Gå til innhold

Husker dere noen som ble vanskjøttet da dere vokste opp?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg husker ingen - men jeg har i voksen alder fått vite at nabobarna ble vanskjøttet av sin mor og mishandlet av menn i familien. Vi i bygda ante ingen ting om hva som foregikk der. Barnevernet skal ha vært inne i bildet, men uten at barna ble hentet hjemmefra.



Anonymous poster hash: d1747...fdf
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vokste opp med kun mor og bror. Er selv jente. Lærte tidlig at vi ikke hadde penger, så alt måtte spares på. Strøm og varmtvann måtte spares på, så jeg dusjet hver 1-2 uke. Truse ble skiftet 1 gang i uken ca, regner med vi luktet vondt. Har aldri lært noe om hygiene..og sengetøy ble skiftet 2 ganger i året ca. Var sengevætere ganske lenge og dusjet aldri etter uhell i sengen. Sov ofte med klærne vi hadde gått med på skolen dagen før så vi "slapp" å skifte dagen etterpå. Mor banket oss ofte; fordi vi knuste glass ved et uhell o.l episoder.

Jeg gikk til bhg selv, husker ikke hvor gammel jeg var, men såpass at jeg kan huske det. Var borte i mange dager da jeg var 12-16, hadde ingen regler eller innetider. Ble svært overvektig grunnet et ensidig kosthold med drittmat. Fikk 50 kr for å "holde kjeft og ikke mase på mamma" i en hel uke. "Lærte" å hate muslimer og utlendinger, samme med homofile. Min mor stolte aldri på oss og har ikke hjulpet oss med noe (lekser f.eks). Hun trodde aldri på noe vi sa og ble beskyldt for å stjele av henne. Har aldri sett henne drikke alkohol, så jeg aner ikke hvorfor hun er slik. Har sagt selv til henne at hun var en grusom mor, men har tilgitt henne.

Ingen av mine venner vet dette. De vet noe, veldig lite, men ikke alt. Derfor tar jeg denne som anonym. Har ikke fortalt alt her, bare små detaljer..

Har i dag en utenlandsk mann, vi har barn sammen, gode jobber og jeg er overhygienisk! :) bestevennen min er homofil. Han får ikke komme inn til min mor fordi hun "ikke godtar han da homofili er en sykdom som kan leges". Hun har faktisk (etter lang tid) godtatt mannen min. Han vet veldig lite om min fortid. Trenger jeg å si at hun ikke får passe barnebarna sine? Hun har ALDRI spurt om å få passe de, men hun får ikke lov og jeg kommer aldri til å spørre henne:

Jeg har også et stebarn som hun etter vanvittig lang tid "delvis godtok". Har sagt at ungene ikke skal forskjellsbehandles, men siden hun ikke liker stebarnet mitt så verner jeg dette barnet så mye som mulig mot henne. Resten av familien er veldig glad i søskenet til våre fellesbarn :-)) klarer ikke å kutte kontakt med min mor. Er altfor følsom og har ikke samvittighet til å la henne sitte helt alene...

Anonymous poster hash: 13f28...5e0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AB over: både jeg og min bror har trent bort 100 kg til sammen (!!). Vanvittig tungt og tøft.. Er veldig opptatt av at barna våre spiser sunt, ferskt og variert! :)

Anonymous poster hash: 13f28...5e0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte være alene hjemme etter skolen i 1-2 timer til søskene mine kom hjem, og jeg husker jeg syntes det var helt forferdelig. Var husredd og syntes det var ensomt. Var altfor liten til å være alene....

Anonymous poster hash: 5fd3d...af1

Samme her!

Men jeg elsket det da :)

Anonymous poster hash: 116b7...297

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...