Barn blir sendt tilbake til overgriper

[Gjest Sobril]

Leste nettopp i VG helg hvor barn i barnefordelingssaker, hvor det meste tilsier overgrep, blir sendt tilbake til overgriper. Som oftest i slike saker er dette da far.

Kjenner jeg er rystet til margen, men anbefaler alle å lese. Jeg ante virkelig ikke at barns rettssikkerhet er SÅ dårlig i 2013.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/barna-som-ikke-blir-trodd/10143721/

Endret 24. september 2013 av Sobril

[skruf]

Jeg leste det nettopp, er helt rystet og sjokkert!

Trodde virkelig ikke barns rettssikkerhet betydde så lite.

[Gjest Gjest]

Dette er kjernen i problemet:

"I konfliktfylte barnefordelingssaker vil det ofte være slik at en eller begge parter hevder å tale barnets beste. Det å vite hva som er til barnets beste i den enkelte sak kan være vanskelig, særlig når den ene parten er bekymret for vold eller overgrep mot barnet og den andre parten svarer med beskyldninger om manipulasjon."

"...Fortvilet fortalte han at domstolen hadde bestemt at han måtte bo hos sin far, som han sa utsatte ham for alvorlige seksuelle overgrep. Han lurte på hvor gammel han måtte bli for at retten skulle tillegge hans stemme vekt i saken.

Så langt hadde hverken den sakkyndige eller retten trodd på historien hans om overgrepene, men tolket dette som mors manipulering av sønnen. Blir denne gutten fortsatt utsatt for alvorlige overgrep fordi vi ikke har maktet å gi ham den beskyttelsen han har krav på?"

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10135537

Dessverre hender det at fedre/mødre som har vært voldelige, eller som har begått overgrep, klarer å få ansatte i hjelpeapparatet til å tro at vold eller overgrep ikke har skjedd ved å skylde på at den andre forelderen har løyet og manipulert barnet til å tro at det har skjedd. Dette kalles Parental Alienation Syndrom (PAS) på fagspråket. I slike saker er det svært viktig at fagpersoner finner ut av hvilken versjon som er riktig. Dessverre skjer det alt for ofte at fagpersonene velger å se bort fra det som blir fortalt om vold eller overgrep og mistenkeliggjør den forelderen som sier at barnet trenger hjelp på grunn av vold eller overgrep. Dette er vanskelige saker og det er derfor viktig at de som jobber med slike saker har kompetanse til å gjøre riktige vureringer og sette inn riktige tiltak.

Jeg synes dette heftet gir god informasjon om problemstillingen:

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Veiledning%20og%20brosjyrer/2008/Info_barnefordsaker_paastand_om_vold.pdf

[MissEi]

Det er drøyt at dette kan skje i Norge

[Gjest Gjest]

Det er drøyt at dette kan skje i Norge

Dessverre er det utrolig mange barn som tvinges til å ha samvær med voldelige fedre. Dagens lover tar hensyn til voldsutøveren fremfor barnet.

Det er på høy til at reglene endres, slik at en forelder som er anklaget for vold mot barn (eget eller andres) aldri kan få innvilget samvær med sine barn annet enn under konstant oppsyn fra barnevernet. Mistanke om bruk av vold mot barn må være tilstrekkelig til å hindre samvær, selv om denne mistanken kun er fremmet av barnets mor (mistanken er som regel berettiget).

[Gjest Gjest]

Dessverre er det utrolig mange barn som tvinges til å ha samvær med voldelige fedre. Dagens lover tar hensyn til voldsutøveren fremfor barnet.

Det er på høy til at reglene endres, slik at en forelder som er anklaget for vold mot barn (eget eller andres) aldri kan få innvilget samvær med sine barn annet enn under konstant oppsyn fra barnevernet. Mistanke om bruk av vold mot barn må være tilstrekkelig til å hindre samvær, selv om denne mistanken kun er fremmet av barnets mor (mistanken er som regel berettiget).

Man skal alltid undersøke slike saker grundig. Man kan ikke bare tro på en av foreldrene fordi "mistanken som regel er berettiget".

Jeg mener slike familier bør følges opp over tid og man bør prøve å finne ut av hva som er barnets beste. Noen ganger kan et barn ønske å ha kontakt med faren selv om de ofte har vært redd for han. Barnet kan være glad i faren sin likevel. Men i slike tilfeller bør samvær skje under tilsyn og det må skje på barnets premisser. Jeg mener at et barn aldri skal tvines til samvær med en person de er redd for. Det er utrolig vondt for et barn bli tvunget til samvær mot sin vilje. Og det er utrolig vondt for den forelderen som ønsker å hjelpe og beskytte barnet sitt, men som blir hindret av de som egentlig skulle hjelpe men som istedet tar overgriperens parti. Hjertet mitt blør for disse barna.

[Gjest Gjest]

Man skal alltid undersøke slike saker grundig. Man kan ikke bare tro på en av foreldrene fordi "mistanken som regel er berettiget".

Jeg mener slike familier bør følges opp over tid og man bør prøve å finne ut av hva som er barnets beste. Noen ganger kan et barn ønske å ha kontakt med faren selv om de ofte har vært redd for han. Barnet kan være glad i faren sin likevel. Men i slike tilfeller bør samvær skje under tilsyn og det må skje på barnets premisser. Jeg mener at et barn aldri skal tvines til samvær med en person de er redd for. Det er utrolig vondt for et barn bli tvunget til samvær mot sin vilje. Og det er utrolig vondt for den forelderen som ønsker å hjelpe og beskytte barnet sitt, men som blir hindret av de som egentlig skulle hjelpe men som istedet tar overgriperens parti. Hjertet mitt blør for disse barna.

Dersom mor eller barnet ikke ønsker at barnet skal ha samvær med faren, må dette ønsket etterkommes, evt må samvær kun skje under kontinuerlig tilsyn fra barnevernet. Dersom barnet ikke ønsker samvær med far, må h*n slippe dette, selv om tilsyn fra barnevernet kan ordnes.

[Gjest Sobril]

Dersom mor eller barnet ikke ønsker at barnet skal ha samvær med faren, må dette ønsket etterkommes, evt må samvær kun skje under kontinuerlig tilsyn fra barnevernet. Dersom barnet ikke ønsker samvær med far, må h*n slippe dette, selv om tilsyn fra barnevernet kan ordnes.

Man kan jo IKKE, under noen omstendighet, sende barnet tilbake til potensiell overgriper før saken er grundig etterforsket. Og å straffe mor med å nesten aldri få se ungen, på lik linje med tunge narkomane som blir fratatt barna. Det er jo helt sykt og jeg forstår overhodet ikke logikken!!

De fleste av oss er normale mennesker, og man skal være riv ruskende gal dersom man anklager far for overgrep på falske premisser. Tror, heldigvis, ikke det er SÅ ofte det skjer.

[Gjest Gjest]

Man kan jo IKKE, under noen omstendighet, sende barnet tilbake til potensiell overgriper før saken er grundig etterforsket. Og å straffe mor med å nesten aldri få se ungen, på lik linje med tunge narkomane som blir fratatt barna. Det er jo helt sykt og jeg forstår overhodet ikke logikken!!

De fleste av oss er normale mennesker, og man skal være riv ruskende gal dersom man anklager far for overgrep på falske premisser. Tror, heldigvis, ikke det er SÅ ofte det skjer.

Jeg har da slett ikke sagt noe om å straffe mor. Dette dreide seg om at fedre mistenkt for overgrep må miste samværsrett med barnet, evt kun ha kortvarige samvær under streng bevoktning dersom barnet ønsker dette. Frifinnelse som følge av etterforskning i slike saker vil aldri være til å stole på, da sikre bevis for overgrep som regel vil være vanskelig å finne. Mistanke om overgrep mot barn vil aldri kunne avkreftes med tilstrekkelig sikkerhet.

[Gjest Sobril]

Jeg et klar over det. Jeg prøvde bare å understreke det du sa

[Gjest Gjest]

Jeg har da slett ikke sagt noe om å straffe mor. Dette dreide seg om at fedre mistenkt for overgrep må miste samværsrett med barnet, evt kun ha kortvarige samvær under streng bevoktning dersom barnet ønsker dette. Frifinnelse som følge av etterforskning i slike saker vil aldri være til å stole på, da sikre bevis for overgrep som regel vil være vanskelig å finne. Mistanke om overgrep mot barn vil aldri kunne avkreftes med tilstrekkelig sikkerhet.

Slike saker blir ofte henlagt etter bevisets stilling fordi det, som du sier, er vanskelig å bevise det utover enhver rimelig tvil. Hvis det er 10% tvil om at overgrep har skjedd, skal ikke personen dømmes. Når en sak "henlegges etter bevisets stilling" betyr ikke det at det ikke har skjedd vold eller overgrep. Det betyr at politiet mener det er sannsynlig at det har skjedd, men de har ikke har gode nok beviser til å få personen dømt. Hvis saken blir "henlagt som intet straffbart forhold anses bevist" mener politiet at det er sannsynlighet at det ikke har skjedd. Det er viktig at alle som jobber med denne type saker vet at der er flere henleggelseskoder. Mange vet ikke det. Det finnes personer i hjelpeapparatet som tror at hvis en sak er "henlagt etter bevisets stilling" så betyr det at faren ikke har gjort noe galt og at han har blitt utsatt for falske anklager. Da kan de mistenke moren for å lyve om alt det grusomme hun sier har skjedd, og de tror på faren istedetfor å tro på moren og barnet. Faren har jo også rett til å delta i behandling og møter som omhandler barnet. Voldelige ekser og fedre kan være veldig sjarmerende og hyggelige mot saksbehadleren, noe som kan få saksbehandleren til å tro at han aldri kan ha gjort det hans ekskone sier at han har gjort.

Hvis det blir bestemt at et barn skal ha samvær med en voldelig forelder er det barnet det går utover. Selv om forelderen som har vært voldelig skjerper seg, kan barnet være redd for personen i lang til etterpå. Tenk å måtte være helt alene i flere dager/netter i måneden hos en person du er redd for! Mange barn i Norge må det!

Hvis moren er så gal at hun lyver om at faren er voldelig eller overgriper, og manipulerer barnet til å si det samme, da er det psykisk mishandling av barnet. Da må barnet beskyttes mot moren. Jeg tror ikke dette skjer ofte, men jeg har snakket med menn som har opplevd at barnemoren har kommet med falske beskyldninger mot dem. Noen kvinner kan nok være så slemme og gale. Disse kvinnene ødelegger veldig mye både for sine egne barn og for andre barn som virkelig har opplevd vold eller overgrep.

Det er veldig viktig at man ikke gjør en feilvurdering i disse sakene. Derfor må de som jobber med dette ha både god kompetanse og god tid. For å være sikre på at de har gjort en riktig vurdering bør de følge opp barna i lang tid. Det er ikke lett å være barn i slike familier, derfor kan det også være godt for barnet å ha en trygg voksenperson utenfor familien å betro seg til.

[Gjest Gjest]

Man kan jo IKKE, under noen omstendighet, sende barnet tilbake til potensiell overgriper før saken er grundig etterforsket. Og å straffe mor med å nesten aldri få se ungen, på lik linje med tunge narkomane som blir fratatt barna. Det er jo helt sykt og jeg forstår overhodet ikke logikken!!

De fleste av oss er normale mennesker, og man skal være riv ruskende gal dersom man anklager far for overgrep på falske premisser. Tror, heldigvis, ikke det er SÅ ofte det skjer.

Tenker du på de sakene hvor sakkyndige har anbefalt å gi den daglige omsorgen til en far som er overgriper/voldelig fordi de har trodd på faren når han har sagt at moren har manipulert barna?

Det er tragisk, men det har faktisk skjedd at sakkyndige har tatt så feil.

Det er jo egentlig barna som blir straffet mest, selv om det også er veldig vondt for moren å se at barna lider uten at hun har lov til å hjelpe.

[Gjest meh]

Dersom mor eller barnet ikke ønsker at barnet skal ha samvær med faren, må dette ønsket etterkommes, evt må samvær kun skje under kontinuerlig tilsyn fra barnevernet. Dersom barnet ikke ønsker samvær med far, må h*n slippe dette, selv om tilsyn fra barnevernet kan ordnes.

Selvsagt skal det ikke etterkommes på et såpass svakt grunnlag, hvis barnet sier det så må det selvsagt tas seriøst og etterforskes grundig, men det er ikke til å komme bort i fra at en slik ordning som du foreslår hvis misbrukes så til de grader av mødre og fedre som ønsker at motparten urettmessig skal fratas omsorgsretten. Det vil jo også være fullstendig kontraproduktivt med tanke på at den som mishandler vil ha like stor mulighet til å gjøre dette som motparten.

[Gjest Sobril]

Tenker du på de sakene hvor sakkyndige har anbefalt å gi den daglige omsorgen til en far som er overgriper/voldelig fordi de har trodd på faren når han har sagt at moren har manipulert barna?

Det er tragisk, men det har faktisk skjedd at sakkyndige har tatt så feil.

Det er jo egentlig barna som blir straffet mest, selv om det også er veldig vondt for moren å se at barna lider uten at hun har lov til å hjelpe.

Selvsagt er det mest synd på ungene. Tenker på det å likestille potensielle løgner/rusbruk når de tar barna vekk fra mor. Og med mistanke om overgrep rettet mot den ene part burde heller barnet bli plassert i fosterhjem. Av to onder liksom.

Og denne sakkyndige som blir nevnt i VG er jo direkte skyld til årevis av misbruk. Merkelig også at de ikke skjønner at misbrukere er manipulative og fremstår som svært hyggelige og omsorgsfulle utad. Det skjønner selv den mest enkle sjel, men ikke de som lar ansvaret for barnas sikkerhet ligge i deres hender.

Endret 21. september 2013 av Sobril

[Gjest Gjest]

Selvsagt skal det ikke etterkommes på et såpass svakt grunnlag, hvis barnet sier det så må det selvsagt tas seriøst og etterforskes grundig, men det er ikke til å komme bort i fra at en slik ordning som du foreslår hvis misbrukes så til de grader av mødre og fedre som ønsker at motparten urettmessig skal fratas omsorgsretten. Det vil jo også være fullstendig kontraproduktivt med tanke på at den som mishandler vil ha like stor mulighet til å gjøre dette som motparten.

Helt enig med deg! En slik ordning hadde sikkert blitt misbrukt.

Man kan ikke ta så viktige beslutninger på et så svakt grunnlag.

[Gjest Gjest]

Selvsagt er det mest synd på ungene. Tenker på det å likestille potensielle løgner/rusbruk når de tar barna vekk fra mor. Og med mistanke om overgrep rettet mot den ene part burde heller barnet bli plassert i fosterhjem. Av to onder liksom.

Og denne sakkyndige som blir nevnt i VG er jo direkte skyld til årevis av misbruk. Merkelig også at de ikke skjønner at misbrukere er manipulative og fremstår som svært hyggelige og omsorgsfulle utad. Det skjønner selv den mest enkle sjel, men ikke de som lar ansvaret for barnas sikkerhet ligge i deres hender.

Enig i at fosterhjem hadde vært et bedre alternativ.

Jeg har ikke kjøpt VGs papirutgave, så jeg har bare lest de artiklene som er åpne for alle på nettet. Men generelt kan jeg si at manipulative misbrukere er vanskelige å gjennomskue for folk som ikke har kunnskap/erfaring med slike personlighetstrekk. De klarer ofte å snu situasjonen helt på hodet.

[AnonymBruker]

En gang fortalte en dame som var tilstede i en rettsak at sakkyndige anbefalte at barnet skulle fortsette å bo hos overgriper, for det var godt mulig barnet bare fantaserte. Det er horribelt.

Anonymous poster hash: cbb57...196

[SmallTalk]

En gang fortalte en dame som var tilstede i en rettsak at sakkyndige anbefalte at barnet skulle fortsette å bo hos overgriper, for det var godt mulig barnet bare fantaserte. Det er horribelt.

