AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #21 Skrevet 17. november 2013 Nå var innlegget mitt et tilsvar på et annet innlegg som hadde følgende utsagn: "Man må av til være villig til å gi slipp på dem man har for å få det man ønsker." Det kan helt fint tolkes til at man slipper tidligere venner (helt) for å skape rom for å treffe potensielle partnere, og om du hadde lest godt nok så hadde du sett at svaret mitt var et tilsvar til det og ikke på et generelt grunnlag. Anonymous poster hash: 069b1...f96 Beklager, siterte feil innlegg Var jeg som skrev først øverst. Svarte disse som gnålte om at "man må da ikke si farvel til tidligere venner". Anonymous poster hash: e9d5d...82b
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #22 Skrevet 17. november 2013 Selvsagt kan man fremdeles ha venner selv om man ønsker seg / får seg kjæreste. Jeg mener på ingen måte at man skal holde seg uten venner hvis man ønsker seg eller har fått seg kjæreste. Men det er som også den andre personen som siterte meg er inne på snakk om prioritering. Du skal selvfølgelig fortsette å holde deg med venner. Men skaper du ikke rom for en ny partner har du deg selv å takke. Du trenger ikke droppe vennene dine helt. Men du løser det vet å tilbringe mindre tid med dem. Uansett, vi snakket om de som er single lenge. Ikke om de som klarer fint å balansere dette. Denne skjønte jeg ikke. Kan man ikke ha venner dersom man ønsker kjærste? Syns du venneløshet er et attraktivt trekk? På en annen side legger jeg merke til at venninnene mine "forsvinner" når de får seg kjæreste så kanhende du har litt rett. Jeg må prioritere vennene mine, hvis ikke er jeg redd jeg hadde blirr veldig ensom. Det betyr ikke at jeg ikke har plass til en mann, det betyr bare at jeg har et sosialt liv. Anonymous poster hash: 6bcac...347 Hvor har noen sagt at du "tar farvel med tidligere venner"? Snakk om å legge ord i andres munn. Poenget er at dersom en kvinne jobber mye og all fritid blir tilbragt i egen stue med en venninne og et glass vin eller en gjeng som finner på ting sammen og en aldri er eksponert for en ny mann, ja da finner man jo aldri en mann. Er man også for "satt" i sin gjeng uten nye impulser så møter man ikke nye mennesker, og de fleste fremtidige partnere kommer av våre "svake linker" - venner av venner. Så for å stave det ut - JA du skal ta vare på vennskap, men du skal også fokusere på å utvide ditt nettverk, på en måte som også inkluderer det motsatte kjønn. Anonymous poster hash: e9d5d...82b 1
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #23 Skrevet 17. november 2013 Aahh KG klipper ut feil innlegg for meg. Glem det. Anonymous poster hash: e9d5d...82b
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #24 Skrevet 17. november 2013 Beklager, siterte feil innlegg Var jeg som skrev først øverst. Svarte disse som gnålte om at "man må da ikke si farvel til tidligere venner". Anonymous poster hash: e9d5d...82b Ja, jeg var en av de som "gnålte" over at man ikke må ta farvel med tidligere venner med tilsvaret til akkurat det utsagnet. Selvfølgelig må man ikke det. Anonymous poster hash: 069b1...f96
oeas Skrevet 17. november 2013 #25 Skrevet 17. november 2013 Det er ett år siden sist jeg var på date og da ble jeg avvist, sliter litt med å godta at jeg ikke kommer til å få egen familie og mann. Hva får deg til å tro at du ikke vil få en egen familie, forresten? Mener du løpet er kjørt, liksom?
