helt. Oppegående venner skjønner at man må balansere tiden i forhold til partner/jobb/vennegjeng.

Anonymous poster hash: 069b1...f96

[AnonymBruker]

Veldig enig med en anonym bruker lenger oppe i tråden som sier at jenter som i stedet prioriterer venninnene sine fremfor å finne seg type (for det siste innebærer nemlig at du må gjøre rom for personen i livet ditt, og det betyr ofte å gi slipp på noe) ender ofte opp alene.

Man må av til være villig til å gi slipp på dem man har for å få det man ønsker.

Denne skjønte jeg ikke. Kan man ikke ha venner dersom man ønsker kjærste? Syns du venneløshet er et attraktivt trekk? På en annen side legger jeg merke til at venninnene mine "forsvinner" når de får seg kjæreste så kanhende du har litt rett.

Jeg må prioritere vennene mine, hvis ikke er jeg redd jeg hadde blirr veldig ensom. Det betyr ikke at jeg ikke har plass til en mann, det betyr bare at jeg har et sosialt liv.

Anonymous poster hash: 6bcac...347

[Cata]

Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg ikke har hatt kjæreste, for det dukket da opp et par stykker etterhvert (dessverre dro de også...). Men jeg var kjæresteløs til ganske lenge etter første runde studier var avsluttet. Tror aldri jeg møtte noen fordommer annet enn at noen var overbevist om at jeg måtte være lesbisk siden jeg ikke hadde kjæreste.

Utover det så var det rett og slett en miks av dårlig selvtillit og dårlig match. Etter en ungdomstid med en del mobbing så var selvtilliten temmelig laber og jeg følte nok at ingen kunne falle for meg. Muligens selvoppfyllende profeti, hva vet jeg? Jeg møtte masse kjekke gutter via studiene, men av en eller annen grunn falt de alltid for noen annen, og der satt jeg.... Attpåtil ble jeg ganske lett "kompis" med gutta og dermed ble jeg vel dobbelt uaktuell.

Det var naturligvis et par stykker som falt for meg også, og tro meg, den ene av dem skulle man ikke være særlig kresen for å avvise. Det var en som bare en mor kunne elske (og knapt nok det, tror jeg). Den andre falt jeg litt for en stund, men da han omsider ble interessert i meg så hadde interessen kjølnet veldig på min side, så der ble det absolutt ikke match tidsmessig. I ettertid tror jeg ærlig talt det var like lurt for vi var egentlig fryktelig forskjellige som personligheter.

[AnonymBruker]

Denne skjønte jeg ikke. Kan man ikke ha venner dersom man ønsker kjærste? Syns du venneløshet er et attraktivt trekk? På en annen side legger jeg merke til at venninnene mine "forsvinner" når de får seg kjæreste så kanhende du har litt rett.

Jeg må prioritere vennene mine, hvis ikke er jeg redd jeg hadde blirr veldig ensom. Det betyr ikke at jeg ikke har plass til en mann, det betyr bare at jeg har et sosialt liv.

Anonymous poster hash: 6bcac...347

Selvfølgelig skal du ha venner selv om du får kjæreste, noe annet er rett og slett usunt. Jeg ville helt klart foretrukket en dame med eget nettverk i tillegg slik jeg selv har det. De fleste har jo venner og vil selvfølgelig ikke kaste dem på sjøen når de får seg partner. At man ikke kan bruke 24 timer i døgnet med dem er en ting, men man kan likevel ivareta vennenettverket.

Anonymous poster hash: 069b1...f96

[oeas]

Denne skjønte jeg ikke. Kan man ikke ha venner dersom man ønsker kjærste? Syns du venneløshet er et attraktivt trekk? På en annen side legger jeg merke til at venninnene mine "forsvinner" når de får seg kjæreste så kanhende du har litt rett.

Jeg må prioritere vennene mine, hvis ikke er jeg redd jeg hadde blirr veldig ensom. Det betyr ikke at jeg ikke har plass til en mann, det betyr bare at jeg har et sosialt liv.

Anonymous poster hash: 6bcac...347

Selvsagt kan man fremdeles ha venner selv om man ønsker seg / får seg kjæreste. Jeg mener på ingen måte at man skal holde seg uten venner hvis man ønsker seg eller har fått seg kjæreste.

Men det er som også den andre personen som siterte meg er inne på snakk om prioritering. Du skal selvfølgelig fortsette å holde deg med venner. Men skaper du ikke rom for en ny partner har du deg selv å takke. Du trenger ikke droppe vennene dine helt. Men du løser det vet å tilbringe mindre tid med dem.

Uansett, vi snakket om de som er single lenge. Ikke om de som klarer fint å balansere dette.

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis sant, man skal på ingen måte behøve å si fravel til alt av tidligere venner for å skaffe seg partner. Man må selvsagt skape rom for en partner, men det kan man gjøre ved å tilbringe litt mindre tid med vennene uten å droppe dem helt. Oppegående venner skjønner at man må balansere tiden i forhold til partner/jobb/vennegjeng.

Anonymous poster hash: 069b1...f96

Hvor har noen sagt at du "tar farvel med tidligere venner"? Snakk om å legge ord i andres munn.

Poenget er at dersom en kvinne jobber mye og all fritid blir tilbragt i egen stue med en venninne og et glass vin eller en gjeng som finner på ting sammen og en aldri er eksponert for en ny mann, ja da finner man jo aldri en mann.

Er man også for "satt" i sin gjeng uten nye impulser så møter man ikke nye mennesker, og de fleste fremtidige partnere kommer av våre "svake linker" - venner av venner.

Så for å stave det ut - JA du skal ta vare på vennskap, men du skal også fokusere på å utvide ditt nettverk, på en måte som også inkluderer det motsatte kjønn.

Anonymous poster hash: e9d5d...82b

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt en seriøs kjæreste, jeg er 21, og kan kanskje si litt om hvorfor det er slik?

Anonymous poster hash: 6eca2...bb9

21 er ungt. Jeg hadde heller ikke vært i noe monogamt forhold da. De fleste har ikke nådd punktet der de vet hva de leter hos en partner som kan bli en livsledsager og prioriterer det heller ikke. Det er utforskningsfasen enda.

Dreier seg vel først om mer voksne kvinner som opplever at de rundt seg begynner å slå seg til ro. TS er 33.

Anonymous poster hash: e9d5d...82b

[AnonymBruker]

Hvor har noen sagt at du "tar farvel med tidligere venner"? Snakk om å legge ord i andres munn.

Poenget er at dersom en kvinne jobber mye og all fritid blir tilbragt i egen stue med en venninne og et glass vin eller en gjeng som finner på ting sammen og en aldri er eksponert for en ny mann, ja da finner man jo aldri en mann.

Er man også for "satt" i sin gjeng uten nye impulser så møter man ikke nye mennesker, og de fleste fremtidige partnere kommer av våre "svake linker" - venner av venner.

Så for å stave det ut - JA du skal ta vare på vennskap, men du skal også fokusere på å utvide ditt nettverk, på en måte som også inkluderer det motsatte kjønn.

Anonymous poster hash: e9d5d...82b

Nå var innlegget mitt et tilsvar på et annet innlegg som hadde følgende utsagn: "Man må av til være villig til å gi slipp på dem man har for å få det man ønsker."

Det kan helt fint tolkes til at man slipper tidligere venner (helt) for å skape rom for å treffe potensielle partnere, og om du hadde lest godt nok så hadde du sett at svaret mitt var et tilsvar til det og ikke på et generelt grunnlag.

Anonymous poster hash: 069b1...f96