Jeg klarer ikke mer!

[AnonymBruker]

Jeg forstår det og jeg vet også altfor godt hvordan et føles - livet er ganske så skummelt til tider Men! det er mye god hjelp å få - av og til må vi bare tørre å ta i mot den hjelpen som er der, selv om det er kan føles helt utrolig vanskelig av og til

Jeg har bare.. veldig dårlige erfaringer med å be om hjelp.. Så det er veldig vanskelig, fordi jeg er redd for hva som skjer om jeg blir/føler meg avvist. Er redd for at jeg kommer til å gjøre noe dumt "bare for å vise dem at jeg har det vondt"..

Anonymous poster hash: 5627d...f77

[AnonymBruker]

Du er ikke alene, TS. Jeg har stengt meg selv inne i min egen leilighet hele denne uken. Har ikke sjans til å gå ut. Angsten og smerten er for stor. Tenker hele tiden på at det er like greit å dø, men samtidig er jeg også livredd døden...

Anonymous poster hash: ac5c0...79b

[AnonymBruker]

Døden er både skummel og lokkende på en gang..

Anonymous poster hash: 5627d...f77

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er nå, TS, og har kommet meg opp og videre. Det føles kanskje tungt for deg nå, og kanskje trenger du litt hjelp. Men bruk de du har rundt deg for det de er verdt. Ikke nødvendigvis tøm deg for de, fortelle de alt. Men bare for å ha noen rundt deg, som gir deg ny energi. Hvis du er redd for å miste kontrollen, bør du ringe legevakta og få snakket med en lege. Nå. Ingen skal trenge å ha det sånn som du har det nå, og helt alene. Kanskje vil en innleggelse hjelpe på, kanskje vil det hjelpe å prate med noen. Liet kan være ekstra tøft i sånne perioder, men vær så snill og behold troen på at det vil mildne etterhvert og gå over. Du bare trenger litt støtte og (ny) glede i livet. Klem til deg.

Anonymous poster hash: add70...f8e

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på dere som sier at det blir bedre. I mitt tilfelle blir det bare verre... Den dagen det snur skal jeg vurdere å tro på dere.

Anonymous poster hash: 5627d...f77

[Gjest Seajewel]

Jeg tror ikke på dere som sier at det blir bedre. I mitt tilfelle blir det bare verre... Den dagen det snur skal jeg vurdere å tro på dere.

Anonymous poster hash: 5627d...f77

Det er fordi du er langt nede nå. Det vil bli bedre. Tar litt tid. Og du trenger noen nå. Klem

[AnonymBruker]

Det er fordi du er langt nede nå. Det vil bli bedre. Tar litt tid. Og du trenger noen nå. Klem

Det hjelper å skrive her, men jeg skulle ønske jeg kunne skrive eller snakke til noen jeg kjente.. Det er bare så vondt! Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å holde ut..

Anonymous poster hash: 5627d...f77

[AnonymBruker]

Jeg har også en følelse av å ikke klare mer. Jeg sliter pga en hudsykdom og utseendet. Hadde jeg sett en løsning og hadde det "bare"(misforstå meg rett) vært psykisk så hadde jeg ihvertfall visst at det vil bli bedre. Nå er det som å leve fengslet i sin egen kropp. Jeg føler meg uvel fra jeg står opp til jeg legger meg og det er så inderlig vondt å ikke kunne leve slik jeg ønsker og være den jeg er inni meg. Jeg vil så gjerne leve og gjøre alt som andre gjør, istedet isolerer jeg meg og lever et liv som er helt motsatt at det jeg livet jeg vil leve.

