Å sitte i uskiftet bo

[AnonymBruker]

Som særkullsbarn vet jeg at dette vil komme opp en dag, og selv om jeg har en viss kjennskap til dette, er det mye jeg lurer på.

Bør man si ja til at ektefellen kan sitte i uskiftet bo om din forelder dør først?

Hva tilsier at man bør og hva tilsier at man ikke bør? Hvilke retningslinjer må den som sitter i uskiftet bo følge? (regner med at det er noe i forhold til å selge/kjøpe hytte/båt ol) Kan de i teorien bruke bort alle pengene?

Noen som kan forklare dette på en kort og grei måte?

Anonymous poster hash: 9ed56...612

[AnonymBruker]

Særkullsbarn bør ALDRI si ja til uskifte.

Anonymous poster hash: 31ce6...403

[Testosteron]

Bør man si ja til at ektefellen kan sitte i uskiftet bo om din forelder dør først?

Hva tilsier at man bør og hva tilsier at man ikke bør? Hvilke retningslinjer må den som sitter i uskiftet bo følge? (regner med at det er noe i forhold til å selge/kjøpe hytte/båt ol) Kan de i teorien bruke bort alle pengene?

Ja. Enka eller enkemannen som sitter i uskiftet bo, kan i teorien bruke opp alle pengene til avdøde når hun/han har overtatt de udelt, for hun har blitt eier av de og kan som hovedregel gjøre som hun vil med de, men det er visse begrensninger.

Hun kan selge tingene, men bare til markedsverdi. Gavesalg av fast eiendom er forbudt. Andre gaver er forbudt dersom de er så store sett i forhold til hennes totale formue at det er et misforhold mellom størrelsen på gaven og den totale formuen. Gavesalg eller gaver som står i misforhold til boets størrelse kan de personene som ikke har fått arven sin enda, kreve omstøtt ved dom.

Et argument imot å samtykke i uskifte er altså at enka rett og slett kan bruke opp pengene på seg selv.

Et argument for å samtykke er at hvis man samtykker, så regnes ikke enka som arving etter førstavdøde når hun dør. Dersom enka og de øvrige arvingene deler arven mens hun lever, så skal hun ha 1/4-del av arven dersom avdøde har barn. Skjer det ikke noe arveoppgjør fordi særkullsbarna gir samtykke til utsatt arveoppgjør, så regnes hun ikke som arving etter den døde ektefelle. Da får særkullsbarna og eventuelle andre arvinger etter ham hele arven alene. Så hvis enka er gammel, så kan det lønne seg å gi samtykke, for da dør hun nok snart uten at arven blir redusert og dermed slipper særkullsbarna å dele arven etter faren sin med hennes barn.

[Gjest Blondie65]

Hvis man bryr seg det minste om sin forelder så tenker man litt lenger enn til hva man selv skal bruke pengene til når forelderen dør. F.eks.at det faktisk kan være din forelder som blir sittende igjen som enke eller enkemann og må gå fra gård og grunn for å betale ut sin ektefellen barn.

Jeg bryr meg absolutt null om hva som skjer med min potensielle arv før jeg faktisk skal arve - det er ikke før dette tidspunktet at det på noen som helst måte er mine penger. Om pengene blir brukt "fornuftig" med investeringer som gir avkastning som øker min arv, eller om de blir forbrukt til fest og morro vedkommer ikke meg, for det er ikke jeg som har tjent dem.

Men jeg ville altså fått mye arbeid og mye styr dersom jeg måtte tatt meg av en forelder som plutselig var blitt enke eller enkemann som må jakte på bolig og kanskje ellers ikke eier nåla i veggen fordi en haug med unger jeg kanskje ikke har noe forhold til skal ha ut penger fra min forelder grunnet vedkommendes avdøde ektefelle. Minuset er selvsagt at man risikerer at egen forelder dør først og at gjenlevende steforelder fester bort det som nå er blitt min arv - men den risikoen må jeg altså være villig til å ta for å sikre min egen forelder mot økonomisk ruin grunnet arveoppgjør.

Jeg ser det slik at ved å si ja til uskiftet bo så utsetter jeg tidspunktet jeg anser pengene for mine.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Nå er det ikke slik at jeg bryr meg spesielt om pengene jeg eventuelt arver etter min forelder, men har snarere et meget ambivalent forhold til ektefellen.. Og har derfor i skrivende stund ingen grunn til å "hjelpe" denne om min forelder skulle dø først. Synd at det har blitt slik, men sånn er det nå engang. Jeg er derfor bekymret over at alt hadde blitt solgt, og at vi hadde måttet ha noe med denne ektefellen i flere år etter min forelders død.. Dette er jeg lite interessert i. Trodde faktisk det var flere retningslinjer rundt salg av leilighet/hus, hytte og båt/bil.. Tydeligvis ikke...

Anonymous poster hash: 9ed56...612

[Gjest Blondie65]

Jeg har også et ambivalent forhold til min forelders nye ektefelle. Jeg er glad for at de har hverandre - men det er ikke jeg som skal like den nye, heldigvis.

Ja, jeg må sikkert ha et forhold til vedkommende dersom min forelder dør først. Men det er prisen jeg betaler for at min fordeler slipper å forholde seg til vedkommendes mer eller mindre hjernedøde barn og kan ha det trygt dersom den nye ektefellen dør først.

Forøvrig kan jeg aldri tenke meg at det blir så mye kontakt - det hadde nok vært verre hvis jeg skulle tvunget gjennom et skifte med vedkommende og særkullsbarna til vedkommende. Nå slipper jeg det, men risikerer at det er kr 0 på bok når begge er døde. Det er i grunnen greit.

[AnonymBruker]

Særkullsbarn bør ALDRI si ja til uskifte.

Anonymous poster hash: 31ce6...403

Tøys. Det kommer an på omstendighetene.

Jeg har en stemor som er "min forelder" på lik linje med min mor og far. Da jeg ble 18, skrev jeg under på en uskifteavtale, for jeg ville jo ikke frata henne retten til å sitte i boet dersom min far døde (hypotetisk sett, på det tidspunktet).

Vel, min far døde, lenge før vi hadde trodd. Og det ble en "omvendt" kamp- jeg ville ikke at hun skulle flytte, hun ville at jeg skulle få pengene. Men heldigvis kom en livsforsikring inn og sikret begge deler.

Min stemor har for øvrig to søsken og et stesøsken. Hennes fraskilte, avdøde far bidro desidert mest til det samlede boet der, men de har allikevel bestemt å dele det på fire når stemoren en gang dør.

Det er faktisk ikke alle som er kjipe. Om en uskifteavtale bør skrives eller ikke, kommer vel først og fremst an på forhold innad i familien,

Anonymous poster hash: 68a82...d71