Jurist, føler meg ikke kvalifisert for noe :\

[AnonymBruker]

Nå skal det sies at jeg ikke ønsker å jobbe med juridiske oppgaver. Jeg har rett og slett ikke interesse eller evner for dette (noe jeg fant ut litt for sent på studiet slik at det ble bortkastet å slutte.) Jeg har studert andre fag før og etter dette, men det er ikke noe som i seg selv gir jobb. Nå har jeg endt opp med å ikke kunne "noe", og jobber jeg synes er spennende er jeg ikke kvalifisert for/de er umulige å få. Jeg er grei nok på å skrive, lære språk og til å lete frem informasjon, ellers kommer jeg ikke på noe.

Jeg kunne tenke meg å jobbe som researcher i en avis, etterforsker i politiet, å kunne et språk og jobbe innen etterretning, dokument/ID-gransking, slike rare jobber som bare et fåtall har...

Jobbene som finnes der ute (og jeg har sett på mange annonser) er innen helse, markedsføring, IT og økonomi, evt. juridiske stillinger.. Vet ikke helt hvilken retning jeg skal gå når føler at jeg ikke kan noe som helst.

Anonymous poster hash: e19d4...849

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si noe om hvilke jobber du kan få som jurist, uten å ville jobbe som jurist.

MEN, det jeg kan si er at jeg føler med deg. Gjorde den samme tabben selv. Utdannet meg innenfor noe jeg ikke ville jobbe med. Forstod dette også for sent til at det ville være særlig smart å slutte. Men, skulle nok ha våknet opp før i studiet, eller sluttet.

Er nå kun kvalifisert til jobber jeg ikke ønsker. Holder nå på med en ny utdannelse. Så får man se hvor det fører hen.

Anonymous poster hash: a75fc...4a4

[AnonymBruker]

Da er vi litt i samme sausen, ja. Det blir vel til å få rota sammen en ny utdannelse, for det er jo det man må ha for å få jobb.

Anonymous poster hash: e19d4...849

[AnonymBruker]

Ærlig talt, en juristutdannelse er da aldri bortkastet. Juss kan man da bruke til alt.

Hva jobber er det du ønsker da?

Anonymous poster hash: d7d5c...f10

[LionQueen]

Hva er det du egentlig interesserer deg for?

[AnonymBruker]

Jeg kunne tenke meg å jobbe som researcher i en avis, etterforsker i politiet, å kunne et språk og jobbe innen etterretning, dokument/ID-gransking, slike rare jobber som bare et fåtall har

Kan bare uttale meg om det første, siden jeg selv er journalist. For det første er arbeidsmarkedet i aviser supertrangt, selv for oss med den rette utdannelsen.

Videre er det ytterst få aviser som ansetter egne "researchere", mediebransjen har blitt en "alle gjør alt" bransje. Journalistene gjør som regel all researchen selv. På samme måte som det blir mindre og mindre av både typografer og fotografer i avisene, fordi journalistene gjør hele jobben selv. Mulig noen av de aller største avisene har egne researchere (har aldri hørt om det?), men det er hvertfall veldig få arbeidsplasser.

For det tredje, når du snakker om research regner jeg med du mener å "grave opp spennende saker", typisk gravejournalistikk, og dette er de mest høythengende jobbene - sammen med featurejournalistikk da. Grave opp store saker - kunne jobbe med viktige saker over tid - det er det "alle vil", så det sier seg selv at det er en vanskelig jobb å få.

Når det er sagt, så er det vel en hel masse ting du kan bli med en juristutdannelse? Synes de søker etter jurister over alt jeg. Som du selv antyder, de jobbene du drømmer er ganske høythengende. Kanskje du må senke kravene litt, og ta til takke med noe som ikke er drømmejobben til å begynne med?

Politijurist kan kanskje være et alternativ?

Anonymous poster hash: b1ade...1c0

[Gjest navnelapp]

Det er masse jobbar til deg. Eg har vennar som er juristar som jobbar i VG, som jobbar i NRK, som jobbar med kunst og kultur og som jobbar som matskribentar. Det er masse muligheiter, du må berre halde blikket ope, og ta gjerne på deg frilansoppdrag i byrjinga. Å jobbe i politiet er også veldig relevant, masse skriving og "graving" der. Likar du tanken på å etterforske kan du også søke jobb i NAv kontroll, som jobbar med å finne ut av trygdesvindel og svindel med andre typar NAV-ytelsar. Denne saka er mellom anna gravd fram av NAV kontroll.

