La far overta daglig omsorg ved flytting?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg kan gi deg min mening, klart at til slutt så er det deg /dere det faller på.

Jeg har flyttet fra Barna mine, først så var det fordi far og jeg gikk fra hverandre, barna var da 2,3,4 så de var mye yngre enn din.

Jeg fant ikke bolig i kommunen som var levbart i lån, så jeg flyttet da først 4 mil unna. Der bodde jeg frem til for 4 år siden. Så fikk jeg et tilbud jeg ikke kunne si nei til, uansett pga jobb, og det endte da med at jeg flyttet 45 mil unna. I dag er barna noe eldre enn de var da jeg dro hit, men angrer jeg? Nei. Pappaen deres er en like god omsorgsperson som meg, han har vært like mye sammen med de som meg.

Hvorfor jeg satte jobb fremfor ungene?

Vel jeg har en utdannelse som gjør at jeg er nødt til å flytte dit jeg blir sendt. Jeg er i dag gift med en annen en barnas far og vi er etablert her, men klare til å flytte dersom jeg blir sendt.

Jeg forstår deg så alt for godt, det er ikke lette tanker og et lett valg, Men følg mamma hjertet.

Og hjertet ellers.

LYkke til.

Anonymous poster hash: 52dee...110

[*AM*]

Hei. Jeg kan gi deg min mening, klart at til slutt så er det deg /dere det faller på.

Jeg har flyttet fra Barna mine, først så var det fordi far og jeg gikk fra hverandre, barna var da 2,3,4 så de var mye yngre enn din.

Jeg fant ikke bolig i kommunen som var levbart i lån, så jeg flyttet da først 4 mil unna. Der bodde jeg frem til for 4 år siden. Så fikk jeg et tilbud jeg ikke kunne si nei til, uansett pga jobb, og det endte da med at jeg flyttet 45 mil unna. I dag er barna noe eldre enn de var da jeg dro hit, men angrer jeg? Nei. Pappaen deres er en like god omsorgsperson som meg, han har vært like mye sammen med de som meg.

Hvorfor jeg satte jobb fremfor ungene?

Vel jeg har en utdannelse som gjør at jeg er nødt til å flytte dit jeg blir sendt. Jeg er i dag gift med en annen en barnas far og vi er etablert her, men klare til å flytte dersom jeg blir sendt.

Jeg forstår deg så alt for godt, det er ikke lette tanker og et lett valg, Men følg mamma hjertet.

Og hjertet ellers.

LYkke til.

Anonymous poster hash: 52dee...110

Takk for svar, godt å høre at det jeg vurderer, har vært gjennomført før. Tror det er litt tabu med at mor flytter fra sine barn, men nå som likestillingen skal ha kommet like langt, så føler jeg at en står litt stille her. Mitt barn har en lillebror hos sin pappa, og har ikke lyst å rive henne vekk fra han heller.

Men som sagt dette er ikke lett og er ikke en avgjørelse som blir tatt over natten.

[AnonymBruker]

Hvilken mor flytter ifra barnet sitt pga en mann? Sykt.

Anonymous poster hash: 6fbb6...b05

[AnonymBruker]

Personlig så fatter jeg ikke at noen kan flytte fra barna sine, det gjelder både mor og far. Som hun over her som har en jobb som gjør at hun bor 45 mil unna sine tre mindreårige barn! Egentlig burde sånne egoister latt være å få barn i det hele tatt.

Det er snakk om noen år av et langt liv der en setter barna først, og ikke har MEG-MEG-MEG i fokus.

Anonymous poster hash: b7445...526

[Silfen]

Jeg flyttet to timer unna for å ta utdannelse. Far hadde på det tidspunkt en meget bra kjæreste som var super for ungen. Det at hun var tilstede gjorde at jeg med god samvittighet ble helgemamma fremfor fulltidsmamma. Det har fungert helt fint og gjør det fortsatt, selv om jeg er flyttet hjem igjen.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet to timer unna for å ta utdannelse. Far hadde på det tidspunkt en meget bra kjæreste som var super for ungen. Det at hun var tilstede gjorde at jeg med god samvittighet ble helgemamma fremfor fulltidsmamma. Det har fungert helt fint og gjør det fortsatt, selv om jeg er flyttet hjem igjen.

Men for deg så var det en begrenset periode.. Her bodde mannen min 4 timer unna oss pga etterutdanning, og han var sammen med barna 3 helger i måneden. Selv om vi visste at det var for en periode så var det to lange år for jentungene.

Anonymous poster hash: b7445...526

[Silfen]

Men for deg så var det en begrenset periode.. Her bodde mannen min 4 timer unna oss pga etterutdanning, og han var sammen med barna 3 helger i måneden. Selv om vi visste at det var for en periode så var det to lange år for jentungene.

Anonymous poster hash: b7445...526

5 år er likevel 5 år. Hvem vet hvor TS er om 5 år?

[Silfen]

Eller, hvem vet hvor TS sin datter er om 5 år? Hun skriver at de bor på lite sted, for alt vi vet må hun flytte for å gå på VGS.

[*AM*]

Hun må nok flytte for å gå på videregående, men kunne selvsagt valgt og bare ta henne med å flyttet.

Men tenker litt på det å rive henne opp fra alt.

Finnes nok ingen fasit svar på dette, og det er mye en må ta hensyn til.

[skruf]

Hun må nok flytte for å gå på videregående, men kunne selvsagt valgt og bare ta henne med å flyttet.

Men tenker litt på det å rive henne opp fra alt.

Finnes nok ingen fasit svar på dette, og det er mye en må ta hensyn til.

