Vil ha barn, hvordan fortelle kjæresten?

[bettsa]

Dere bør vente med barn, dere kan jo ikke snakke sammen om noe som er så viktig!

[AnonymBruker]

Da har jeg fortalt ham at jeg vil ha barn. Det var skummelt ikke da jeg sa det, men rett etter det. Nå vet han i allefall det. Nå har jeg en ting mindre å tenke på.

TS

Anonymous poster hash: 292ba...97c

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, TS?

Anonymous poster hash: 292ba...97c

[AnonymBruker]

Ooops, det var vel min egen tråd. Trodde det var noen som lignet veldig =)

Anonymous poster hash: 292ba...97c

[AnonymBruker]

Ooops, det var vel min egen tråd. Trodde det var noen som lignet veldig =)

Anonymous poster hash: 292ba...97c

Men fortell oss hvordan det gikk!!

Anonymous poster hash: c2ee7...893

[AnonymBruker]

Men fortell oss hvordan det gikk!!

Anonymous poster hash: c2ee7...893

Det har ikke skjedd mye nytt. Vi bor fortsatt i hver sin by, 30 km fra hverandre. Bor hos hverandre i helgene. Jeg har fylt 30 år. Ellers er det ikke mye å fortelle.

Jeg har ikke tenkt på barn i det siste, men i dag kom tanken på at jeg ikke kommer til å ha barn før jeg er nærmere 32, hvis det skjer i det hele tatt... Derfor begynte jeg sæke på nett om andres erfaringer.

TS

Anonymous poster hash: 292ba...97c

[AnonymBruker]

er i lignende situasjon, har snakket løst om det før og jeg sa fra tidlig i forholdet at jeg ville ha barn og da var han enig, men har ikke stilt han til veggs etter det...

Anonymous poster hash: 0ae13...189

[AnonymBruker]

TS, dere er fra en annen kultur, var det sånn å forstå? Er det sånn at det er mannen som skal ta initiativ til giftemål?

Hvis ikke så tenker jeg at dét kanskje er et naturlig sted å begynne siden det er første steg i "din" rekkefølge på ting. Så snart man er gift så er det vel ganske naturlig å tenke seriøst på barn så lenge begge er enige om at dette er noe de ønsker (og det høres ut som dere er det).

Men er det sånn at du helst ikke vil starte en samtale om giftemål?

Anonymous poster hash: ff36c...271

[AnonymBruker]

TS, dere er fra en annen kultur, var det sånn å forstå? Er det sånn at det er mannen som skal ta initiativ til giftemål?

Hvis ikke så tenker jeg at dét kanskje er et naturlig sted å begynne siden det er første steg i "din" rekkefølge på ting. Så snart man er gift så er det vel ganske naturlig å tenke seriøst på barn så lenge begge er enige om at dette er noe de ønsker (og det høres ut som dere er det).

Men er det sånn at du helst ikke vil starte en samtale om giftemål?

Anonymous poster hash: ff36c...271

Riktig, jeg kan ikke starte samtalen og giftemål eller fri selv.

TS

Anonymous poster hash: 292ba...97c

[AnonymBruker]

Dere bor 3 mil fra hverandre, men bor bare sammen i helgene? Gud bedre, det er da vanlig arbeidsvei! Så ingen av dere må bytte jobb for å bo sammen.

Dere virker umodne. Virkelig.

Anonymous poster hash: 0127b...b00

[Misho]

Dere bor 3 mil fra hverandre, men bor bare sammen i helgene? Gud bedre, det er da vanlig arbeidsvei! Så ingen av dere må bytte jobb for å bo sammen. Dere virker umodne. Virkelig. Anonymous poster hash: 0127b...b00

De er da ikke umodne.

De kommer fra en annen kultur der man ikke bor sammen eller får barn før man er gift. Jeg forstår TS veldig godt, jeg har en annen kultur selv og vår kultur har ikke kjærester engang Her er det ring på fingen med det samme

[AnonymBruker]

Dere bor 3 mil fra hverandre, men bor bare sammen i helgene? Gud bedre, det er da vanlig arbeidsvei! Så ingen av dere må bytte jobb for å bo sammen.

