_Mann med begynnende alzheimer - lov å være utro?

[Mike Waters]

Jeg ser det sånn at ordet ofte blir brukt av folk som ikke har en anelse hva det betyr.

Skaff dere et eget ord

Anonymous poster hash: 4d011...810

Jeg er ikke uenig i det

Men for all del, folk må få lov til å putte akkurat hva de vil i det, men å preke kjærlighet til mine ører oppfattes ofte som man preker noe helt annet og mer destruktivt.

[edderkoppdame]

Hun får bruke dildo om lysten er så stor.

Ja, han bør kunne nekte din fremtidige kone sex når han ikke klarer å gjøre det selv. Eventuelt si fuck off og sparke henne ut av huset, om hun ønsker å være utro.

Anonymous poster hash: 3c523...8fe

Så en person som sitter der totalforvirret, uten mulighet til å ta vare på seg selv og ikke en gang klarer å huske sine egne barn skal kunne ta sånne beslutninger? Skal du si til din bestemor at gjennom år med sin fraværende bestefar, at når hennes behov for nærhet og kontakt med det motsatte kjønn at hun skal finne frem en dildo?

[Tidus]

Så en person som sitter der totalforvirret, uten mulighet til å ta vare på seg selv og ikke en gang klarer å huske sine egne barn skal kunne ta sånne beslutninger? Skal du si til din bestemor at gjennom år med sin fraværende bestefar, at når hennes behov for nærhet og kontakt med det motsatte kjønn at hun skal finne frem en dildo?

Jeg skjønner ikke hvordan han kan få det bedre hjemme enn på et sykehjem jeg, når han er SÅ borte som det der.

[Mike Waters]

Jeg skjønner ikke hvordan han kan få det bedre hjemme enn på et sykehjem jeg, når han er SÅ borte som det der.

I fare for at jeg misforstår deg her, men hjelper det hvor mannen er stasjonert i forhold til hvordan hun organiserer sitt liv rundt det faktum at hun har et brennende behov for nærhet/intimitet eller ei?

[Gjest Kaffelattn]

Ingen aning, og har ikke sjans til å avgrense og/eller definere det som har noen verdi for andre enn meg selv

Poenget mitt er at problemstillingen "Betyr kjærlighet ingenting lenger?" ikke har noe fullgodt svar. Ikke fordi det kansje ikke finnes svar, det finnes sikkert plenty med svar, men svaret er ikke så relevant da folk putter forskjellige ting inn i denne utslitte posen vi ynder å kalle kjærlighet.

Ok, så først kritiserer du de som sier "betyr ikke kjærlighet noe", også sier du at folk legger så mye i dette for dermed å avslutte med at du selv ikke kan/vil definere offentlig.

Hm.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan han kan få det bedre hjemme enn på et sykehjem jeg, når han er SÅ borte som det der.

For den demente så betyr det ingenting hvor h*n er, så sant h*n får nødvendig hjelp, omsorg og pleie. Men for den pårørende som skal passe på den demente så betyr det mye. De fleste orker ikke å passe på en person med demens, de er oppe hele natten, stikker av om døra ikke er låst, de går ikke på do kanskje også gjør fra seg i stolen/på gulvet. Det er ikke menneskelig å skulle ta vare på en slike person alene.

Den som sitter igjen må få lov til å ha et liv h*n også, men hvor langt man skal gå med kjærester ol er opp til hver enkelt mener nå jeg.

Anonymous poster hash: e724a...fe4

[Mike Waters]

Ok, så først kritiserer du de som sier "betyr ikke kjærlighet noe", også sier du at folk legger så mye i dette for dermed å avslutte med at du selv ikke kan/vil definere offentlig.

Hm.

Nei, jeg har ikke kritisert noenting. Jeg har påpekt håpløsheten i å definere to sider av samme sak.

Svaret på spørsmålet "betyr kjærligheten ingenting lenger?" er selvsagt jo fra alle mulige personlige synsvinkler, ingen er uenig i det.

Men om man oppfatter alle andres kjærlighet som mindre "kjærlighetsaktig" så er det en ærlig sak, men det har jo ingen verdi om man ikke først definerer hva man legger i ordet kjærlighet.

