Hvor ærlig skal man være på jobbintervju?

[AnonymBruker]

Jeg er av typen som ikke liker å lyve, og vet også at jeg dermed har ødelagt mine sjanser når jeg har vært på jobbintervju.Feks. ble jeg spurt om jeg var villig til å ofte alt for å kommer på jobb (jeg søkte på en deltidsstilling i butikk) og da var jeg ærlig og sa at jeg selvsagt stiller opp hvis det trengs med mindre jeg har andre forpliktelser. Dette likte han åpenbart ikke og tonen under intervjuet endret seg.

Jeg har venner som lyver og fremstiller seg som supermennesker på jobbintervju, men som gang på gang har fått sparken/ikke blitt oppringt igjen, fordi de ikke tilfredsstiller kravene. Hvorfor gjennomskuer ikke de som gjør intervjuene disse menneskene?

Jeg har gode referanser og attester som sier at jeg er en person som stiller opp og tar i et tak, er dyktig, pliktoppfyllende +++.

Et problem jeg støtte på nylig var at jeg ble spurt på et jobbintervju om jeg er selvstyrt. Jeg sa at det er jeg absolutt, så lenge jeg får god nok opplæring. Grunnen til at jeg presiserte dette var fordi jeg for et halvt år siden hadde en jobb hvor jeg ikke fikk noe opplæring og måtte lære meg alt selv (jeg nevnte ikke dette under intervjuet). Har ikke hørt noe om jobben enda, men vet det var mange søkere.

Hva tror dere? Lønner det seg å være ærlig eller skal man kun skryte av seg selv og fremstille seg som noe man ikke er?

Anonymous poster hash: 55dc6...20a

[Pringle]

Det har vel med hvordan man formulerer seg, feks kan du si at du stiller på jobb om du ikke er dødssyk, ikke si at du ville prioritert andre forpliktelser.

[AnonymBruker]

Jeg var på intervju til en jobb i oppvasken på et sykehuskjøkken en gang. Det var en helgejobb ved siden av studiene, og jeg hadde hatt lignende arbeid før med gode referanser.

På intervjuet ble jeg spurt om jeg trivdes med å jobbe med renhold og i oppvasken.

Jeg svarte som sant var,(i en litt humoristisk tone) at det ikke var verdens mest spennende jobb,men at jeg synes det var helt greit med denne type arbeid på deltid. Tror ikke det falt i god jord.Jeg fikk ikke jobben.Men slik jeg ser det hadde det vært idiotisk å sitte der og legge ut om hvor fantastisk kjekt det er å vaske skitne kopper og tallerkener på et sykehus...Så jeg synes det var deres tap at de ikke taklet et ærlig svar,og de gikk glipp av en god kandidat.

Anonymous poster hash: 46a4b...7c7

[Gjest Evans]

Jeg syns ikke man skal lyve, men man kan formulere seg på en lur måte. Jeg syns egentlig ikke din formulering angående ofring for jobben, var så dum. Men neste gang, om du får samme spørsmål, kan du vise direkte til referansene dine som sier at du er pliktoppfylende og komme med et eksempel på en gang du stilte opp

[pressplay]

Jeg er sånn som deg TS som svarer altfor ærlig og tar spørsmål altfor bokstavelig. Når noen spør om meg om jeg ofrer alt så tar jeg det bokstavelig og ærlig talt så vil det finnes situasjoner jeg ikke ville ofret det for. Men spørsmålet er egentlig ikke om du ville ofret alt, men hvor seriøst og alvorlig du tar jobben. Poenget her er å svare som en politiker og si at du ville prioritert jobb framfor trening, kino med venner, at det er viktig for deg å gjøre en god jobb etc., ikke å sitte og tenke ut situasjoner der du ikke ville eller kunne ofre deg for jobben.

[AnonymBruker]

Det har vel med hvordan man formulerer seg, feks kan du si at du stiller på jobb om du ikke er dødssyk, ikke si at du ville prioritert andre forpliktelser.

Joda, sant det. Jeg preiserte vel at hvis jeg for eksempel har avtalt å dra på kino med venner kommer jeg selvsagt heller på jobb hvis det er behov for det (ikke at det nødvendigvis stemmer:p). Men gidder ikke lyve om at jeg går over lik for å komme på jobb.

