Kutter seg selv med vilje

[AnonymBruker]

Jeg fant nylig ut at en venninne av meg har kuttet seg med vilje mange ganger. Vi bor på hver vår kant av landet og det er lenge mellom hver gang vi sees selv om vi har mye kontakt. Jeg så henne sist helg, og det var som vanlig, men jeg så arrene på den ene armen. Jeg spurte men hun var veldig kort, og ville snakke minst mulig om det, selv om jeg fikk spurt littegranne. Sint ble jeg også. Jeg ble så satt ut, alt var bare som det pleier, og så plutselig finner jeg ut at hun har drevet flere år og kuttet seg selv i skjul. Hun hadde til og med arr etter sydde kutt, det er jo Heavy da, når man driver å kutter seg selv med vilje så man må sy liksom...

Hva er det som får folk til å gjøre sånn? Er hun syk? Hun er jo helt vanlig ellers? Jeg trodde folk som drev å kutta seg selv var ute etter oppmerksomhet, men hvertfall så har jo venninna mi skjult det, og vil nesten ikke snakke om det i det hele tatt? Følte meg provosert også-... mye forskjellige følelser jeg sitter igjen med egentlig...

Er det noen her som vet noe om hvorfor folk gjør sånt? Og hvordan kan man få dem til å slutte med det? Ikke bare blir det stygge arr, men man kan vel dø av det om man tar for hardt i?

Nå ble det mye rotete spørring her, jeg er bare litt forvirra, jeg har aldri vært borti noe sånt før..

Hilsen forfjamsa meg som ikke vet hva dette dreier seg om... hun er den samme, men for meg så er hun jo liksom ikke helt det heller... det jeg har funnet ut er tydelig sårt for henne da hun ikke vil snakke noe særlig om det engang....

håper sårt på svar på hva dette kan være, og hva jeg kan gjøre?

Tuuuusen takk hvis noen kan svare litt på det rotete innlegget mitt!

Anonymous poster hash: afb41...a1f

[Gjest]

Mange grunner til at noen kutter seg. Indre smerte vil ut f.eks. Det er bedre å kjenne hamrende og sviende smerte i armen heller enn å måtte kjenne på de vonde følelsene inni seg.

Det som hjelper er oppfølging av profesjonelle for å få hjelp til å takle de vonde følelsene og å bedre selvfølelsen. Det er lite man kan gjøre som venn annet enn å være en lytter om det trengs, forståelsesfulle og ikke dømmende.

Det beste er vel også å ikke grave så mye i det. Det er gjerne et sårt tema for den som står i det.

[AnonymBruker]

Det er dessverre ganske vanlig at unge mennesker gjør dette. Det er, som Konekon sier, ofte et måte å få uttrykk for indre smerte på. Men overfører liksom smertene man har inni seg til noe fysisk som ofte føles lettere å håndtere.

Det er særdeles uvanlig at folk dør av det, og det er meg bekjent sjelden målet. Det beste er nok å la henne skjønne at du er der for henne, men ikke lag for stort nummer ut av det.

Anonymous poster hash: 757fd...fb1

[MaiTai]

De fleste som kutter seg selv gjør dette i skjul og fortsetter å skjule det. De gjør det pga mye indre smerte som de har problemer med å "få ut" på noen annen måte. Det er altså en måte å takle indre smerte på. Og ja, de som gjør dette sliter. Ofte med noe som er vanskelig å snakke om.

Mange føler stor skam over at de gjør dette, men det er ofte noe de har problemer med å kontrollere. Så skammen kommer etter at den umiddelbare "lettelsen" etter å ha kutta seg går over.

Mye av skammen er jo også på grunn av tabuene og uvitenheten om selvskading!

Det du kan gjøre er å være en god venninne, lytte og vise at du bryr deg. Ikke spør og grav for mye om selve arrene/kuttene, det kan gjøre at hun lukker seg mer. Ikke ta det personlig at du ikke har visst noe. De fleste er veldig flinke til å skjule arrene sine for til og med sine aller nærmeste.

