Ønsker erfaringer fra katte-eiere, vurderer anskaffelse

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til jenter på 11 og 5 år og deres høyeste ønsker er et kjæledyr. Jeg mener det er litt dyreplageri med små dyr som holdes i bur (har f.eks passet hamster i ferier og de er jo i tillegg nattdyr) og en hund er rett og slett alt for mye jobb og stress mtp å gå turer flere ganger om dagen, spesielt på morgenen. Har derfor kommet til at en katt sikkert kan være en grei løsning.

Ønsker derfor å høre fra dere som har katt, rett og slett erfaringer og pros and cons... Gjerne fra barnefamilier som selv har anskaffet katt. Hva er det beste med å ha katt? Hva er det verste/mest problematiske? Hvilke utfordringer har dere opplevd? ser selvsagt at ferier kan bli et problem, men om ingen kjente er hjemme og kan passe i den perioden så får man vel vurdere kennel? Hva med slikt som orm, midd, dyrlege-regninger? her er jeg ganske grønn..

Ungene er helt tussete etter dyr og både jeg og mannen er ganske svake for dem, men jeg merker jeg er littegrann skeptisk mtp det ekstra arbeidet det vil medføre, selv om det selvsagt også vil bli mye kos! Mannen hadde katt som barn, jeg hadde kanin i 10 år.

Tenker å kanskje ta til oss en katt som er noen år, ikke en kattunge.

takknemlig for alle tanker dere vil dele ..

Anonymous poster hash: 86989...601

[geene]

Høres ut som en katt er det som kunne passet for dere

Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å IKKE skaffe dere en voksen katt, med mindre dere er helt sikre på at den er godt vant med barn. Da kan hele katten bli en stor skuffelse, spesielt for barna.

Katter gjør som de vil, og hvis de ikke liker barn så holder de seg borte fra dem.

Da ville jeg heller ha skaffet en kattunge (som også er mer gøyal for barn fordi den er leken) og forklart barna grundig hvor en katts grenser går og hvordan de skal tolke kroppsspråket (f.eks nok er nok- ikke bær katten på den måten, osv).

Jeg har katt selv og når jeg reiser bort en langhelg har jeg åpent badevinduet så den bor der, og så har jeg avtale med naboen om å komme innom med mat og kos. Det fungerer bedre enn å sende den til f.eks familie, fordi katter er veldig territoriale og gjerne vil rømme fra der man er plassert på ferie for å finne reviret sitt.

Spesielt om den er på ferie uten eier:)

[Gjest Blomst83]

Støtter vedkommende over her,men jeg vil også minne om at katter kan bli ganske gamle.Er dessverre en del som ikke helt tar med seg det i beregninga når de skaffer seg en katt. Vi fikk en katt i hus når jeg var 12,og hun er fremdeles i live. Med andre ord er hun 18 år nå.

edit:skrivefeil

Endret 20. oktober 2013 av Blomst83

[AnonymBruker]

Takk for svar! Ja, det var nettopp dette med alderen (at de blir gamle) som gjør at vi heller vurderte en voksen katt... Men i så fall ville vi da valgt en som er vant til å omgås barn. Skjønner på det som blir skrevet at man selvsagt må vurdere kattens "personlighet" og vaner om man får en som er noen år. Eldstejenta er som nevnt 11 år og jeg føler vel ikke at det frister veldig å skulle få en kattunge som vi må ha til hun er langt opp i 30-åra og har flyttet for lengst... Og å anskaffe en katt for noen år, bare for så å gi den videre har jeg ikke lyst til.

Mtp det som skrives om at de er territoriale; vil det bli et problem med evt flytting tro? Vi har en leilighet som er akkurat stor nok men må ha noe større på sikt. Det vil i så fall bli like i nærheten, samme skolekrets. Vil det bli vanskelig for katten å venne seg til nytt hjem, vil den søke seg til det gamle? Kan ellers nevne at vi har terrasse på bakkeplan og bor helt inntil marka så det er egentlig gunstige forhold slik vi bor nå.

Anonymous poster hash: 86989...601

[Lech]

Det er ikke alltid dumt å kjøpe en eldre katt. Du får faktisk tak i katter som er vant til barn, og dyrebeskyttelsen har ofte oversikt om hvilke katter som er det. Her har du f.eks en kjempesøt frøken født 2003 http://www.fod.no/?page_id=1295 Og det er en av mange som trenger et godt hjem!
En kattunge er vilter, liten, den biter og klorer og kan veldig lite. Og ofte er det ikke såå gøy for barn bortsett fra under lek. En voksen katt kan helt fint være leken den også.

