Skrikekur.....

[Harlekin]

Mitt barn er 4 år gammelt, og jeg har stort sett latt henne styre avvenningen selv. Dette har nok resultert i at hun kanskje har diet lenger enn det gjengse barn, men det synes ikke jeg gjør noe. Tvert i mot har det vært meget lite gråt om natten, og hun sover nå natten igjennom og har gjort det lenge. I rundt 2 år våknet hun stort sett flere ganger hver natt, hun har alltid sovet lite både på dag og natt. Så søvn har absolutt ikke vært uproblematisk for oss. Men dette har gått seg til, og jeg er også helt trygg på at jeg har gjort det rette, helt uten tvang, styr og gråt.

[AnonymBruker]

Mitt barn er 4 år gammelt, og jeg har stort sett latt henne styre avvenningen selv. Dette har nok resultert i at hun kanskje har diet lenger enn det gjengse barn, men det synes ikke jeg gjør noe. Tvert i mot har det vært meget lite gråt om natten, og hun sover nå natten igjennom og har gjort det lenge. I rundt 2 år våknet hun stort sett flere ganger hver natt, hun har alltid sovet lite både på dag og natt. Så søvn har absolutt ikke vært uproblematisk for oss. Men dette har gått seg til, og jeg er også helt trygg på at jeg har gjort det rette, helt uten tvang, styr og gråt.

Og du har hatt en fulltids, og krevende, jobb i tillegg til nattevåken i hvert fall det ene av de to årene?

I såfall er jeg imponert over at du har fått det til. Jeg har forholdsvis store problemer allerede med å prestere normalt på jobb, og i det hele tatt å fungere i hverdagen, på grunn av all nattevåken.

Anonymous poster hash: 5152f...b84

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg ville tenkt at jeg skulle slutte avvenningen, men jeg ville vurdert måten jeg gjorde det på. Dere har forsøkt skrikekur som skal ta tre dager heter det, og dette har jo ikke funka så da bør man kanskje revurdere metode? Litt av begrunnelsen for en skrikekur er jo nettopp at det skal ta så kort tid at barna likevel ikke skal ta skade av det, selv om det er en stor belastning for barnet mens det pågår. Men om det varer lenge tror jeg de fleste harbarka skrikekurtilhengerne også ville ha sakt at det kanskje ikke er så lurt og at man bør vurdere andre metoder.

I forhold til skrikekur så er det slik at gråt frigjør stresshormoner i kroppen, så det kan tenkes at barnet deres får så mye stresshormoner at det er klin umulig for kroppen å klare å sovne igjen, og ikke minst å roe seg ned. Du har kanskje kjent selv hvordan det er når du har vært inderlig inderlig sint. Selv om konflikten er over blir man i ulage i kroppen og kjenner seg likevel sint i en time etterpå. Det er vanskelig å roe seg ned når man har så mye stresshormoner i kroppen. For noen barn er det også slik at dess mindre respons de får på gråten sin dess mer stresshormoner frigjøres, noe som kan gjøre at skrikingen blir nettopp verre og verre. Forskning har vist at barn som blir møtt på gråten sin gråter mindre på sikt og blir mindre stresset av egen gråt. De har lært at de straks vil få svar på det de gråter for (ikke nødvendigvis viljen sin, men hjelp og støtte) og derfor er ikke gråten så skremmende for dem = mindre stresshormoner.

Det er ikke nødvendigvis slik at ditt barn blir mer avhengig av deg om du møter gråten og hjelper barnet å roe seg ned, det kan faktisk skje det stikk motsatte nemlig at barnet blir mindre stresset av egen gråt og derfor har støtte sannsynlighet for å klare å roe seg ned selv etter hvert. Gråten leder til mindre stresshormoner, som gjør det lettere å roe seg ned. Som nevnt over støtter forskning nettopp dette.

Jeg ser at det finnes mange eksempler på at skrikekur er fort gjort og at det har fungert godt. Jeg tror ikke barn tar varig skade av et par dager med gråt og å ikke bli møtt på gråten sin. Men når man ser at gråten bare eskalerer heller enn å avta, ville jeg tenkt at «nei vei, det gjelder tydeligvis ikke mitt barn. Da må jeg vurdere noe annet».