Endret 9. oktober 2013 av MaiTai

[skreppamedleppa]

Jeg fant nylig ut at en venninne av meg har kuttet seg med vilje mange ganger. Vi bor på hver vår kant av landet og det er lenge mellom hver gang vi sees selv om vi har mye kontakt. Jeg så henne sist helg, og det var som vanlig, men jeg så arrene på den ene armen. Jeg spurte men hun var veldig kort, og ville snakke minst mulig om det, selv om jeg fikk spurt littegranne. Sint ble jeg også. Jeg ble så satt ut, alt var bare som det pleier, og så plutselig finner jeg ut at hun har drevet flere år og kuttet seg selv i skjul. Hun hadde til og med arr etter sydde kutt, det er jo Heavy da, når man driver å kutter seg selv med vilje så man må sy liksom...

Hva er det som får folk til å gjøre sånn? Er hun syk? Hun er jo helt vanlig ellers? Jeg trodde folk som drev å kutta seg selv var ute etter oppmerksomhet, men hvertfall så har jo venninna mi skjult det, og vil nesten ikke snakke om det i det hele tatt? Følte meg provosert også-... mye forskjellige følelser jeg sitter igjen med egentlig...

Er det noen her som vet noe om hvorfor folk gjør sånt? Og hvordan kan man få dem til å slutte med det? Ikke bare blir det stygge arr, men man kan vel dø av det om man tar for hardt i?

Nå ble det mye rotete spørring her, jeg er bare litt forvirra, jeg har aldri vært borti noe sånt før..

Hilsen forfjamsa meg som ikke vet hva dette dreier seg om... hun er den samme, men for meg så er hun jo liksom ikke helt det heller... det jeg har funnet ut er tydelig sårt for henne da hun ikke vil snakke noe særlig om det engang....

håper sårt på svar på hva dette kan være, og hva jeg kan gjøre?

Tuuuusen takk hvis noen kan svare litt på det rotete innlegget mitt!

Anonymous poster hash: afb41...a1f

Dette med at man skader seg kun eller fordi man mest sannsynlig er ute etter oppmerksomhet er en ganske stor myte faktisk. Noen gjør jo det av den grunn men ikke på langt nær så mange som det den generelle befolkningen tror.

Selvskading er også et språk, men et mye vanskeligere språk enn det verbale språket.

Mange klyper seg i armen, biter seg i leppen eller graver fingerneglene inn i huden når en blir stresset eller nervøse, selvskading på din venns nivå har godt lengre og er blitt en destruktiv måte å takle vonde følelser på.

Den fysiske smerten som de føler ved selvskading kan fungere som en avledning fra den følelsesmessige smerten. Kanskje sliter man med tunge tanker og et sår eller et arr kan synliggjøre den smerten man føler innvendig. Mange av de som sliter med selvskading skader seg ofte der sårene og arrene ikke vises fordi det oppleves stigmatiserende for de. Jeg har hørt en person beskrive selvskadingen sin som dette, "mine bloddråper er mine tårer, mine arr er mine ord, og min kniv er min terapeut".

Spør om hva som er vondt og vanskelig. Ikke rett for mye oppmerksomhet mot kuttene eller sårene. Skal man kunne være til hjelp, må man konsentrere seg om mennesket som skader seg, ikke selve skadene hun påfører seg. Ikke trekk deg unna, snakk med henne uten fordømmelse.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene deres!

Jeg måtte bare dele dette med noen, mine holdninger til sånt før har rett og slett vært at det er folk som gjør det for å få oppmerksomhet. Men det kan jo ikke bare være det heller? Er det mye gale holdninger ute og går? det hørtes liksom så helt merkelig og surrealistisk ut for meg, at en nydelig jente kan drive å kutte seg selv. ta en kniv på armen og kutte opp seg selv. arrene vil jo bli der for alltid, og man kan jo tydelig se at dette er kutt hun har laget selv. Og skjule det over år. jeg bare tenker og tenker... HVA er det, hvorfor virker hun så skamfull? Og er dette en del av en sykdom?

