Hvor ofte gråter du?

[AnonymBruker]

Det at alle kan lykkes hvis vi bare forsøker hardt nok, er en utrolig kjip holdning å bli møtt av for oss som har forsøkt i mange år, og fortsatt ikke har fått det til.

Anonymous poster hash: 6d6b8...e12

Det har du helt rett i. Jeg er så lei av alle "rådene" folk har, når det egentlig problemet er at jeg bare ikke er god nok. Det spiller ingen rolle hvor mange youtube-videoer jeg ser av sjekking eller hvor mye jeg trener. Så lenge jeg er meg, blir det ingenting.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

[Gjest Summers]

Det at alle kan lykkes hvis vi bare forsøker hardt nok, er en utrolig kjip holdning å bli møtt av for oss som har forsøkt i mange år, og fortsatt ikke har fått det til.

Anonymous poster hash: 6d6b8...e12

Skrev ikke at alle som prøver hardt nok vil lykkes, men hva slags holdning har du lyst til å bli møtt med? Gråter man mindre om jeg gir en internettklem? Blir det bedre om jeg sier at du har helt rett, du kommer aldri til å lykkes og du kommer til å gråte resten av livet ditt?

Det har du helt rett i. Jeg er så lei av alle "rådene" folk har, når det egentlig problemet er at jeg bare ikke er god nok. Det spiller ingen rolle hvor mange youtube-videoer jeg ser av sjekking eller hvor mye jeg trener. Så lenge jeg er meg, blir det ingenting.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

Det er ikke så veldig rart at du alltid får det samme svaret når du alltid spør det samme spørsmålet. Hadde jeg visst et triks som garanterte deg kjæreste så hadde jeg selvsagt gitt det til deg.

Jeg har ingen ønsker om å være dust, men hva ville du fortalt ungen din om hun var i samme situasjon som deg? Om ungen din aldri hadde hatt venner, hun hadde prøvd tidligere, men gitt opp nå, hun gråt regelmessig og hadde gjort det i flere år. Hun fortalte deg at hun aldri ville få venner, for hun var annerledes, og at hun ønsket å slutte på skolen fordi det var så trist å møte opp og kjenne ensomhetsfølelsen.

Endret 16. oktober 2013 av Summers

[AnonymBruker]

Måtte akkurat avbryte joggeturen min fordi jeg begynte å gråte. I går begynte jeg å gråte på bussen og dagen før i kantina mens jeg pratet i telefonen med en buttikk.

Og jeg aner ikke hvorfor. Jeg bare begynner å gråte helt ut av det blå. Nesten så jeg kvier meg for å gå ut når jeg ikke kan bruke solbriller eller gjemme meg i mørket.

Anonymous poster hash: 34df8...0aa

[QueenOfTheSidewalk]

Måtte akkurat avbryte joggeturen min fordi jeg begynte å gråte. I går begynte jeg å gråte på bussen og dagen før i kantina mens jeg pratet i telefonen med en buttikk.

Og jeg aner ikke hvorfor. Jeg bare begynner å gråte helt ut av det blå. Nesten så jeg kvier meg for å gå ut når jeg ikke kan bruke solbriller eller gjemme meg i mørket.

Anonymous poster hash: 34df8...0aa

Det kan være tegn på fysisk skade/ sykdom.

Endret 16. oktober 2013 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Skrev ikke at alle som prøver hardt nok vil lykkes, men hva slags holdning har du lyst til å bli møtt med? Gråter man mindre om jeg gir en internettklem? Blir det bedre om jeg sier at du har helt rett, du kommer aldri til å lykkes og du kommer til å gråte resten av livet ditt? Vel, jeg forstår at dine innspill er godt ment men de hjelper jo ingenting på min situasjon. Slik er bare virkeligheten. Og, at man er blid, fornuftlig og flink jente gjør ikke at man tiltrekker seg "bra" menn. Dersom du virkelig tror jeg bestemmer selv hvilken holdning jeg skal bli møtt med av andre, tar du feil.

Det er ikke så veldig rart at du alltid får det samme svaret når du alltid spør det samme spørsmålet. Hadde jeg visst et triks som garanterte deg kjæreste så hadde jeg selvsagt gitt det til deg. Jeg stiller ikke spørsmål til folk rundt meg om hvorfor jeg er singel. Aldri. Det er derfor jeg blir lei av at folk skal "hjelpe" på tross av at jeg ikke har bedt om en redegjørelse for alt jeg må endre og alt jeg gjør feil.