Jeg har funnet ut hva som hjelper på å roe ned mitt barn. Mitt barn reagerer alltid godt på det som visstnok kalles hysj-metoden. Visste ikke det var en metode en gang, men en nedroende stille hysjing (i starten med stryk på kinn eller rygg) hjalp barnet å roe seg ned. Etter hvert holdt det med korte små rolige og trøstende hysj lyder, og til slutt trengtes dette som regel ikke heller. I perioder er det behov igjen, men da tar innsovingen max ti minutter så det kan jeg leve med. Du må nok finne ut hva som roer ned ditt barn, for å hjelpe barnet med å godta at det ikke får melk lenger, for så å gradvis trappe ned på det du eventuelt da har gitt barnet som hjelp for å roe ned.

Anonymous poster hash: 4d3fa...4c0

[Harlekin]

Og du har hatt en fulltids, og krevende, jobb i tillegg til nattevåken i hvert fall det ene av de to årene?

I såfall er jeg imponert over at du har fått det til. Jeg har forholdsvis store problemer allerede med å prestere normalt på jobb, og i det hele tatt å fungere i hverdagen, på grunn av all nattevåken.

Anonymous poster hash: 5152f...b84

Jeg hadde 90 % jobb, men ikke alt på dagtid. Jobbet også noe om kveldene. Tok all nattevåken selv fordi mannen min er syk. Ja, det var ekstremt krevende til tider, men jeg for min del tok en natt av gangen og forventet at det bedret seg til slutt. Og det gjorde det.

[Stinelin]

En vesentlig forskjell er kanskje om barnet våkner for å sove videre, eller om det er våkent i lengre tid? Og ikke minst hvor store ambisjoner man har ellers?

Vi har innsett at småbarnstiden kan være tøff, og har ikke så mange planer utover jobb og familie for tiden.

Men alle er forskjellige, og har ulike liv, så jeg påstår ikke at vår prioritering er den rette for alle.

[Stinelin]

Anonymous poster hash: 4d3fa...4c0

Bra innlegg

[Silfen]

Folk må nesten innse at folk takler søvnmangel ulikt også. Noen kan fint gå lenge uten særlig søvn, jeg blant annet. Mens andre igjen er nervevrak og klar for sanatoriumet etter en uke med dårlig søvn. Dersom man er av sistnevnte type, så sier det jo seg selv at barnet MÅ tilpasse seg den voksne.

[Ciara]

Nå er ikke jeg TS, men vi sliter med noe lignende, derfor skriver jeg det likevel: Det er faktisk ikke sånn at alle barn begynner å sove natten gjennom bare fordi de er nattavvent.

Mitt barn ble nattavvendt ved 11 måneder, men nå, 6 måneder etter, våkner h*n fortsatt minst 2-3 ganger hver eneste natt og må trøstes/roes igjen av enten meg eller mannen min for å greie å sovne. Vi tar h*n heller aldri opp av sengen, sitter der til h*n sovner igjen etter en del hyling, noe som kan ta alt fra 10 til 30 minutter. H*n tar ikke smokk, og bamser, kosekluter o.l. har aldri vært interessant. Vi har dermed ikke noe vi kan "avlede" h*n med når h*n skriker om natten heller.

Vi vurderer nå skrikekur, og når ingenting annet nytter, mener jeg faktisk at det nok kan ha noe for seg. Men alle dere som har barn som har sovet natten gjennom etter 3 mdager eller en uke med ståk mener vel at jeg er verdens grusomste forelder og burde vært meldt til barnevernet, bare for å i det hele tatt tenke tanken

Anonymous poster hash: 5152f...b84

Jeg har ingen problemer med å forstå at dere blir så slitne at dere vurderer skrikekur.

Du har kanskje forsøkt opp-ned-metoden? Den har vært veldig effektiv på begge mine.

Jeg har gått inn og tatt opp barnet og trøstet det. Så fort det har roet seg - dvs ikke gråter lenger - har jeg lagt det ned igjen og gått ut av rommet. Barnet er da ofte fremdeles våkent, men jeg ønsker ikke å sitte der mens det sovner. I stedet går jeg altså ut, og går i stedet inn igjen hvis det begynner å gråte på nytt. I starten måtte jeg gjøre dette mange, mange ganger etter hverandre. Men i løpet av en ukes tid (eller kanskje to?) har de sovnet med en gang jeg har lagt dem. Jeg tror de har lært at det er trygt å sovne selv, og at vi kommer og trøster dem hvis det er noe.

