Gjest Vevila Skrevet 6. november 2013 #1 Skrevet 6. november 2013 Hva jobber du som? Trives du? (Vet jeg har en tråd fra før om dette, men prøver her inne også )
AnonymBruker Skrevet 6. november 2013 #3 Skrevet 6. november 2013 Hva står pf for ? Personlighetsforstyrrelse. Anonymous poster hash: e66e3...1ab
Gjest Kim Skrevet 6. november 2013 #4 Skrevet 6. november 2013 Ja det lurer jeg også på, så jeg abonnerer på denne tråden.
AnonymBruker Skrevet 6. november 2013 #5 Skrevet 6. november 2013 Svarer i denne tråden også jeg da. Jeg går for tiden på arbeidsavklaringspenger, men har tidligere hatt jobb i butikk. Anonymous poster hash: d7411...cb1
AnonymBruker Skrevet 6. november 2013 #6 Skrevet 6. november 2013 AAP....... Anonymous poster hash: 3a40e...9cc
AnonymBruker Skrevet 7. november 2013 #7 Skrevet 7. november 2013 50 % sykemeldt student (men sykemeldingen er ikke pga upf) Men ja, bekymret for om jeg noen gang vil få meg jobb..Anonymous poster hash: 11240...892
pinar Skrevet 7. november 2013 #8 Skrevet 7. november 2013 Hva skiller de ulike type personlighetsforstyrrelsene?
AnonymBruker Skrevet 7. november 2013 #9 Skrevet 7. november 2013 Hva skiller de ulike type personlighetsforstyrrelsene? Wikipedia sin artikkel om personlighetsforstyrrelser er ganske god. Det står en kort oppsummering av de forskjellige lidelsene der, og noen av dem har en egen side også. Husk at man må oppfylle de generelle vilkårene for personlighetsforstyrrelse, så ikke "bli redd" om du kjenner deg igjen i noen av de, mange av de kan virke å bare beskrive helt vanlige personlighetstrekk om du ikke har dette i bakhodet. Anonymous poster hash: d7411...cb1 1
AnonymBruker Skrevet 7. november 2013 #11 Skrevet 7. november 2013 Men man kan ha en blanding også? Man kan få diagnosen "blandet personlighetsforstyrrelse", eller man kan få flere pf-diagnoser samtidig. Anonymous poster hash: d7411...cb1
melly666 Skrevet 7. november 2013 #12 Skrevet 7. november 2013 Jeg har ikke en offisiell diagnose, men svarer likevel. Tidligere jobbet jeg som omviser/resepsjonist/butikkmedarbeider på et museum. Jeg trivdes utrolig godt, og hadde ikke noe problem med å gjøre de sosiale delene av jobben og det lille ekstra. Jeg har ambisjoner om å bli advokat, og selv om det meste skikkelig appelerer til meg må jeg si at tanken på å stå i en rettssal skremmer vettet av meg. Satser på at det som alt annet ordner seg.
melly666 Skrevet 7. november 2013 #13 Skrevet 7. november 2013 Hva skiller de ulike type personlighetsforstyrrelsene? Denne oversikten er ganske grei, om ikke litt dømmende.
Gjest Eurodice Skrevet 7. november 2013 #14 Skrevet 7. november 2013 Jeg må si jeg er glad for at jeg ikke er ung idag og offer for dette diagnosehysteriet. Jeg har sterkt inntrykk av at mange bruker det som en unnskyldning for å slippe unna livets harde realiteter. Men hvem vet, kanskje det feiler meg noe alvorlig, også? 2
pinar Skrevet 7. november 2013 #15 Skrevet 7. november 2013 For mange så er dte faktisk en lettelse å ha en diagnose å forholde seg til. Noe konkret. 5
Gjest Vevila Skrevet 7. november 2013 #16 Skrevet 7. november 2013 Jeg må si jeg er glad for at jeg ikke er ung idag og offer for dette diagnosehysteriet. Jeg har sterkt inntrykk av at mange bruker det som en unnskyldning for å slippe unna livets harde realiteter. Men hvem vet, kanskje det feiler meg noe alvorlig, også? Det er viktig med en diagnose for å få riktig behandling. Du hadde nok merket det det hadde du feilt noe alvorlig. Jeg fikk fikk diagnosen etter nøye oppfølging på lukket avdeling på sykehuset. Så regner med at de vet hva de snakker om.
