Han er aldri sosial - varseltegn?

[AnonymBruker]

Like verdier og interesser er viktig. Men hvor sosial man er betyr ikke like mye.

Anonymous poster hash: cea77...5e8

Dette varierer nok fra menneske til menneske. For min del hadde det vært et problem om mannen var veldig utadvendt.

Det hadde innebært at jeg hadde blitt "utsatt" for langt flere sosiale situasjoner enn jeg var komfortabel med ved at han dro med venner hjem til oss; at han hadde et behov for å stikke avgårde på sosiale arrangementer, som jo sikkert ofte ville krasjet med rolige innekvelder med bare oss to og en film, slik jeg selv ville foretrukket; og at han ikke ville fått en kjæreste han kunne dratt med på byen, fester, vennetreff osv (ihvertfall ikke en som hadde trivdes med slikt, selv om hun kanskje iblant hadde blitt med for å være snill).

Desto likere man er, desto færre kompromisser og potensielle konflikter må håndteres, og desto lettere er det å finne på ting sammen (og dermed dyrke forholdet) uten at dette innebærer et offer fra en av partene.

Anonymous poster hash: 5f21b...a51

[Gjest BettyBoop]

Dette varierer nok fra menneske til menneske. For min del hadde det vært et problem om mannen var veldig utadvendt.

Det hadde innebært at jeg hadde blitt "utsatt" for langt flere sosiale situasjoner enn jeg var komfortabel med ved at han dro med venner hjem til oss; at han hadde et behov for å stikke avgårde på sosiale arrangementer, som jo sikkert ofte ville krasjet med rolige innekvelder med bare oss to og en film, slik jeg selv ville foretrukket; og at han ikke ville fått en kjæreste han kunne dratt med på byen, fester, vennetreff osv (ihvertfall ikke en som hadde trivdes med slikt, selv om hun kanskje iblant hadde blitt med for å være snill).

Desto likere man er, desto færre kompromisser og potensielle konflikter må håndteres, og desto lettere er det å finne på ting sammen (og dermed dyrke forholdet) uten at dette innebærer et offer fra en av partene.

Anonymous poster hash: 5f21b...a51

det fins vel en mellomting mellom hypersosial og totalt usosial

[nybegynneren]

Hva jobber han med?

Hvis han "vasser" i andre mennesker og har en stressa,hektisk jobb er det en mulighet for at han blir mettet av dette.

Og er han godt voksen er ofte venner opptatt med hjem og unger.

Han behøver ikke være en raring av den grunn.

Mør han du og se hvilket inntrykk du får av han.

[makkapakka]

mannfolk har ikke venner på samme måte som damer.

Da er han kanskje mer selvstendig også hvis han er en del alene

[AnonymBruker]

Jeg er selv ganske venneløs. Jeg har en venninne som jeg omgås med og vi ringer hverandre en del og sånn. Ellers har jeg folk som jeg snakker med og er sammen med når jeg er på skolen, men det er sjelden vi omgås ellers.

Feilen jeg har som har gjort meg venneløs er at jeg har vært sjenert i hele oppveksten. Når du er sjenert er du ikke populær, fordi andre ønsker å være sammen med spennende, morsomme og sprudlende mennesker, ikke den grå musa i hjørnet, selv om den grå musa er aldri så snill, hyggelig og smart. På barneskolen hadde jeg venner, men jeg ble droppet da puberteten kom og det med popularitet ble viktig. På vgs fikk jeg meg venner og var med i en vennegjeng, men da jeg fikk en kjæreste som lederen i gjengen ikke likte så ble jeg ikke lenger invitert med på ting, og jeg ble igjen venneløs og ensom. Jeg har fått nye venner på Høgskole også, men det er vanskelig å holde kontakt når folk flytter. Nå har jeg barn også, og bor på et sted der alle kjenner alle, og selv om jeg snakker med folk hele tiden, så er det vanskelig å nå gjennom og gå fra bekjent til venn. Jeg er ikke flink til å ta initiativ til sånt heller fordi jeg jo har vonde erfaringer, og tror vel innerst inne at jeg ikke er god nok til at noen vil være venn med meg.

Det er frustrerende for jeg liker å være sosial, og jeg liker å oppleve nye ting. Hadde jeg ikke vært så venneløs hadde jeg gledet meg over venninnekvelder, kino, fester, reiser, hytteturer, ++ Men jeg er mye alene. Nå har jeg jo heldigvis et aktivt liv, med studier, jobb, barn, og mye trening, så jeg slipper å sitte å sture i sofaen. Men det er klart jeg savner å ha flere venner. Den venninnen jeg har er i tillegg veldig forskjellig fra meg, hun liker å sitte inne, hater å trene og gå tur, liker ikke spenning, osv. Skulle gjerne hatt noen venner som delte mine interesser.

Anonymous poster hash: f760b...d97