Jeg har inget brennende ønske om å definere det, men peker heller ikke finger på at kjærligheten er hverken utfordret, mangelfull og/eller faretruet.

Endret 9. oktober 2013 av Mike Waters

[edderkoppdame]

Håper aldri jeg ender opp i et livslangt forhold med en dame som har lyst til å være utro når jeg trenger henne mest. Betyr kjærlighet ingenting lenger?

Anonymous poster hash: 4d011...810

Kjærlighet har mange former, og beveger seg langt utenfor din rosenrøde illusjon om hva det er -livet er ikke en kioskroman. Det er mange som lever under disse illusjonene om sine besteforeldre som kjønnsløse gamle kroker som kun lever for hverandre og sine barn og barnebarn, men saken er den at deres samliv er antageligvis noe annet enn det deres familie forventer. Har du noen gang virkelig snakket med en virkelig gammel person om kjærlighet? Det har nemlig jeg, og de fleste elskelige bestemødrene jeg har snakket med der ute er langt mer kyniske enn det vi "unge" er, og med et helt annet syn på kjærlighet og ekteskap. Jeg kan iallefall ikke være så egoistisk å forvente at min mann skal være seksuelt trofast mot meg om jeg havner i en slik situasjon og være satt ut av spill i mange år, men du verden så takknemlig jeg vil være om han er der for meg og steller meg og fortsatt elsker meg.

Det er naivt å anta at kjærligheten føles på samme måte når den ene parten ikke er tilstedeværende i hjernen og kanskje til tider er som et barn igjen, og det er naivt å anta at et kjærlighetsforhold er det samme når du er 20 som når du er 80. Det er faktisk et sikkert tegn på kjærlighet å ta vare på sin ektefelle, stelle med vedkommende og bli ved vedkommendes side under slike forhold, selv om man ikke lengre kan være intim på samme måte som tidligere.. Du får tenke på dette når du selv blir 80 og se om synet ditt har forandret seg.

[MajorasMaske]

Min kollega og venninne er 48 år. Hennes mann er 57. Han har begynt å få Alzheimer, men klarer seg fremdeles hjemme pga. min venninne. Problemet for venninnen min er sex. Hun savner det, og de hadde et godt samliv før han blir rammet.

Er det "lov" i en slik situasjon å være utro? Vil gjerne høre deres meninger. Synes det er vanskelig å gi råd til henne, for jeg er både for og i mot.

Anonymous poster hash: 14c87...4e7

Altså når man gifter seg så er det til døden skiller dere av, siden Alzheimer eller Zombiesyke som det heter på godt norsk fører i praksis til at mannen blir en død person med levende kropp så vil jeg si ja. Personen du kjenner kommer til å endre seg til det ugjenkjennelige og kan vell ikke kalles samme person lenger så kjør på.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen rosenrød illusjon om hva kjærligheten er bare fordi du ikke er kapabel til å føle det samme som meg ovenfor et annet menneske.

Men jeg er enig i(som jeg også nevnte tidligere) at det er et sjeldent syn å se i disse dager.

Anonymous poster hash: 4d011...810

[edderkoppdame]

Jeg har ikke noen rosenrød illusjon om hva kjærligheten er bare fordi du ikke er kapabel til å føle det samme som meg ovenfor et annet menneske.

Men jeg er enig i(som jeg også nevnte tidligere) at det er et sjeldent syn å se i disse dager.

Anonymous poster hash: 4d011...810

Så du lever faktisk i den illusjon at folk elsket hverandre så meget mer før i tiden? Det at flere ekteskap går i oppløsning eller at kvinner i større grad er utro nå enn tidligere har ingenting med styrke på kjærlighet å gjøre, om det er det du bygger din antagelse på. Ekteskapet som en romantisk institusjon er en vestlig og moderne idè.

Og hvor har du det fra at jeg ikke er kapabel til å føle sterk kjærlighet for et annet menneske? Det gjør jeg, men jeg innser at denne formen for kjærlighet jeg føler nå kan endre seg med tiden. Poenget er at jeg ikke vet, og heller ikke sitter med fasiten på hvordan den korrekte kjærlighet skal være eller utvikle seg, jeg er for ung til det og overlater heller den type svar til de som faktisk har levd sammen med en annen person en mannsalder.