Anonymous poster hash: e7355...8aa

[AnonymBruker]

Jeg har også en følelse av å ikke klare mer. Jeg sliter pga en hudsykdom og utseendet. Hadde jeg sett en løsning og hadde det "bare"(misforstå meg rett) vært psykisk så hadde jeg ihvertfall visst at det vil bli bedre. Nå er det som å leve fengslet i sin egen kropp. Jeg føler meg uvel fra jeg står opp til jeg legger meg og det er så inderlig vondt å ikke kunne leve slik jeg ønsker og være den jeg er inni meg. Jeg vil så gjerne leve og gjøre alt som andre gjør, istedet isolerer jeg meg og lever et liv som er helt motsatt at det jeg livet jeg vil leve.

Anonymous poster hash: e7355...8aa

Sånn er det med meg når jeg har fysisk smerte. Den er ikke så ille, fordi jeg vet det kommer til å gå over. Psykisk smerte går ikke over, i alle fall ikke så fort som den fysiske.

Anonymous poster hash: 5627d...f77

[AnonymBruker]

Jeg har også slitt mye psykisk. etter en kraftig knekk våren 2011 måtte jeg starte på medisiner, men det er noe jeg har sett i ettertid ikke var bra for meg fordi jeg ble mer suicidal, og mer likegyldig til folk rundt meg, jobben osv. I tillegg fikk jeg store problemer med hukommelsen, noe som hemmet meg mye til daglig. Var derfor nødt til å slutte på dem. Det tok meg over et år før jeg følte at jeg kunne leve ganske normalt igjen, men jeg blir fortsatt mye deprimert i ferier (jul, påske, sommer...)

Anonymous poster hash: ff1ea...eb0

[AnonymBruker]

Hadde gjort hva som helst bare for fem minutter pause.

Anonymous poster hash: 5627d...f77

Har du mulighet til å ringe legevakten? De har psykiatriske sykepleiere som kan hjelpe deg og de kan videre kontakte en lege som kan få deg innlagt hvis det er behov for det

Anonymous poster hash: f3e26...59b

[Gjest pausemusikk]

Har vært hvor du er. Men oppsøk hjelp, ta imot all hjelp du får. Du fortjener hjelp. Det du ikke fortjener, er å ha det så vondt som du har det nå.

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å ringe legevakten? De har psykiatriske sykepleiere som kan hjelpe deg og de kan videre kontakte en lege som kan få deg innlagt hvis det er behov for det

Anonymous poster hash: f3e26...59b

Har mulighet, ja, men føler ikke jeg fortjener hjelp og da er det veldig vanskelig å skulle be om det. Men bør vel vurdere å ringe lege i morgen om ting ikke har bedret seg.

Anonymous poster hash: 5627d...f77

[AnonymBruker]

Har mulighet, ja, men føler ikke jeg fortjener hjelp og da er det veldig vanskelig å skulle be om det. Men bør vel vurdere å ringe lege i morgen om ting ikke har bedret seg.

Anonymous poster hash: 5627d...f77

I noen byer har de akuttime på psykiatrisk avdeling/sykehus. Er det noe du kan benytte deg av?

Anonymous poster hash: ff1ea...eb0

[AnonymBruker]

I noen byer har de akuttime på psykiatrisk avdeling/sykehus. Er det noe du kan benytte deg av?

Anonymous poster hash: ff1ea...eb0

Det har vi ikke her. Jeg må ringe fastlege eller legevakt.

Anonymous poster hash: 5627d...f77

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest hele tråden med svar du har fått her, men vil bare si:

- Det at du skriver et innlegg her på Kvinneguiden, det at du er i kontakt med fastlege etc betyr at du ikke har gitt opp og at du fortsatt vil leve og tror at ting kan bli bedre! :-) Dvs at det er håp!