flinkeceline Skrevet 17. november 2013 #26 Skrevet 17. november 2013 Jeg hadde i min ungdom en lang periode uten kjæreste. År etter år gjorde jeg nesten ingenting. Var deppa, dårlig selvtillit, som bare førte til enda mer trøstespising til det hele spant ut av kontroll. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det - gikk til gruppesamtaler, begynte å trene, legge om kostholdet, skiftet garderobe osv.. etter par tre år med dette ble jeg som et nytt menneske. Jeg traff på typen min og vi lever lykkelig den dag i dag. Du kan endre livet ditt! Men da må du ville det selv fordi ingen gjør det for deg. Ønsker deg og hele tråden masse lykke til. Klem :-)
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #27 Skrevet 17. november 2013 Ja, jeg var en av de som "gnålte" over at man ikke må ta farvel med tidligere venner med tilsvaret til akkurat det utsagnet. Selvfølgelig må man ikke det. Anonymous poster hash: 069b1...f96 Jeg mente de som gnålte og ikke forsto hva jeg mente. At man må gjøre plass til en annen er åpenbart, noen overdrev dette og sa "så jeg skal kutte kontakt med alle venner"? Folk ser tydeligvis ikke nyanser. Anonymous poster hash: e9d5d...82b
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #28 Skrevet 17. november 2013 Hvor har noen sagt at du "tar farvel med tidligere venner"? Snakk om å legge ord i andres munn. Poenget er at dersom en kvinne jobber mye og all fritid blir tilbragt i egen stue med en venninne og et glass vin eller en gjeng som finner på ting sammen og en aldri er eksponert for en ny mann, ja da finner man jo aldri en mann. Er man også for "satt" i sin gjeng uten nye impulser så møter man ikke nye mennesker, og de fleste fremtidige partnere kommer av våre "svake linker" - venner av venner. Så for å stave det ut - JA du skal ta vare på vennskap, men du skal også fokusere på å utvide ditt nettverk, på en måte som også inkluderer det motsatte kjønn. Anonymous poster hash: e9d5d...82b Denne kjente jeg meg litt igjen i. Men hvordan komme meg ut på "banen" alene? Jeg klarer ikke å gå på byen alene. Nettdating har jeg gitt opp, syns det er mye utseende- og sexfiksering der. Noen tips? Hilsen ts. Anonymous poster hash: 6bcac...347
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #29 Skrevet 17. november 2013 Jeg hadde i min ungdom en lang periode uten kjæreste. År etter år gjorde jeg nesten ingenting. Var deppa, dårlig selvtillit, som bare førte til enda mer trøstespising til det hele spant ut av kontroll. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det - gikk til gruppesamtaler, begynte å trene, legge om kostholdet, skiftet garderobe osv.. etter par tre år med dette ble jeg som et nytt menneske. Jeg traff på typen min og vi lever lykkelig den dag i dag. Du kan endre livet ditt! Men da må du ville det selv fordi ingen gjør det for deg. Ønsker deg og hele tråden masse lykke til. Klem :-) Hei - denne er èn av fordommene jeg ofte møter men som jeg glemte fra innlegget mitt. Jeg er ikke en "lost case" som må fikses. Det er ikke noe galt med meg. Jeg trener og spiser sunt, og tar godt vare på på meg selv og utseendet mitt. Dersom jeg skal endre noe her, må jeg gå i motsatt retning og bli overvektig eller ta plastisk kirurgi (det ønsker jeg ikke).I bunn og grunn er jeg en vanlig dame som ikke lykkes på sjekkemarkedet, uten at jeg vet hvordan jeg skal takle det. Anonymous poster hash: 6bcac...347 1
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #30 Skrevet 17. november 2013 Hva får deg til å tro at du ikke vil få en egen familie, forresten? Mener du løpet er kjørt, liksom? Ja, jeg har begynt å tro det. Har innsett at jeg ikke lykkes med menn og nå er jeg snart 33. Dater ingen nå og må begynne helt på nytt...tror ikke tiden er på min side hva menn og barn angår. Anonymous poster hash: 6bcac...347
oeas Skrevet 17. november 2013 #31 Skrevet 17. november 2013 Ja, jeg har begynt å tro det. Har innsett at jeg ikke lykkes med menn og nå er jeg snart 33. Dater ingen nå og må begynne helt på nytt...tror ikke tiden er på min side hva menn og barn angår. Anonymous poster hash: 6bcac...347 Skjønner fremdeles ikke helt hva du snakker om. Jeg er ikke stort yngre enn deg. Og det eneste du trenger er vel å finne deg en fyr som ønsker det samme, familie og barn og sånt, er det ikke? Er du på datingnettsteder? Eller sitter du bare og venter på at noe skal skje?
