Betale for gave i bryllup man ikke er invitert i?

[Gjest better]

Jeg vet jeg må betale, siden jeg sa det. Det skal jeg gjøre. Lurer vel egentlig på om summen var urimelig? Jeg synes den er "i grenseland". Trodde hun skulle gi en oppmerksomhet.

Får jo en del mindre å rutte med, hver eneste krone jeg har "til overs" etter faste utgifter går til boligsparing og jeg har et barn, så... Vanskelig å forstå for dem som ikke er i nøyaktig lik situasjon selv! 200 er som sagt myye penger for meg.

[Rosa Sitron]

Jeg vet jeg må betale, siden jeg sa det. Det skal jeg gjøre. Lurer vel egentlig på om summen var urimelig? Jeg synes den er "i grenseland". Trodde hun skulle gi en oppmerksomhet.

Får jo en del mindre å rutte med, hver eneste krone jeg har "til overs" etter faste utgifter går til boligsparing og jeg har et barn, så... Vanskelig å forstå for dem som ikke er i nøyaktig lik situasjon selv! 200 er som sagt myye penger for meg.

For meg er 200 en oppmerksomhet. Hadde stusset om min del av gaven hadde vært under 150 kr.

[Gjest better]

Ok, da har vi bare forskjellig syn på det. Svært sjelden jeg kjøper gaver for over 200 kroner. Det er det næmeste familie får til jul hver.

Dette er mennesker jeg har sett et par ganger de siste 10 årene eller noe. Derfor synes jeg 200 ble mye. Hadde dette vært folk jeg hadde hatt et forhold til, så hadde det vært en litt annen sak.

[Gjest Morgun]

Du får bare betale. Du sa jo ja til å være med på gaven. Hvis du har så dårlig råd så du ikke kan avse 200 kr til et søskenbarn så skulle du spurt om hvor mye det ble på hver, evt sagt hvor mye du kunne betale.

[Rosa Sitron]

Ok, da har vi bare forskjellig syn på det. Svært sjelden jeg kjøper gaver for over 200 kroner. Det er det næmeste familie får til jul hver.

Dette er mennesker jeg har sett et par ganger de siste 10 årene eller noe. Derfor synes jeg 200 ble mye. Hadde dette vært folk jeg hadde hatt et forhold til, så hadde det vært en litt annen sak.

Det er det familien min får til jul også. Setter vel bare bryllup høyere enn det du gjør =)

[Pengebingen]

Jeg kjenner meg igjen.

I sommer betalte vi for en gave vi ikke en gang hadde sagt ja til å være med på... " Vi regner med at dere vil være med på gaven", fikk vi høre i etterkant. En tv til mange mange tusenlapper. I 80-års gave. Nær familie, selvsagt, til bestemor. Kjente ganske mye på at det egentlig ikke er greit. Men for å bevare familiefreden så betalte vi selvsagt for gaven, 1200 kr eller noe sånt. I motsetning til en student så har vi jo pengene, og skulle uansett kjøpe gave, men vi hadde aldri kjøpt SÅ dyr gave hadde vi valgt selv.

Konklusjonen jeg endte på: jeg godtar denne gang, skjer det igjen en gang så blir det tydelig sagt i fra at det ikke føles greit. Av prinsipp.

Du får velge hva du vil gjøre, men nei, det er egentlig ikke greit, uansett beløp.

[Gjest better]

Spørsmålet er ikke om jeg skal betale, som jeg presiserte over her (flere ganger). Er enig i at jeg burde ha spurt om summen. Så slik ble det nå...

Ja, jeg har SÅ dårlig råd. Student + Oslo + Barn + Boligsparing = Dårlig råd! Jeg er veldig flink med penger, fører budsjett, så dette her går jo på bekostning av noe annet denne måneden. Skjønner at det er vanskelig å forstå den delen med at 200 kroner er mye penger, men for noen er det nettopp det!

[Gjest better]

Jeg kjenner meg igjen.