Endret 9. oktober 2013 av edderkoppdame

[AnonymBruker]

Så du lever faktisk i den illusjon at folk elsket hverandre så meget mer før i tiden? Det at flere ekteskap går i oppløsning eller at kvinner i større grad er utro nå enn tidligere har ingenting med styrke på kjærlighet å gjøre, om det er det du bygger din antagelse på. Ekteskapet som en romantisk institusjon er en vestlig og moderne idè.

Ja det er mulig at jeg har en illusjon om at det var bedre før, det skal jeg ikke se bort ifra.

Anonymous poster hash: 4d011...810

[AnonymBruker]

Jeg sa du ikke er kapabel til å føle deg samme som meg. Ikke at du ikke er kapabel til å føle hva enn du definerer kjærlighet som.

Anonymous poster hash: 4d011...810

[edderkoppdame]

Ja det er mulig at jeg har en illusjon om at det var bedre før, det skal jeg ikke se bort ifra.

Anonymous poster hash: 4d011...810

Men der har vi en annen diskusjon, om det var bedre før kan godt være - for folk var flinkere til å holde sammen definitivt! Men om de elsket mer er en annen diskusjon. Det var nok en langt større forekomst av ekteskap basert på praktiske formål enn det er nå, at det i stor grad var basert på familiers forventninger og at man ikke kunne gifte seg med den man ønsket f.eks, i tillegg til et kvinneideal som har endret seg.

[edderkoppdame]

Jeg sa du ikke er kapabel til å føle deg samme som meg. Ikke at du ikke er kapabel til å føle hva enn du definerer kjærlighet som.

Anonymous poster hash: 4d011...810

jeg ser ikke bort i fra at du og jeg har samme følelse av kjærlighet og kanskje pdd lever etter samme definisjon. For min hverdag er at jeg elsker min partner, og føler at vi alltid skal stå ved hverandres side og kun ha sex med hverandre, det er slik jeg definerer min kjærlighet, men om denne følelsen om den monogame og romantiske kjærlighet er her nå etter fem år, er det ikke sikkert at den er det om 10-20-30 eller 40 år. Kanskje vi elsker hverandre like mye men det gir andre uttrykk enn nå, eller kanskje det er likt (hehe, kan jo håpe).

Poenget mitt er at ulike mennesker har ulike uttrykk og følelser på kjærlighet og dette kan også variere med tiden, det betyr ikke at noe kjærlighet er noblere enn annen, det betyr ikke at de som velger å leve monogamt elsker sterkere enn de som velger å være i forhold men også ha sex med flere, elsker mindre. Det betyr bare at andre kan ha ulikt forhold til seksualitet og andre uttrykksformer.

[Tidus]

I fare for at jeg misforstår deg her, men hjelper det hvor mannen er stasjonert i forhold til hvordan hun organiserer sitt liv rundt det faktum at hun har et brennende behov for nærhet/intimitet eller ei?

Ja, det har det. Er det ingen som tenker på tredjeparten i denne diskusjonen? Om hun møter en mann, skal hun aldri kunne ta ham med hjem, fordi hennes demente ektemann sitter der?

Og hvem skal passe på ham når hun flyr rundt og deler vinflasker og gode historier?

Ønsker hun slik nærhet og intimitet, så synes jeg at hun skal gå videre i livet. Og det første steget er å få mannen på sykehjem, slik at hun faktisk kan ha dette livet.

Det er greit nok at utenforstående mener at hun skal være utro, men risikoen for at HANS nærmeste familie finner det ut, er faktisk tilstede. Det kan være brødre og søstre som ikke føler slik sympati f. eks. Det kan i verste fall skape splid innad, og til slutt berøre eventuelle barnebarn (de viktigste av dem alle).

[Mike Waters]

Ja, det har det. Er det ingen som tenker på tredjeparten i denne diskusjonen? Om hun møter en mann, skal hun aldri kunne ta ham med hjem, fordi hennes demente ektemann sitter der?

Og hvem skal passe på ham når hun flyr rundt og deler vinflasker og gode historier?

