_Mann med begynnende alzheimer - lov å være utro?

[Tidus]

Ja, overlat han til det allerede sprengte offentlige systemet! Da er vi iallefall sikre på at moralen er blitt korrekt fulgt

Det finnes egne institusjoner for demente. Disse har et godt rykte etter hva jeg leser rundt omkring.

"Sykehjem

Mange sykehjem har egne avdelinger for personer med demens. Disse avdelingene er mindre og mer oversiktlige enn vanlige avdelinger. Ved mindre enheter blir det færre folk å forholde seg til, og mindre mulighet for unødig forvirring. De ansatte ved slike enheter er vant til å jobbe med demente. Avdelingene er oftest godt bemannet, slik at de syke kan få den nødvendige, ekstra omsorgen.

Noen pårørende ønsker å ha sine nærmeste i vanlige sykehjemsavdelinger fordi de er redde for at demensen forsterkes av å omgås så mange demente. Erfaringene viser derimot at de demente har det bedre i disse små enhetene."

- http://www.lommelegen.no/artikkel/alzheimer-p%C3%A5-institusjon

[AnonymBruker]

Nei, jeg kjenner jo ikke min egen familie i det hele tatt..

Godt det tydeligvis finnes villt fremmede her på KG som gjør det.

Anonymous poster hash: 4cc94...ed8

Din mors sexliv får du nok (forhåpentligvis) aldri vite noe om. Og hvis hun har en venn og hun kjenner deg godt nok, så sier hun ikke noe til deg nei.

Du er faktisk barnet Jensens, du har ingenting med kjærlighetslivet hennes.

Anonymous poster hash: adfc2...d66

[AnonymBruker]

Din mors sexliv får du nok (forhåpentligvis) aldri vite noe om. Og hvis hun har en venn og hun kjenner deg godt nok, så sier hun ikke noe til deg nei.

Du er faktisk barnet Jensens, du har ingenting med kjærlighetslivet hennes.

Anonymous poster hash: adfc2...d66

Hvorfor er du så opphengt i dette? Mine foreldre møttes når de var i tenårene, de var hverandres første og giftet seg i 1966, og forble gift til min far døde i 2007 - av Alzheimer. De tilhørte faktisk noen av de få som ikke hadde noen flere knuter på sengeposten enn hverandre, tro det eller ei.

Tror du virkelig dette enorme "behovet" for nærhet og intimitet er så livsviktig for absolutt alle? Etter så mange års ekteskap mine foreldre hadde? De sa JA til å være sammen i gode og onde dager, og det løftet holdt de. Min mor sannsynlig mest, for hun var den friske som ble sittende igjen. Jeg kan fortelle deg at hovedprioriteten hennes IKKE var å søke intimitet og nærhet med en ny mann, når den hun hadde håpet å være med til de begge ble gamle og grå visnet bort.

Jeg tipper du har vokst opp i en annen type familie, og ingenting i veien med det. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er så viktig for deg å fortelle meg hvor lite jeg vet om mine familiemedlemmer. Det vet bare jeg, og jeg er evig takknemmelig for at jeg har vokst opp i så trygge rammer.

Anonymous poster hash: 4cc94...ed8

[AnonymBruker]

Jeg stusser veldig på dette. Hvorfor trenger ikke voksne mennesker nærhet?

Bestemoren min som også fikk Alzheimers, var enke i flere år. Hun følte seg veldig alene og på et tidspunkt hadde hun en mannlig venn som hun kalte det Jeg synes det er helt naturlig, klart man trenger nærhet, kjærlighet og føle at man har noen. Det kan bli veldig ensomt, både for voksne og unge.

Anonymous poster hash: 12b00...2cc

Sprøyt. Det er kun babyer som trenger nærhet.

Anonymous poster hash: 3c523...8fe

[Trapp]

Jeg tror hun skal måtte grave ganske dypt i dritten for å finne en mann som ikke har noen skrupler ved det å ligge med kona til en fyr som sitter hjelpeløs hjemme med Alzheimers.

[AnonymBruker]

Så en person som sitter der totalforvirret, uten mulighet til å ta vare på seg selv og ikke en gang klarer å huske sine egne barn skal kunne ta sånne beslutninger? Skal du si til din bestemor at gjennom år med sin fraværende bestefar, at når hennes behov for nærhet og kontakt med det motsatte kjønn at hun skal finne frem en dildo?