I sommer betalte vi for en gave vi ikke en gang hadde sagt ja til å være med på... " Vi regner med at dere vil være med på gaven", fikk vi høre i etterkant. En tv til mange mange tusenlapper. I 80-års gave. Nær familie, selvsagt, til bestemor. Kjente ganske mye på at det egentlig ikke er greit. Men for å bevare familiefreden så betalte vi selvsagt for gaven, 1200 kr eller noe sånt. I motsetning til en student så har vi jo pengene, og skulle uansett kjøpe gave, men vi hadde aldri kjøpt SÅ dyr gave hadde vi valgt selv.

Konklusjonen jeg endte på: jeg godtar denne gang, skjer det igjen en gang så blir det tydelig sagt i fra at det ikke føles greit. Av prinsipp.

Du får velge hva du vil gjøre, men nei, det er egentlig ikke greit, uansett beløp.

Takk for at du viser forståelse!

Din historie var jo mye verre enn min og, siden dere ikke hadde sagt ja engang. Skjønner godt du ikke likte det!

[Gjest better]

Det er det familien min får til jul også. Setter vel bare bryllup høyere enn det du gjør =)

Ja =) Tror jeg ville gitt for 200-300 om jeg var invitert i det bryllupet jeg. Da hadde jeg ikke synes det hadde vært mye.

[Gjest Lille-pus]

Jeg vet jeg må betale, siden jeg sa det. Det skal jeg gjøre. Lurer vel egentlig på om summen var urimelig? Jeg synes den er "i grenseland". Trodde hun skulle gi en oppmerksomhet.

Får jo en del mindre å rutte med, hver eneste krone jeg har "til overs" etter faste utgifter går til boligsparing og jeg har et barn, så... Vanskelig å forstå for dem som ikke er i nøyaktig lik situasjon selv! 200 er som sagt myye penger for meg.

Det er jo din søster som har organisert gaven. Tror du ikke hun har forståelse for at du ikke har all verdens med penger mens du studerer, og hun og ditt andre søsken kan fikse dette uten at beløpet trenger å bli prikk likt for dere alle tre?

Det tror jeg

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig dette med å gi gaver til bryllup man ikke er invitert i. Har selv en venninne som gifta seg uten å si fra, og har såvidt nevnt giftemålet i en bisetning i etterkant. Har fått hørt av andre venner at jeg er rar som ikke ga gave. Forventer man virkelig å få gave fra alle venner og familie når det kun er en håndfull mennesker som er invitert?

Så nærme slekt som søskenbarn er vel naturlig å gi en oppmerksomhet til, men jeg er enig i at 200 per pers er litt mye om dere knapt har sett hverandre det siste tiåret. Oppmerksomhet slik jeg ser det hadde vel kanskje vært maks 200 fordelt på dere tre.

Kjipt å finne ut i etterkant at det ble mer enn du forventet. Men jeg er enig med Lille-pus, tror nok hun forstår situasjonen om du snakker med henne Forstår også om du ikke vil det, men du har i alle fall lært til neste gang.

Anonymous poster hash: 567df...1ee

[Gjest better]

Takk for svar!

Har betalt henne nå. Nevnte at jeg synes gaven var for dyr. Fikk servert en tale om hvorfor det var helt på sin plass at vi kjøpte en skikkelig gave, siden barna våre alltid fikk gave av foreldrene (!!) til bruden til bursdag og jul...

Er dette en god nok grunn da, lurer jeg på?

Tenker å ikke svare noen ting på dette, til hun har reflektert over at jeg kanskje er i en annen økonomisk situasjon enn henne selv. Blir det flere "taler" kommer jeg til å forklare det nærmere for henne.

[AnonymBruker]

Ja =) Tror jeg ville gitt for 200-300 om jeg var invitert i det bryllupet jeg. Da hadde jeg ikke synes det hadde vært mye.

Anonymous poster hash: 4b0e3...887

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasit på hvor mye en sånn gave "skal" koste, så dere burde nok anse dette som en skyldfordelingssak siden ingen av dere husket på å avklare hva prisen skulle bli.

Anonymous poster hash: ea068...b45

[AnonymBruker]

Forøvrig: vi er tre søsken og "spleiser" ofte på gave sammen.

