_Mann med begynnende alzheimer - lov å være utro?

[Tidus]

Demente kjenner gjerne igjen, eller viser seg tryggere i kjente omgivelser. De merker det om de havner på sykehjem i et fremmed soverom og felles stue, og med fremmede personer rundt seg. Ofte med angst og aggresjon.

Er de hjemme, der de alltid har bodd, er det jo kun de selv som endres, mens alt annet (omgivelser og personer) er de samme. Det har faktisk stor betydning.

De aller fleste vil helst bo hjemme så lenge som mulig. Det sier Alzheimerpasienter tidlig i forløpet. Og som sagt så reagerer de ofte når de blir flyttet til sykehjem. Så det å skille seg, flytte personen til et annet sted, enten i egen leilighet med tilsyn/omsorg, eller til et sykehjem før det trengs, synes jeg personlig er mye verre enn at den andre kan søke støtte, og evt sex hos en annen.

Den som har en Alzheimerpasient hjemme, har heldøgns omsorg for vedkommende. De har ikke frihet annet enn når den andre er på avlastning eller noen andre passer på. Så det blir sjelden mulighet til samvær med andre for den friske også. Dessuten er det ikke alt man kan snakke med barn/slekt om. Heller ikke felles venner.

Jeg tror ikke det er så mange som er så heldig å finne en venn som er til støtte under en slik prosess. Og de færreste har tid eller ork til å tenke så mye på eget behov for kun sex i en slik situasjon. Så det er nok de færreste som "ligger rundt" eller "får seg et ligg" sånn sett.

Men om noen er så heldig å finne en som på flere måter (inkludert sex) er med på å holde dem oppe, slik at de greier å ivareta omsorgen for sin livspartner med Alzheimer lenger, ja da unner jeg dem det!

Det er jo heller ikke sånn at man begynner å lete etter en ny sexpartner så snart ektefellen får Alzheimer. De fleste avfinner seg med at de blir alene, og søker ikke etter en ny. Men det kan jo hende at de treffer en venn likevel, kanskje etter noen år. Om ektefellen fikk Alzheimer da h*n var 50, så er jo partneren enda ung, og har mange år foran seg.

Hvordan ville det ha vært for dere som er så dømmende her, å være uten sex og nærhet med en annen person i 10-40 år?

Orker ikke lese alt, fordi jeg ser sånn ca. hva det er, og jeg er ikke enig. Jeg har tidligere linket til en side som forteller at demente som plasseres med demente, har det bra!

Men det siste her; det er jo slik, som meg og mange andre har sagt, at jeg ville skilt meg fra personen når dagen kom at det ble for mye for meg. Dermed kunne jeg gått videre til nærhet og sex med andre, uten å føle skyld.

[fuksia]

Hva om den nye personen blir forelsket i en og ønsker å flytte sammen osv? Eventuelt gifte seg?

det kan selvfølgelig være et problem som man må finne løsninger på om det skulle skje. i utgangspunktet tror jeg jeg ville gjort det jeg hadde ment var best for han jeg var gift med. om han var såpass frisk at han fortsatt kunne bo hjemme hadde jeg ikke sent han på sykehjem for å bo med han nye. gifte mål hadde nok også vert uaktuelt for meg så lenge mannen min var i live. jeg ser godt at dette ikke er et forhold som nødvendig virker så tilfredsstillende for den nye, men hvordan situasjonen er ville han jo vert klar over fra begynnelsen.

det meste i en sånn situasjon er vanskelig, og jeg mener at folk må gjøre det de mener er rett, uten at noen skal dømme dem for det.

[Tidus]

det kan selvfølgelig være et problem som man må finne løsninger på om det skulle skje. i utgangspunktet tror jeg jeg ville gjort det jeg hadde ment var best for han jeg var gift med. om han var såpass frisk at han fortsatt kunne bo hjemme hadde jeg ikke sent han på sykehjem for å bo med han nye. gifte mål hadde nok også vert uaktuelt for meg så lenge mannen min var i live. jeg ser godt at dette ikke er et forhold som nødvendig virker så tilfredsstillende for den nye, men hvordan situasjonen er ville han jo vert klar over fra begynnelsen.

det meste i en sånn situasjon er vanskelig, og jeg mener at folk må gjøre det de mener er rett, uten at noen skal dømme dem for det.

Uff... Håper ikke du eller noen andre havner i en slik situasjon... Alle er for egoistiske til å se at de kommer til å såre en tredjepart.

Man dømmer jo folk fordi de gjør ting man selv ikke mener er rett. Det er jo det som er dømming! Det kan jo være folk som mener at "øye for øye" fortsatt skal gjelde når noen volder en eller ens familie. Men de fleste av oss fordømmer jo dette?

[fuksia]

Uff... Håper ikke du eller noen andre havner i en slik situasjon... Alle er for egoistiske til å se at de kommer til å såre en tredjepart.

Man dømmer jo folk fordi de gjør ting man selv ikke mener er rett. Det er jo det som er dømming! Det kan jo være folk som mener at "øye for øye" fortsatt skal gjelde når noen volder en eller ens familie. Men de fleste av oss fordømmer jo dette?

jeg hadde selvfølgelig gjort det klart for tredjeparten veldig tidlig så han ikke hadde noen urealistiske forventninger om hvordan forholdet kom til å utvikle seg. det å såre noen man har et forhold til er noe jeg vil tro alle gjør minst en gang i livet, uten at det er det som er meningen. man er nesten nødt til å ta hensyn til seg selv og sine egne følelser først og fremst, også i samme slengen prøve så godt man kan å ta hensyn til andre.

jeg mente ikke at man ikke kan dømme folk for noenting noensinne, det jeg mente var at en sånn situasjon er så komplisert, og det er så mange måter å takle noe sånt på, at det blir ganske tåpelig at noen tror at de har en fasit. om man er uenig i valget andre tar er det greit nok, men man bør holde det for seg selv. sånn som enkelte har holdt på i denne tråden, med å stemple dem man er uenige i som umodne, dårlige mennesker med ingen moral, som de omtrent bare sitter og venter på en sjanse til å være utro, synes jeg er utrolig smakløst.