Jeg har ingen ønsker om å være dust, men hva ville du fortalt ungen din om hun var i samme situasjon som deg? Om ungen din aldri hadde hatt venner, hun hadde prøvd tidligere, men gitt opp nå, hun gråt regelmessig og hadde gjort det i flere år. Hun fortalte deg at hun aldri ville få venner, for hun var annerledes, og at hun ønsket å slutte på skolen fordi det var så trist å møte opp og kjenne ensomhetsfølelsen. Jeg hadde oppriktig blitt inderlig lei meg. Jeg vet hva det vil si og stå utenfor, å ikke bli inkludert og å være alene. I motsetning til deg tror jeg ikke man alltid styrer slike ting selv., så jeg vet ikke hva jeg hadde sagt eller gjort.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

[Gjest Summers]

Jeg hadde oppriktig blitt inderlig lei meg. Jeg vet hva det vil si og stå utenfor, å ikke bli inkludert og å være alene. I motsetning til deg tror jeg ikke man alltid styrer slike ting selv., så jeg vet ikke hva jeg hadde sagt eller gjort.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

Selvsagt hadde du blitt lei deg, men forhåpentligvis så hadde du pushet henne til å fortsette å fosøke, lest deg opp på folk som hadde lignende problemer, fått henne til å prøve alt og sagt at hun var alt for ung til å gi opp uansett hvor gammel hun var. Jeg vil si du hadde gjort en dårlig jobb om du fortalte henne at noen er bare dømt til å være venneløse og gråte resten av livet, bare tull å gå til psykolog, for hva skal han hjelpe deg med?

Jeg tro ikke at man styrer alt selv, men at man uansett må forsøke og at sjansen er stor for at det ordner seg til slutt om man prøver. Ikke alle kan bli astronauter, men ganske mange kan få seg familie, venner, en jobb, et hjem, osv.

Jeg stiller ikke spørsmål til folk rundt meg om hvorfor jeg er singel. Aldri. Det er derfor jeg blir lei av at folk skal "hjelpe" på tross av at jeg ikke har bedt om en redegjørelse for alt jeg må endre og alt jeg gjør feil.

Jeg svarer deg heller ikke i virkeligheten, men på et forum hvor du tydelig har vist at du ikke er fornøyd med livet som singel. Men vi kan fortsette barneeksempelet. Hva om jeg hade postet at jeg var 18 år og hadde tenkt til å ende livet mitt fordi det var så fælt. Hadde du svart, "du vet nok selv hva som er best for deg"? "tror på deg når du sier du har et kjipt liv og det ikke er noe som kan gjøres for å bedre livet ditt".

Nei, du har ikke skrevet at du vil ta livet ditt, men det er faktisk ikke så lett å se noen skrive at de gråter regelmessig over flere år pga livet sitt og at det ikke er vits å prøve å gjøre noe for å komme ut av situasjonen for alt er håpløst. Jeg tror deg ikke og jeg synes det er nesten like ille å se folk gi opp livet sitt ved å bare akseptere at de skal gråte resten av livet sitt som de som gir opp ved å velge å ikke leve mer. Det er selvsagt ikke like ille, men det er nesten like ille å se.

Endret 16. oktober 2013 av Summers

[AnonymBruker]

Selvsagt hadde du blitt lei deg, men forhåpentligvis så hadde du pushet henne til å fortsette å fosøke, lest deg opp på folk som hadde lignende problemer, fått henne til å prøve alt og sagt at hun var alt for ung til å gi opp uansett hvor gammel hun var. Jeg vil si du hadde gjort en dårlig jobb om du fortalte henne at noen er bare dømt til å være venneløse og gråte resten av livet, bare tull å gå til psykolog, for hva skal han hjelpe deg med?

Jeg tro ikke at man styrer alt selv, men at man uansett må forsøke og at sjansen er stor for at det ordner seg til slutt om man prøver. Ikke alle kan bli astronauter, men ganske mange kan få seg familie, venner, en jobb, et hjem, osv.

Jeg er så enig, men det ser altså ut til at jeg er blant den lille andelen som ikke får til slike ting.

Jeg er faktisk ikke enig i at ting sannsynligvis ordner seg for den som jobber hardt. Jeg har allerede prøvd og jobbet hardt for å få til slike ting, men resultatet er at jeg blir skøvet til side, dumpa og avvist. Det man får ut av livet ser ut til å være et resultat av tilfeldigheter, ikke øsnker eller arbeidet man legger i det.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9