Hvis du ikke allerede har forsøkt anbefaler jeg å gi det en sjanse.

[Gjest pysepusen]

Nå er ikke jeg TS, men vi sliter med noe lignende, derfor skriver jeg det likevel: Det er faktisk ikke sånn at alle barn begynner å sove natten gjennom bare fordi de er nattavvent.

Mitt barn ble nattavvendt ved 11 måneder, men nå, 6 måneder etter, våkner h*n fortsatt minst 2-3 ganger hver eneste natt og må trøstes/roes igjen av enten meg eller mannen min for å greie å sovne. Vi tar h*n heller aldri opp av sengen, sitter der til h*n sovner igjen etter en del hyling, noe som kan ta alt fra 10 til 30 minutter. H*n tar ikke smokk, og bamser, kosekluter o.l. har aldri vært interessant. Vi har dermed ikke noe vi kan "avlede" h*n med når h*n skriker om natten heller.

Vi vurderer nå skrikekur, og når ingenting annet nytter, mener jeg faktisk at det nok kan ha noe for seg. Men alle dere som har barn som har sovet natten gjennom etter 3 mdager eller en uke med ståk mener vel at jeg er verdens grusomste forelder og burde vært meldt til barnevernet, bare for å i det hele tatt tenke tanken

Anonymous poster hash: 5152f...b84

Vår er nå 3,5 år. Det er sjelden han sover natta gjennom. Han har ALDRI måttet skrike alene på rommet sitt. Vi har sittet med han til han har sovnet, lagt oss i senga med han og oftest tatt han i midten. Det kunne ikke falt meg inn å la han gråte alene.

[Silfen]

Jeg hadde nok vurdert salg hadde ungene ikke sovet gjennom natten når de er over 3 år gamle. Begriper ikke at folk gidder. Kan da UMULIG være positivt for ungene å aldri få skikkelig søvn.

[Jade]

Ville aldri latt en unge skrike i flere minutter. Men jeg har vanskelig for å se at et 15-måned gammelt barn (ja, for hun er ikke baby lengre) skal ha behov for melk om natten. Trodde det var vanlig å slutte i 6 mnd-alder (mine sluttet tidligere av seg selv).

[AnonymBruker]

Vår er nå 3,5 år. Det er sjelden han sover natta gjennom. Han har ALDRI måttet skrike alene på rommet sitt. Vi har sittet med han til han har sovnet, lagt oss i senga med han og oftest tatt han i midten. Det kunne ikke falt meg inn å la han gråte alene.

Ja, hvis barnet bare hadde sovnet hvis vi for eksempel tok h*n mellom oss i senga, hadde jo det vært en mulighet. Men h*n er faktisk ikke interessert i det! og bruker alltid ENDA lengre tid på å sovne hvis vi tar h*n inn i senga med oss. Da tror h*n at det er levetid! og vil bare base og kravle i senga, selv om det er midt på natten.

Som sagt, alle dere som er så mot skrikekurer: Dere har jo alle hatt alternative måter å få barnet til å sovne igjen på, og da er det jo greit nok å gjøre det som skal til. Men i vårt tilfelle så er det faktisk INGENTING annet enn skriking i et gitt antall minutter som fungerer for å få h*n til å sovne igjen. Derfor vurderer vi som sagt skrikekur.

Og til deg som foreslo opp-ned-metoden: Det er prøvd flere ganger, men når barnet bestandig hyler fra det sekundet man er på vei ut av rommet, blir det jo ikke akkurat enkelt å "gå inn når barnet gråter og ut igjen når det har roet seg"...!

Anonymous poster hash: 5152f...b84

[AnonymBruker]

Levetid=leketid...

Anonymous poster hash: 5152f...b84

[AnonymBruker]

Som sagt, alle dere som er så mot skrikekurer: Dere har jo alle hatt alternative måter å få barnet til å sovne igjen på, og da er det jo greit nok å gjøre det som skal til. Men i vårt tilfelle så er det faktisk INGENTING annet enn skriking i et gitt antall minutter som fungerer for å få h*n til å sovne igjen. Derfor vurderer vi som sagt skrikekur.