pinar Skrevet 7. november 2013 #17 Skrevet 7. november 2013 Ja, jeg merket og en slags ro med å få en diagnose lest opp sammen mel masse annet. Ja det var tøft og ubehagelig, men nå har jeg hvertfall en plan, et mål og noe mer konkret å forholde meg til, samt at jeg kanskje kan lettere akseptere hvorfor jeg er som jeg er, og veien videre..
AnonymBruker Skrevet 7. november 2013 #18 Skrevet 7. november 2013 Denne oversikten er ganske grei, om ikke litt dømmende. Den baserer seg på DSM-IV, noe som blir feil ettersom vi i Norge bruker diagnosesystemet ICD-10. Det er mye likt i diagnosesystemene når det gjelder personlighetsforstyrrelser, men det finnes også noen forskjeller. Jeg må si jeg er glad for at jeg ikke er ung idag og offer for dette diagnosehysteriet. Jeg har sterkt inntrykk av at mange bruker det som en unnskyldning for å slippe unna livets harde realiteter. Men hvem vet, kanskje det feiler meg noe alvorlig, også? Diagnosehysteri? Det er jo bare snakk om at folk skal få en diagnose om de har en sykdom. Som nevnt er diagnoser viktig for riktig behandling, og jeg skjønner ikke helt hva man slipper unna med om man har en diagnose..? Jeg har flere, inkludert to personlighetsforstyrrelser, og jeg føler ikke at jeg slipper unna noe som helst. Anonymous poster hash: d7411...cb1 1
AnonymBruker Skrevet 7. november 2013 #19 Skrevet 7. november 2013 Jeg må si jeg er glad for at jeg ikke er ung idag og offer for dette diagnosehysteriet. Jeg har sterkt inntrykk av at mange bruker det som en unnskyldning for å slippe unna livets harde realiteter. Men hvem vet, kanskje det feiler meg noe alvorlig, også? Jeg har selv denne personlighetsforstyrrelsen. Synes du er temmelig drøy i uttalelsen din her. Jeg har slitt hele livet og bruker ikke dette som en unnskyldning. Lurer på om pipen hadde fått en annen lyd dersom det ble akseptabelt å hundse slik med somatiske sykdommer...? Anonymous poster hash: 3a40e...9cc 2
AnonymBruker Skrevet 7. november 2013 #20 Skrevet 7. november 2013 Jeg skulle nesten ønske at jeg hadde brukt det som en unnskyldning, fordi da hadde livet mitt vært tusen ganger lettere! Å ha denne (og andre diagnoser) betyr da absolutt ikke at man bruker det som unnskyldning! For meg er det en forklaring, og en lettelse. Da kan jeg skille på meg og på sykdommen. Og da er det lettere å stå i mot innimellom, fordi jeg vet det er den sin feil, ikke min! Så for meg å få diagnosen betydde at nå vet jeg hva jeg kjemper mot. Da vet jeg når jeg må ta i litt ekstra. Samtidlig vet også behandler mer om hvordan hun kan hjelpe meg. Jeg har prøvd å jobbe som butikkmedarbeider (i en butikk der det nesten ikke var kunder). Der gikk det greit siden det var veldig lite pågang, men med engang jeg visste det ville bli travelt og folk osv så slet jeg veldig. Kundeservice via tlf har jeg også prøvd,, men nei det går ikke. Hater jo egentlig å snakke i tlf, og. Vil bli forsker "når jeg blir stor" (når jeg får til å komme meg ut i utdanning, fortiden er ut døra en stor nok utfordring), da satser jeg på å slippe unna mye menneskekontakt og alt for mye krav.. At jeg får kjøre løpet mest selv. Akkurat nå går jeg på AAP (akkurat fått innviglet det etter ett år som sykemld). Anonymous poster hash: 89779...fd3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå