Er det i det hele tatt mulig å oppdra en katt?

[AnonymBruker]

Har ei kattefrøken som er blitt 5 år nå. Siden vi flyttet inn i hus med 2 etasjer for 2 år siden har hun ikke fått lov å gå opp, dette pga at det kun er soverom oppe og jeg har litt angst for at hun skal legge seg oppå barna, spesielt babyen (hadde baby da, og har baby nå). Allikevel så SKAL hun opp! Dette uansett om vi befinner oss oppe eller nede. Kan gå opp for å se til barna og da sitter hun på toppen av trappa og piler ned med en gang hun ser meg, for hun vet veldig godt at hun ikke får lov.

I tillegg så bruker hun soveromsvinduet vårt som kattedør selv om hun blir sluppet inn og ut med det samme hun gir beskjed og blir kastet ut igjen (er en innegris) med en gang hvis vi fersker henne i å komme inn vinduet. Hun har ødelagt vinduskarmen helt fordi hun klorer og krafser og tvinger seg gjennom vinduet hun såvidt får plass gjennom. Jeg er så LEI. Er veldig konsekvent og føler vi har prøvd alt nå, er nesten fristet til å gi opp...

En ting til: hun kommer og vil ha kos og får det. Etter en liten stund begynner hun å tygge litt på hånda mi og slikke på den. Så går hun til angrep! Dette gjør hun om jeg fortsetter kosen (noe det virker som om hun vil siden hun fortsetter å gni seg inntil hånda mi) eller om jeg stopper. Hun gir seg ikke heller, jeg må fysisk løfte henne vekk fra sofaen for å gå henne til å gi seg. Noen tanker om hvorfor?

Anonymous poster hash: 91940...501

[Gjest Badebuksa]

Det siste: overstimulert. Gi en rask klapp og trekk deg unna?

Ellers så går det an å oppdra katter, men de gjør stort sett som de vil. Min katt hoppet aldri opp på benker, bord etc, klorte ikke på bord og så videre.

For å unngå at katten legger seg oppå babyen, kan du ha nett over senga.

[AnonymBruker]

Hun har aldri gjort tegn til å legge seg på babyen, men det er allikevel en skremmende tanke. Skal sette inn en katteluke i kjellerdøra i håp om at 2. etasje ikke er så spennende når det ikke er døra hennes.

Jeg stopper stort sett når hun begynner å tygge på meg siden det er et tegn på hva som kommer. Da går hun til angrep på armen min som ligger helt i ro. Skjønner ikke helt den...

Anonymous poster hash: 91940...501

[Kiarapus]

Det går så absolutt an å oppdra katt.

Jeg ville anbefalt deg å annskaffe deg en slik; http://www.amazon.com/Contech-StayAway-Motion-Activated-Pet-Deterrent/dp/B000DZFFN4

Den kan du sette i trappen, og når katten nærmer seg den så blåser den luft på den. Det liker ikke katter, men det er helt ufarlig. Etter hvert så finner de ut at de ikke gidder å prøve seg lengre

Når det kommer til at den biter deg når du koser. Jeg er enig i at den nok kan være overstimulert. Men når du biter så må du ikke trekke deg unna. Da oppfører du deg som ett bytte. Du må bare holde hånden helt i ro, og da enten gir den seg helt, eller den vil gå unna. For da har du vist at det er du som er sjefen.

[la Flaca]

Katter er så helvetes staaa, så jeg vil ikke si det går an i særlig grad. Kaninen vår er 10 ganger mer responsiv på oppdragelse enn katta. Det er ikke det at katter ikke skjønner hva man vil, de har bare mest lyst til å bestemme selv. Har hatt gris også, og den var også sånn. Utrolig smart, men sta som bare juling.

Edit; Når det gjelder den tygginga på hånda så er katten min også sånn. Det er hans måte å vise kjærlighet på, og han gjør det for å be om oppmerksomhet og kos. Han slikker og gnager og biter, gjerne der det er naken hud. Som i ansiktet, nakken, leggene, hender og armer. Da han var alene ei uke i sommer var han helt ekstrem med det etterpå så det er helt tydelig at det er en måte å bonde på.

Endret 22. september 2013 av la Flaca

[Kiarapus]

Katter er så helvetes staaa, så jeg vil ikke si det går an i særlig grad. Kaninen vår er 10 ganger mer responsiv på oppdragelse enn katta. Det er ikke det at katter ikke skjønner hva man vil, de har bare mest lyst til å bestemme selv. Har hatt gris også, og den var også sånn. Utrolig smart, men sta som bare juling.

Edit; Når det gjelder den tygginga på hånda så er katten min også sånn. Det er hans måte å vise kjærlighet på, og han gjør det for å be om oppmerksomhet og kos. Han slikker og gnager og biter, gjerne der det er naken hud. Som i ansiktet, nakken, leggene, hender og armer. Da han var alene ei uke i sommer var han helt ekstrem med det etterpå så det er helt tydelig at det er en måte å bonde på.