Anonymous poster hash: 5152f...b84

Det høres ut som du har bestemt deg for å la han skrike, og prøver å få støtte for idèen her inne. Siden du sier at INGENTING virker annet enn skriking, da høres det ut som om dere allerede er i gang med skrikekur?

Hva med å starte på nytt, og jobbe med trygghet for barnet?

Anonymous poster hash: 0ed31...6a0

[Ciara]

Ja, hvis barnet bare hadde sovnet hvis vi for eksempel tok h*n mellom oss i senga, hadde jo det vært en mulighet. Men h*n er faktisk ikke interessert i det! og bruker alltid ENDA lengre tid på å sovne hvis vi tar h*n inn i senga med oss. Da tror h*n at det er levetid! og vil bare base og kravle i senga, selv om det er midt på natten.

Som sagt, alle dere som er så mot skrikekurer: Dere har jo alle hatt alternative måter å få barnet til å sovne igjen på, og da er det jo greit nok å gjøre det som skal til. Men i vårt tilfelle så er det faktisk INGENTING annet enn skriking i et gitt antall minutter som fungerer for å få h*n til å sovne igjen. Derfor vurderer vi som sagt skrikekur.

Og til deg som foreslo opp-ned-metoden: Det er prøvd flere ganger, men når barnet bestandig hyler fra det sekundet man er på vei ut av rommet, blir det jo ikke akkurat enkelt å "gå inn når barnet gråter og ut igjen når det har roet seg"...!

Anonymous poster hash: 5152f...b84

Alle metoder fungerer selvfølgelig ikke på alle. Men de første kveldene måtte jeg gå inn igjen kanskje ti ganger, bare så det er sagt, og mange av dem føltes det bare som å snu i døra.

[Gjest pysepusen]

Ja, hvis barnet bare hadde sovnet hvis vi for eksempel tok h*n mellom oss i senga, hadde jo det vært en mulighet. Men h*n er faktisk ikke interessert i det! og bruker alltid ENDA lengre tid på å sovne hvis vi tar h*n inn i senga med oss. Da tror h*n at det er levetid! og vil bare base og kravle i senga, selv om det er midt på natten.

Som sagt, alle dere som er så mot skrikekurer: Dere har jo alle hatt alternative måter å få barnet til å sovne igjen på, og da er det jo greit nok å gjøre det som skal til. Men i vårt tilfelle så er det faktisk INGENTING annet enn skriking i et gitt antall minutter som fungerer for å få h*n til å sovne igjen. Derfor vurderer vi som sagt skrikekur.

Og til deg som foreslo opp-ned-metoden: Det er prøvd flere ganger, men når barnet bestandig hyler fra det sekundet man er på vei ut av rommet, blir det jo ikke akkurat enkelt å "gå inn når barnet gråter og ut igjen når det har roet seg"...!

Anonymous poster hash: 5152f...b84

Jeg skrev ingen plasser at han sovnet igjen med en gang. Han blir lagt ned med en gang han reiser seg og hysjet på når han gråter. Vi er konsekvente og han vet at han ikke får stå opp. Men gråtekur? Hva lærer han av det da?

(Og ja, vi er begge i 100% jobb til vanlig, nå er jeg i permisjon.)

[Gjest pysepusen]

Jeg hadde nok vurdert salg hadde ungene ikke sovet gjennom natten når de er over 3 år gamle. Begriper ikke at folk gidder. Kan da UMULIG være positivt for ungene å aldri få skikkelig søvn.

Hva skal man gjøre da? Det er jo ikke akkurat sånn at de våkner fordi det er gøy.

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har bestemt deg for å la han skrike, og prøver å få støtte for idèen her inne. Siden du sier at INGENTING virker annet enn skriking, da høres det ut som om dere allerede er i gang med skrikekur?

Hva med å starte på nytt, og jobbe med trygghet for barnet?

Anonymous poster hash: 0ed31...6a0

Jeg har jo allerede skrevet at sånn vi gjør det nå, er at hun ligger i senga og skriker mens vi står ved senga og holder på henne/ trøster til hun roer seg ned. Så ta det helt med ro, vi holder ikke på med noen skrikekur!!