Flytting er sjeldent et problem, er bare å holde pus inne noen uker etter flytting så den vet hvor den bor.

Katter er selvstendige dyr, men de trenger kvalitetsmat og vann, do og klorestativ samt masse kos og kjærlighet.. Vaksineres årlig og dere må selvfølgelig ha råd til å ta den til veterinær hvis den blir syk. Katter gir utrolig mye kjærlighet hvis de får det av dere. Kommer alltid til å ha minst en katt i huset, utrolig herlige dyr.

Og dere må også være klar over at det er DERE som får dere katt, ikke barna. Altså dere må ha lyst på katt, ikke bare gi etter for barnas del.

[Vorin]

Du kan sjekke om det er dyrebeskyttelse eller noe lignende der du bor? Der kan du spørre om de har en voksenkatt som er vant til barn, pluss at man støtter en god sak

Så lenge du holder de inne i noen uker før du slepper de ut, så skal det gå greit med flytting.

Vi flyttet med katt og det gikk helt fint, sørget for at det ble en ikke stressende situasjon for henne.

Her er iallefall en artikkel angående flytting med katt .

Endret 20. oktober 2013 av Vorin

[AnonymBruker]

Tror det skal gå fint for dere å anskaffe dere en katt Som dere sier så vil det jo være en fordel å få en eldre katt med tanke på levetid, jeg foretrekker selv voksne katter fremfor kattunger faktisk! Min 10 år gamle hunnkatt er egentlig praktisk talt en levende kosebamse. Så finner dere en voksen katt med rett personlighet vil det nok gå greit.
Det beste med å ha katt for min del er at de klarer seg såpass mye alene, jeg føler ikke at jeg sperrer inne et dyr som ikke får utfolde seg etter sine naturlige instinkter. Samtidig som kattene faktisk er knyttet til meg og elsker kos og å være sammen med meg!
Det verste er utrolig nok bare å mate de. Har to katter som trenger minst en meters mellomrom uten å ryke i tottene på hverandre, så da må man tenke seg litt om når man gir de mat. Men det er jo i bunn og grunn ingen bekymring.

Mine katter er riktignok ganske greie katter, jeg vet at andre katter er mere styr og klorer og biter kanskje mer, både på mennesker og møbler. Vi har ikke engang klorebrett, er nok av trær ute i hagen de kan kvesse klørne på. For å minske hvor mye styr det blir med en katt bør dere absolutt se på personlighet og helse! Kattens pels kan være et hærk å drive med viss den bruker å tove seg. Velg heller da en korthåret katt viss dere ikke har lyst til å stelle med pelsen hele tiden.
Ellers bør dere ha økonomi til vetrinærbesøk, både til kastrering/sterilisering og uforutsette hendelser, og tolmodighet slik at katten kan få tid til å tilpasse seg dere

Anonymous poster hash: d4b40...9e2

[Gjest Blomst83]

Takk for svar! Ja, det var nettopp dette med alderen (at de blir gamle) som gjør at vi heller vurderte en voksen katt... Men i så fall ville vi da valgt en som er vant til å omgås barn. Skjønner på det som blir skrevet at man selvsagt må vurdere kattens "personlighet" og vaner om man får en som er noen år. Eldstejenta er som nevnt 11 år og jeg føler vel ikke at det frister veldig å skulle få en kattunge som vi må ha til hun er langt opp i 30-åra og har flyttet for lengst... Og å anskaffe en katt for noen år, bare for så å gi den videre har jeg ikke lyst til.

Anonymous poster hash: 86989...601

Var derfor jeg nevnte det med alder.Er mange som skaffer katt for barna sin skyld,og tenker ikke på at det er er en stor sjanse for at katten fremdeles vil være i live når barna forlater redet

Endret 20. oktober 2013 av Blomst83

[AnonymBruker]

Katter er ganske selvstendige og passer seg selv i stor grad. Dersom dere eier egen bolig kan dere innstallere katteluke, og eventuelt få noen naboer til å fylle på mat dersom dere reiser vekk. Så finnes det også kattehoteller, men mange katter trives mye bedre alene i eget miljø, enn i selskap med fremmede på et fremmed sted, så lenge det er for en kortere periode.

