Kvinner forlater oftere topp-jobber

[waco]

...står det på side 7 i dagens morgenutgave av aftenposten. "Andelen kvinnelige ledere har gått ned med 10 prosent de siste tre årene". Ifølge NHH-professor Tom Colbjørnsen, som har ledet undersøkelsene, har ikke ønsker om mer familieliv og tid til barn sammenheng med frafallet. Artikelen skriver også at kvinneledere heller ikke blir diskriminert eller støter andre hindringer.

Vet dere hva som er årsaken?

- Ifølge undersøkelsen er en årsak til lederflukten at de unge kvinnene opplever toppjobben som mindre attraktiv enn de hadde trodd.....

Hehe...var det ikke det jeg hadde mistanke om i lang tid? Sånn går det når dere ikke vil lytte... først prøver dere med kvoteringer, allslags mulig inntak, gratis hushjelp, barnepass, sosiale goder...osv...osv...osv...osv...

Men hva når ikke det heller nytter?

Uansett hvor mange forfordelinger, tilrettelegginger, så går det bare ikke! Vi menn kan leie pikene inn i styrerommet, ordne alt det praktsiske, la henne herje med fraser som hersketeknikker, gi henne ekstra pensjonspoeng... men det er noe i kvinnenaturen som ikke evner seg til å være toppledere,.... hvor lang tid skal vi la disse kvinnene leke?

Nok er nok sier jeg.

Waco

..skal bli spennende å høre åssen damer har tenkt til å bortforklare 10 prosent nedgang....på tre år...

[klara]

wacko,

du tolker resultatene i en retning som er.. eh.. skal vi si barnslig. Jeg har en bedre teori:

Omkostningene ved å være leder er høyere for kvinner enn for menn. Kvinnelige ledere jobber hardere på mange nivåer, men får mindre cred. igjen for det.

Det er rett og slett ikke like lukrativt for en kvinne som for en mann å være leder, hun får mindre igjen for innsatsen?

Hvorfor det er slik? Det finnes masse rævvadårlig litteratur om kvinner og ledelse. Noe er utrolig bra, og den litteraturen (som f.eks. Birthe Folgerø Johannessens doktoravhandling), antyder at rollen som leder på alle vis er maskulint eller mannlig definert. En kvinne vil møte på helt andre utfordringer enn en mann når hun inntar lederrollen - hun kan nøytralisere eller passivisere sitt kjønn, men da kan hun bli anklaget for å være "mannhaftig" eller for lite kvinnelig. Og sjefer som er for kvinnelige? De nyter heller ikke respekt.

Okey, nok om det, de troverdige forståelsene av dette komplekset finnes. Vit det alle dere andre, så dere ikke faller for tolkninger som suger!12

[waco]

KlaraKlok.

Javel..."omkostninger"....hva er det for noe? I artikkelen henviser det også til det faktum at (sitert) "...der ser derimot ut til å være mer sensitive enn menn for hva de faktisk får igjen for innsatsen og oppofrelsene ved å være toppleder...."

Hvordan skal man kunne mistolke noe slikt?

Her står det svart på hvitt, kvinner takler ikke presset, det blir for mye arbeid, det er HARDT å være toppleder, det krever mer av deg enn 8-16 stilling, selvsagt kan jeg forstå at dette er vanskelig for kvinner, så mye som dere går rundt å tenker på hele tiden.

Men hvorfor kan dere ikke heller akseptere at kvinner er forskjellig fra mannen, og noen yrker passer bedre den ene....

Hva er ditt forslag da?

Hvordan skal vi få damer som ikke håndterer press og krav til resultater til å bli i stillingene sine?

Waco

...damer gir opp så lett...det er det som er saken!

[klara]

"gir opp så lett"

hmmm... vet du hva, jeg skulle ofte ønske det var tilfellet... at damer helt sånn generelt gir opp så lett. Jeg tenker at damer har det med å være altfor selvutslettende, det damer IKKE kan, det er å sette grenser. Si NEI, være bestemte.

Ta for eksempel alle de damene som holder ut med alt fra udugelige til mishandlende menn. Fy flate for en utholdenhet! Alt de tåler! De tar drit fordi de nettopp er folk som ikke "gir seg så lett", fordi de er innsyltet i en logikk om at "det ikke skal være så lett" og at "ingenting er perfekt".

Damer setter generelt altfor lite krav til omgivelsene og altfor høye krav til seg selv. De sliter seg ut med å overprestere. Her tror jeg mange damer har mye å lære av mange menn.

Og likeens kan mange menn ha noe å lære av mange damer.

"...der ser derimot ut til å være mer sensitive enn menn for hva de faktisk får igjen for innsatsen og oppofrelsene ved å være toppleder...."