Jeg var (og er) en helt utenforståen som vet lite om selvskading osv... jeg har sagt at jeg er der for henne, det har jeg alltid gjort, hun har visst at jeg har vært der, men LIKEVEL ante jeg ingenting om akkurat dette for bare noen dager siden...

Anonymous poster hash: afb41...a1f

[AnonymBruker]

Dette med at man skader seg kun eller fordi man mest sannsynlig er ute etter oppmerksomhet er en ganske stor myte faktisk. Noen gjør jo det av den grunn men ikke på langt nær så mange som det den generelle befolkningen tror.

Selvskading er også et språk, men et mye vanskeligere språk enn det verbale språket.

Mange klyper seg i armen, biter seg i leppen eller graver fingerneglene inn i huden når en blir stresset eller nervøse, selvskading på din venns nivå har godt lengre og er blitt en destruktiv måte å takle vonde følelser på.

Den fysiske smerten som de føler ved selvskading kan fungere som en avledning fra den følelsesmessige smerten. Kanskje sliter man med tunge tanker og et sår eller et arr kan synliggjøre den smerten man føler innvendig. Mange av de som sliter med selvskading skader seg ofte der sårene og arrene ikke vises fordi det oppleves stigmatiserende for de. Jeg har hørt en person beskrive selvskadingen sin som dette, "mine bloddråper er mine tårer, mine arr er mine ord, og min kniv er min terapeut".

Spør om hva som er vondt og vanskelig. Ikke rett for mye oppmerksomhet mot kuttene eller sårene. Skal man kunne være til hjelp, må man konsentrere seg om mennesket som skader seg, ikke selve skadene hun påfører seg. Ikke trekk deg unna, snakk med henne uten fordømmelse.

takk for svar og råd!

Det er så vanskelig for meg å sette seg inn i noe sånt når jeg knapt har hørt om det før... hva skal da egentlig til for å få bort disse tabuene da? er det uvitenheten vår/min som gjør det tabu?

hvordan er det mulig å kutte seg selv så mye at man må sy? jeg tar imot deres råd om å være der for henne, og uten å spørre å grave, men fokusere mer på hva som ligger bak, hvorfor det ble sånn... men kan hun være syk? Det har liksom vært så mye rart...

Anonymous poster hash: afb41...a1f

[MaiTai]

Sykdom og sykdom. Det sees jo ofte i sammenheng med depresjon og angst. Men ikke nødvendigvis. Det kan også sees ved alvorligere psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse. Men dette er jo slett ikke noe din venninne nødvendigvis har. Det er vanskelig å si.

[AnonymBruker]

hva med personlighetsforstyrrelse? Jeg vil gjerne lese litt mer om dette....

Anonymous poster hash: afb41...a1f

[Gjest Blomst83]

Det er ingenting du kan gjøre for å få hun til å slutte med det.Er selv en x-selvskader,og uansett hva andre prøvde å si,gjøre osv hjalp det meg ikke med å slutte. Jeg måtte kom di at jeg var klar for det selv.Det måtte komme i¨fra meg selv.

[AnonymBruker]

så godt du har slutta med det!! hvordan møtte du verden, og hvordan møtte verden deg, med disse problemene, og det med selvskadinga? Åssen fant du det inni deg som måtte til?

Anonymous poster hash: afb41...a1f

[skreppamedleppa]

takk for svar og råd!

Det er så vanskelig for meg å sette seg inn i noe sånt når jeg knapt har hørt om det før... hva skal da egentlig til for å få bort disse tabuene da? er det uvitenheten vår/min som gjør det tabu?

hvordan er det mulig å kutte seg selv så mye at man må sy? jeg tar imot deres råd om å være der for henne, og uten å spørre å grave, men fokusere mer på hva som ligger bak, hvorfor det ble sånn... men kan hun være syk? Det har liksom vært så mye rart...