Hvorfor kan ikke du vente med å flytte til din nye kjæreste til datteren din er ferdig med ungdomskolen og likevel skal flytte? Er tross alt ikke så mange årene til.

Mammaer er viktige for tenåringsjenter, selv om tenåringene ikke alltid vil innrømme det:)

(pappaer og forsåvidt, så jeg ikke utelukker de)

[Gjest Marmot]

Men når far velger å flytte i hytt å pine med forskjellige kvinnfolk er det helt i orden!

Hadde det vært en mann som hadde skrevet dette hadde han blitt hyllet for å være så ansvarsfull og reflektert, ingen hadde stilt spørsmål engang

Anonymous poster hash: 4f011...3d8

Jeg mener det samme om foreldre som velger å flytte vekk fra ungene sine uavhengig av kjønn. Jeg fatter ikke at noen ønsker å gjøre det med unntak isvært spesielle situasjoner.

Ved å flytte to timer unna, går man glipp av alt av hverdag, med mindre man har en ekstremt fleksibel jobbsituasjon. Etterhvert må også barnet velge mellom samvær eller bursdagsfeiring, samvær eller fotballcup, samvær eller ... osv. Jeg skjønner ikke at noen kan ønske det for ungene sine, og jeg skjønner i hvert fall ikke at noen velger det for å kunne bo sammen med en mann.

[Silfen]

Neida, man må ikke velge. Man flytter på ting. Bytter dager, helger, osv. Det går helt fint.

[Gjest Marmot]

Det er ikke alltid det går heller, det skjer jo ting i de helgene barnet skal være hjemme også.

[Silfen]

Da foreslår jeg at folk omprioriterer. Alt går, bare man er innstilt på det.

[Gjest Marmot]

Det er jo barna som i så tilfelle må omprioritere, og det er jo det som er hele problemet. Barna må prioritere samvær eller sosialt liv. Begge deler er ekstremt viktig for dem.

[skruf]

Det blir barna som må droppe ting de skal være med på i helgene for å besøke mor/far som bor langt unna. Sier seg selv at når barnet kommer i tenårene så er det mye som skjer i helgene, det er venner/idrett/arrangement i regi av fritidsinteresser osv osv. De færreste tenåringer vil droppe alt for å dra flere timer unna på samvær, og da vil det bli mindre og mindre tid sammen med den forelderen som har valgt å flytte.

Helt feil at tenåringer skal måtte omprioritere livet sitt annenhver helg pga mor eller far har valgt å flytte langt unna de.

[Silfen]

Det er jo barna som i så tilfelle må omprioritere, og det er jo det som er hele problemet. Barna må prioritere samvær eller sosialt liv. Begge deler er ekstremt viktig for dem.

Tull. Det er ingenting som tilsier at barna ikke skal ha et sosialt liv på begge steder.

[Silfen]

Det blir barna som må droppe ting de skal være med på i helgene for å besøke mor/far som bor langt unna. Sier seg selv at når barnet kommer i tenårene så er det mye som skjer i helgene, det er venner/idrett/arrangement i regi av fritidsinteresser osv osv. De færreste tenåringer vil droppe alt for å dra flere timer unna på samvær, og da vil det bli mindre og mindre tid sammen med den forelderen som har valgt å flytte.

Helt feil at tenåringer skal måtte omprioritere livet sitt annenhver helg pga mor eller far har valgt å flytte langt unna de.

Og igjen; tull. Har barn SÅ mye å gjøre at de ikke har en dag eller to fritid, så gjør de på for mye. To timer er ikke langt. Det er noe man fint kan kjøre frem og tilbake en dag og neste.

[AnonymBruker]

Takk for svar, godt å høre at det jeg vurderer, har vært gjennomført før. Tror det er litt tabu med at mor flytter fra sine barn, men nå som likestillingen skal ha kommet like langt, så føler jeg at en står litt stille her. Mitt barn har en lillebror hos sin pappa, og har ikke lyst å rive henne vekk fra han heller.

Men som sagt dette er ikke lett og er ikke en avgjørelse som blir tatt over natten.

Det er ikke det samme du gjør. Du flytter pga mann, hun flyttet på grunn av utdannelse/jobb, noe som for meg makes more sence.

Anonymous poster hash: 10e04...1b5

[skruf]

Og igjen; tull. Har barn SÅ mye å gjøre at de ikke har en dag eller to fritid, så gjør de på for mye. To timer er ikke langt. Det er noe man fint kan kjøre frem og tilbake en dag og neste.

Tenåringer har ofte mange planer på helgene. Det er venninner som skal feire bursdager, idrettsstevne, fotballkamper osv osv. Såklart de har fridager, men enkelte ting er lagt opp til helg. F.eks fotballcuper som ofte er på helger.

Tro det eller ei, men det er ikke noe kjekt for en tenåring å gå glipp av noen i vennegjengen sin bursdag, selv om for oss voksne kanskje ikke er så nøye.

Og hvorfor er det barna som skal nedprioritere det som betyr mye for de, bare pga voksne som bare tenker på seg selv og kjærligheten og flytter to timer unna de? To timer er faktisk et godt stykke. Er barnet ferdig på skolen kl 15, så er det fremme hos samværsforeldre tidligst kl 17, kanskje enda lengre hvis barnet ikke blir kjørt eller hentet og må ta buss. Skal barnet da tilbake til bostadsplassen sin lørdagen for å delta i fotballcup så blir det 4 timer kjøring. Og deretter skal barnet hjem igjen søndagskveld.

Ganske mye frem og tilbake for et barn hvis det ikke skal gå glipp av det som er viktig i livet deres.