Anonymous poster hash: cbb57...196

Den sakkyndige som er nevnt i VG Helg har jevnt over hatt dette synspunktet i alle sine uttalelser, og har prinsipielt neglisjert alle bekymringer fra forelder eller beskyldninger fra barn som manipulasjon av barnet og poengtert at tiltalte har fremstått som en samarbeidsvillig og tillitvekkende person imens den andre forelderen har vært vanskelig å forholde seg til og manipulativ.

Resultatet av dette er at hun hele tiden har anbefalt at barnet skal bli tatt vekk fra den forelderen som melder ifra om mistanke om overgrep fordi denne personen er manipulativ og heller flytte barnet til overgriperen som fremstår som tillitvekkende selv om barnet motsetter seg dette så hardt det kan og det kommer inn ytterligere bekymringmeldinger om mulig misbruk etter at barnet het flyttet dit på heltid.

I VG så er det barn ned i 4 års alderen som har blitt voldtatt av faren sin, og hvor disse barna så har blitt tatt vekk ifra mor på den nevnte sakkyndiges oppfordring fordi mor virker å ha manipulert barnet til å si at faren har gjort ymse ting med barnet som han ikke burde ha gjort. Og i nevnte tilfelle så hadde også barnet blåmerker ved kjønnsorganet og på kinnene som flere andre fagpersoner mente at kunne stamme fra overgrep fra far.

Jeg skjønner ikke hva som er galt med en sakkyndig som mener at løsningen på slike beskyldninger er å bosette barnet hos den som blir beskyldt for overgrep fordi den andre forelderen potensielt kan bedrive manipulasjon av barnet slik at barnet kommer med slike beskyldninger. Dersom det er mistanke om manipulasjon, så får man da heller flytte barnet over i et beredskapshjem inntil saken er ferdig etterforsket, da, fremfor å sende barnet til en potensiell overgriper og å kalle den andre forelderen manipulativ som melder ifra om dette.

Jeg skjønner Barneombudets bekymring rundt dette, og jeg ble direkte forbannet når jeg leste saken. Det er direkte jævlig at barn ikke eier rettssikkerhet i dagens samfunn, og at det er bedre å tie om potensielle overgrep slik at man får beholde omsorgsretten og overgriperen har redusert mulighet til å utføre overgrep fremfor å melde ifra om mistankene og dermed risikere at overgriperen får barnet på fulltid og dermed fritt leie for å begå ytterligere overgrep.

[Gjest Gjest]

Grusomt! Viktig at slike saker, slike sakkyndige blir navngitt og vist oss alle!

[Gjest Gjest]

Selvsagt skal det ikke etterkommes på et såpass svakt grunnlag, hvis barnet sier det så må det selvsagt tas seriøst og etterforskes grundig, men det er ikke til å komme bort i fra at en slik ordning som du foreslår hvis misbrukes så til de grader av mødre og fedre som ønsker at motparten urettmessig skal fratas omsorgsretten. Det vil jo også være fullstendig kontraproduktivt med tanke på at den som mishandler vil ha like stor mulighet til å gjøre dette som motparten.

Når en mor går til så alvorlig skritt som å anklage far for omsorgssvikt eller overgrep, ligger det nesten alltid lengre tids samvittighetsfull vurdering og omfattende erfaring bak avgjørelsen. Svært få melder om slikt på falskt grunnlag.

Dersom det ikke lar seg gjøre å bringe på det rene om far virkelig er skyldig i overgrep eller ei, bør mors anklage føre til at faren mister omsorgsretten. Når det står mellom å la barnet bo hos en mor som vil det beste for barnet men som har anmeldt falskt for å ramme faren, og det å risikere å la barnet bo hos en voldelig og misbrukende far, er det første alternativet klart å foretrekke. Jeg mener derfor at både moren og barnet bør ha vetorett når det gjelder å tillate far å ha samvær med barnet. Dersom barnet insisterer på samvær med faren tross motstand fra moren, kan samvær under tett observasjon fra barnevernet vurderes.