Jeg har hatt katt hele livet, og vanligvis blir det ikke store dyrlegeregningene. Den største utgiften du må påregne er kastrering, dette koster feks hos min dyrlege 800 for hann og rundt det dobbelte for en hunn. Greit å ID-merke i tillegg for ca 500, og vaksine annethvert år for rundt 500. Dersom katten jakter vil den også trenge markkur, dette behandles ved behov og koster noen hundrelapper for resept+medisin, hvor ofte vil variere fra aldri til 2-3 ganger i året. Midd har jeg hatt på mine to ganger på 12 år, kostet vel under 500 for konsultasjon og noen hundrelapper i medisin til hver katt. Ulykker dekkes av en eventuell forsikring, men det går mest i infiserte sår fra slåssing. Sykdom har ikke mine katter fått før de har blitt gamle, og da måttet avlives pga det er kritiske ting. De fleste katter blir mellom 10 og 15 år gamle, selv om de kan bli eldre. Skaffer du katt nå vil den sannsynligvis leve omtrent til yngste barnet ditt er blitt voksen og er på vei ut.

Anbefaler at dere har en do inne, dette er greit hvis katten er inne på natten eller når dere er på jobb/skole. Her vil dere også se eventuelle symptomer på sykdom. Bruker dere klumpesand og kjøper en do med lokk på blir det ingen lukt, og ungene dine er store nok til å lære å holde seg unna. Anbefaler også at dere kjøper mat i dyrebutikk. Dette er bedre for katten, og blir billigere i lengden, fordi katten spise mindre når foret holder høy kvalitet. Det blir også mindre avføring av et godt for. Ellers er det greit med noe leker, klorepinne ol, men regner med ungene dine vil ta det meste av aktiviseringen. Katter er også veldig glad i å bare ligge på fanget, eller ved siden av deg i sofaen mens du ser på tv ol.

Anonymous poster hash: 2179f...e8e

[AnonymBruker]

Vi anskaffet oss katt i høst, og barnet mitt er snart fire år. H*n har stor glede av kattungen, de leker masse sammen, koser, ungen lærer seg å respektere dyr, og grensene som katten selv setter, og å følge de. Jeg vil anbefale kattunge fremfor voksen katt. Dette fordi min erfaring er at det faktisk er enklere og bedre med en kattunge. Da er dere sikre på at katten har hatt det godt hele livet, og ikke følger med noen uvaner. Dette sier jeg, fordi jeg har hatt fire katter som jeg hadde fra de var kattunger, og to som jeg adopterte som voksenkatter. Det har ikke vært noen problemer med kattene jeg fikk da de var babyer, men voksenkattene, de har vært både urenslige (gjorde ikke på kassen men andre steder omkring i huset) og nervøse, og kunne bite og klore. En voksen katt som biter og klorer er ikke noe særlig for barn. Jeg tror også at ungene dine vil ha mye større glede av å følge en katt helt fra den er baby (liten, fra 12 uker gammel) til den vokser opp og blir stor. Det har med tilknytning å gjøre. Man kan ikke forme en katt, men en katt formes av hvordan den blir behandlet. Adopterer dere en voksen katt, vet dere aldri hva dere får... Ha den inne de første 6-9 måneder, da orienteringevnen hos katten utvikles først ved den alderen. En liten kattunge kan ikke forsvare seg mot andre dyr ute, så det er viktig at den ikke ferdes ute på egenhånd før den alder. Lykke til.

Anonymous poster hash: 60e6f...bf9

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ikke ha kattunge? Vil du ikke ha den når unga flytter ut? Er vel bare en fordel å ha dyrene lenge vel.

Anonymous poster hash: c0eac...e00

[AnonymBruker]

Takk for mange informative, fine svar! Nå vet jeg en god del mer. har vurdert å ta kontakt med dyrebeskyttelsen ja, men skal ha i bakhodet dette med problemene man evt kan oppleve med voksne katter.