Jeg var på intervju til en jobb i oppvasken på et sykehuskjøkken en gang. Det var en helgejobb ved siden av studiene, og jeg hadde hatt lignende arbeid før med gode referanser.

På intervjuet ble jeg spurt om jeg trivdes med å jobbe med renhold og i oppvasken.

Jeg svarte som sant var,(i en litt humoristisk tone) at det ikke var verdens mest spennende jobb,men at jeg synes det var helt greit med denne type arbeid på deltid. Tror ikke det falt i god jord.Jeg fikk ikke jobben.Men slik jeg ser det hadde det vært idiotisk å sitte der og legge ut om hvor fantastisk kjekt det er å vaske skitne kopper og tallerkener på et sykehus...Så jeg synes det var deres tap at de ikke taklet et ærlig svar,og de gikk glipp av en god kandidat.

Anonymous poster hash: 46a4b...7c7

Haha, helt enig! Det er vel ingen som synes en oppvasksjobb er det mest spennende i verden, men det betyr jo ikke at du kommer til å gjøre en dårlig jobb!

Jeg syns ikke man skal lyve, men man kan formulere seg på en lur måte. Jeg syns egentlig ikke din formulering angående ofring for jobben, var så dum. Men neste gang, om du får samme spørsmål, kan du vise direkte til referansene dine som sier at du er pliktoppfylende og komme med et eksempel på en gang du stilte opp

Godt poeng, det skal jeg huske:)

Noen som forresten har tips til hvilke tre negative sider av seg selv man kan komme med på jobbintervju?

Anonymous poster hash: 55dc6...20a

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som deg TS som svarer altfor ærlig og tar spørsmål altfor bokstavelig. Når noen spør om meg om jeg ofrer alt så tar jeg det bokstavelig og ærlig talt så vil det finnes situasjoner jeg ikke ville ofret det for. Men spørsmålet er egentlig ikke om du ville ofret alt, men hvor seriøst og alvorlig du tar jobben. Poenget her er å svare som en politiker og si at du ville prioritert jobb framfor trening, kino med venner, at det er viktig for deg å gjøre en god jobb etc., ikke å sitte og tenke ut situasjoner der du ikke ville eller kunne ofre deg for jobben.

Godt å høre at det er flere enn meg som er ærlig.

Det stemmer nok at jeg tar det litt for bokstavelig. Nå skal det sies at han som intervjuet meg var en kjip faen, som blant annet sa at det ikke va aktuelt å få fri før eksamen (ikke at jeg spurte om det). Da valgte jeg å presisere at jeg først og fremst er student og dermed vil måtte prioritere noe så viktig som eksamen. Dette var etter at jeg følte jeg hadde ødelagt intervjuet, så jeg brydde meg ikke så mye. Synes han hadde en elendig holdning. Jeg er en trofast, hardtarbeidende og flink arbeidstaker (om jeg får si det selv), og hvis jeg får tillit og respekt fra arbeidsgiver gir jeg mye tilbake. Velger å tenke at det var de som tapte på det

Anonymous poster hash: 55dc6...20a

[Gjest Adriane]

Jeg er tilhenger av ærlighet (innenfor rimelighetens grenser). Jeg kan godt skryte av meg selv på jobbintervju, men aldri "overskryte". Jeg er veldig opptatt av at jeg skal kunne stå inne for alt jeg har sagt under intervjuet, slik at arbeidsgiver kan komme i ettertid og si "men du sa jo på intervjuet at...". Da har jeg allerede fått jobben, men er i prøvetid, og arbeidsgiveren har opplevd at jeg ikke er helt til å stole på/ikke alltid sier sannheten.

Så, jeg er opptatt av å være ærlig, men samtidig at man prøver å formulere det på best mulig måte.
Så for å ta for meg dine to konkrete eksempler:
Eksempel 1
Feks. ble jeg spurt om jeg var villig til å ofte alt for å kommer på jobb (jeg søkte på en deltidsstilling i butikk) og da var jeg ærlig og sa at jeg selvsagt stiller opp hvis det trengs med mindre jeg har andre forpliktelser. Her ville jeg svart noe sånt som: "Ofre alt?" så ville jeg nok ledd litt. "Jeg vet ikke hva du legger i det, men jeg er absolutt pliktoppfyllende. Jeg møter selvsagt opp på jobb når jeg skal jobbe, og trenger dere meg utenom det, vil jeg alltid gjøre mitt beste for å kunne stille opp."

