Trenger hjelp for å takle avliving av kjæledyr!

[AnonymBruker]

Søsteren min sin kanin er nå hos dyrlegen for å bli avlivet. Hun ble i sommer syk med en luftveisinfeksjon, som førte til at hun var mye tett i nesen og slet med å puste ordentlig. Hun fikk antibiotikakur to ganger etter hverandre, med en pause i mellom, men dette virket ikke og hun fortsatte å være tett. Hun ble så lagt i narkose, før dyrlegen renset nesen hennes ordentlig. Da fikk vi beskjed om at infeksjonen aldri kom til å forsvinne, men at vi kunne prøve å holde den i sjakk ved å regelmessig rense nesen hennes så hun ikke ble så tett. Det ble etter hvert umulig å holde neseborene helt rene, for man kommer jo ikke til inni selve neseborene (hun var en liten hermelin med veldig små nesebor).

I går ba jeg søsteren min ta kontakt med dyrlegen, for da hadde kaninen gått en stund hvor hun først var i ganske god form, men den siste uken ble hun veldig tett igjen. Jeg tenkte at det lureste var å kontakte dyrlegen, uansett hva utfallet ble. I dag fikk altså søsteren min beskjed om at man kunne kommet til dyrlegen og renset nesen hennes regelmessig, men da måtte hun ha blitt dopet ned veldig ofte, og problemet ville kommet tilbake hele tiden uansett. Derfor var det beste for kaninen å la henne få slippe.

Nå føler jeg veldig skyld for at jeg ba søsteren min kontakte dyrlegen, for hvis hun hadde ventet så kunne jo kaninen få levd lenger. Hun har hele tiden klart å puste godt nok til at hun fungerer normalt, men det har vært veldig slitsomt for henne, og i perioder har hun vært så tett at hun bare har sittet i et hjørne med hodet i været for å få nok oksygen.

Var denne avgjørelsen det beste for kaninen?
Har det vært dumt av oss å la det gå såppass mange dager nå før vi tok kontakt med dyrlegen? Hun har virket som hun har hatt det ganske greit, det er først den siste uken hun har blitt veldig tett igjen, og vi ville jo vente for å se om det ble bedre.

Jeg vet jo at søsteren min hadde kontaktet dyrlegen før eller siden uansett, men burde vi ventet en stund til før vi ringte dem? Det var jo dyrlegen selv som sa at det beste nå var å avlive, men likevel føler jeg skyld for at det var jeg som fikk søsteren min til å ta kontakt med dem i dag. Kanskje skulle jeg ventet med å foreslå det, så kunne kaninen fått levd lenger?

Uff, jeg sliter sånn med dette, er det noen som har noen gode råd?
Gjorde jeg det rette i å få henne til å kontakte dyrlegen nå i dag, eller skulle jeg ventet?

Anonymous poster hash: 45373...df7

[AnonymBruker]

Stol på at dyrlegen vet hva som er det beste for kaninen. Det var bra du oppfordret søsteren din å søke hjelp. Det er ikke godt for dyret å lide i flere år.

Anonymous poster hash: 2ef4d...0a9

[Aurora M.]

Det blir nok aldri "rett tid" å avlive. D.v.s det vil alltid gjøre vondt, og i de aller fleste tilfeller vil vi sitte igjen med tanken om vi ventet for lenge, var for snare, og om vi skulle ha gjort det og det annerledes. Vi får ikke svar på disse spørsmålene. Det du kan vite med deg selv er at du gjorde det du mente var rett der og da. Du gjorde det i beste mening ut fra den vurderingen du tok da. Om du hadde ventet lenger hadde du sittet og tenkt på om du skulle ha bedt søsteren din dra til veterinæren tidligere..

Èn uke fra eller til er for ingenting å regne i dyrets liv. Det viktigste er at mesteparten av livet var godt. Og det var det nok for kaninen deres. Etter min mening gjorde du det rette. Nå slipper den å lide lengre. Det er vondt å føle at en ikke får nok luft! Og så naiv som jeg er, tror jeg den puster fritt og godt nå, løper over store grønne enger og er en kjempeglad kanin et annet sted..

Endret 27. september 2013 av Aurora M.

[Brunhilde]

Du gjorde det rette.

Det vondeste ved å ha dyr er at man må ta avgjørlsen om å la det slippe når det ikke lenger kan leve et fullverdig liv.

En kanin som sitter i et hjørne og strever for å få oksygen har det ikke godt lenger.