Sitatet sier at oppofrelsene ved å være leder er store både for menn og for kvinner. Men at menn ikke er flinke til å kjenne etter hvordan de egentlig har det.

Det er mye forskning som også viser at menn ikke fanger signaler fra egen kropp og sjel. Eksempler: De blir forlatt av kona og er totalt overrasket og aner ikke hva som har skjedd, de kommer inn på sykehus med blålys og nær døden fordi de har nektet å innrømme at de ikke er friske, eller de jobber til de stuper; mens kvinner gradvis mister kontakten med arbeidslivet og pådrar seg kroniske lidelser, så har menn dramatiske utbrenningshistorier proppet fulle av idrettsmetaforer (han er omtrent en helt som jobbet seg til sammenbrudd).

Cluet er at lederrollen krever umenskelig mye av et menneske. Jeg tror kvinner på godt og på vondt er mer i kontakt med seg selv og realitetene, de evner å ta en mer realistisk vurdering av hva de faktisk driver med. Siden ingen heller forventer av kvinner at de skal bli værende i toppjobber (jfr wackos logikk), så vil de heller ikke bli sosialt sanksjonert om de slutter. Snarere vil kvinner møte forståelse om de trekker seg fra "rotteracet".

Menn som mister sin lederstilling - de lider. Ofte mister de ikke bare jobben, men hele sin identitet. De mister fotfestet, selvrespekten og enhver følelse av berettigelse her i verden.

Jeg vet ikke helt hva du synes wacko, hva som er sunnest av dette.

Jeg tror vårt bilde av Lederen som Fikser Alt er i ferd med å få en modifikasjon, bildet begynner å slå sprekker. Jeg tror det kommer til å komme en generasjon nå som ikke er villig til å utøve ledelse på den måten det har vært gjort frem til nå. Nye ledere vil stille nye krav til utformingen av lederrollen. Forhåpentligvis vil kvinners evne til mer realistiske vurderinger av seg selv og sine omgivelser også være et bidrag i den endringen.12

[Gjest Anonymous]

Jeg klarer ikke å fo r s t å hvorfor i all verden jeg skal bortforklare noe som helst. Og i hvert fall ikke overfor Waco.

Det står svart på hvitt sier du - javel da - hva vil du vi skal si? Hyle opp som forvrengte sirener så du kan lene deg tilbake å si si "hva var det jeg sa"?

Nei vet du hva - personlig har jeg ingen ambisjoner eller lyst til å bli toppleder. Fortelle til Waco hvorfor? Nei, det er en annen ting jeg overhodet ikke har lyst til å bruke livet mitt på.

Og spar deg å svare Waco - jeg gidder ikke en gang å lese et langt innlegg om hva jeg har bevist nå. Og hva du enn synes og mener om kvinner, det kan du stole og tro på!

(Klara, jeg diskuterer saken gjerne med deg en gang!)

Klem fra Siri som er bevisst hvilke verdier hun har valgt i livet, og hvorfor og ikke har noe som helst forklaringsbehov.

Avisen kan jeg nemlig lese selv. Stor pike

[Leo]

Waco,

Vi kan begynne med å fastslå at vi er enige om en ting; menn og kvinner er forskjellige.

Innholdet i svært mange ledende stillinger er utformet av og for menn og oppgavene som følger stillingen forventes som regel løst på menns premisser (Tenkemåte, språk, oppførsel osv.) Etter en stund vil nok mange kvinner føle at de ikke kan være "seg selv" i den jobben de skal utføre - noe som selvfølgelig blir svært utilfredsstillende i lengen. Kanskje føler mange menn det på samme måten, men min erfaring er at menn ikke er like opptatt som kvinner av å føle at det de gjør er riktig for dem selv og omgivelsene.

Uansett hvor mye ressurser det følger med en slik stilling, vil den ofte kreve forsakelser i form av fravær fra hjemmet, følelsen av å aldri ha fri osv. Menn er nok mer tilbøyelige til å akseptere disse forsakelsene enn kvinner. (Selv i dag vet jeg om mange menn som knapt nok kjenner barna sine og langt mindre vet hvordan de har det). Kvinner er nok også, i mindre grad enn menn, motivert for å ha et ensrettet fokus i livet sitt.

Mange av dagens lederposisjoner ble også utformet i en annen tid og vil nok etter hvert føles like ubekvemme for menn som for kvinner. Jeg tror derfor at vi de nærmeste årene vil se en endring i retning av en oppmykning. Jeg synes å ane at det går et skille mellom de som ble født før 1970 - 75 og de som er født etter. De som er født senere er vant til å ha utearbeidende mødre og ser på likestilling som en selvfølge samt at både menn og kvinner ønsker seg mer ut av livet enn å jobbe.

