samboer og planleging av prøving...

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann som ønsker barn, men han klarer bare ikke denne planleggingen, hans syns det er litt "styr" er det bare meg eller må jeg bare ta ansvare selv å ikke legge han i så mye bry? Han ønsker jo barn men planleggingen får han litt hetta over... noen som kan gi meg råd eller vert i lignende situasjon som meg?

Anonymous poster hash: d8072...7c6

[Nuith]

Hva er det dere trenger å planlegge så hardt? Her spurte jeg om det passet at vi starter å prøve til høsten, og når han sa ja til det så sluttet jeg på prevansjon midt på høsten.

Vi utsatte bestilling av sommerferie et par måneder sånn i tilfelle det klaffet med en gang, men det var vel alt vi gjorde som kunne gå under "planlegging"...

[*Frida*]

Er de enige om å prøve no, eller er det planlegginga av prøvestart du tenker på? Om han ikkje vil bli enig med deg om, eller diskutere når de skal begynne prøving, så syns eg du skal legge det på is ei stund. Han er ikkje klar.

Me snakka om når me skulle prøve på barn når me blei ilag, og satte ganske raskt ein konkret dato.

[Barcelone]

Jeg lurer også på hva det er du skal planlegge? Her sa bare mannen at nå må vi komme i gang med å prøve og så var vi i gang.

[AnonymBruker]

Må dere planlegge så voldsomt til å begynne med da? Å ta folat og holde styr på syklusen din må liksom være din jobb uansett. Sexen er dere nødt til å være to om og alt mulig annet kan man ta etterhvert - ihvertfall det meste. Jeg skjønner han blir stressa om du vil diskutere hvilken type barnevogn dere skal ha nå. Samtidig så får han tåle at det må bli noen diskusjoner, vil han bli far så får han ta jobben som følger med.

Anonymous poster hash: 05b49...fcb

[AnonymBruker]

Hva er det dere trenger å planlegge så hardt? Her spurte jeg om det passet at vi starter å prøve til høsten, og når han sa ja til det så sluttet jeg på prevansjon midt på høsten.

Vi utsatte bestilling av sommerferie et par måneder sånn i tilfelle det klaffet med en gang, men det var vel alt vi gjorde som kunne gå under "planlegging"...

han ville vente med prøvingen, men han sier han ønsker en juni/juli baby men han har ikke skjønt at da burde jeg sluttet på pillen for et halvt år siden, det er litt sent nå, vet ikke om jeg klarer å vente et år bare for at han ikke ønsker barn sent på året... er litt forvirra...

Anonymous poster hash: d8072...7c6

[AnonymBruker]

Må dere planlegge så voldsomt til å begynne med da? Å ta folat og holde styr på syklusen din må liksom være din jobb uansett. Sexen er dere nødt til å være to om og alt mulig annet kan man ta etterhvert - ihvertfall det meste. Jeg skjønner han blir stressa om du vil diskutere hvilken type barnevogn dere skal ha nå. Samtidig så får han tåle at det må bli noen diskusjoner, vil han bli far så får han ta jobben som følger med.

Anonymous poster hash: 05b49...fcb

det er ikke snakk om utstyr, planlegging av å begynne å prøve, han tror vist at det er så lett som om jeg slutter på pillen i dag så er jeg gravid om 2 uker...

Anonymous poster hash: d8072...7c6

[*Frida*]

han ville vente med prøvingen, men han sier han ønsker en juni/juli baby men han har ikke skjønt at da burde jeg sluttet på pillen for et halvt år siden, det er litt sent nå, vet ikke om jeg klarer å vente et år bare for at han ikke ønsker barn sent på året... er litt forvirra...Anonymous poster hash: d8072...7c6

Eg syns det ligg kommunikasjonsproblemer i veien her. De må kunne snakke ilag og ta valg ilag (i alle fall et så stort valg!) før de blir foreldre.

Foreslå å slutte på pillene 1. april, så blir de foreldre tidligast januar 15?

[*Frida*]

det er ikke snakk om utstyr, planlegging av å begynne å prøve, han tror vist at det er så lett som om jeg slutter på pillen i dag så er jeg gravid om 2 uker... Anonymous poster hash: d8072...7c6

Han har jo rett i at det kan skje.

Eg blei gravid 5 veker etter pilleslutt.

Endret 4. november 2013 av *Frida*

[AnonymBruker]

Her har dere en stort kommunikasjonsproblem, tror dere bør vente med barn før dere kan kommunisere bedre med hverandre.

Anonymous poster hash: 18fc3...dfa

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dere trenger å snakke litt ordentlig sammen, både om prøving og on kommunikasjon/samarbeid dere imellom. Det er ikke noe rart at mange menn blir forvirra av det her, for det er temaer de ikke har trengt å forholde seg til tidligere. Dere er bare nødt til å ta en skikkelig prat. Ikke noe det snakkes om i forbifarta, eller hvor en av dere ikke er med på praten. Sett dere ned. Spør ham hva han vil. Prøv å forklare så enkelt som mulig hva det vil si i praksis. Spør om det er noe han ikke forstår. Og prøv å forstå hva han mener og vil. Det er ikke en magisk løsning som fikser alt, men et kjekt verktøy for å forstå hverandre.

Anonymous poster hash: 05b49...fcb

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer snakker om våres planlegging - det vil si :

At jeg slutter med p piller......ellers annen hver dag med sex før el og på el dag , pliktsex takler han ikke så godt men vi prøver så godt vi kan (som om det er kosesex)

Vi snakker ikke om barnevogn eller kjøper inn bleier. Vi vil tenke på det når vi er blitt gravide,

ikke ta alt med en gang. Føler det skaper styr, stress og kanskje vi får aldri barn?

Ta en ting om gangen. Slutt med piller og finn din syklus + eggløsning og pul i vei.

Anonymous poster hash: e05e2...6a8

[AnonymBruker]

1. Snakk sammen

2. Snakk sammen

3. Hva dere forventer av hverandre. Nå og fremtid. Hvordan dere skal takle før og etter dere har fått barn.

Snakk sammen om hvordan dere kan samarbeide når barn er kommet til verden. Støtt hverandre.

Lytt til hverandre osv..............

Anonymous poster hash: e05e2...6a8