Barn blir sendt tilbake til overgriper

[Gjest meh]

Når en mor går til så alvorlig skritt som å anklage far for omsorgssvikt eller overgrep, ligger det nesten alltid lengre tids samvittighetsfull vurdering og omfattende erfaring bak avgjørelsen. Svært få melder om slikt på falskt grunnlag.

Dersom det ikke lar seg gjøre å bringe på det rene om far virkelig er skyldig i overgrep eller ei, bør mors anklage føre til at faren mister omsorgsretten. Når det står mellom å la barnet bo hos en mor som vil det beste for barnet men som har anmeldt falskt for å ramme faren, og det å risikere å la barnet bo hos en voldelig og misbrukende far, er det første alternativet klart å foretrekke. Jeg mener derfor at både moren og barnet bør ha vetorett når det gjelder å tillate far å ha samvær med barnet. Dersom barnet insisterer på samvær med faren tross motstand fra moren, kan samvær under tett observasjon fra barnevernet vurderes.

Newsflash: Mødre mishandler barna oftere enn fedre.

[Gjest Sobril]

Newsflash: Mødre mishandler barna oftere enn fedre.

Seksuelt?

[Gjest Sobril]

Newsflash: Mødre mishandler barna oftere enn fedre.

Seksuelt?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/familievolden/moedre-slaar-barn-mer-enn-fedre/10016566/

[Gjest meh]

Seksuelt?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/familievolden/moedre-slaar-barn-mer-enn-fedre/10016566/

Aner ikke, refererte til voldsutøvelse. Antar det er så til de grader underrapportert.

[Gjest Sobril]

Aner ikke, refererte til voldsutøvelse. Antar det er så til de grader underrapportert.

Jeg har fått en ørefik av min mor én gang. Konfliktnivået oss imellom var relativt høyt.

Vil tro, som det også står i artikkelen, at flere mødre utover mild vold.

Ikke at det er riktig, men det er langt derfra og til å utføre seksuelle handlinger med sitt eget barn.

Min mor er for øvrig med i den underrapporterte statistikken etter at jeg "stod frem" her på KG.

Endret 21. september 2013 av Sobril

[Gjest meh]

Jeg har fått en ørefik av min mor én gang. Konfliktnivået oss imellom var relativt høyt.

Vil tro, som det også står i artikkelen, at flere mødre utover mild vold.

Ikke at det er riktig, men det er langt derfra og til å utføre seksuelle handlinger med sitt eget barn.

Min mor er for øvrig med i den underrapporterte statistikken etter at jeg "stod frem" her på KG.

"Mens volden som mødre utøver på døtre oftest er mild i form av lugging og klyping, er det en like stor andel mødre og fedre som utøver grov vold."

[Gjest Sobril]

"Mens volden som mødre utøver på døtre oftest er mild i form av lugging og klyping, er det en like stor andel mødre og fedre som utøver grov vold."

Det er egentlig ett fett. Det er like ille om et barn blir sendt tilbake til en voldsutøvende mor. Men faktum er at sakene som artiklene refererer til gjelder seksuelt misbruk. Og der er nok menn i flertall. Endret 21. september 2013 av Sobril

[AnonymBruker]

"Mens volden som mødre utøver på døtre oftest er mild i form av lugging og klyping, er det en like stor andel mødre og fedre som utøver grov vold."

Av alle mødre og fedre eller bare mødre og fedre som har samvær med barna sine? For jeg antar uten å vite sikkert at flere mødre enn fedre har samvær med barna sine (enten som primær omsorgsperson eller som besøksforelder)

Anonymous poster hash: 0909b...6f1

[Gjest Gjest]

Av alle mødre og fedre eller bare mødre og fedre som har samvær med barna sine? For jeg antar uten å vite sikkert at flere mødre enn fedre har samvær med barna sine (enten som primær omsorgsperson eller som besøksforelder)

Anonymous poster hash: 0909b...6f1

"- En mulig forklaring kan være at mødre har et større ansvar for barneoppdragelsen enn det fedre har. Dette kan noen ganger gi utslag i at vold blir en del av oppdragelsen til mødre, sier forsker Kari Stefansen i NOVA til Adresseavisen."

I noen kulturer brukes fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen. Min erfaring fra barn med annen kulturell bakgrunn er at det oftest er moren som bruker vold mot dem. Stort sett er det et klaps på kinnet eller hånden, men noen ganger er volden så alvorlig at barnet må flyttes fra hjemmet, ihvertfall for en peridode til barnevernet mener det er trygt for barnet å flytte tilbake.

I tillegg har du rett i at det er flere mødre enn fedre som har den daglige omsorgen for barnet.

For barnet er det vondt og skremmende å bli utsatt for vold uansett om det er moren eller faren som utøver volden. Derfor må man ikke ta saken mindre alvorlig dersom det er moren som blir beskyldt for å bruke vold.