Ja, om nødvendig skal man si til bestemor at hun ikke skal hore rundt.

Anonymous poster hash: 3c523...8fe

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke kritisert noenting. Jeg har påpekt håpløsheten i å definere to sider av samme sak.

Svaret på spørsmålet "betyr kjærligheten ingenting lenger?" er selvsagt jo fra alle mulige personlige synsvinkler, ingen er uenig i det.

Men om man oppfatter alle andres kjærlighet som mindre "kjærlighetsaktig" så er det en ærlig sak, men det har jo ingen verdi om man ikke først definerer hva man legger i ordet kjærlighet.

Jeg har inget brennende ønske om å definere det, men peker heller ikke finger på at kjærligheten er hverken utfordret, mangelfull og/eller faretruet.

Nei, jeg har ikke kritisert noenting. Jeg har påpekt håpløsheten i å definere to sider av samme sak.

Svaret på spørsmålet "betyr kjærligheten ingenting lenger?" er selvsagt jo fra alle mulige personlige synsvinkler, ingen er uenig i det.

Men om man oppfatter alle andres kjærlighet som mindre "kjærlighetsaktig" så er det en ærlig sak, men det har jo ingen verdi om man ikke først definerer hva man legger i ordet kjærlighet.

Jeg har inget brennende ønske om å definere det, men peker heller ikke finger på at kjærligheten er hverken utfordret, mangelfull og/eller faretruet.

Anonymous poster hash: 3c523...8fe

[AnonymBruker]

Jeg tror hun skal måtte grave ganske dypt i dritten for å finne en mann som ikke har noen skrupler ved det å ligge med kona til en fyr som sitter hjelpeløs hjemme med Alzheimers.

Nå er det ikke alltid at menn har bedre moral enn kvinner, så svina er nok å oppdrive.

Anonymous poster hash: 3c523...8fe

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så opphengt i dette? Mine foreldre møttes når de var i tenårene, de var hverandres første og giftet seg i 1966, og forble gift til min far døde i 2007 - av Alzheimer. De tilhørte faktisk noen av de få som ikke hadde noen flere knuter på sengeposten enn hverandre, tro det eller ei.

Tror du virkelig dette enorme "behovet" for nærhet og intimitet er så livsviktig for absolutt alle? Etter så mange års ekteskap mine foreldre hadde? De sa JA til å være sammen i gode og onde dager, og det løftet holdt de. Min mor sannsynlig mest, for hun var den friske som ble sittende igjen. Jeg kan fortelle deg at hovedprioriteten hennes IKKE var å søke intimitet og nærhet med en ny mann, når den hun hadde håpet å være med til de begge ble gamle og grå visnet bort.

Jeg tipper du har vokst opp i en annen type familie, og ingenting i veien med det. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er så viktig for deg å fortelle meg hvor lite jeg vet om mine familiemedlemmer. Det vet bare jeg, og jeg er evig takknemmelig for at jeg har vokst opp i så trygge rammer.

Anonymous poster hash: 4cc94...ed8

I mitt tilfelle var det min bestemor og bestefar det gjelder, men de hadde det på samme måte som dine foreldre og de var tro helt til siste slutt. (Og man dør ikke av Alzheimer, man dør med det)

MEN jeg vet om flere familier der mor/far har hatt elsker/elskerinner ved ulike sykdommer hos partneren der ingen andre har fått vite det og noen har fått vite det lenge etterpå.

Anonymous poster hash: adfc2...d66

[Tidus]

I mitt tilfelle var det min bestemor og bestefar det gjelder, men de hadde det på samme måte som dine foreldre og de var tro helt til siste slutt. (Og man dør ikke av Alzheimer, man dør med det)

MEN jeg vet om flere familier der mor/far har hatt elsker/elskerinner ved ulike sykdommer hos partneren der ingen andre har fått vite det og noen har fått vite det lenge etterpå.

Anonymous poster hash: adfc2...d66

Alzheimer er direkte årsak til at mange av de som får det dør tidlig.

http://no.wikipedia.org/wiki/Alzheimers_sykdom

"Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang."

[AnonymBruker]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10135856

Så heldig du er.. Bare og starte matlagings så slipper du og tenke noe mer på og være utro

Han har ikke fått nok sunn mat stakkars

Anonymous poster hash: c9514...353

[AnonymBruker]

Tror du virkelig dette enorme "behovet" for nærhet og intimitet er så livsviktig for absolutt alle?