[AnonymBruker]

Det er masse jobbar til deg. Eg har vennar som er juristar som jobbar i VG, som jobbar i NRK, som jobbar med kunst og kultur og som jobbar som matskribentar. Det er masse muligheiter, du må berre halde blikket ope, og ta gjerne på deg frilansoppdrag i byrjinga. Å jobbe i politiet er også veldig relevant, masse skriving og "graving" der. Likar du tanken på å etterforske kan du også søke jobb i NAv kontroll, som jobbar med å finne ut av trygdesvindel og svindel med andre typar NAV-ytelsar. Denne saka er mellom anna gravd fram av NAV kontroll.

AB #6 her igjen. Glemte å nevne det som du sier her, det er endel juriststillinger i media. Men de driver stort sett ikke med journalistikk og graving, men heller med rettigheter og slik. Det finnes naturligvis jurister som driver med journalistikk også, mange journalister har annen utdannelse enn journalistikk i bransjen. Men det er ikke de enkleste jobbene å få

Anonymous poster hash: b1ade...1c0

[Juliette]

AB6: Det var litt av en generalisering. Hvis det er et sted "den rette utdannelsen" ikke eksisterer må det vel være i media. Er selv utdannet journalist og har bygget på med en master i noe annet. Det er masteren og erfaringen som har gjort meg mest ettertraktet. Faktisk, har jeg aldri vist frem vitnemål... Da jeg jobbet i Aftenposten var jurister spesielt ettertraktet fordi de har kjennskap til forvaltningsrett. Vet også at VG bruker en del journalister på krimstoff. Samboeren min er advokat, men jobbet som journalist i store deler av studietida. Når det er sagt forutsetter det at man har relevant erfaring. Det samme gjelder selvfølgelig utdannede journalister. Er for øvrig enig i at media ikke er en bransje å trakte etter, jeg har valgt å gå over til informasjonsbransjen: bedre betalt, mindre stress og ikke minst; mer normale arbeidstider.

[AnonymBruker]

AB6: Det var litt av en generalisering. Hvis det er et sted "den rette utdannelsen" ikke eksisterer må det vel være i media. Er selv utdannet journalist og har bygget på med en master i noe annet. Det er masteren og erfaringen som har gjort meg mest ettertraktet. Faktisk, har jeg aldri vist frem vitnemål... Da jeg jobbet i Aftenposten var jurister spesielt ettertraktet fordi de har kjennskap til forvaltningsrett. Vet også at VG bruker en del journalister på krimstoff. Samboeren min er advokat, men jobbet som journalist i store deler av studietida. Når det er sagt forutsetter det at man har relevant erfaring. Det samme gjelder selvfølgelig utdannede journalister. Er for øvrig enig i at media ikke er en bransje å trakte etter, jeg har valgt å gå over til informasjonsbransjen: bedre betalt, mindre stress og ikke minst; mer normale arbeidstider.

Ser at jeg kom ut litt krass og generaliserende, beklager det. Det er naturligvis masse "journalister" som ikke har et snev av journalistikkutdanning, og det er ikke noen hindring sånn sett, å bli journalist med juristutdannelse. Mange med juristbakgrunn, økonomibakgrunn, samfunnsvitenskapsbakgrunn også videre jobber med journalistikk.

Jeg svarte først og fremst på ønsket om å bli "researcher" i pressen, og jeg tolket det som at man vil jobbe med å grave fram saker og finne informasjon, ikke å jobbe som "vanlig journalist". Journalistikk er selvsagt mye research, men jeg tolket det altså som et ønske om å ikke jobbe som vanlig journalist - hvis det er feil, stiller saken seg annerledes, og jeg trekker tilbake mye av det jeg sa. De jobbene, som driver med resarch uten å være vanlige journalister (mye dag til dag jobb, ikke nødvendigvis så mye graving) - slik jeg opplever det - er det ikke mange av, og de er vanskelige å få.

Ellers har de fleste mediebedrifter jurister i staben da, nettopp med tanke på rettigheter og slik

Hvis hun vil bli journalist er det litt annerledes, om enn ikke noe jeg selv anbefaler pga det vanskelige arbeidsmarkedet. Hvis man ønsker å bli journalist er det, som du sier, om å gjøre å få erfaring-erfaring-erfaring. Er du flink, så er ikke journalistikkutdannelsen så nøye. Når det er sagt, så håper jeg jo at de som har utdanning har et lite fortrinn i forhold til andre, men det er nå en annen sak

Men, som jeg sa tidligere også, jeg synes de søker etter jurister alle steder jeg, så det må være mange muligheter. Jeg bare holder fast på at kanskje man ikke får drømmejobben med en gang

Anonymous poster hash: b1ade...1c0

[Gjest bustyvel]

Jurist er jo en veeeldig allsidig utdannelse, men hjelper lite om du ikke er interessert i feltet...