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #32 Skrevet 17. november 2013 Skjønner fremdeles ikke helt hva du snakker om. Jeg er ikke stort yngre enn deg. Og det eneste du trenger er vel å finne deg en fyr som ønsker det samme, familie og barn og sånt, er det ikke? Er du på datingnettsteder? Eller sitter du bare og venter på at noe skal skje? Men jeg finner ingen fyr som vil investere i meg på den måten, det er jo det som er problemet. Jeg har nå vært singel i 10 år, og de fyrene som viser meg interesse stikker etter en stund uten at jeg hører en lyd. Så da vet jeg ikke. Jeg er på datingsider, men gikk meg på en smell men en jeg møtte der. Så har blitt litt "redd" den måten å møte menn på. Jeg er nok litt passiv, men forstår at ingenting skjer på den måten. Når jeg ikke møter noen i min omgangkrest, ute, på trening, på jobb, på nett - ja, da vet jeg ikke hvor jeg skal møte de. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal bli en sånn dame som menn ønsker å bruke tid på. Anonymous poster hash: 6bcac...347
Gjest Hooty McOwlface Skrevet 17. november 2013 #33 Skrevet 17. november 2013 (endret) Jeg er litt sånn kronisk singel. Nå har jeg hatt en kjæreste eller to i mitt liv, men jeg var vel 24 før jeg fikk min første og nå har jeg vært singel i tre år. Jeg føler ikke jeg møter så mange fordommer. Det eneste jeg har møtt noen ganger er at noen (mann)folk har inntrykk av at jeg er veldig sånn at jeg ikke trenger en mann, kanskje ikke vil ha en kjæreste engang. At kjærlighet ikke er helt min greie, omtrent. Og at jeg er veldig kresen og vanskelig å vinne hjertet til. Det er også en del som tror jeg spiser menn til frokost, selv om jeg ikke har hatt mye sexliv å snakke om de siste årene. Kommer kanskje av at jeg er en flørt og har veldig draget og folk blir interessert i meg, men "ingen" får meg jo. Så litt sånn oppsummert så handler vel fordommene om at jeg ikke er helt typen til å ha kjæreste, jeg trives best uten. Sannheten er at jeg mer enn gjerne ville hatt en å elske på den måten, men det skal nok litt til før jeg forplikter meg til en mann, og jeg forelsker meg veldig sjelden. Og når jeg først har blitt interessert i en mann, så er det ofte i de som er opptatte (alle er jo det når man nærmer seg 30) - og da har jeg null problemer med å bare la det ligge. Så ja, jeg er vel en smule beregnende og vanskelig å få. Og jeg klarer meg fint som singel, selv om jeg ikke har frykt for forpliktelse som jeg hadde før, så har jeg heller ikke et behov for det. Det skjer bare hvis jeg møter "mannen i mitt liv". Og det har jeg veldig lyst til, men det får ta den tiden det tar. Endret 17. november 2013 av Hooty McOwlface 2
oeas Skrevet 17. november 2013 #34 Skrevet 17. november 2013 Men jeg finner ingen fyr som vil investere i meg på den måten, det er jo det som er problemet. Jeg har nå vært singel i 10 år, og de fyrene som viser meg interesse stikker etter en stund uten at jeg hører en lyd. Så da vet jeg ikke. Jeg er på datingsider, men gikk meg på en smell men en jeg møtte der. Så har blitt litt "redd" den måten å møte menn på. Jeg er nok litt passiv, men forstår at ingenting skjer på den måten. Når jeg ikke møter noen i min omgangkrest, ute, på trening, på jobb, på nett - ja, da vet jeg ikke hvor jeg skal møte de. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal bli en sånn dame som menn ønsker å bruke tid på. Anonymous poster hash: 6bcac...347 Det eneste du trenger å gjøre er å være åpen om hvem du er og hva du ønsker deg. Folk er egentlig temmelig like, og ønsker egentlig akkurat det samme. Familie og barn. Det er egentlig ikke noe særlig hokkus pokkus med det. Men selvsagt. Man må opp av sofaen og komme seg ut og treffe folk. Man må signalisere til omverdenen at «HEI! HER ER JEG! DETTE ER HVEM JEG ER! OG DETTE ER HVA JEG VIL HA!» for at noe skal skje. Ja, helst med store bokstaver. Og man må være villig til å gi slipp på det man allerede har for å få det man ønsker seg. Det er snakk om prioriteringer. Jeg vet ikke hva det er som gjør at du har vært singel i ti år. Men det har antagelig du en viss formening om. Jeg ser ikke noe umiddelbar grunn til at du ikke skal kunne finne deg noen hvis det er det du ønsker.