Anonymous poster hash: 4cc94...ed8

Jeg tror ikke det, men jeg tror at noen har større behov for nærhet og intimitet enn andre.

For egen del vet jeg mannen min ikke "tillater" at jeg har noen andre, selv om han ligger i koma, eller er dement, og at jeg, av flere ulike årsaker, ikke hadde kommet til å søke nærhet og intimitet hos andre, selv om han hadde gitt tillatelse til det.

Men jeg har likevel forståelse for at andre har andre behov enn meg, og selv om jeg i et slikt tilfelle ikke fullt ut forstår hvorfor noen velger å søke til andre, vil jeg ikke dømme dem.

Anonymous poster hash: 3c401...da4

[AnonymBruker]

Min mor er dement, ikke av den snille Alzheimertypen, men den kjipe frontallapp-typen, som gjør at hun har skiftet personlighet, er sint, aggresiv, paranoid, sjalu og har ingen hemninger. Slem og negativ, det er det hun er. Min far har ofret alt i snart ti år, og han gjør det ennå. Hun har nettopp kommet på omsorgsbolig for demente, men fortsatt er han der hver dag, tar det fulle ansvar for legging, spising og medisiner. Han har pleiet henne døgnet rundt i 8 år hjemme. Han får bare dritt tilbake, bokstavelig talt (sikkert 7 år siden hun kunne gå på do selv), og mentalt. Han er den store, stygge ulven uansett. Vi blir også snakket stygt til, hun er sjalu på barnebarna og vi må skjerme dem fra henne. Allikevel prioriterer pappa henne HVER eneste jævla gang, hver dag, hver bursdag, hver jul. Vi må tilpasse oss, og vi kan ikke klage, for det er jo så synd på henne. Jeg har mista moren min for mange år siden, mine barn får aldri en mormor (de har en farlig heks), og jeg ser at for hvert år som går mister jeg faren min også. Han vil ikke komme og møte oss når vi vil feire bursdagen hans, for da må han være sammen med mamma, og hun blir så sint hvis han møter oss. Og han føyer seg etter henne, den demente.

Poenget mitt: jeg skulle ønske, ønske at pappa hadde funnet en annen. Jeg skulle ønske at han hadde skilt seg, eller i det minste tatt noen små pauser fra henne. Jeg håper han i det hele tatt ser noen andre enn leger, pleiere, og mammas forvridde hat (som ikke er mamma lengre). Jeg ville ikke bebeiret han et sekund hvis han fikk seg en ny kjæreste, jeg ville jubla.

Dere som forsvarer den eneste, store kjærligheten til døden skiller dem av, dere vet ikke hva dere snakker om. Dere har ikke hørt de ordene mamma kan få seg til å brøle mot familien din. Jeg ser min far gå til grunne. Vi er også glad i ham, vi kunne ønske barna kunne blitt glad i ham, det er også kjærlighet. Og hans omsorg er faktisk ikke den beste for mamma, han føyer henne for mye, slik at hun gjør alle mulige ting hun blir dårligere av, fordi han klarer ikke å si nei.

Min mor er 62. Hun, som den hun engang var, er borte. Min far er 65,han kunne hatt et fint liv, blir et vrak. Han er utlitt, psykisk og fysisk. Han sier han ikke kan la være. Jeg føler han velger bort seg selv og oss.

Å spørre mamma om det er greit at pappa får seg en elskerinne, er galskap. Men mulig det ikke hadde vært verre enn de scenene hun lager når han går på butikken, så hvem vet.

Anonymous poster hash: d031d...d84

[AnonymBruker]

PS til TS: jeg kan love deg at sex kommer til å bli den minste av din kollegas og venninnes bekymringer etter hvert. Å miste mannen sin langsomt, der han dør litt hver dag, hun har et helvete foran seg. Støtt henne så godt du kan, uansett hva hun skulle lande på når det gjelder sex med andre menn, det er faktisk en bagatell, og selvfølgelig en privatsak for henne.

Anonymous poster hash: d031d...d84

[AnonymBruker]

Dere som forsvarer den eneste, store kjærligheten til døden skiller dem av, dere vet ikke hva dere snakker om. Dere har ikke hørt de ordene mamma kan få seg til å brøle mot familien din. Jeg ser min far gå til grunne. Vi er også glad i ham, vi kunne ønske barna kunne blitt glad i ham, det er også kjærlighet. Og hans omsorg er faktisk ikke den beste for mamma, han føyer henne for mye, slik at hun gjør alle mulige ting hun blir dårligere av, fordi han klarer ikke å si nei.