Til deg som spurte hvorfor jeg tenkte å ikke anskaffe kattunge: vel, som du kanskje skjønner av hovedinnlegget har jeg vært litt skeptisk til å anskaffe et dyr pga det ekstra arbeidet det medfører, og slik sett ønsker man jo kanskje ikke å knytte seg til mer arbeid for veldig mange år frem i tid. Jeg må være ærlig å si det. Da jeg vokste opp hadde naboen katt, og den tror jeg faktisk ble 25 år! I så fall vil vi kanskje fremdeles kunne hatt katten da vi blir besteforeldre selv, om man får en slik kattunge nå.. Selv om det kanskje er en ekstrem alder. Når det er sagt skjønner jeg jo selvsagt at man blir veldig glad i dyret når man først har fått det, og at man sikkert vil ha den der lenge da... Men jeg tenker bare det er praktisk å kunne prøve noen år, også for barnas skyld. Kanskje de finner ut at det ikke er det store (skjønt jeg tviler) og at interessen avtar?

Og noen nevnte at man må ville ha dyr selv, ikke bare fordi barna vil det. Det er vi selvsagt helt inneforstått med, og det er en grunn til at vi har holdt igjen til de ble såpass store. Vi hadde ikke orket mer ansvar og flere å tenke på de åra som har vært nå. Det har vært noen ekstremt arbeidssomme år for oss i jobbsammenheng, men nå er ting begynt å roe seg ned og barna er større og mer ansvarsfulle også, derfor snuser vi på muligheten nå.. Men det ville jo være å lyve hvis jeg sier at det ikke er for barnas skyld vi vurderer det! Det er ikke fordi jeg og mannen verker etter et dyr. Men vi ser jo at det er utrolig mange positive sider ved det å ha dyr, de lærer seg å ta vare på og stelle et lite vesen, vise omsorg og få en god dyrevenn. Jeg tror det er sunt. Og jeg tror det er positivt både for voksne og barn med et dyr i familien. Vi har som sagt også hatt dyr begge to da vi vokste opp og vet at det er fint for barn å oppleve dette. Min kanin ble imidlertid veldig gammel og fikk vel mindre selskap og kos da jeg ble tenåring enn da jeg var yngre- rett og slett fordi jeg ble større og var mindre hjemme og mer med venner. Det er også en av grunnene til at jeg tenker katt er et bedre alternativ enn et dyr i bur som kan bli ensomt. Kattene er jo friere og mer med i familien uansett.

Mtp dyrlegeregninger spurte jeg mest fordi jeg kjenner noen som har katt og den ble angrepet av en hund. Det medførte visst dyrlegeregning i flere tusen-kroners-klassen, hvilket jeg synes var voldsomt. Men de summene nevnt over ifm vanlige katteutgifter er jo ikke avskrekkende i det hele tatt.

Når alt det er sagt, vet jeg jo at både jeg og mannen også er to bløthjerta sjeler som sikkert kommer til å bli tussete etter den lille skapningen ganske så fort, uansett hvor mye arbeid det måtte bli

Anonymous poster hash: 86989...601

[AnonymBruker]

Når det gjelder dyrlegeregninger så er jo forsikring av katten er gull verdt! Jeg betaler litt over en hundrelapp i måneden for pus (hos Agria), da er hun forsikret opp til 45.000 kr, medisiner inkludert.

Anonymous poster hash: 07eea...786

[AnonymBruker]

^{Skjønner ikke helt hvorfor dere i det heletatt skal skaffe dere katt hvis dere ikke ønsker å ha den så lenge som mulig? Hvis katten er 5 år når dere får den, så kan den leve i 15-20 år til, så da vil døtrene deres være voksne når den evt dør. Og hvis du heller ikke ønsker "arbeid" med dyr, bør dere vel heller la være mener jeg
Man må tenke på at katten må evt chippes, kastreres/steriliseres, vaksineres, ormekur etc. Dyrlege kan fort bli dyrt og man bør ha forsikring.
Katten bør også ha mat fra dyrlegen, leker, seng, klorestativ etc. Hvis ingen kan passe den i ferier må den på kennel som koster litt, for en katt bør ikke være alene mer enn2-3 dager. Og er det utekatt må den ha tilgang til å gå inn og ut. Katten må børstes og noen ganger klippe klør. Så katt koster også penger og er noe arbeid. Men jeg mener at det absolutt er verdt det. Katter er de flotteste dyrene i mine øyne. Men virker ikke helt som at dere bør skaffe dere en}

Anonymous poster hash: 7d963...6aa

[AnonymBruker]

^{Skjønner ikke helt hvorfor dere i det heletatt skal skaffe dere katt hvis dere ikke ønsker å ha den så lenge som mulig? Hvis katten er 5 år når dere får den, så kan den leve i 15-20 år til, så da vil døtrene deres være voksne når den evt dør. Og hvis du heller ikke ønsker "arbeid" med dyr, bør dere vel heller la være mener jeg}

Man må tenke på at katten må evt chippes, kastreres/steriliseres, vaksineres, ormekur etc. Dyrlege kan fort bli dyrt og man bør ha forsikring.