Mvh

Leo

[Mathias]

Applaus til Klara!!!

Godt argumentert, gjennomtenkt, kun fokus på sak....

Dersom waco ikke svarer nå så forstår jeg ikkeno, eller at klara tok denne! Glimrende og saklig!

[Mathias]

Applaus til Klara!!!

Godt argumentert, gjennomtenkt, kun fokus på sak....

Dersom waco ikke svarer nå så forstår jeg ikkeno, eller at klara tok denne! Glimrende og saklig!

[Gjest Kinga]

Innertier Klara!12

[waco]

Hei Klara, takk for et godt svar. Men selv om du resonnerte brukbart, vred du deg selvsagt unna spørsmålet mitt.

Hva kan vi gjøre for at kvinner skal _forbli_ i topplederstillingene? Hvilkene ekstraordinære hensyn bør vi ta?

Jeg er enig at mange menn er arbeidsnarkomane, men samtidig er jeg meget bevisst på at en liten prosentdel av befolkningen trengs å være gira nok for å dra dette samfunnet fremover.

Men nå er det en gang sånn da...at damer ikke blir i topplederstillingene sine fordi...(sitat), "opplever toppjobben som mindre attraktiv enn de hadde trodd", ergo må vi forholdse oss til fakta og ikke synse så mye, og komme med en masse bortforklaringer.

Klara, hva kan gjøres for å beholde kvinner i topplederstillinger?

Siri--------

Leo, interessante synspunkter du kom med. Men nå viste denne undersøkelsen at det er særlig yngre damer som slutter og nedgangen er økende.... dvs... at færre og færre kvinner blir ledere, og ikke flere som hadde vært rett ifg din retorikk.

Forresten gjelder dette spesiellt innenfor restaurentdrift og hotellnæringer, der har kivnneandelen sunket med tjueseks prosent, dvs i konkurranseutsatte yrker er kvinnen særlig "sårbar".... hvorfor det mon tro?

Waco

[Mathias]

Har kvinneandelen sunket?! Betyr det at det ansettes færre kvinner, eller at kvinner slutter?

Det bygges mye nytt innen sektoren, da må nye ansettes.... Altså kan detvære det første som skjer?

Statistikk er statistikk og må ses i lys av det. Undersøkelser ser også gjerne ting fra en side, ikke i perspektiv...

Kanskje begynte disse kvinnene i nye lederstillinger andre steder?

Dessuten: Dete gjelder noen kvinner. Det gjelder også noen menn. HVor mange?

[klara]

On 2002-06-11 14:36, waco wrote:

Klara, hva kan gjøres for å beholde kvinner i topplederstillinger?

hmmm.... *tar frem teskjeen min* .... Altså: Jeg tror det er lederSTILLINGEN/ lederROLLEN (og vårt deravfølgende syn på Lederen som Fikser Alt) som må endres. Ikke kvinnene eller mennene som tar jobben.12

[waco]

Lasse, artikkelen kommer sikkert ut på nettutgaven av aftenposten, hvis ikke står den på side 7 i dagens morgenutgave.

Iløpet av de siste tre år har det blitt 10% færre kvinnelige toppledere gjennomstnitt innenfor alle yrker. Kvinnene forteller selv at de ønsker seg mellomlederstillinger fordi at topplederstillingen ikke var så attraktivt som de først trodde.

I konkurranse-utsatte bransjer er tallet 26% for kvinner.

Da kan man tolke det slik at kvinner _velger_ seg bort fra topplederstillinger.

Og poenget med den tråden her...er hvorfor er det slik? Hva er det med kvinner som gjør at de ikke holder ut i direktørstillinger selv om de får en masse tilrettelegginger?

Jeg vet det er politisk ukorrekt, men kanskje vi også burde se den "ubehageligheten" at kanskje kvinner...generellt sett ikke orker å ofre seg like mye som menn som en toppstilling krever?

Jeg sier ikke at alle menn er dyktige ledere, det ville vært en like stor løgn som at alle kvinner er udyktige... men i det store og hele.... så _kanskje_ det er noen flere menn som føler selv at de passer i direktørstolen.

[waco]

Klara...

Jeg tar det langsomt... har du noen _konkrete_ forslag til _hvordan_ vi skal få damer til å forbli i topplederstillingene?

[Gjest Kinga]

Ja, kanskje det Waco. At det er flere menn som føler de passer til å være ledere; slik lederrollen fremstår i dag.

Jeg tror mange kvinner som skal gjøre karriere og ikke minst bli sjef, ofte føler seg som en annengenerasjons innvandrer. Hun kan språket, men visse sjargonger og kodekser er hun ikke helt inne i; hun er i et landskap bygget opp og bebodd av menn i århundreder.