- Jeg har selv vært langt nede i depresjon, og til meg så hjalp faktisk akupunktur veldig. Noen vil vel kalle det hokus-pokus, men opplevde selv at tungsinn og mørke tanker plutselig forsvant uten logisk forklaring. Det hjalp meg mer enn x antall psykologtimer gjorde. Så verdt et forsøk hvis du er åpen for det! :-) Litt om akupunktur og depresjon:
http://www.aftenposten.no/helse/article623633.ece

- Når man er så nede som du er nå så er det lite som frister. Men tving deg selv til å være din egen bestevenn og gjør de tingene som du vet er bra for deg. Dvs ut i frisk luft, ta vare på deg selv, se deg selv i speilet og smil selv om du vil gråte. Dette er også ting jeg vet fungerer. For meg hjalp det f.eks å sminke meg og stelle håret på de dagene jeg gikk hjemme og aller helst ville dasse. Selv dusjen var en dørstokkmil på det verste, men jeg tvang meg selv, og det hjalp faktisk litt det også.

- Aller viktigst: Du er IKKE alene. Veldig mange har vært (og er) i samme situasjon som du er nå - og veldig veldig veldig mange har kommet seg ut av det. Det gjelder meg og mange jeg kjenner. Det er alltid håp! :-)

- Jeg jobber også som frivillig i Kirkens SOS. Dersom du ikke har ringt dit enda, så anbefaler jeg deg en telefon dit hvis alt føles helt mørkt en dag. Der finnes det kompetente mennesker som vil hjelpe deg.

*godklem*

Anonymous poster hash: 570fc...2a0

[AnonymBruker]

- Jeg har selv vært langt nede i depresjon, og til meg så hjalp faktisk akupunktur veldig. Noen vil vel kalle det hokus-pokus, men opplevde selv at tungsinn og mørke tanker plutselig forsvant uten logisk forklaring. Det hjalp meg mer enn x antall psykologtimer gjorde. Så verdt et forsøk hvis du er åpen for det! :-) Litt om akupunktur og depresjon:

http://www.aftenposten.no/helse/article623633.ece

Nå er det ikke depresjon jeg hovedsaklig sliter med, men mye annet grums. Jeg har derimot forsøkt akupunktur før med god effekt, men jeg har ikke råd til å gå så ofte som jeg trenger for at det skal fungere. Takk for tips, både dette og de andre. Jeg har forsøkt å ringe hjelpetelefon, ikke kirkens sos riktignok, men jeg har ikke hatt noe hjelp av det dessverre. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på det jeg sliter med, mye enklere å skrive.

Nå argumenterer jeg for og i mot om jeg skal oppsøke lege i morgen. Jeg føler at jeg burde, men det er vanskelig å be om hjelp når jeg føler jeg ikke fortjener det..

Anonymous poster hash: 5627d...f77

[AnonymBruker]

Nå er det ikke depresjon jeg hovedsaklig sliter med, men mye annet grums. Jeg har derimot forsøkt akupunktur før med god effekt, men jeg har ikke råd til å gå så ofte som jeg trenger for at det skal fungere. Takk for tips, både dette og de andre. Jeg har forsøkt å ringe hjelpetelefon, ikke kirkens sos riktignok, men jeg har ikke hatt noe hjelp av det dessverre. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på det jeg sliter med, mye enklere å skrive.

Nå argumenterer jeg for og i mot om jeg skal oppsøke lege i morgen. Jeg føler at jeg burde, men det er vanskelig å be om hjelp når jeg føler jeg ikke fortjener det..

Anonymous poster hash: 5627d...f77

Du fortjener å ha det bra! <3 Ring legen i morgen, fortell akkurat hvordan du har det, og si at du trenger hjelp NÅ!

Anonymous poster hash: 570fc...2a0

[AnonymBruker]

Du fortjener å ha det bra! <3 Ring legen i morgen, fortell akkurat hvordan du har det, og si at du trenger hjelp NÅ!

Anonymous poster hash: 570fc...2a0

Takk! Jeg trenger et gigaspark i ræva for å klare å oppsøke hjelp nå..

Anonymous poster hash: 5627d...f77

[AnonymBruker]

Du kan også skrive ut noe av det du har skrevet her og gi det til legen, om du synes det er vanskelig å si det muntlig. Jeg skal til psykolog snart og kommer til å gjøre noe lignende

Anonymous poster hash: bef99...04a