Katten bør også ha mat fra dyrlegen, leker, seng, klorestativ etc. Hvis ingen kan passe den i ferier må den på kennel som koster litt, for en katt bør ikke være alene mer enn2-3 dager. Og er det utekatt må den ha tilgang til å gå inn og ut. Katten må børstes og noen ganger klippe klør. Så katt koster også penger og er noe arbeid. Men jeg mener at det absolutt er verdt det. Katter er de flotteste dyrene i mine øyne. Men virker ikke helt som at dere bør skaffe dere en

Anonymous poster hash: 7d963...6aa

Nei, det var din mening.. og jeg skjønte jo at _den_ måtte komme. Jeg har etter beste evne forsøkt å forklare gjennom tråden hvorfor vi vurderer å skaffe oss en katt til tross for at vi har stått i mot hittil pga det ekstra arbeidet et dyr medfører, så jeg orker ikke å repetere tankene mine igjen. Samtlige andre foreldre jeg kjenner med fulle jobber og flere barn har samme syn på dette som meg, når temaet er kommet opp- så jeg tror ikke det er en helt uvanlig innstilling.

Jeg tror et dyr er fint for familien og jeg tror det er uvurderlig for ungene. Vi betaler selvsagt det det koster av dyrlegeutgifter og mat og utstyr, og lar det seg gjøre får naboer passe i ferier. vi kommer ikke til å la katten gå for lut og kaldt vann og hovedsaken er naturligvis å gi den kos og omsorg. Men jeg har ikke lyst til å binde meg til det ansvaret for 20 år fremover. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å begripe akkurat det. Jeg tenker det kan være fint å ta til seg en eldre katt som er vant til barn og trenger et nytt hjem. Så nettopp på en som var 12 år. Husker selv at det var en lykke utenfor denne verden da mine foreldre ga meg lov til å få et kjæledyr da jeg var 8, og jeg elsket den over alt i verden. Jeg har lyst til å la mine barn få oppleve det samme, og for deres skyld er jeg villig til å påta meg ansvaret til tross for en viss motstand mot alt som følger med. som sagt vet jeg at vi kommer til å bli like glad i dyret som ungene når den først er kommet....

Anonymous poster hash: 86989...601

[Blod]

Det vanskeligste er når de er kattunger.
hvis du vil hoppe over den vanskeligste delen med å ha katt, bør dere heller skaffe en voksen katt fra feks dyrebeskyttelsen. Da kan dere også få en katt som passer perfekt for dere

[AnonymBruker]

Nei, det var din mening.. og jeg skjønte jo at _den_ måtte komme. Jeg har etter beste evne forsøkt å forklare gjennom tråden hvorfor vi vurderer å skaffe oss en katt til tross for at vi har stått i mot hittil pga det ekstra arbeidet et dyr medfører, så jeg orker ikke å repetere tankene mine igjen. Samtlige andre foreldre jeg kjenner med fulle jobber og flere barn har samme syn på dette som meg, når temaet er kommet opp- så jeg tror ikke det er en helt uvanlig innstilling.

Jeg tror et dyr er fint for familien og jeg tror det er uvurderlig for ungene. Vi betaler selvsagt det det koster av dyrlegeutgifter og mat og utstyr, og lar det seg gjøre får naboer passe i ferier. vi kommer ikke til å la katten gå for lut og kaldt vann og hovedsaken er naturligvis å gi den kos og omsorg. Men jeg har ikke lyst til å binde meg til det ansvaret for 20 år fremover. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å begripe akkurat det. Jeg tenker det kan være fint å ta til seg en eldre katt som er vant til barn og trenger et nytt hjem. Så nettopp på en som var 12 år. Husker selv at det var en lykke utenfor denne verden da mine foreldre ga meg lov til å få et kjæledyr da jeg var 8, og jeg elsket den over alt i verden. Jeg har lyst til å la mine barn få oppleve det samme, og for deres skyld er jeg villig til å påta meg ansvaret til tross for en viss motstand mot alt som følger med. som sagt vet jeg at vi kommer til å bli like glad i dyret som ungene når den først er kommet....