Vi må heller ikke glemme de barna som er vitne til vold i hjemmet, selv om de ikke blir fysisk rammet av den. Hvis et barn gjentatte ganger ser og hører at den ene forelderen nesten dreper den andre, kan dette gi alvorlige psykiske skader, og de kan vegre seg mot å ha samvær med den voldelige forelderen, selv om de kun har blitt utsatt for psykisk vold og ikke fysisk vold.

[Gjest Gjest]

Dette er viktig!:

"- I barnefordelingssakene kan det skape forvirring at barnet viser atferdsproblemer hos den de følger seg tryggest på, mens den antatte overgriperen forteller at barnet er normalt fungerende hos ham, sier advokat Thea Totland.

- Barnas reaksjoner på vonde ting kommer gjerne frem hos den de er tryggest på, men det tillegges ikke vekt i rettssaken. Der blir beskrivelsene tolket som fiendtlighet fra den ene forelderens side, sier Totland."

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10135593

[Gjest Gjest]

"Det kan være vanskelig å forstå hvordan barn tilpasser seg en mor eller far som er voldelig eller begår overgrep mot dem. Man forventer gjerne at de vil holde seg helt unna sin overgriper, men slik er det nødvendigvis ikke.

- Vi ser at barn som vi mistenker er utsatt for overgrep kan sette seg på fanget til overgriperen. Barnet er helt avhengig av den voksne personen. De underkaster seg, forklarer psykologene Stig Torsteinson og Judith van der Weele."

Jeg tror dette sitatet, og sitatet jeg postet i innlegget over, kan forklare hvorfor sakkyndige kan ta feil. De forventer at barn som har blitt utsatt for vold eller overgrep skal reagere annerledes enn de gjør. Derfor forstår de ikke at barn som er redd for far kan sette seg på fanget hans når sakkyndige skal vurdere samspillet mellom dem. De forstår heller ikke hvorfor barnet oppfører seg bra hos den forelderen de er redd for, og at barnet tar ut all frustrasjonen hos den forelderen barnet føler seg trygg hos.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig hvis det er sånn at de sakkyndige lar seg "lure" av at barnet ikke unngår overgriperen, for noe av det første vi lærte på PRIDE-kurs var at barn elsker/føler lojalitet til foreldrene nesten uansett hva foreldrene utsetter dem for, og ofte føler de et ansvar for å ta vare på foreldrene. Så det er ofte ikke barnets stemme man hører, men foreldrenes, når man spør barnet om hva det vil.

Anonymous poster hash: 0909b...6f1

[AnonymBruker]

Jeg leste artikkelen i går og ble rystet. Sjokkert. Jeg kan ikke fatte at det er sånn at barnet ikke blir trodd. Ved mistanke om overgrep/vold burde barnet med en gang skjermes fra den aktuelle foresatte. For barnets beste.

For det virker som om akkurat det er glemt i disse sakene. Her er det fult fokus på mor og far, de har gjort/ikke gjort ditt og datt, men har disse sakkyndige tenkt tanken om "hva hvis barnet snakker sant?". Og disse dommerne.. Har de ikke tvilen i seg? "Hva om jeg sendte barnet til overgriperen? TIl helvete?".

I noen tilfeller er det kanskje feil å "ta barnet" fra far, men det er bedre enn alternativet mtp "hva hvis"

Når det finnes bevis som blåmerker og detaljerte historier, oppførselen fra barnet ovenfor overgriperen, osv, det burde da ikke vært lov å la barnet bo hos den forelderen da! Greit psykologene baserer mye av sine rapporter på oppførselen til barnet, og kanskje det ikke reagerer på samme måte som "alle andre", men betyr det at barnet evt. reagerer feil da? Det finnes vel absolutt ingen direkte fasit?

De burde bli flinkere til å se hele mennesket, ikke bare lete etter symptomer. Da jeg var undom og utragerende ble det trodd at jeg var misbrukt. Jeg hadde alle symptomer, problemet er bare at jeg har aldri blitt misbrukt! Ingen har noen sinne nevnt et ord om en slik mistanke, utenom psykologene, fordi jeg hadde alle symptomer! Det ble satt søkelys på å få meg til å snake om dette og fokusere på det, mens hjelp hvor jeg virkelig trengte det(hjelp med mine psykiske lidelser) ble forbigått. Tror noen har en tendens til å låse seg fast i et spor..

Forøvrig er jeg tilbøyelig nok til å tro at det skjer tilfeller hvor far er offeret. Hvor mor manipulerer og lyver, og barnet som er lojal gjør som mor sier. Det finnes nok av gærne mennesker her i verden, så dette tror jeg skjer. Sjeldent, men det skjer. Anbefaler å lese "Den rettferdige" av Helene Uri. Boken er skjønnlitteær, men omhandler denne problematikken (dog mor er ikke gal).

Anonymous poster hash: 813b7...dd2

[Jalp]

Leste nettopp i VG helg hvor barn i barnefordelingssaker, hvor det meste tilsier overgrep, blir sendt tilbake til overgriper. Som oftest i slike saker er dette da far.