Eksempel 2
Et problem jeg støtte på nylig var at jeg ble spurt på et jobbintervju om jeg er selvstyrt. Jeg sa at det er jeg absolutt, så lenge jeg får god nok opplæring. Her ville jeg svart noe sånt som: "I opplæringsperioden vil jeg kanskje måtte trenge litt ekstra hjelp og oppfølging - som vel alle nyansette gjør - , men forøvrig er jeg strukturert og selvgående, og jobber godt både alene og i team"

[FantasDick]

Jeg er en trofast, hardtarbeidende og flink arbeidstaker (om jeg får si det selv), og hvis jeg får tillit og respekt fra arbeidsgiver gir jeg mye tilbake.

Anonymous poster hash: 55dc6...20a

Med tanke på dette utsagnet vet jeg ikke helt om du er så ærlig som du sier.

Jeg preiserte vel at hvis jeg for eksempel har avtalt å dra på kino med venner kommer jeg selvsagt heller på jobb hvis det er behov for det (ikke at det nødvendigvis stemmer:p).

Anonymous poster hash: 55dc6...20a

Synes det er slapt, jeg.

[Gjest Adriane]

Noen som forresten har tips til hvilke tre negative sider av seg selv man kan komme med på jobbintervju?

Anonymous poster hash: 55dc6...20a

Hehe, det er jo du som kjenner deg selv og dine egne negative sider best. Og når en arbeidsgiver spør om dette, tenker han ikke på negative sider generelt, men negative sider ved deg som arbeidstager (i den spesielle jobben gjerne også).

Men, noen eksempler på hva jeg har nevnt som negative sider ved meg selv:

- ikke alltid flink nok til å sette grenser

- kan være utålmodig etter å få ting gjort

- liker ikke "smalltalk" med kollegaer når jeg har mye å gjøre; foretrekker å gjøre det under lunsj/pauser, eller hvis det er litt rolig på jobben

- liker ikke å gå fra halvferdig arbeid (f.eks før helgen, eller ved arbeidsdagens slutt)

Men du må jo finne ut hva som er dine mindre gode sider

[Gjest Tirkes]

Formuleringene sier meg endel om holdningene.

Feks om jeg intervjuet til renholdsjobb og spurte om vedkommede ville trives, og personen svarer at det et greit på kort sikt, så hører jeg at personen kun er ute etter penger. Noe som er selvsagt, alle som jobber ønsker å tjene penger.

Men så har vi disse perlene blant grusen som klarer omgå hele koppevaskingen og svarer at de trives med å utføre et viktig stykke arbeid, selv om oppgavene ikke alltid er like tilfredsstillende... Man kan være ærlig, men samtidig vise at man er positiv, har et godt/bredt perspektiv på seg selv, egne oppgaver og egen fremtid. Man kan klare å være dønn ærlig og gi inntrykk av at man er villig til å utvikle seg, lære mer og være en lojal ansatt.

Er man for kort i svarene og for "knapp" i ærligheten så gir man samtidig litt lite av seg selv, og det kan være vanskelig å ansette noen du ikke helt klarer å putte i riktig "boks".

[Pringle]

Men, noen eksempler på hva jeg har nevnt som negative sider ved meg selv:

- ikke alltid flink nok til å sette grenser

- kan være utålmodig etter å få ting gjort

- liker ikke "smalltalk" med kollegaer når jeg har mye å gjøre; foretrekker å gjøre det under lunsj/pauser, eller hvis det er litt rolig på jobben

- liker ikke å gå fra halvferdig arbeid (f.eks før helgen, eller ved arbeidsdagens slutt)

Og alt dette er som musikk i arbeidsgivers ører

Grr... jeg skulle ønske jeg hadde lært disse knepene før jeg ble utbrent!

[Gjest Adriane]

Og alt dette er som musikk i arbeidsgivers ører

Grr... jeg skulle ønske jeg hadde lært disse knepene før jeg ble utbrent!

Hehe, jeg vet - det er jo gjerne det som er trikset. Finne negative sider ved seg selv, som ikke nødvendigvis oppfattes som negative for arbeidsgiveren

Uff... jeg har vært der selv, for mange år siden. Det er ikke godt, og det tar lang tid å hente seg inn igjen. Men forhåpentligvis har man lært litt av å ha truffet den veggen med et smell. Håper ting bedrer seg for deg!