Men vi har prøvd det aller meste og begynner å bli ganske desperate, derfor vurderes skrikekur. Jeg er uansett ikke TS, så jeg skal ikke kuppe tråden. Jeg skriver dette kun fordi jeg er ganske lei av at alle dere som ikke har hatt så krevende barn som mitt, har så utrolig sterke meninger om noe dere vet så lite om. Jeg er lei av at alle de som tilslutt ser seg nødt til å gjennomføre skrikekurer skal bli dømt nord og ned av de som har barn der det ikke har vært behov for dette.

Anonymous poster hash: 5152f...b84

[Stinelin]

Jeg skriver dette kun fordi jeg er ganske lei av at alle dere som ikke har hatt så krevende barn som mitt, har så utrolig sterke meninger om noe dere vet så lite om. Jeg er lei av at alle de som tilslutt ser seg nødt til å gjennomføre skrikekurer skal bli dømt nord og ned av de som har barn der det ikke har vært behov for dette.

Anonymous poster hash: 5152f...b84

Dette er ikke en konkurranse om hvem som har mest krevende barn, men vi har som sagt hatt vår tørn med søvnproblemer, så jeg vet hva du snakker om. Tror både jeg og mannen har vært deprimerte og på randen av galskap pga søvnmangel, og vi har fått råd om å gjennomføre skrikekur fra både HS, familie og venner. Likevel er dette noe den enkelt familie må avgjøre. Om du vil gjennomføre skrikekur er det opp til deg, men ikke forvent å at alle skal støtte deg i valget.

For oss er det helt aktuelt å la ungene ligge alene og skrike til de sovner. Vi har derfor heller funnet løsninger som gjør at vi fungerer, og vi har jobbet masse med å forstå hva som er problemet, og hvordan vi vil løse det. Fordi det føles riktig for oss.

[Susan Sto Helit]

Jeg har jo allerede skrevet at sånn vi gjør det nå, er at hun ligger i senga og skriker mens vi står ved senga og holder på henne/ trøster til hun roer seg ned. Så ta det helt med ro, vi holder ikke på med noen skrikekur!!

Men vi har prøvd det aller meste og begynner å bli ganske desperate, derfor vurderes skrikekur. Jeg er uansett ikke TS, så jeg skal ikke kuppe tråden. Jeg skriver dette kun fordi jeg er ganske lei av at alle dere som ikke har hatt så krevende barn som mitt, har så utrolig sterke meninger om noe dere vet så lite om. Jeg er lei av at alle de som tilslutt ser seg nødt til å gjennomføre skrikekurer skal bli dømt nord og ned av de som har barn der det ikke har vært behov for dette.

Anonymous poster hash: 5152f...b84

Men det er da mange her som er motstandere av skrikekur som har hatt barn som har slitt med søvn selv.

Har selv et barn som i en lang periode etter fyllte ett år, våknet midt på natta, og selv melk, kos, trøst, at vi var der o.s.v. hjalp ingenting. Vi ble vekket en gang mellom 0.00 og 01.30, og så måtte en av oss foreldre være våken og forsøke å roe ungen i 4 timer (+/-)

Jeg kan love at man blir gal.

Vi følte vi hadde forsøkt ALT! (Unntatt skrikekur)

Men vi fant løsningen ved en tilfeldighet... Det viste seg at ungen, som sovnet lett på dagtid, og fint sov 2 timer da, egentlig ikke trengte dagsøvn... (Ble oppdaget da vi forsøkte å få ungen til å ta dagsovingen i bil, og det ikke skjedde.)

Etter at vi kuttet dagsoving, hadde vi en helt ny unge, som sovnet igjen med en gang når h*n våknet om natta. (Kanskje med litt kos, bamse og flaske, men SOVNET.)

Vi brukte lang tid før vi sluttet med melk om natta, vi utsatte egentlig alle andre kamper enn kampen om at "natt er natt, og vi sover om natta"

Da ting hadde stabilisert seg på nattesøvn, valgte vi å erstatte nattflaske med melk, med nattflaske med vann. Det tok ikke mer enn to dager.

Da var stort sett alt annet enn å gi melk tillat. (Inkludert ligge i senga med ungen til h*n var rolig.)

Jeg har fortsatt ikke gjennomført en skrikekur der ungen må ligge og skrike alene. Og begge mine barn sovner nå av seg selv i egen seng, og sover der natta gjennom.

Kan forøvrig anbefale boka "no cry sleep solution" ("Sove uten gråt") Den finnes på norsk nå, men det gjorde den ikke da.