Anonymous poster hash: afb41...a1f

Jeg skjønner at det kan oppleves som et realt sjokk og en skikkelig kald dusj å finne ut av at en person som står deg nær og som du er glad i kan skade seg selv med vilje.

Selvskading oppstår vanligvis ikke ut av løse luften. Alt trenger ikke være en sykdom, men det kan settes i en sammenheng om du skjønner? Selvskadene er ikke en homogen gruppe og det kan være så mange grunner til at akkurat din venninne skader seg selv. Jeg tror ikke at alt må diagnostiseres bare fordi vi ikke forstår det, men det er som sagt klart at selvskading som sagt ikke oppstår sånn helt av seg selv.

Veien ut av selvskading kan ofte være vanskelig fordi de har funnet et språk som de klarer å utrykke seg med, de har funnet sin mestringsstrategi. Det er ikke så lett for en utenforstående å skjønne at blod og fysisk smerte kan være et språk og selvskadende blir også ofte misforstått i hjelpeapparatet også så jeg forstår godt at det føles vanskelig for deg.

En selvskadene må selv finne ut av veien videre, nye mestringsmetoder, nytt språk. Men ofte er selvskadingen en impulshandling og der og da må hun finne andre ting å gjøre. Selvterapi, det å finne nye mestringsmåter på det vonde, å forstå hvorfor en skader seg selv og hvilken nytte den skadingen har vært for vedkommende. Avledningsmanøvere og distraksjonsmuligheter vet jeg ofte blir brukt som en del av terapien mot selvskading, men selvsagt det kommer an på hvor langt i prosessen vedkommende er, om hun har lyst å slutte med skadingen.

[AnonymBruker]

hva med personlighetsforstyrrelse? Jeg vil gjerne lese litt mer om dette....

Anonymous poster hash: afb41...a1f

Jeg har personlighetsforstyrrelse og var selvskader hele ungdomstida. Så, ja.

Anonymous poster hash: 35e7f...470

[Gjest Lunekjær]

For mennesker som ikke selv skader/har skadet seg, kan det være veldig vanskelig å forstå hvorfor noen gjør dette. Sett utenfra virker det jo helt meningsløst at noen med viten og vilje, velger å påføre seg selv en sånn smerte. Jeg skjønner også veldig godt at det kan være vanskelig å finne ut at noen man er glad i gjør sånn mot seg selv, spesielt dersom man kan lite om dette.

Grunnene til at noen skader seg kan være mange. Som sagt av en over her, så er ikke en selvskadere en homogen gruppe, mange har mye til felles, men har du møtt én selvskader så har du faktisk bare møtt én. Noen skader seg for å få den psykiske smerten til å bli fysisk, noen skader seg for å vise andre at de har det vondt, noen skader seg for å dempe angst. En fellesnevner er det likevel, som Finn Skårderud sier - "Selvskade er et uttrykk for følelser på avveie".

Du spør om venninnen din er syk. Det er helt umulig å svare på, men veldig mange som skader seg selv, har en psykisk lidelse. Det er vanlig innenfor alle typer psykiske lidelser, både personlighetsforstyrrelser, angst, depresjoner, traumelidelser, dissosiative lidelser, psykoselidelser og så videre. Selvskading er generelt veldig vanlig, en undersøkelse viste at rundt 10% av personer i Norge har skadet seg med vilje en eller annen gang. Alvorlighetsgraden varierer selvsagt, noen gjør det veldig mildt (risper seg med nåler, klorer seg til blods), mens andre sliter med mer alvorlig selvskading som trenger medisinsk oppfølging (sutur, stripsing, hudtransplantasjon).

Du lurer også på hva du kan gjøre for venninnen din. Du kan godt snakke med henne om det, i alle fall spørre om det er noe du kan gjøre for henne, kanskje hun trenger noen å prate med? Prøv bare å ikke døm henne for det hun gjør. Jeg er glad for at du laget denne tråden, for vi ser at du fort har endret oppfatning - fra å bare tro at dette noe folk gjør for oppmerksomhet, til å faktisk ville forstå. Det er bra!

