Hvor ofte gråter du?

[AnonymBruker]

Gråter man hver dag er det et tegn på alvorlig depresjon, og man burde snakke med legen om det. Så kan man få en henvisning.

Anonymous poster hash: f46d3...5cb

[kills]

Så sjeldent som mulig. Skal en del til for å knekke meg, men lå og gråt i en uke for en kort stund siden på grunn av en fyr. Bortkastet og unødvendig, men var vel befriende på et sett.

[Gjest Marsvinet]

Det skjer nesten aldri, men når det først skjer så tar det helt av! Skjer av og til når jeg er veldig stresset/sint, og da klikker jeg helt og kan gråte i timesvis...

[Lucid]

Gråter ganske ofte. Er mye deprimert, uten at det nødvendigvis skinner igjennom når jeg er med andre mennesker. Men når jeg er alene så kan jeg finne på å gråte over f.eks en god bok, en trist film eller bare gråte helt uten videre fordi det er godt å få løst opp litt av spenningen i kroppen. Jeg er også en tenker, og når jeg først har fått en ubehagelig tanke i hodet så setter den seg fast der, så da kan jeg finne på å tenke veldig hardt på alt det som gjør meg deprimert, slik at jeg kan gråte og bli "ferdig" med det for dagen.

Edit; Glemte å huke av for anonym her.. Men det får gå.

Endret 15. oktober 2013 av Lucid

[AnonymBruker]

Jeg gir meg ikke, er det noen av dere som gråter som går til psykolog med problemene? En ting er kjærlighetssorg eller i en liten periode, men om man gråter i ett helt år fordi man tror man aldri kommer til å få en kjæreste så er jo noe galt.

Og er det noen som vet om det finnes tilbud for slike kvinner og menn?

Men hva skal en psykolog gjøre med dette? Dersom det hjalp å prate om disse tingene, ville jeg jo ikke hatt det slik i utgangspunktet.

En psykolog vil ikke kunne hjelpe meg å få det livet jeg ønsker uansett, h*n vil bare kunne lære meg teknikker for å tenke rundt det og late som om de ikke er problemer. Det syns jeg blir feil.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

[floppesopp]

Jeg tror jeg griner hver dag, jeg. For det første er jeg lettrørt som få, og for det andre har p-pillene gjort meg enda mer lettrørt, så jeg griner av farmen og ekstrem oppussing og alt som er.

Om noen er trist eller glad på TV, griner jeg med dem.

Men det er ikke så ofte jeg gråter ordentlig av sorg eller smerte. Eller, etter en stund som barnehageassistent har jeg begynt å gråte når jeg slår meg. Da går det faktisk over ganske fort. Gråter i frustrasjon også, men det er fordi jeg er så stressa for tiden at jeg ikke vet opp og ned på meg selv.

... litt teit, men shit au

Endret 15. oktober 2013 av floppesopp

[Magnifique]

.

Endret 14. februar 2018 av Magnifique

[Gjest Summers]

Men hva skal en psykolog gjøre med dette? Dersom det hjalp å prate om disse tingene, ville jeg jo ikke hatt det slik i utgangspunktet.

En psykolog vil ikke kunne hjelpe meg å få det livet jeg ønsker uansett, h*n vil bare kunne lære meg teknikker for å tenke rundt det og late som om de ikke er problemer. Det syns jeg blir feil.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

Nå tror jeg faktisk at en psykolog kan hjelpe deg med å se at du kan få en kjæreste. Jeg tror du er deprimert og det å hjelpe deprimerte er sikkert psykologers vanligste jobb uten at jeg har noe statistikk på det.

Jeg ville ringt fastlegen i dag, fortalt at jeg gråt mye over en lengre tidsperiode og hvorfo(her skal du være ærlig og ikke tenke at det er flaut!). Om han sier "helt enig, du får aldri en livspartner, men vi kan hjelpe deg med å takle det" Så kan du si til han at du heller foretrekker å gråte resten av livet(håper du selv ser at det er et dårlig valg).

Om han sier at han tror du kan få kjæreste, men at du bare trenger hjelp med å se det, så burde du vel takke ja til psykologen.