Jeg synes det blir feil at ting skal foregå utelukkende på det beståendes premisser. Jeg har tro på at det er en fortsatt tilpasning og forandring av arbeidslivet og lederstillinger som må til. Tilpasses familieliv (selv om det avvises i denne undersøkelsen, viser drøssevis av andre undersøkelser at dette savnes), privatliv og samfunnet forøvrig. At det er en tilbakegang på 10% kvinnelige toppledere innenfor hotell- og restaurantbransjen kan gi oss en pekepinn på at ting fremdeles ikke gjøres godt nok.

________________

Vibeke 1212[ Dette Innlegg er endret av: Vibeke den 2002-06-11 15:59 ]

[Isa]

Waco, har DU noen gode forslag til åssen man kan få flere kvinner til å bli værende i toppstillinger? SERIØSE forslag?

Jeg har ingen, for dette er ikke et tema som interesserer meg i det hele tatt, og jeg gidder heller ikke bruke tid på å forsvare mine "medkvinner". Alle får ta ansvar for seg selv, jeg driter i hva naboen gjør.

Om hun er vaskehjelp eller konsernsjef er likegyldig...12

[klara]

wacko,

du hører meg ikke... For jeg nekter å gå inn i den logikken du setter opp, jeg ser hvor du vil, og jeg forblir uenig.

Du innsuinerer/utbasunerer i klartekst at du ikke eier tillit til at mennesker med skamlepper mellom beina kan gjøre en god topplederjobb. Vel, jeg synes det er en ufattelig reduksjon av mennesket - er vi ikke mer enn våre kjønnsorgan? Er ikke du mer enn din penis? Ser sånn ut herfra faktisk.

Vi kan jo starte med å se på hvilke støtteordninger og særtiltak de mannlige lederne har. Først og fremst har de den fordelen det er å være NORMALEN, å være I FLERTALL. Dette medfører andre fordeler som både større og sterkere nettverk. De mannlige lederne har ofte et bakkemannskap som drifter deres sosiale liv og familie, og ergo har de mer krefter igjen til jobben. Menn har ikke minst forventninger rettet mot seg om en måte å lede på som gjør at de antagelig kan holde vanskeligheter mer på avstand. Forventer vi at mannlige ledere skal "lytte og forstå", at de skal være "empatiske"?

Alt jeg sier er at verden ser forskjellig ut for mannlige og kvinnelige ledere. Og det ikke handler om antall X-kromosoner.

Konkrete forslag ut av denne redegjøringen? Igjen: Andre måter å tenke og utøve ledelse på. Åpne opp for å lede i team, gå bort fra ideen om den Ene Store Lederen. Ambulerende ledelse, la ulike personer få prøve seg. Delegering av ledelse og deling av ansvaret.

Bottom line er uansett at det er en bakvendt problemstilling å spørre etter hva vi kan gjøre for å holde på kvinner som ikke vil bruke sine ressurser på den måten dagens toppledere antagelig må gjøre. Hvis kvinner ikke vil fortsette, er det ikke kvinnene det er noe feil på. Det er stillingen. Det står jeg på til min dauans dag.12

[Gjest Anonymous]

Jeg beundrer deg, Klara, for at du ikke gir opp.

Du har skrevet flere glitrende innlegg her, stol på at vi er mange som leser og lærer.

Du er mange hakk over Waco, som kun har en måte å argumentere på, som furter når ingen vil være med på svart-hvitt-forvrengning-se på kvinner som beviser hvilke naut der-argumentasjonen.

Fortsett, klara - stå på, vi trenger deg!

Klem fra Siri

[klara]

hyggelig det, Siri

Har merket meg navnet ditt ... stå på du også!

Må bare si at min motivasjon er ikke å motsi wacko eller "lære" ham noe, han er her for å kødde, og det er kult nok det. Jeg skriver fordi jeg vil at folk skal få øye på at det ER mulig å snakke om temaet på en annen, kanskje litt mer konstruktiv måte.

Egentlig er innlegget hans kult, fordi det overdramatiserer og poengterer alle de grumsete holdningene til dette med kvinner og ledelse som det store flertallet faktisk har... og DET er jo det egentlige tankekorset her, ikke wackos frenetiske, verbaliserte spissformulerte show-off kvinnemistillit... 12

[Arnie]

Jeg slenger meg på Siri's kommentar jeg også - for om mulig å bidra til å inspirere Klara til videre innsats: Som mann i lederjobb synes jeg innleggene dine er fine og tankevekkende - det _er_ mye rett i det du sier.

Spennende diskusjon dette her - med waco som bevist provoserer, polariserer og spissformulerer, og så Selveste Klara som seriøs og dyktig mot-debattant.

Heia Waco - Heia Klara! Kom igjen!!12