Ønsker hun slik nærhet og intimitet, så synes jeg at hun skal gå videre i livet. Og det første steget er å få mannen på sykehjem, slik at hun faktisk kan ha dette livet.

Det er greit nok at utenforstående mener at hun skal være utro, men risikoen for at HANS nærmeste familie finner det ut, er faktisk tilstede. Det kan være brødre og søstre som ikke føler slik sympati f. eks. Det kan i verste fall skape splid innad, og til slutt berøre eventuelle barnebarn (de viktigste av dem alle).

Men hun er jo fremdeles utro selv om han er på hjem eller om han er hjemme? I forhold til den andre mannen er jo det etiske valget her å informere ham om situasjonen om hun skulle velge å gå for den løsningen.

Jeg ville aldri fordømt min mor (eller mormor) om hun søkte å være lykkelig, og jeg ser ikke helt at jeg skal få lov til å diktere for en kvinne som har gitt sitt liv til å fostre og oppdra meg hvordan hun skal leve sitt liv fordi jeg har en ide om hva kjærlighet og forhold er.

At andre ser annerledes på det - javel, skal man ta hensyn til hva absolutt alle andre vil til enhver tid så blir det jo ikke lett

Endret 9. oktober 2013 av Mike Waters

[Tidus]

Men hun er jo fremdeles utro selv om han er på hjem eller om han er hjemme? I forhold til den andre mannen er jo det etiske valget her å informere ham om situasjonen om hun skulle velge å gå for den løsningen.

Jeg ville aldri fordømt min mor (eller mormor) om hun søkte å være lykkelig, og jeg ser ikke helt at jeg skal få lov til å diktere for en kvinne som har gitt sitt liv til å fostre og oppdra meg hvordan hun skal leve sitt liv fordi jeg har en ide om hva kjærlighet og forhold er.

At andre ser annerledes på det - javel, skal man ta hensyn til hva absolutt alle andre vil til enhver tid så blir det jo ikke lett

Det er vel her vi er uenige da. Hun får skille seg, dersom det er papiret som avgjør.

[VitaSana]

Jeg synes det er en stor forskjell på å forstå og ikke dømme at noen kan komme i en situasjon som kan innebære emosjonell/fysisk nærhet med en annen og å mene at noen skal være utro.

Jeg kan se for meg veldig forskjellige situasjoner som kan oppstå utfra "en relativt ung partner og en "syk partner" hvor personen forsvinner men fysisk kan leve i mange år". Derfor kan jeg ikke se for meg en fasit på forhånd med rette valg for alle. Kanskje møter hun en som er i samme posisjon, de utvikler et vennskap med mye gjensidig støtte og forståelse. Kanskje reiser de bort noen helger i året for å få forandring/lade batterier.

Kanskje møter de en som er fornøyd med å ha et "særbo"forhold og møtes når det passer hos den andre eller går ut og spiser, på kino,...

Kanskje fungerer det for noen slik at den syke partneren er hjemme i perioder og på avlastning i perioder som gir den andre mulighet til mer frihet noen uker innimellom.

Kanskje blir det å skulle skille seg vanskelig og vondt i forhold til å gjøre opp bo selv om den ene blir boende på et hjem i mange år. Jeg ville ikke ønsket at en av mine foreldre skulle miste hjemmet om en slik situasjon oppstod.

Jeg forstår at det kan være vondt for familie om slike situasjoner oppstår. Jeg tror allikevel at mange har forståelse for at det kan skje.

Personlig føler jeg ikke at familie i slike situasjoner har mere rett til å fordømme eventuelle valg som kanskje gjør livet litt lettere enn at noen skal fordømme familiemedlemmer fordi de er lesbiske/homofile eller noe annet.

Ingen klarer å gå gjennom livet uten å såre seg selv eller andre. Noen tar mest hensyn til seg selv - andre prøver alltid å ta hensyn til andre. De fleste av oss ligger vel mellom der og prøver å balansere hensynene så vi hverken tramper på andre eller visker ut oss selv.

[edderkoppdame]

Det er vel her vi er uenige da. Hun får skille seg, dersom det er papiret som avgjør.

Ja, overlat han til det allerede sprengte offentlige systemet! Da er vi iallefall sikre på at moralen er blitt korrekt fulgt