Dere virker umodne. Virkelig.

Anonymous poster hash: 0127b...b00

Når han flytter til meg, så øker hans kjørevei i jobb sammenheng med 120 km hver dag. Pluss de vannlige 160 km han allerede kjører...

Her kan det hende at jobb og avstand stopper ham fra det neste skrittet. Når vennene hans kommenterte hvorfor han ikke bor sammen meg meg ennå, er gift, så sa han "Fordi vi bor i forskjellige byer".

For meg så er det kulturen og tradisjonene som stopper litt også.

Takk til dere som forstår og ikke dømmer for å ikke være norske nok.

TS

Anonymous poster hash: 292ba...97c

[Biloba]

Riktig, jeg kan ikke starte samtalen og giftemål eller fri selv.

TS

Anonymous poster hash: 292ba...97c

I slike kulturer er det vel også vanlig at det regnes som feil å bo samen i helgene og ha et seksuelt forhold i mange år før ekteskapet? Hvis en skal være helt korrekt?;-)

[AnonymBruker]

I slike kulturer er det vel også vanlig at det regnes som feil å bo samen i helgene og ha et seksuelt forhold i mange år før ekteskapet? Hvis en skal være helt korrekt?;-)

Nei, fordi det er snakk om østeuropeisk land og ikke Mid Østen...

Altså, det er bare samboerskap som samlivsform som ikke er så veldig populær bland kvinner -- vanskelig å gå over til ekteskap, når mannen har allerede alt han trenger.

Men ellers har seksuell revolusjon kommet nesten like langt.

TS

Anonymous poster hash: 292ba...97c

[Biloba]

Nei, fordi det er snakk om østeuropeisk land og ikke Mid Østen...

Altså, det er bare samboerskap som samlivsform som ikke er så veldig populær bland kvinner -- vanskelig å gå over til ekteskap, når mannen har allerede alt han trenger.

Men ellers har seksuell revolusjon kommet nesten like langt.

TS

Anonymous poster hash: 292ba...97c

Han har tydeligvis det han trenger nå også, men det har ikke du. Og han vet vel ikke at dette midlertidige livet begynner å bli lite for deg?

Retten til å si hva man vil kommer ikke uten at man tar den i bruk, og aldri helt risikofritt.

[AnonymBruker]

Fryktelig mange her som mener det er "bare å bytte jobb" og "bare å flytte sammen".

Det er jo ikke alltid sånn for folk. Det kan være drømmejobben man har, og selvom man har både drømmejobben og drømmedama så er det vanskelig å skulle være den som sier nettopp det, og siden komme med et ønske om at den andre halvparten skifter jobber og flytter.

Siden han allerede kjører langt til jobb kan jeg se for meg at dere begge kanskje kunne tenke dere å bo enda nærmere hans jobb? Er det en mulighet for deg?

Selvom du ikke ønsker/helt får til å ta opp giftemål, å flytte sammen osv. Hvor mye framtid er du komfortabel med å ta opp? Er det ok å spørre han om han er så seriøs at hvis du skaffer deg en jobb nærmere hans enten by eller jobb-by så tar han forholdet et skritt videre? Eller blir det for direkte ? Kan du evt søke en jobb nærmere og satse på at han tar hintet?

Nå vet jo ikke jeg helt hvordan alt henger sammen kulturelt osv. men jeg tenker at kanskje det blir en "klinsj" der, mellom kultur og respekt for din kjæreste også? At han respekterer deg, det du driver med og alt sånt såpass at han ikke ønsker å "tvinge deg" til å flytte, eller gi opp den jobben du har? Eller er han bare like treg som en god del menn med særs etnisk norsk bondebakgrunn ??

Anonymous poster hash: 784ee...586

[AnonymBruker]

Til bruker over: Hans jobb innebærer daglig reise til forskjellige prosjekter, avhengig av hvor han blir sendt (3 nabofylker, men selve kontoret er mellom våre byer). Så flytting hjelper lite.

Ellers vil jeg bare nevne at samtalen er gjennomført og tråden er dermed stengt

TS

Anonymous poster hash: 292ba...97c