Kjenner jeg er rystet til margen, men anbefaler alle å lese. Jeg ante virkelig ikke at barns rettssikkerhet er SÅ dårlig i 2013.

Litt kritisk sans bør man uansett ha. VG har neppe hatt tilgang til alle disse sakenes sider og har heller ikke møtt de aktuelle personene. Derfor bør også du ta visse forbehold.

Ellers er det jo typisk at rollene er fordelt helt i samsvar med kjønnsstereotypiene. Far er overgriper, barn og mor er offer. Alle de barna som forteller om mors overgrep blir som vanlig usynliggjort. Og du antar helt i samsvar med disse stereotypiene. Du bør være klar over at vi lever i en kultur som har store vanskeligheter med å ta inn over seg at mødre begår overgrep. Det strider så til de grader mot vår glorifisering av morsrollen at vi nekter å se det.

Det problemet som avdekkes av VG hadde ikke eksistert hadde det ikke vært for at det jevnlig avdekkes at mødre manipulerer og lyver om disse tingene. Derfor er dette svært vanskelig for hjelpeapparatet. Hjelpeapparatet har heldigvis kommet så langt at man ikke automatisk legger kjønn til grunn for troverdighet. Så langt burdte alle ha kommet. Ihvertfall hvis man virkelig vil barnets beste. Synes ikke du også det? Eller er du en av dem som står fast i myten om at kvinner aldri lyver om slikt?

[Gjest Gjest]

Ærlig talt! Dette problemet hadde vært unngått hvis fedre lot barna i fred! Det er en myte at det er mor som står bak de fleste anmeldelser!

Det er faktisk heller slik at i flere saker vet mor hva som skjer, men hun orker ikke se det.

[Gjest Gjest]

De burde bli flinkere til å se hele mennesket, ikke bare lete etter symptomer.

Enig i dette. Spesielt små barn uttrykker seg ofte gjennom symboler i språk, handlinger og tegninger. Voksne er alt for dårlige til å tolke språket barnet bruker for å formidle historier om overgrep. Tegninger er kanskje best egnet til å bli tolket, og barnas valg av figurer og fargevalg kan bli nøkkelen til å avsløre en mishandlingssituasjon i hjemmet eller annensteds. Det er avgjørende at barnehageansatte og barnevernsarbeidere settes i stand til å fange opp signaler fra barna selv om signalene for folk flest kan virke lite urovekkende. Når en mistanke er vekket, må full etterforskning alltid igangsettes.

[Gjest made4u]

Dersom far er en overgriper så skal jo barnet ikke bo hos far, men nå er det en gang slik at i mange tilfeller har det vært en betent omsorgskonflikt i forkant av slike beskyldninger (hvor mor er regisør) - i de tilfeller bør barnets beste være å bo hos far fremfor en ustabil mor.

At far forgriper seg på eget barn er svært sjeldent, det finnes langt flere tilfeller der mor anklager fedre for vold mot seg selv og barnet samt ikke minst overgrep mot barnet - det er bare fremsatt av en syk og ustabil mor med egosentriske motiver.

[Jalp]

Enig i dette. Spesielt små barn uttrykker seg ofte gjennom symboler i språk, handlinger og tegninger. Voksne er alt for dårlige til å tolke språket barnet bruker for å formidle historier om overgrep. Tegninger er kanskje best egnet til å bli tolket, og barnas valg av figurer og fargevalg kan bli nøkkelen til å avsløre en mishandlingssituasjon i hjemmet eller annensteds. Det er avgjørende at barnehageansatte og barnevernsarbeidere settes i stand til å fange opp signaler fra barna selv om signalene for folk flest kan virke lite urovekkende. Når en mistanke er vekket, må full etterforskning alltid igangsettes.

Du husker kanskje Bjugn- saken? Den hadde sitt utspring i en barnehage og eskalerte til siktelse av 6 personer, herunder lensmannen i bygda. I kulissene her var det mødre og bestemødre, samt en inkompetent barneklinikk som produserte antakelser og historier som medførte at alt gikk fullstendig av skaftet. Saken fikk sin behandling i lagmannsretten og det ble fremmet tunge erstatningskrav. Resultatet ble som kjent full frifinnelse eller frafalt siktelse for alle.

Dette er svært vanskelige saker og mange av dem er konstruerte.

[Gjest Gjest]

Jo, men husk! Noen av barna i Bjugn ble misbrukt! Sjøl om ingen ble dømt! Det er det tristeste i den saken! ...

[flesvik]

De fleste av oss er normale mennesker, og man skal være riv ruskende gal dersom man anklager far for overgrep på falske premisser. Tror, heldigvis, ikke det er SÅ ofte det skjer.

Naive lille kvinne. Dette skjer hele tiden. Hvorfor tror du det er så mye anklager om vold akkurat når de går fra hverandre og barnefordeling skal vurderes?

Endret 22. september 2013 av flesvik