Det er individuelt fra katt til katt hvor sta de er da. Av alle de ti-talls kattene jeg har hatt her så har jeg vært borti EN som var sta, og det var kun på ett område. (Herremin, som han testet min tålmodighet med å prøve å gå på bordet! ). Og så kommer det an på hva slags metode man bruker for å oppdra de. Mye raskere å motivere til ønsket adferd enn å straffe

[la Flaca]

Det er individuelt fra katt til katt hvor sta de er da. Av alle de ti-talls kattene jeg har hatt her så har jeg vært borti EN som var sta, og det var kun på ett område. (Herremin, som han testet min tålmodighet med å prøve å gå på bordet! ). Og så kommer det an på hva slags metode man bruker for å oppdra de. Mye raskere å motivere til ønsket adferd enn å straffe

Det gjelder jo alle dyr, men det går ikke an å påstå at katter er noe annet enn sta. Har hatt siameser også, og selv om den var det nærmeste man kommer en hund antakelig så var den like fordømt sta. Tror heller du har vært heldig med dine, eller de har oppdratt deg veldig bra. (Du vet at de er så flinke til å oppdra menneskene sine at du nesten ikke merker det selv?)

[mrs.Kiara]

Katter kan være forferdelige det er det ikke tvil om.Beste er bare å innfinne seg med at huset har en annen sjef enn deg. Jeg er godt oppdratt menneske så jeg finner meg i mye.

Jeg elsker de dyrene å klarer ikke se hvordan jeg skal leve uten et lite stabeis av en personlighetsbombe som kattene er.

[fruBeist]

Er det noe problem at pus går opp i 2. etasje da? Det er jo bare å lukke dørene til de rommene hun ikke skal ha tilgang til der oppe. Vi har tre katter i hus, og det er en del begrensninger på hvor de får gå i huset. Der de ikke får lov til å være er dørene lukket.

[Kiarapus]

Det gjelder jo alle dyr, men det går ikke an å påstå at katter er noe annet enn sta. Har hatt siameser også, og selv om den var det nærmeste man kommer en hund antakelig så var den like fordømt sta. Tror heller du har vært heldig med dine, eller de har oppdratt deg veldig bra. (Du vet at de er så flinke til å oppdra menneskene sine at du nesten ikke merker det selv?)

Jo da, det går veldig fint å påstå, for det påstår jeg jo nå! Hvis jeg har vært heldig med alle de SÅ mange katter som jeg har oppdratt, ja da skal jeg begynne å tippe lotto! For da har jeg gullhår en viss plass.. Og nope, de har ikke oppdratt meg. Jeg er lederen i flokken her, og det vet de MEGET godt :D

[Aurora M.]

Katter kan oppdras, men da må det gjøres med full forståelse for kattens naturlige instinkter. Dvs. man kan ikke oppdra en katt til ikke lengre å være katt. Når de gjør ting vi oppfatter som meningsløse, er det som oftest vår kunnskap det skorter på, og ikke katten som bare vil være "sta og vanskelig".

Når katten din vil og skal inn på rommene i 2.etg, har det sin naturlige forklaring. For henne er hele huset hennes innerste territorium. Det er et dypt plantet og ekstremt sterkt instinkt i henne at hun skal beskytte og ha kontroll over dette. Det er hennes viktigste jobb rett og slett. Hun skal sjekke det for inntrengere, kjenne etter ukjente lukter og markere det (ikke ved urinering, men ved å gni ansiktet mot ulike gjenstander eller presse potene mot noe slik at hennes duft blir avgitt).

Det er i utgangspunktet totalt naturstridig for en katt å være innestengt i et hus hvor det ikke er fri tilgang til ut/inn. I det fri (ute) sørger de for full oversikt og kontroll over territoriet sitt og de sjekker det grundig hver eneste dag, i tillegg har de alltid fluktmuligheter.

Når de så likevel- til tross for at det strider slik mot deres natur- godtar å bo inne hos oss det er det fordi de får lov å holde hele huset trygt. Blir de stengt ute fra visse deler av boligen fører det til ekstrem utrygghet og ofte leder det til det vi ynder å kalle "adferdsvansker" Jeg tror alle som har katter kjenner igjen "lukkede-dører-problematikken" Katten skal inn. De hater lukkede dører! Selv har jeg dørkiler på alle dørene innendørs og har hatt det så lenge jeg har hatt katt. Jeg sier ikke at alle bør ha det, men det letter jobben med å fly og åpne dører hver gang hun bare må ta en sjekk.

Jeg må vel helt ærlig si at jeg ikke skjønner hvorfor hele 2.etg er lukket for henne (uten å kjenne planløsningen deres). Du sier at det er et rom hvor babyen sover, men hvorfor er alle rommene dermed "forbudt sone"?

Jeg tror du rett og slett bare må lempe litt her. La henne i alle fall få komme inn der på dagtid og gjerne en runde på kvelden da du følger med henne hvis babyen har lagt seg. Katter er intelligente dyr. De lærer lett forskjellen på av og til og hele tiden. De lærer også forskjellen på med følge og uten følge. Du gjør ikke noe galt i å la henne få komme inn dit av og til! Du behøver rett og slett ikke å være så konsekvent. Hvis det er sånn at babyen sover med åpen dør, kan du jo også sette noe foran der slik at hun ikke kommer seg inn akkurat i det rommet. Ofte er det mer enn nok for å berolige pus at hun får ta en liten sjekkrunde et par ganger daglig.