Min mor er 62. Hun, som den hun engang var, er borte. Min far er 65,han kunne hatt et fint liv, blir et vrak. Han er utlitt, psykisk og fysisk. Han sier han ikke kan la være. Jeg føler han velger bort seg selv og oss.

Anonymous poster hash: d031d...d84

Som jeg sa i mitt innlegg over ditt, jeg kan ikke fullt ut forstå hvorfor noen velger å søke til andre, men jeg vil ikke dømme, og ditt innlegg bekrefter mitt, og også de andres syn om at hva som er riktig for den enkelte ikke er opp til oss å avgjøre.

Og når det gjelder din historie, var den vond å lese.

Jeg skal ikke late som om jeg forstår hva dere går igjennom, jeg har aldri levd med Alzheimer på kroppen, og har ikke forutsetninger til å forstå annet enn at det må være usigelig vondt for dere som pårørende å ikke bare miste deres mor, men også deres far, hvis omsorg blir selvutslettende.

Jeg ønsker dere alt godt i denne tøffe perioden!

Anonymous poster hash: 3c401...da4

[Steinar40]

Hvis sex er like viktig når du har passert 50 så er det (fortsatt) noe galt med behovet for bekreftelse.

Ensomhet blir egentlig noe helt annet; selv om sikkert mange ligger med en eller annen for å få "nærhet".

[AnonymBruker]

Hvis sex er like viktig når du har passert 50 så er det (fortsatt) noe galt med behovet for bekreftelse.

Ensomhet blir egentlig noe helt annet; selv om sikkert mange ligger med en eller annen for å få "nærhet".

Hva?

Mener du sex ikke er viktig når man er over 50?

Jeg er veldig snart i den alderen, og jeg kan ikke se for meg at jeg vil leve i sølibat om bare noen få år!

Jeg har ikke sex for bekreftelse, jeg har sex for nærhet og nytelse.

Anonymous poster hash: 3c401...da4

[Steinar40]

Hva?

Mener du sex ikke er viktig når man er over 50?

Jeg er veldig snart i den alderen, og jeg kan ikke se for meg at jeg vil leve i sølibat om bare noen få år!

Jeg har ikke sex for bekreftelse, jeg har sex for nærhet og nytelse.

Anonymous poster hash: 3c401...da4

Hovedpoenget med sex er faktisk å reprodusere seg; altså få barn.

Og det bør være uaktuelt når man passerer 50. Dermed er ikke selve sex-akten spesielt viktig lenger, nei.

[AnonymBruker]

Jeg har en person i nær familie med demenssykdom. Dere som er veldig kritiske til trådstarterens venninne virker å mangle innsikt i hvordan demens påvirker en familie, særlig den nærmeste- ektefellen eller partneren. I mange år har vi sett mitt familiemedlems ektemann stille opp på alle mulige måter, veldig sliten men uten å gå til grunne. I mange år har den demente kvinnen vært en skygge av seg selv, hun kjenner oss ikke igjen. År etter år, uke etter uke, dag etter dag har hennes mann stilt opp, og gjort det beste han kan for at hun skal ha det best mulig. Nå har hun flyttet på omsorgssenter, noe han selvsagt tar tungt. Det er hjerteskjærende å se en av sine nærmeste nærmest forsvinne litt mer for hver dag. Det er ikke lenger et samliv, et ekteskap mellom to parter. Likevel er hun kona hans, som han er så fryktelig glad i og som han aldri forlater.

Hvordan det å etablere et forhold til et annet voksenmenneske man kan oppsøke nærhet med uten at det går på bekostning av det som er igjen av ekteskapet kan bli ansett som et svik, det forstår jeg ikke.

Anonymous poster hash: e2b50...b1b

[Steinar40]

Hva?

Mener du sex ikke er viktig når man er over 50?

Jeg er veldig snart i den alderen, og jeg kan ikke se for meg at jeg vil leve i sølibat om bare noen få år!

Jeg har ikke sex for bekreftelse, jeg har sex for nærhet og nytelse.

Anonymous poster hash: 3c401...da4

Og akkurat dette (uthevet) var altså et av poengene mine.

Du får nemlig ikke nærhet uten å "betale" med sex. Om du vil eller ikke.