Og om hvordan det er mulig å skade seg så ille at man må sy - det er veldig lett. Huden vår er skjør, og går man inn for å skade seg selv, så er det ingen problem å kutte seg så dypt at man må sy. Når man skader seg selv frigjør man endorfiner i hjernen, men jo lengre man holder på, jo verre må man gjøre det for at det skal ha den samme effekten. Mange begynner i det små, og ender til slutt opp med sår som må sys, fordi det må være så ille før det faktisk hjelper.

Jeg har et par bøker å anbefale til mennesker som har med selvskadere å gjøre. Den første er "Selvskadingens dynamikk" av Kristin Ribe og Anita Moe, som er skrevet av en tidligere selvskader og en psykolog. Denne forklarer mye av grunnen til hvorfor så mange skader seg, og hvordan man bør møte (og ikke minst - ikke møte) slike mennesker. Den andre er "Kors på halsen" av Camilla H. Nilssen og Helene Storm. Forfatterne har en søster som har slitt med alvorlig selvskading, og de forklarer hvordan dette har vært for dem.

[Snufkin]

Er dette et useriøst innlegg eller er du bare veldig ignorant?

[Gjest Blomst83]

så godt du har slutta med det!! hvordan møtte du verden, og hvordan møtte verden deg, med disse problemene, og det med selvskadinga? Åssen fant du det inni deg som måtte til?

Anonymous poster hash: afb41...a1f

Jeg begynte med selvskading i en alder av 5, men jeg startet med kutting i 16 års alderen. Med en gang venninnene mine fant ut av det ble de litt redde fordi de ikke visste hva det var,men de aksepterte det veldig fort og det var aldri noe tema med mindre jeg tok det opp. Samme var det med familien min. Når det gjaldt resten av verden skjulte jeg det alltid så kan ikke svar på det. Hvordan jeg fant det inni meg som måtte til er vanskelig å svare på egentlig det bare skjedde på en måte.Jeg var selvskader i 17 år så det var ikke bare bare. Det tok tid.Jeg hadde flere perioder hvor jeg var skadefri,men det varte ikke i lengden. Men jeg innså til slutt at det hadde begynt å bli en vond vane,og effekten den en gang hadde hadde begynt å avta,pluss at jeg har dissosiativ lidelse så jeg opplevde oftere og oftere at jeg gjorde mens jeg dissosierte,og da ble kuttene gangske stygge. Og det var når jeg gikk ut fra legevakta etter et ganske dypt kutt hvor jeg tenkte at nå var nok nok.Det kunne ikke pågå lengere.

[-Jiinxs-]

Jeg fant nylig ut at en venninne av meg har kuttet seg med vilje mange ganger. Vi bor på hver vår kant av landet og det er lenge mellom hver gang vi sees selv om vi har mye kontakt. Jeg så henne sist helg, og det var som vanlig, men jeg så arrene på den ene armen. Jeg spurte men hun var veldig kort, og ville snakke minst mulig om det, selv om jeg fikk spurt littegranne. Sint ble jeg også. Jeg ble så satt ut, alt var bare som det pleier, og så plutselig finner jeg ut at hun har drevet flere år og kuttet seg selv i skjul. Hun hadde til og med arr etter sydde kutt, det er jo Heavy da, når man driver å kutter seg selv med vilje så man må sy liksom...

Hva er det som får folk til å gjøre sånn? Er hun syk? Hun er jo helt vanlig ellers? Jeg trodde folk som drev å kutta seg selv var ute etter oppmerksomhet, men hvertfall så har jo venninna mi skjult det, og vil nesten ikke snakke om det i det hele tatt? Følte meg provosert også-... mye forskjellige følelser jeg sitter igjen med egentlig...

Er det noen her som vet noe om hvorfor folk gjør sånt? Og hvordan kan man få dem til å slutte med det? Ikke bare blir det stygge arr, men man kan vel dø av det om man tar for hardt i?

Nå ble det mye rotete spørring her, jeg er bare litt forvirra, jeg har aldri vært borti noe sånt før..