Husk også at dere alle (også babyen) er hennes familie og at hun føler behov for å sjekke at alt står bra til også på det planet. Hun gjør det ikke for å være vanskelig.

Når det gjelder tygging på armen etter kos, kan det være at hun går over i jaktmodus. Å kose med katten til den maler kan "trigge" alle slags følelser. Hun blir stimulert og kjenner seg trygg og glad når hun får kos, og så får hun lyst til å dra deg med på en liten kattelek. Ha klar en myk leke som du bruker til å lekeslåss litt med henne, så får hun det ut av systemet.

[AnonymBruker]

Grunnen til at alle rommene oppe er forbudt er at et er vårt rom, sees babyen også sover, ett er toåringens rom og det siste er gjesterom som blir babyens rom når hun flytter på eget rom. Lukker dørene om dagen, men om natten er vår og toåringens dører åpne for hennes del. Vi MÅ ha soveromsvinduet åpent om natta, må ha frisk luft, og da bruker hun jo vinduet da.

Når det gjelder overstimulering: i går kveld kom hun opp i sofaen og ville ha kos. Tok under ett minutt før hun gikk til angrep. Og det er ikke snakk om hverken kos eller lek, som begge ble nevnt over her, hun går i angrepsposisjon og vifter med halen, angriper med klørne ute og biter og setter klørne i armen som i et bytte.

Hun har en tendens til legge seg alle andre steder enn der hun skal også. Har gitt opp at hun har en fast liggeplass da hun forandrer favorittplass etter noen uker/måneder. Så vi flytter tepper rundt etter henne. Allikevel er stort sett favorittplassen like ved siden av teppet og blir hun flyttet de få centimeterene bort på teppet går hun liksågodt enten tilbake eller et helt annet sted.

Det er en sta (og sær) kattefrøken dette. Hadde en kastrert hankatt før, han hadde fast plass i kurven sin, holdt seg til de rommene han fikk være i og satte aldri tenner eller klør i noen mennesker.

Anonymous poster hash: 91940...501

[Kiarapus]

Det er en sta (og sær) kattefrøken dette. Hadde en kastrert hankatt før, han hadde fast plass i kurven sin, holdt seg til de rommene han fikk være i og satte aldri tenner eller klør i noen mennesker.

Anonymous poster hash: 91940...501

Hunkatter er, akkurat som oss kvinnfolk, mye mere sta, sur og vanskelig å oppdra i forhold til hankattene. Jeg bruker faktisk dette som grunnlag til å fastslå kjønn når det kommer inn totalt usosialiserte katter som jeg ikke får undersøkt kjønnet på. De som er forsiktige og redde men trenger bare ett par dager for å bli tam er gutter, mens disse kjempe sinte halvt rabiate er jenter. Jeg har pr.dags dato ikke tatt feil med dette. Men jeg kommer helt sikkert til å ta feil en vakker dag, for de er jo individer.

[Zicka]

Oppdra katter ja! Katten din eier deg, det må du innfinne deg i.
Jeg har hatt jentepuser siden jeg var 7 år (Nå 22), fikk inn en hannkatt for litt over et år siden, min teknikk er å lese og prøve å forstå kattens natur. Lært en del fra Bjarne Braastad (Finnes filmer av han på youtube) og Jackson Galaxy (My cat from hell, serie på animal planet), samt lest en del.

HOVED teknikken er rett og slett å være sta som juling, utklasse kattene på stahet. Ting kan ta tid, men det er funka hittil. Nå skal det sies at han vi har nå har nesten blitt trent som en hund, med sitt, ligg, opp, og tigg. Ikke gi opp!

Også har jentene vært hakket særere, men slik er vel alle pattedyr av dette kjønnet..

[Kiarapus]

Oppdra katter ja! Katten din eier deg, det må du innfinne deg i.

Jeg har hatt jentepuser siden jeg var 7 år (Nå 22), fikk inn en hannkatt for litt over et år siden, min teknikk er å lese og prøve å forstå kattens natur. Lært en del fra Bjarne Braastad (Finnes filmer av han på youtube) og Jackson Galaxy (My cat from hell, serie på animal planet), samt lest en del.

HOVED teknikken er rett og slett å være sta som juling, utklasse kattene på stahet. Ting kan ta tid, men det er funka hittil. Nå skal det sies at han vi har nå har nesten blitt trent som en hund, med sitt, ligg, opp, og tigg. Ikke gi opp!

Også har jentene vært hakket særere, men slik er vel alle pattedyr av dette kjønnet..

Det bestemmer man helt selv. Man kan godt la kattene eie seg, men har man nok kunnskap om katters adferd så trenger de virkelig ikke det.

Bjarne Braastad er flink! Han hjalp meg i en konflikt i den organisasjonen jeg jobbet tidligere

Og Jackson Galaxy er mitt forbilde!! Ene fosterkatten her er oppkalt etter han..