Anonymous poster hash: 86989...601

Jeg skjønner dine synspunkter, og jeg tviler ikke på at katten vil ha det bra og få alt den trenger. Men du spurte også om råd, så da svarer jeg hvordan det faktisk er å ha katt, for det er mye å tenke på.

Men det jeg mener er at katten kan leve i mange år hvis den er 5 når dere får den, men 12 er jo selvsagt noe annet. Så jeg syntes det at dere da bør skaffe dere en som er voksen, for barna vil som du sier lære mye av det

Anonymous poster hash: 7d963...6aa

[Omnivore]

Ang mark og midd og slikt så er dette ting du kan se på katten. Våre blir feks noe tynnere, men oppblåst i magen om de har mark samt at pelsen blir litt tjafs. Da er det bare å kjøre på med marrkur. Markkur til faste tider er noe skit da marken kan bli immun om du bruker middelet for ofte.

Midd har jeg aldri sett på katt, men det vil jo også vise seg ved kløe/rød hus/håravfall osv. Tro meg. Du SER om katten din ikke er frisk.

Ellers så syns jeg katt er en god ide. De passer stort sett seg selv i hverdagen og de fleste er veldig glad i kos. Eneste vi gjør omtrent er fylle i mat og vann, åpne og lukke døra og kose med pus om den selv tar kontakt.
Litt obs: Vår egen pus som vi fikk når vi var 11 stoler ikke overhodet på oss "ungene" i huset selv om vi er godt voksne nå. Med vanlige folk går han vekk når han er lei, med oss så er det full terrorisering av hender når det er nok. Tror det sitter igjen av at vi var litt vel pågående på pus når han var liten og at han fortsatt husker at det var det eneste som funket på oss da, så vær forsiktig så ungene ikke "kaster" seg over pus og har respekt.

[AnonymBruker]

Du får skaffe deg en katt på 18-20 år da så får vi håpe den ikke blir 30 siden det er så mye arbeid. Norges eldste katt ble faktisk 33 eller 34.

Anonymous poster hash: c0eac...e00

[Minya]

Fordelen ved å adoptere en voksen katt fra omplassering, er at du kan velge en katt med perfekt personlighet, eller du kan være ekstra heldig og bli valgt av en katt.

Gamlepus valgte meg. Jeg skulle egentlig hente en helt annen pus, men hun var fast bestemt på at hun skulle være med meg hjem den dagen, så jeg fikk privilegiet av å selv bli valgt av en fantastisk kosepus.

Hun er en sofagris av dimensjoner og det besteste i hele verden er å ligge på fanget i timesvis.

Kattunger er vanskeligere sånn sett, de har ikke ferdig utviklet personlighet før de er mellom syv og ti måneder gamle, og sånn sett kan man ende opp med hva som helst av kattepersonligheter.

Minsten var vi heldige med, han er en kosegris han også til tider, men han har fortsatt ikke roet reka helt, så det å ligge på fanget har han ikke tid til, her skal herjes og lekes!

Voksne katter er også bedre for familier med barn, særlig om barna er yngre enn ti og ikke har hatt mye kontakt med katter før. Kattunger er ganske skjøre vesner og tåler ikke like mye behandling som voksne katter. Voksne katter er også mye flinkere til å si fra og gi tydelige advarsler på at nå har de fått nok og vil være alene.

Andre fordeler ved å velge voksne omplasseringskatter, særlig de som har vært lenge i omplassering, er at fosterhjemmene eller kattehusene kan gi deg en god pekepinn på hvilken personlighet de har, hvilke skavanker de har og om de evt foretrekker å være inne eller ute, samt du har muligheten til å velge en pus som virkelig trenger å bli omplassert. Det er mange eldre katter som har sittet på omplasseringshus eller i fosterhjem i årevis, mange av dem er mellom åtte og tolv år gamle og trenger bare et sted å leve godt de siste årene av sitt liv.

Selv om katter kan bli over tjue år gamle, er gjennomsnittsalderen rundt fjorten år for en godt ivaretatt huskatt. Noen stopper bare opp (hjertestans pga alderdom), andre blir syke og må avlives, andre igjen blir påkjørt eller forsvinner uten et spor.

Velger du en omplasseringspus, gjør du også en veldig god gjerning. Det er sinnsykt mange katter der ute som trenger et godt hjem!