Hilsen forfjamsa meg som ikke vet hva dette dreier seg om... hun er den samme, men for meg så er hun jo liksom ikke helt det heller... det jeg har funnet ut er tydelig sårt for henne da hun ikke vil snakke noe særlig om det engang....

håper sårt på svar på hva dette kan være, og hva jeg kan gjøre?

Tuuuusen takk hvis noen kan svare litt på det rotete innlegget mitt!

Anonymous poster hash: afb41...a1f

Ja, de fleste som ikke vet så mye om det, tenker at de gjør det kun for å få oppmerksomhet. Og det er vel sikkert noen som gjør det pga av det. Men mange gjør det for å komme seg vekk ifra det virkelige livet.

Det at det kommer stygge arr er noe som ikke går igjennom hodet når man sitter der. Det er heller noe som kommer i ettertiden når man kanskje tenker litt klarere.

Fikk du noe ordentlig svar ifra henne?

Jeg ville nå heller prøvd å bare være der for henne, men ikke være altfor frempå. Det er ikke et enkelt tema for henne.

Men nå vet jeg ikke noe som helt om henne, om hvor gammel hun er eller livssituasjonen hennes.

Du skrivet at hun har gjort det det i flere år, så er det klart noe som bekymrer henne.

Ja, hun er syk eller rettere sagt deprimert. Du kan jo spørre litt om hun får noe hjelp, for hun burde ikke gå igjennom dette helt alene.

Du får prøve så godt å ikke være så sint på henne.

Dette er noe jeg vil tro er noe hun ikke har valgfritt gått inn i, men heller noe som har dessverre skjedd av seg selv..

Kan jeg spørre hvor gammel hun er?

Jeg skrev i en annen tråd angående selvskading, at en som ikke har opplevd noe lignende selv. Kan aldri klare å forstå tankegangen bak det å skade seg selv på den måten.

Endret 10. oktober 2013 av -Leon-

[AnonymBruker]

Det skyldes vel ting personen sliter med daglig. Siden du ikke bor nærme eller ser ho hver dag, er det ikke sikkert man kan se hva som skjer. Noen av dem skjuler det veldig godt! Den gang jeg gjorde det, skjulte jeg det. Men engang måtte jo en finne det ut. Men det var godt også, for da trengte jeg ikke å leve med å gå med genser på sommeren. Har faktisk opplevd ei venninne som klagde dagen lang om kutting osv. La ut bilder av lår/arm osv.. Noe som gjorde meg verre noen perioder. Så jeg kuttet kontakt. Men det er jeg glad for, for ho gjør sånn fortsatt! Men virker som venninna de ikke vil plage folk med problemene sine. Men tror du bare burde være der for henne. Prøve å snakke med henne om det. Det er svært få som oppsøker hjelp hvis de er i ung alder, fordi de tenker mest på hva det koster å dra ditt eller hvordan de skal komme ditt uten at foreldre vet om det. Spesielt hvis man ikke har jobb og bare går på skole fortsatt.

Håper alt ordner seg for venninna de! Ingen fortjener å ha det sånn..

Anonymous poster hash: 94922...90f

[Nami]

Det er jo bare et fåtall som gjør det for oppmerksomhet, det er bare de som er lettest å oppdage. Men uansett grunnen til at folk gjør det, så er det fordi de har det vondt og sliter med noe. De som gjør det for oppmerksomhet er ikke noe mindre verdt enn de som skjuler det heller. Og om du vet at noen har skadet seg selv, så anbefaler jeg deg å fjerne all fokus fra arrene/sårene, og heller fokusere på hvorfor hun har det vondt. Det er jo det som betyr noe.

[Gjest Blomst83]

Det at det kommer stygge arr er noe som ikke går igjennom hodet når man sitter der. Det er heller noe som kommer i ettertiden når man kanskje tenker litt klarere.

Spot on! Det er det siste som går gjennom hodet ditt når man befinner seg midt oppi situasjoen.