[Dragonfly84]

Det har å gjøre med hvordan du formulerer deg. Hvis jeg søker på en jobb der det er både mer og mindre spennende arbeidsoppgaver - og der både jeg og arbeidsgiver er klare over at en del av jobben er kjedelig - så sier jeg at jeg er ansvarsbevisst og utfører alle arbeidsoppgaver på en god måte. At jeg er perfeksjonist og at det er viktig for meg at alt blir like bra gjort. Og det er sant. Men jeg sier ikke at jeg syns noen av arbeidsoppgavene er kjedelige. Da sier jeg heller at jeg er nøyaktig, flink til å se detaljer og vil trives med at en del av jobben er rutineoppgaver. Spør de om jeg ofrer alt for jobben kommer jeg med eksempler på at jeg har gjort mye for en jobb før, eller sier f.eks at jeg er veldig motivert for jobben, at jeg er lojal og vil stille opp for jobben. Hadde noen spurt om jeg er selvstyrt ville jeg sagt at jeg er flink til å se hva som bør gjøres, som i jobb X der jeg måtte passe på at Y var gjort, eller at i jobb Z hadde jeg eneansvar for A og B, og at jeg får høre at jeg er til å stole på.

Hvis man får spørsmål om man ofrer alt, så er det stor forskjell på å svare "haha, ofrer alt?? Erru gæren?" og "Jeg er veldig pliktoppfyllende, og det har jeg også fått høre av arbeidsgivere før". Og begge deler er sant: Man ofrer ikke høyrearmen for en jobb, men man bryr seg om jobben og prøver å stille opp.

[AnonymBruker]

Jeg er tilhenger av ærlighet (innenfor rimelighetens grenser). Jeg kan godt skryte av meg selv på jobbintervju, men aldri "overskryte". Jeg er veldig opptatt av at jeg skal kunne stå inne for alt jeg har sagt under intervjuet, slik at arbeidsgiver kan komme i ettertid og si "men du sa jo på intervjuet at...". Da har jeg allerede fått jobben, men er i prøvetid, og arbeidsgiveren har opplevd at jeg ikke er helt til å stole på/ikke alltid sier sannheten.

Så, jeg er opptatt av å være ærlig, men samtidig at man prøver å formulere det på best mulig måte.

Så for å ta for meg dine to konkrete eksempler:

Eksempel 1

Feks. ble jeg spurt om jeg var villig til å ofte alt for å kommer på jobb (jeg søkte på en deltidsstilling i butikk) og da var jeg ærlig og sa at jeg selvsagt stiller opp hvis det trengs med mindre jeg har andre forpliktelser. Her ville jeg svart noe sånt som: "Ofre alt?" så ville jeg nok ledd litt. "Jeg vet ikke hva du legger i det, men jeg er absolutt pliktoppfyllende. Jeg møter selvsagt opp på jobb når jeg skal jobbe, og trenger dere meg utenom det, vil jeg alltid gjøre mitt beste for å kunne stille opp."

Eksempel 2

Et problem jeg støtte på nylig var at jeg ble spurt på et jobbintervju om jeg er selvstyrt. Jeg sa at det er jeg absolutt, så lenge jeg får god nok opplæring. Her ville jeg svart noe sånt som: "I opplæringsperioden vil jeg kanskje måtte trenge litt ekstra hjelp og oppfølging - som vel alle nyansette gjør - , men forøvrig er jeg strukturert og selvgående, og jobber godt både alene og i team"

Veldig gode forslag. Får prøve å komme på sånne formuleringer på neste jobbintervju;)

Med tanke på dette utsagnet vet jeg ikke helt om du er så ærlig som du sier.

Synes det er slapt, jeg.

Det er mulig jeg virker slapp, men har du aldri sagt nei til jobb fordi du hadde andre planer? I en travel hverdag med studier, jobb og frivillig arbeid har jeg ikke alltid hatt så mye tid til venner, så hvis jeg har lagt planer med noen jeg ikke har sett på lenge er det ikke sikkert jeg sier ja til å komme på jobb. Er det krise på jobb derimot og jeg skjønner at ingen andre har mulighet vil jeg gjøre mitt ypperste for å stille opp. Noen får telefoner om å jobbe annenhver dag, skal man aldri kunne si nei da?

Hehe, det er jo du som kjenner deg selv og dine egne negative sider best. Og når en arbeidsgiver spør om dette, tenker han ikke på negative sider generelt, men negative sider ved deg som arbeidstager (i den spesielle jobben gjerne også).

Men, noen eksempler på hva jeg har nevnt som negative sider ved meg selv:

- ikke alltid flink nok til å sette grenser

- kan være utålmodig etter å få ting gjort

- liker ikke "smalltalk" med kollegaer når jeg har mye å gjøre; foretrekker å gjøre det under lunsj/pauser, eller hvis det er litt rolig på jobben

- liker ikke å gå fra halvferdig arbeid (f.eks før helgen, eller ved arbeidsdagens slutt)

Men du må jo finne ut hva som er dine mindre gode sider

Hehe, skjønner jo det. Men har skjønt at folk kun sier ting som er bra for arbeidsgiver, som feks dine eksempler. Jeg har mange negative sider, men de påvirker ikke jobben min. Hjemme er jeg veldig rotete, men det er jeg ikke på jobb, jeg kan fort bli sint, men ikke på jobb, jeg er et b-menneske, men kommer meg alltid opp på jobb og får gjort jobben min (effektivt). Synes bare det virker som om alle bruker klisjeene:p

Formuleringene sier meg endel om holdningene.

Feks om jeg intervjuet til renholdsjobb og spurte om vedkommede ville trives, og personen svarer at det et greit på kort sikt, så hører jeg at personen kun er ute etter penger. Noe som er selvsagt, alle som jobber ønsker å tjene penger.

Men så har vi disse perlene blant grusen som klarer omgå hele koppevaskingen og svarer at de trives med å utføre et viktig stykke arbeid, selv om oppgavene ikke alltid er like tilfredsstillende... Man kan være ærlig, men samtidig vise at man er positiv, har et godt/bredt perspektiv på seg selv, egne oppgaver og egen fremtid. Man kan klare å være dønn ærlig og gi inntrykk av at man er villig til å utvikle seg, lære mer og være en lojal ansatt.

Er man for kort i svarene og for "knapp" i ærligheten så gir man samtidig litt lite av seg selv, og det kan være vanskelig å ansette noen du ikke helt klarer å putte i riktig "boks".

Godt innlegg!

Og alt dette er som musikk i arbeidsgivers ører

Grr... jeg skulle ønske jeg hadde lært disse knepene før jeg ble utbrent!

Hehe, jeg vet - det er jo gjerne det som er trikset. Finne negative sider ved seg selv, som ikke nødvendigvis oppfattes som negative for arbeidsgiveren

Uff... jeg har vært der selv, for mange år siden. Det er ikke godt, og det tar lang tid å hente seg inn igjen. Men forhåpentligvis har man lært litt av å ha truffet den veggen med et smell. Håper ting bedrer seg for deg!

Det tenker jeg også. At hvis man fremstiller seg selv som en som aldri sier nei til jobb, som alltid gjør ferdig det man holder på med, som er positiv til alle situasjoner +++, så gjør man seg selv til noe man ikke er.

Synes for øvrig det er helt tullete å stille disse spørsmålene. Enten lyver folk, eller så blir folk tatt på senga og sier noe som kommer ut helt feil.

Det har å gjøre med hvordan du formulerer deg. Hvis jeg søker på en jobb der det er både mer og mindre spennende arbeidsoppgaver - og der både jeg og arbeidsgiver er klare over at en del av jobben er kjedelig - så sier jeg at jeg er ansvarsbevisst og utfører alle arbeidsoppgaver på en god måte. At jeg er perfeksjonist og at det er viktig for meg at alt blir like bra gjort. Og det er sant. Men jeg sier ikke at jeg syns noen av arbeidsoppgavene er kjedelige. Da sier jeg heller at jeg er nøyaktig, flink til å se detaljer og vil trives med at en del av jobben er rutineoppgaver. Spør de om jeg ofrer alt for jobben kommer jeg med eksempler på at jeg har gjort mye for en jobb før, eller sier f.eks at jeg er veldig motivert for jobben, at jeg er lojal og vil stille opp for jobben. Hadde noen spurt om jeg er selvstyrt ville jeg sagt at jeg er flink til å se hva som bør gjøres, som i jobb X der jeg måtte passe på at Y var gjort, eller at i jobb Z hadde jeg eneansvar for A og B, og at jeg får høre at jeg er til å stole på.

Hvis man får spørsmål om man ofrer alt, så er det stor forskjell på å svare "haha, ofrer alt?? Erru gæren?" og "Jeg er veldig pliktoppfyllende, og det har jeg også fått høre av arbeidsgivere før". Og begge deler er sant: Man ofrer ikke høyrearmen for en jobb, men man bryr seg om jobben og prøver å stille opp.

Takk for innlegget, mange gode poeng!

Anonymous poster hash: 55dc6...20a

[FantasDick]

Det er mulig jeg virker slapp, men har du aldri sagt nei til jobb fordi du hadde andre planer? I en travel hverdag med studier, jobb og frivillig arbeid har jeg ikke alltid hatt så mye tid til venner, så hvis jeg har lagt planer med noen jeg ikke har sett på lenge er det ikke sikkert jeg sier ja til å komme på jobb. Er det krise på jobb derimot og jeg skjønner at ingen andre har mulighet vil jeg gjøre mitt ypperste for å stille opp. Noen får telefoner om å jobbe annenhver dag, skal man aldri kunne si nei da?

Det er selvsagt opp til hver enkelt, men jeg hadde ikke sagt nei. Jeg jobber som ekstrahjelp i butikk, men jobber tilnærmet 100%. Vet sjeldent når/om jeg skal jobbe før dagen før, men jeg har likevel ikke sagt nei en eneste gang.

[Kjempeliten]

Jeg kan nok pynte litt på sannheten. Jobber på bensinstasjon i ferier og jeg sa i søknad og på intervju at jeg søkte fordi jeg syntes jobben virket spennende.. Helt ærlig så ville jeg ikke søke der en gang.. Mora mi tvang meg fordi jeg ikke hadde fått sommerjobb enda og bensinstasjonen hadde lagt ut en annonse i avisa. Eneste jobben jeg fikk, så måtte bare ta til takke med den.

Jeg tror nok ikke jeg hadde fått jobben om jeg sa dette når de spurte hvorfor jeg søkte

En annen gang jugde jeg og på intervju. Det var for en restaurant og jeg var ganske desperat etter jobb. De spurte om jeg kunne bære 3 tallerkener samtidig. Jada, jugde jeg. Fikk jobben da, så begynte å øve på å balansere tallerkener med en gang da

Tror nok jeg kommer til å pynte på sannheten senere og. Spørs hva det gjelder da, men jeg vet med meg selv at jeg lærer fort og jobber bra uansett hvilken jobb det er liksom. Jeg er jo engasjert og gjør det lille ekstra på bensinstasjonen fks selv om mora mi tvang meg til å søke. Men det hjelper liksom ikke å si det heller "mora mi tvang meg til å søke, egentlig vil jeg ikke jobbe her. Men jeg gjør en god jobb uansett da!!" Blir bare dumt

[Kjempeliten]

Og alt dette er som musikk i arbeidsgivers ører

Grr... jeg skulle ønske jeg hadde lært disse knepene før jeg ble utbrent!

det som er greia med slike svar er jo som du sier. De er jo egentlig positive. Noen sier at en skal komme med faktiske negative sider ved seg selv fordi det viser at en er bevisst sine svake sider. Noe som gjør det enklere å jobbe med de og forbedre seg selv.

Men så er det jo sånn at man aldri vet hva arbeidsgiver ønsker å høre. Om det er negative ting eller om det er ting som kan vris til noe positivt

Jeg har aldri klart de negative sider spørsmålene... Kommer bare med noe tull jeg prøver å forklare bort også blir det bare dumt.

[AnonymBruker]

Var på jobbintervju på bensinstasjon en gang...Han som intervjuet meg sa han ville ha ansatte som var 110% engasjerte og motiverte.

Vel, min eneste motivasjon for å gå på det intervjuet var at NAV satt meg opp på det-fordi jeg hadde jobbet på bensinstasjon flere år tidligere, og fordi jeg trengte en jobb.

Jeg ble faktisk tilbudt jobben. Men sa til dem da de ringte at jeg neppe trodde jeg var den rette for dem, siden jeg kun ville gjøre det for pengene sin del og ikke fordi jeg syntes å steke pølser var så fryktelig givende...