Tror det er flere som angrer på at de ikke gikk tidligere til psykolog enn som angrer på at de snakket med fastlegen om problemene sine.

Endret 15. oktober 2013 av Summers

[AnonymBruker]

Nå tror jeg faktisk at en psykolog kan hjelpe deg med å se at du kan få en kjæreste.

Jeg tror du er deprimert og det å hjelpe deprimerte er sikkert psykologers vanligste jobb uten at jeg har noe statistikk på det.

Jeg ville ringt fastlegen i dag, fortalt at jeg gråt mye over en lengre tidsperiode og hvorfo(her skal du være ærlig og ikke tenke at det er flaut!). Om han sier "helt enig, du får aldri en livspartner, men vi kan hjelpe deg med å takle det" Så kan du si til han at du heller foretrekker å gråte resten av livet(håper du selv ser at det er et dårlig valg).

Om han sier at han tror du kan få kjæreste, men at du bare trenger hjelp med å se det, så burde du vel takke ja til psykologen.

Tror det er flere som angrer på at de ikke gikk tidligere til psykolog enn som angrer på at de snakket med fastlegen om problemene sine.

Jeg "ser" selv at jeg er en bra dame, men hva hjelper det når man bare blir avvist og dumpet gang på gang, år etter år? Jeg kommer faktisk ikke til å få familie på grunn av at ingen menn vil investere i meg. Det er ingen psykolog som kommer til å få meg til å like det, uansett hvor mye vi prater.

Jeg skjønner selv at jeg er deprimert også, men som sagt. Problemet mitt er såpass konkret at prat og tenketeknikker hjelper ikke i de periodene jeg er mest lei meg. Jeg har venner som har det på samme måte og de får heller ikke noe ut av psykolog.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

[Steinar40]

Hvis det er noe som virkelig gjør at man ikke kan få seg en kjæreste så vil det være bedre å prøve å akseptere det. Da blir det lettere.

Det er mye annet det går an å ha/få interesse for og konsentrere seg om.

Og selv om man avfinner seg med at man ikke får noen kjæreste så er det aldri noen som vet hva som kommer til å skje i livet.

[Gjest slettetbruker]

angst og depresjoner

[Gjest Riskjeks]

Gråter minst en gang i uka. Ikke fordi jeg ikke er fornøyd med livet mitt, for det er jeg i det store og det hele. Men jeg er en person som gråter lett... Kan gråte både av sorg og av glede.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke jobben, liker ikke stedet jeg bor på, har problemer med familien og sliter generelt en del med livet. Men jeg kan ikke huske sist jeg gråt. Jeg får ikke til.
... :/

Anonymous poster hash: cea96...253

[AnonymBruker]

Jeg "ser" selv at jeg er en bra dame, men hva hjelper det når man bare blir avvist og dumpet gang på gang, år etter år? Jeg kommer faktisk ikke til å få familie på grunn av at ingen menn vil investere i meg. Det er ingen psykolog som kommer til å få meg til å like det, uansett hvor mye vi prater.

Jeg skjønner selv at jeg er deprimert også, men som sagt. Problemet mitt er såpass konkret at prat og tenketeknikker hjelper ikke i de periodene jeg er mest lei meg. Jeg har venner som har det på samme måte og de får heller ikke noe ut av psykolog.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

Du skriver mye jeg kjenner meg igjen i. Jeg vurderer å slutte hos psykologen jeg går til, hun sier bare at jeg må "jobbe med meg selv" for å få bedre selvfølelse og selvtillit når det gjelder menn. Hjelper ikke å si sånt uten å foreslå noe konkret. Jeg tror egentlig man kan få like mye ut av å prate med venner og lese selvhjelpsbøker.

Er livredd for å involvere meg med menn siden alle dumper meg uansett, men like livredd for å aldri få familie og barn. Hvis jeg er sammen med noen så venter jeg bare på at det skal bli slutt. Ond sirkel.

Så da vet jeg egentlig ikke hvordan vi kan jobbe med oss selv.. enten ta til takke med noen som vil ha oss eller være singel for alltid.