Gjest BettyBoop Skrevet 17. november 2013 #35 Skrevet 17. november 2013 Jeg var kronisk singel i 20 åra. Her er fordommene jeg ble møtt med: -jeg var kresen -jeg var sikkert lesbisk 1
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #36 Skrevet 17. november 2013 Det eneste du trenger å gjøre er å være åpen om hvem du er og hva du ønsker deg. Folk er egentlig temmelig like, og ønsker egentlig akkurat det samme. Familie og barn. Det er egentlig ikke noe særlig hokkus pokkus med det. Men selvsagt. Man må opp av sofaen og komme seg ut og treffe folk. Man må signalisere til omverdenen at «HEI! HER ER JEG! DETTE ER HVEM JEG ER! OG DETTE ER HVA JEG VIL HA!» for at noe skal skje. Ja, helst med store bokstaver. Og man må være villig til å gi slipp på det man allerede har for å få det man ønsker seg. Det er snakk om prioriteringer. Jeg vet ikke hva det er som gjør at du har vært singel i ti år. Men det har antagelig du en viss formening om. Jeg ser ikke noe umiddelbar grunn til at du ikke skal kunne finne deg noen hvis det er det du ønsker. Greit nok å være åpen,men hva med alle menn der ute som lyver og er utro? Det er ikke alltid så lett å luke vekk dem. Jeg er også i samme situasjon som ts, er en ordentlig dame med livet i orden men etter å ha blitt såret gang på gang så blir man mer skeptisk. Samtidig så er det ikke så lett å møte menn.. Anonymous poster hash: 340be...f0c 1
Gjest BettyBoop Skrevet 17. november 2013 #37 Skrevet 17. november 2013 Greit nok å være åpen,men hva med alle menn der ute som lyver og er utro? Det er ikke alltid så lett å luke vekk dem. Jeg er også i samme situasjon som ts, er en ordentlig dame med livet i orden men etter å ha blitt såret gang på gang så blir man mer skeptisk. Samtidig så er det ikke så lett å møte menn.. Anonymous poster hash: 340be...f0c Er iallefall ikke lett å finne skikkelige menn.
AnonymBruker Skrevet 17. november 2013 #38 Skrevet 17. november 2013 Er iallefall ikke lett å finne skikkelige menn. Nei, det er sikkert og visst. Jeg prøver å være åpen og ærlig som bare det men blir behandlet som dritt hver gang. Hvor finner man bra menn? Ute på byen så er det bare kåte griser. Og på jobb er uaktuelt (jobber i et lite firma med 10 ansatte så det sier seg selv) og jeg kan ikke akkurat sjekke opp menn på rema heller? Anonymous poster hash: 340be...f0c
Gjest BettyBoop Skrevet 17. november 2013 #39 Skrevet 17. november 2013 Nei, det er sikkert og visst. Jeg prøver å være åpen og ærlig som bare det men blir behandlet som dritt hver gang. Hvor finner man bra menn? Ute på byen så er det bare kåte griser. Og på jobb er uaktuelt (jobber i et lite firma med 10 ansatte så det sier seg selv) og jeg kan ikke akkurat sjekke opp menn på rema heller? Anonymous poster hash: 340be...f0c internett?
oeas Skrevet 17. november 2013 #40 Skrevet 17. november 2013 Greit nok å være åpen,men hva med alle menn der ute som lyver og er utro? Det er ikke alltid så lett å luke vekk dem. Jeg er også i samme situasjon som ts, er en ordentlig dame med livet i orden men etter å ha blitt såret gang på gang så blir man mer skeptisk. Samtidig så er det ikke så lett å møte menn.. Anonymous poster hash: 340be...f0c Hva med alle de mennene dere ute som er utro og slikt? Det er da vel ikke dem dere er ute etter. Seriøst. Det er mange menn der ute (tror jeg da) som er ordentlige og greie. Jeg har aldri vært utro. Jeg er en monogam og familieorientert fyr. Men så jævlig spesiell er jeg ikke at det ikke finnes andre som er på samme måte. Men, klart. Vi er avhengige av å legge merke til dere. Vi er avhengige av å vite at dere ønsker akkurat det samme som oss; familie og barn og en fantastisk framtid. Jeg er klar over at det finnes mange menn der ute som oppfører seg som dyr. Og etter hva jeg er fortalt går det ikke an å opprette en profil på en sjekkenettsted uten å bli bombardert av slibrige sexmeldinger av menn som bare har lyst til å pule. Men det er ikke oss. Vi er ikke sånn. Vi har bare lyst til å være glad i ei kjerring (kjærlig sagt) som har lyst til å bygge en framtid med barn sammen. Det er bare å ta rennefart å drite i idiotene som bare lager kvalm.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå