Hvordan vet man at man er klar?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min samboer i litt over 5 år. Er helt sikker på at det er han jeg vil gifte meg med og få barn med, og jeg tror han er enig.

I det siste har det kribla veldig i livmora mi, og jeg vet ikke om det er for "alle andre rundt meg" får unger og er gravide, eller om jeg virkelig begynner å bli klar selv?

Men jeg er så usikker. På den ene måten kan jeg ikke tenke meg barn; jeg har lyst å reise, ta en hvil etter jobb hvis jeg har lyst til det, gå på kino osv. altså gjøre som jeg vil.

På den andre måten så har jeg veldig lyst å ha min egen familie, ha koselige innekvelder med dem, gå på turer, familiebesøk, ha en som trenger meg og alt som hører med det å ha barn.

Jeg har jobbet mange år i barnehage så er fullt klar over hvor mye arbeid det er med barn.Det er nettopp derfor jeg er så usikker. Det virker som sinnsykt mye arbeid, og jeg ser på alle mødre som superkvinner - alt dere får til! Jobber om dagen, henter barn, handler med skrikende barn, hjem å lage middag, passe på at barnet får i seg mat før en selv kan spise, dusje barn før en selv kan dusje. Listen er uendelig lang.

Planla dere graviditeten deres eller var det "uhell"? Så dere frem til hyling, grining, lite søvn, diverse smerter osv osv, eller så dere bare frem til alt det koselige?

Veldig glad for tilbakemeldinger :-)

Anonymous poster hash: 5b2cb...270

Anonymous poster hash: 5b2cb...270

[MissEi]

Tror alt for mange "planlegger" litt for mye.

[maab]

Jeg selv har følt meg klar veldig lenge! Men mannen har ikke... Det var faktisk denne mnd min mann kom å sa til meg at han er klar! Vi er begge 23 år og har vært sammen i nærmere 10!!!! år! Vi vet at det er hverandre vi vil ha, vi har bodd sammen i 6 år og har god økonomi og masse kjærlighet til å kunne få barn! Det jeg selv føler har gjort at jeg har vært klar så lenge er kanskje økonomien! Vi har aldri slitt med den og ligger veldig greit ann der med lite lån og masse oppspart :-) Jeg har også bare tenkt på babyer, lest mye og er generelt 100 % klar for å få barn :-) Så ja, vi planlegger på den måten at vi er enige om å kjøre på uten prevansjon ;-)

[Gjest Doh]

Det er alltid noe man har lyst til å gjøre som ikke passer sammen med barn. Jeg har også lyst å reise masse ol, men jeg hadde ikke lyst å vente alt for lenge med barn.

Jeg ser frem til alt det koselige. Orker ikke ta sorgene på forskudd. Om ungen hyler innimellom får det bare være, men de færreste barna hyler og skriker vel relativt sjelden. Og i så fall er man jo to til å dele på oppgavene og som støtter hverandre

[AnonymBruker]

Tror alt for mange "planlegger" litt for mye.

Høres dumt ut, men jeg har faktisk ikke tenkt over at noen bare tar det som det kommer.

Det er alltid noe man har lyst til å gjøre som ikke passer sammen med barn. Jeg har også lyst å reise masse ol, men jeg hadde ikke lyst å vente alt for lenge med barn.

Jeg ser frem til alt det koselige. Orker ikke ta sorgene på forskudd. Om ungen hyler innimellom får det bare være, men de færreste barna hyler og skriker vel relativt sjelden. Og i så fall er man jo to til å dele på oppgavene og som støtter hverandre

Er jo mange med barn som sier at "livet slutter jo ikke selv om en får barn", men jeg kan liksom ikke gjøre alt JEG vil, man har hele tiden et barn å passe på. Men jeg ser også frem til det koselige. Selvfølgelig er det dumme dager, men de er det jammen nok av nå uten barn også.

Og jeg har heller ikke lyst å bli gammel mor. Er 25 nå da, men har ikke lyst å vente kjempemange år kjenner jeg..

Anonymous poster hash: 5b2cb...270