Av oss tre er 2 i jobb, 1 på skolen - hos oss har det alltid vært naturlig at vi som er jobb betaler omtrent samme sum og at siste man har betale mindre (vi har jo helt forskjellige budsjett å jobbe gi i fra.) Feks sist gaven vi ga - ga vel jeg og nr.2 kr.300 hver, mens siste mann som har det litt trangt spyttet i 100 kr. (Helt greit for oss - man støtter da opp søsken? og alle står selvfølgelig nevnt på samme måte i "fra kortet",)

Anonymous poster hash: 83048...1fa

[Gjest better]

Fint å lese litt forskjellige meninger her og. Det setter jeg pris på.

Det jeg kan konkludere med er vel at alle har forskjellig mening om man skal gi gave eller ikke, og hva som er mye eller lite å gi. Hver situasjon er individuell.

Er enig i at det ikke finnes en fasit. Saken er ute av verden nå, men takk for alle innspill. Skal definitivt tenke meg om neste gang før jeg sier ja til å spleise. :D Og selvfølgelig skal alle i familien få flotte og fine gaver fra meg når jeg har fått "orden på livet" og jobb om litt under ett år. Da vil ikke slike "småsummer" lengre være noe problem.

[altflyter]

Syntes 200kroner er overkommelig, selv om du er student... Sikkert kjipt, men du har nok penger til det om du firer litt på andre utgifter. Selv som student klarer man å fikse 200kroner

[AnonymBruker]

Fint å lese litt forskjellige meninger her og. Det setter jeg pris på.

Det jeg kan konkludere med er vel at alle har forskjellig mening om man skal gi gave eller ikke, og hva som er mye eller lite å gi. Hver situasjon er individuell.

Er enig i at det ikke finnes en fasit. Saken er ute av verden nå, men takk for alle innspill. Skal definitivt tenke meg om neste gang før jeg sier ja til å spleise. :D Og selvfølgelig skal alle i familien få flotte og fine gaver fra meg når jeg har fått "orden på livet" og jobb om litt under ett år. Da vil ikke slike "småsummer" lengre være noe problem.

Du trenger jo ikke å si nei neste gang, men du kan si at du maks vil gi 100 kroner f.eks? (eller hva nå din makssum er )

Anonymous poster hash: 8f06c...c12

[Gjest better]

Jepp

[MunaMadan]

Takk for svar!

Har betalt henne nå. Nevnte at jeg synes gaven var for dyr. Fikk servert en tale om hvorfor det var helt på sin plass at vi kjøpte en skikkelig gave, siden barna våre alltid fikk gave av foreldrene (!!) til bruden til bursdag og jul...

Er dette en god nok grunn da, lurer jeg på?

Tenker å ikke svare noen ting på dette, til hun har reflektert over at jeg kanskje er i en annen økonomisk situasjon enn henne selv. Blir det flere "taler" kommer jeg til å forklare det nærmere for henne.

Ja, jeg mener forsåvidt det var en grei "familiær" grunn til å gi en ordentlig gave.

Når det er sagt så syns jeg ikke 600 kr er så mye for en bryllupsgave fra tre personer, invitert eller ikke.

Men jeg har forståelse for at i et stramt budsjett så teller hver krone, og der har jeg selv tatt lærdom; hvis du vil ha kontroll på hvor mye som blir brukt så er det sikreste å selv være den som fikser innkjøpet. Eller ha ting kjøpt på salg og egnet som oppmerksomhet i slike situasjoner, liggende i en gaveskuff.

Og selvfølgelig, hvis andre ordner, gi klart uttrykk for din budsjettgrense neste gang, så ikke misforståelser oppstår. Syns ikke du har noe å klandre søsteren din for her. Ikke din søsters ansvar å gjette seg til din smertegrense, i Norge idag er dessverre 200 kr ikke verdt så mye. Men for den som er flink til å snu på krona er 200 kr verdt mye, men da må man ta shoppingansvaret selv, tenker jeg. Krever gjerne litt mer leting og tidsbruk hvis man må lete etter rimelige, gode alternativer.

Men jeg liker din innstilling om å få penger til å strekke til, bevisstgjøring rundt pengebruk og prioriteringer er den viktigste måten å få det til å gå rundt når man har lite å rutte med over lang tid.