[Gjest navnelapp]

VG har iallfall ein krimjournalist som har juridisk embetseksamen, eg veit ikkje om det er fleire. Det er ein kjempefordel å kunne juss når ein skal skrive om både krim, business og saker som omhandlar det offentlege/rettigheitsspørsmål. Rettigheitsjuss er også ein interessant bransje, men då bør ein ha hatt opphavsrett/rettsinformatikk som spesialfag. Kva spesialfag hadde du, ts? Kva skreiv du oppgåve om?

[Gjest navnelapp]

Jurist er jo en veeeldig allsidig utdannelse, men hjelper lite om du ikke er interessert i feltet...

Juss er først og fremst ein metode, ein måte å finne ut av ting på. Mange juristar jobbar ganske langt unna fagfeltet som sådan, men brukar juridisk metode i sitt arbeid. Å gjennomføre heile studiet utan å ha interesse for nokre sider av feltet og ikkje minst metodebruken er iallfall godt gjort.

[AnonymBruker]

Hei!

Trådstarter her. Morsomt med innspill. Det som er litt interessant er at jeg på en måte liker den juridiske metoden, for det går jo ut på å samle sammen alle de relevante rettskildene for å komme frem til en løsning på et konkret problem. MEN, å jobbe med juss innebærer som oftest et voldsomt ansvar (det er i alle fall slik mine assosiasjoner til faget er). De fleste jurister gjør en samfunnsviktig jobb enten som advokat, dommer eller som saksbehandler i NAV. Jeg tror ikke jeg takler det ansvaret det innebærer å skulle komme frem til løsninger som kan ha store konsekvenser enten økonomisk for samfunnet, for et firma eller for enkeltpersoners liv. Om jeg skal være helt ærlig med meg selv så ligger nok mye av "problemet" der, sammen med et manglende engasjement for faktisk å gjøre en forskjell i en slik viktig jobb (som jeg mener jurister utfører).

Interessefeltet mitt ligger i det jeg skrev innledningsvis, lete etter informasjon, språk, grave, ha en konsulentfunksjon, være en som finner en brikke som er med på å løse et puslespill. Å være en del av en etterforskning i Politiet er kanskje det som virker aller mest spennende. Merk: virker. Det kan jo være det hadde blitt for mye ansvar det også.....

Anonymous poster hash: e19d4...849

[Gjest navnelapp]

Som nyutdanna vil du få ansvar tilpassa nivået du er på. Dei som er nyutdanna hos oss får ein mentor, dei får alle notata sine lest av andre som jobbar med tilsvarande problemstillingar, vi sit saman og jobbar side om side med store framstillingar og det er jamnt over mykje kollegastøtte i byrjinga.

Etter kvart så vil du oppleve dette annleis og tryggare, først og fremst fordi du lærer meir, har diskutert aktuelle problemstillingar med andre og med tida er meir i stand til å gjere dine eigne vurderingar. Det er ein grunn til at ein skal ha jobba tre-fire år før ein blir dommarfullmektig. Det er ikkje noko ein blir kasta rett ut i etter studia. Som advokatfullmektig får du også masse støtte frå prinsipalen din, og ingenting går ut utan at andre har lese det og komt med innspel. Det same gjeld sikkert for sakshandsaming i NAV, utan at eg kjenner til det konkret.

Så eg trur dette handlar om at du har hatt litt for lite praksis under studiet, og er litt redd for å gjere feil. Du må berre kaste deg ut i ting, og ingen vil forvente at du kan alt og veit alt første dag.

[AnonymBruker]

Tror jeg ville forsøkt å komme inn et sted i førsteomgang. Eller hva med å søke en master innenfor et litt annet område?

Anonymous poster hash: fd692...1b7

[AnonymBruker]

Høyere akademisk utdanning er i stor grad bare et bevis på at du er flink til å ta til deg lærdom. Du vil få veiledning i din nye jobb, uansett hva det måtte være. Slapp av, ingen kommer ferdigutdanna rett ut av studiene sine.

Anonymous poster hash: 309c9...466