Anonymous poster hash: bc3c1...daa

[AnonymBruker]

Det er selvsagt opp til hver enkelt, men jeg hadde ikke sagt nei. Jeg jobber som ekstrahjelp i butikk, men jobber tilnærmet 100%. Vet sjeldent når/om jeg skal jobbe før dagen før, men jeg har likevel ikke sagt nei en eneste gang.

Er du student i tillegg? Hvordan får du tiden til å strekke til?

For meg er det viktig å ha et liv på siden av studier og jobb (spesielt når det kun er en deltidsjobb innen noe jeg ikke har tenkt å gjøre hele livet), men det betyr ikke at jeg ikke tar jobben alvorlig. Jeg mener bare at det må være lov å ha et liv på siden. Hvis man jobber tilnærmet 100% i tillegg til studier blir det ikke mye tid til egenpleie. Jeg hadde i hvert fall gått på veggen hvis jeg ikke hadde tid til annet. Når det er sagt betyr det ikke at jeg sier nei til å jobbe hele tiden, bare at det må være lov å prioritere seg selv også. De stedene jeg har jobbet har det vært mange ekstrahjelper/deltidsansatte, så det har som regel vært mange å ta av.

Jeg kan nok pynte litt på sannheten. Jobber på bensinstasjon i ferier og jeg sa i søknad og på intervju at jeg søkte fordi jeg syntes jobben virket spennende.. Helt ærlig så ville jeg ikke søke der en gang.. Mora mi tvang meg fordi jeg ikke hadde fått sommerjobb enda og bensinstasjonen hadde lagt ut en annonse i avisa. Eneste jobben jeg fikk, så måtte bare ta til takke med den.

Jeg tror nok ikke jeg hadde fått jobben om jeg sa dette når de spurte hvorfor jeg søkte

En annen gang jugde jeg og på intervju. Det var for en restaurant og jeg var ganske desperat etter jobb. De spurte om jeg kunne bære 3 tallerkener samtidig. Jada, jugde jeg. Fikk jobben da, så begynte å øve på å balansere tallerkener med en gang da

Tror nok jeg kommer til å pynte på sannheten senere og. Spørs hva det gjelder da, men jeg vet med meg selv at jeg lærer fort og jobber bra uansett hvilken jobb det er liksom. Jeg er jo engasjert og gjør det lille ekstra på bensinstasjonen fks selv om mora mi tvang meg til å søke. Men det hjelper liksom ikke å si det heller "mora mi tvang meg til å søke, egentlig vil jeg ikke jobbe her. Men jeg gjør en god jobb uansett da!!" Blir bare dumt

Hehe, skummelt å skryte på seg ting:p lærte du deg å balansere tre fat da?

det som er greia med slike svar er jo som du sier. De er jo egentlig positive. Noen sier at en skal komme med faktiske negative sider ved seg selv fordi det viser at en er bevisst sine svake sider. Noe som gjør det enklere å jobbe med de og forbedre seg selv.

Men så er det jo sånn at man aldri vet hva arbeidsgiver ønsker å høre. Om det er negative ting eller om det er ting som kan vris til noe positivt

Jeg har aldri klart de negative sider spørsmålene... Kommer bare med noe tull jeg prøver å forklare bort også blir det bare dumt.

Det er nettopp det som er saken! Man vet ikke om arbeidsgiver vil høre sannheten, eller bare ønsker at du skal lyve. En kompis av meg sa en gang på jobbintervju at han ikke ville svare på det fordi han synes det var et tullete unødvendig spørsmål som ikke sa noe om hans faktiske egenskaper. Han fikk jobben!

Var på jobbintervju på bensinstasjon en gang...Han som intervjuet meg sa han ville ha ansatte som var 110% engasjerte og motiverte.

Vel, min eneste motivasjon for å gå på det intervjuet var at NAV satt meg opp på det-fordi jeg hadde jobbet på bensinstasjon flere år tidligere, og fordi jeg trengte en jobb.

Jeg ble faktisk tilbudt jobben. Men sa til dem da de ringte at jeg neppe trodde jeg var den rette for dem, siden jeg kun ville gjøre det for pengene sin del og ikke fordi jeg syntes å steke pølser var så fryktelig givende...

Anonymous poster hash: bc3c1...daa

Hehe

Anonymous poster hash: 55dc6...20a