Søskenbarn og arverett ved testamente

[Nuttery]

Driver med en drøftingsoppgave, og hovedsaken er dette:

Testator er ugift, ingen livsarvinger, nærmeste arvinger er kusiner

Testator skrev testament #1 hvor hun testamenterte bort alt til kusine 1

Testator krysset ut dette (gjorde ugyldig jf. AL §47)

Testator tegnet nytt testament hvor hun testamenterte bort alt til ekteparet i naboleiligheten som hadde hjulpet henne igjennom flere år ettersom testator var dårlig til bens (testator alder 83)

Testator havner på sykehjem ved alder 88, og dør ved alder 89

Kusine krever at Testator ikke var ved sine fulle fem når hun skrev testament 2, og at testament 1 fortsatt gjelder, dette krever også en annen fetter

Fetteren hevder det er han og sin kusine som arver fordi de er nærmeste slektninger

____

Hvordan ville dere drøftet dette? I hovedsak ville jeg gjort det slik:

§46 om at så lenge det ikke er noen arvinger med arveplikt (altså ektefelle eller livsarvinger så vidt jeg har forstått det), eller det foreligger et testament, så skal staten arve alt

Siden det foreligger et testament går derfor arven til testamentarvingene.

Hvor står det at de i arveklasse 2&3 ikke arver noe? Noen som vet?

§55 om at hun fritt kunne tilbakekalle/endre testament

§57 om at siden testamentet var overstrøket blir det regnet som ugyldig, også ugyldig ettersom et nytt, gyldig testament er opprettet

Begge testamentene har vært gyldig etter formkravene

Hun vises tilregnelig (litt usikker på om jeg skal henvise til vergemålsloven(?)

For et mas.... Noen som vet?

[Gjest Gjest]

Bruk juridisk metode.

[AnonymBruker]

Bruk juridisk metode.

???

Siden fetteren og kusinene ikke er livsarvinger så kan hun vel testamentere til de hun vil, altså naboparet?

Anonymous poster hash: 587bc...677

[Gjest Gjest]

???

Siden fetteren og kusinene ikke er livsarvinger så kan hun vel testamentere til de hun vil, altså naboparet?

Anonymous poster hash: 587bc...677

f.eks.

[melly666]

Nå er det lenge siden jeg har hatt arverett og jeg kjenner jeg er litt rusten, men la meg prøve å være hjelpsom likevel.

§ 3. Har arvelataren ikkje livsarving eller ektemake, og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.

Hvis ikke jeg er så trøtt at jeg tar helt feil, vil jo dine søskenbarn være barnebarna til dine besteforeldre. Med andre ord har kusina/kusinene arverett etter loven siden det ikke er noen nærmere arvinger. Dette må tas med (Hvis jeg har telt feil, se bort fra dette).

"Testator tegnet nytt testament hvor hun testamenterte bort alt til ekteparet i naboleiligheten som hadde hjulpet henne igjennom flere år ettersom testator var dårlig til bens"

Denne situasjonen er svært lik en tidligere Høyesterettsdom i arverett. Dere har helt sikkert hatt om den i forelesningene. Finn den og bruk den.

Du må ha med § 48 om retten til å testamentere. Ta også med § 55 og § 57 som du selv skriver.

Mitt største tips til deg - alle ord i oppgaven er med for å hjelpe deg og for å finne ting å drøfte. Drøft alt partene påstår, om det så er kun for å fastsette at "ja, slik er det". Vær djevelens advokat - se ting fra begge sider og få frem alle for- og motargumenter. Og gjør så godt du kan å ikke trekke en konklusjon før siste setning er skrevet. Drøftelsen er der for å hjelpe deg med å komme frem til en løsning - du skal ikke drøfte løsningen din.

Håper svaret mitt er passelig forståelig, og masse lykke til med oppgaven din. Og husk - alle feilene dine nå er det du lærer av

[AnonymBruker]

Dette er jo akkurat samme sak som gikk nå i fjor hvor Høiness vant.