Anonymous poster hash: 95002...b1c

[helloworld]

Jeg gråter veldig lett, men ofte fordi jeg blir rørt eller glad på andres vegne. Her om dagen gråt jeg av Ekstrem Oppussing.

[AnonymBruker]

Du skriver mye jeg kjenner meg igjen i. Jeg vurderer å slutte hos psykologen jeg går til, hun sier bare at jeg må "jobbe med meg selv" for å få bedre selvfølelse og selvtillit når det gjelder menn. Hjelper ikke å si sånt uten å foreslå noe konkret. Jeg tror egentlig man kan få like mye ut av å prate med venner og lese selvhjelpsbøker. Skjønner godt at du ikke får noe ut av en sånn psykolog...For hvordan skal man lære seg å overse at man mangler noe helt grunnleggende i livet, og at man sannsynligvis ikke kommer til å få det? En psykolog vil ikke kunne få meg til å like at livet jeg lever er langt unna det jeg ønsker å leve i allefall. Jeg syns også det blir bedre av å snakke med venner og sånn. "Oppsøk psykolog" blir bare for lettvint og et begrep folk bruker når de ikke vet hva de skal si, tror jeg.

Er livredd for å involvere meg med menn siden alle dumper meg uansett, men like livredd for å aldri få familie og barn. Hvis jeg er sammen med noen så venter jeg bare på at det skal bli slutt. Ond sirkel. Sånn har jeg det også. Har blitt redd menn fordi de sårer meg bare uansett, enten de er over eller under mitt nivå. Samtidig vil jeg ikke leve alene. Vet ikke hva jeg skal ta meg til og er bare lei meg

Så da vet jeg egentlig ikke hvordan vi kan jobbe med oss selv.. enten ta til takke med noen som vil ha oss eller være singel for alltid. Mulig "å jobbe med seg selv" er å innse at vi må ta til takke? Akseptere at mannen du skal tilbringe dagene med og få barna dine med faktisk ikke tiltaler deg på noen måte, hverken mentalt, sosialt eler fysisk? Det orker ikke jeg, blir uvel bare av tanken. Da vil jeg faktisk heller være alene.

Håper det går bedre med deg -

Anonymous poster hash: 95002...b1c

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

[Gjest Kv84]

Nesten aldri, har siden barndommen husket hvordan man ble "mobbet" på barneskolen om man gråt.

[QueenOfTheSidewalk]

Annenhver uke omtrent, noen ganger mer og noen ganger mindre. Vonde følelser når det kommer til familie, dødsfall, savn og ensomhet.

Var noen som lurte på om man har gått til psykolog. Jeg har det, men det bare forverret det, så jeg sluttet

[Gjest Summers]

"Oppsøk psykolog" blir bare for lettvint og et begrep folk bruker når de ikke vet hva de skal si, tror jeg.

Anonymous poster hash: bc1fd...ac9

Det er vel ingen som tror at å bare møte opp hos en psykolog gjør deg frisk. Og om du tror det er noe bedre du kan bruke tiden på så gjør heller det, lær deg sjekking av venner, youtubevideoer, få en mer attraktiv personlighet om depresjonen har gjort deg kjip, osv.

Det er helt greit å leve singel resten av livet, det som ikke er greit er å gråte hele livet fordi man ikke lever livet man ønsker seg samtidig som man ikke gjør noe for å endre livet. Det må gå an å si uten at man tror at du har en lett jobb med å få deg familie.

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som tror at å bare møte opp hos en psykolog gjør deg frisk. Og om du tror det er noe bedre du kan bruke tiden på så gjør heller det, lær deg sjekking av venner, youtubevideoer, få en mer attraktiv personlighet om depresjonen har gjort deg kjip, osv.

Det er helt greit å leve singel resten av livet, det som ikke er greit er å gråte hele livet fordi man ikke lever livet man ønsker seg samtidig som man ikke gjør noe for å endre livet. Det må gå an å si uten at man tror at du har en lett jobb med å få deg familie.

Det at alle kan lykkes hvis vi bare forsøker hardt nok, er en utrolig kjip holdning å bli møtt av for oss som har forsøkt i mange år, og fortsatt ikke har fått det til.

Anonymous poster hash: 6d6b8...e12