Anonymous poster hash: aeed6...b7c

[Testosteron]

Driver med en drøftingsoppgave, og hovedsaken er dette:

Testator er ugift, ingen livsarvinger, nærmeste arvinger er kusiner

Testator skrev testament #1 hvor hun testamenterte bort alt til kusine 1

Testator krysset ut dette (gjorde ugyldig jf. AL §47)

Testator tegnet nytt testament hvor hun testamenterte bort alt til ekteparet i naboleiligheten som hadde hjulpet henne igjennom flere år ettersom testator var dårlig til bens (testator alder 83)

Testator havner på sykehjem ved alder 88, og dør ved alder 89

Kusine krever at Testator ikke var ved sine fulle fem når hun skrev testament 2, og at testament 1 fortsatt gjelder, dette krever også en annen fetter

Fetteren hevder det er han og sin kusine som arver fordi de er nærmeste slektninger

____

Hvordan ville dere drøftet dette? I hovedsak ville jeg gjort det slik:

§46 om at så lenge det ikke er noen arvinger med arveplikt (altså ektefelle eller livsarvinger så vidt jeg har forstått det), eller det foreligger et testament, så skal staten arve alt

Siden det foreligger et testament går derfor arven til testamentarvingene.

Hvor står det at de i arveklasse 2&3 ikke arver noe? Noen som vet?

§55 om at hun fritt kunne tilbakekalle/endre testament

§57 om at siden testamentet var overstrøket blir det regnet som ugyldig, også ugyldig ettersom et nytt, gyldig testament er opprettet

Begge testamentene har vært gyldig etter formkravene

Hun vises tilregnelig (litt usikker på om jeg skal henvise til vergemålsloven(?)

Det er tre alternative arvinger:

1) slektsarvingene, det vil si kusina og fetteren til avdøde, jf. arveloven § 3

2) kusina som testamentsarving i henhold til det eldste testamentet, jf. § 48

3) nabo-ekteparet som testamentsarvinger i henhold til det yngste testamentet, jf. § 48

Staten er ikke noen alternativ arving her, for her er det jo slektninger som vil arve om testamentene er ugyldige, så du bør ikke nevne § 46.

Du bruker uttrykket "arveplikt", men det finnes ingen arveplikt, for ingen er pliktig til å arve. Man kan nemlig gi avslag på arven, jf. § 74. Så ikke bruk det uttrykket. Arvinger har arverett, og den retten kan være beskyttet av regelen om pliktdelsarv, jf. § 29. Fettere og kusiners arverett er derimot ikke beskyttet av denne regelen, for den gjelder bare etterkommere av avdøde.

Så spørsmålet er om noen av testamentene gjelder. Testament nr 1 ble for det første kalt tilbake ved overstryking, jf. § 57. Dessuten foreligger det et nyere testament som sier noe annet, og da gjelder det nyeste, jf. § 66 nr 5.

Når det gjelder testament nr 2, så anfører kusinen og fetteren at dette er ugyldig fordi testator "ikke var ved sine fulle fem". Den bestemmelsen som regulerer dette, er § 62, som sier at "Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet vart gjort, med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen."

I oppgaveteksten står det at testator var dårlig til bens, men det er ingen holdepunkter for at hun var sinnsjuk. Tvert imot kom hun ikke på aldershjem før fem år senere, og selv om hun skulle ha vært sinnsjuk, så var ikke testasjonen sinnsjukt motivert. Sinnsjuke kan nemlig testamentere så lenge sinnssykdommen ikke har påvirket innholdet i testasjonen, jf. lovteksten som sier "med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen". I dette tilfellet testamenterte hun til fordel for noen som hadde hjulpet henne gjennom flere år ettersom hun var dårlig til bens. Det er ikke noe sinnsjukt ved det. Tvert imot er det en fornuftig handling.

Du spør hvor det står at slektningene ikke arver når hele arven er testamentert til noen andre. Dette står ikke uttrykkelig, men det følger av lovens system. Det er logisk at når man kan testamentere alt til hvem man vil og gjør det, så arver ikke slektningene.

Vergemålsloven er ikke relevant her. Bruk heller ikke uttrykket "tilregnelig", for det er hentet fra straffeloven.