Forslag til utdanning for noen som er sjenert

[AnonymBruker]

Jeg er sjenert av meg. Jeg hadde store ambisjoner men jeg har enorm angst for og ikke få jobb, og de har derfor blitt borte. Nå vil jeg bare ha en utdanning som vil føre til en jobb.

Jeg er litt sjenert, stille og er ikke flink i realfag.

Tips?

Anonymous poster hash: fb8f0...cf2

[AnonymBruker]

Mitt beste råd til deg er å finne frem igjen ambisjonene dine! Livet blir fort meningsløst i lengden om man hver dag skal gå til en jobb man egentlig ikke drømte om men som var et fornuftsvalg for å få jobb. Gjør det du LIKER og drømmer om alt annet er bortkastet, for da vil du en eller annen gang skjønne at det ikke var dette du egentlig ville og så søke deg dit du drømte om senere. Og ende opp med 2 utdannelser...

Hvis du likevel ikke vil følge drømmene dine vil jeg anbefale deg sykepleie-, eller førskolelærerutdanning (barnehage). Da får du i alle fall jobb. Det er fine arenaer å hanskes med sjenansen din på også--

Anonymous poster hash: 12faa...f4c

[AnonymBruker]

Jeg er også sjenert, men merker at på jobben tar jeg på meg "jobb-personligheten" og blir mer utadvendt. Dvs, i yrker hvor det er påkrevd, f.eks. når jeg har stått i kasse eller resepsjon.

Ser for meg at det samme vil gjelde sykepleieryrket. Da vil du være en faglig ressurs med kompetanse til å hjelpe, og det vil gjøre deg selvsikker, i arbeidssituasjoner.

Nå er jeg ferdig utdannet, i forskerstilling på universitetet, og det ikke bare en dans på roser, må jeg si. Jeg elsker å lese og skrive artikler og finne ut av ting, men er veldig dårlig på å presentere muntlig, holde foredrag og slikt, og merker det går utover motivasjonen min. Det er så mange krav om å være synlig, profilere seg, for da tjener universitetet penger. Det er blitt ganske tøft, etter min mening. Hvis man vil opp og fram, må man rope høyt og vise seg fram og gripe mikrofonen.

På mitt institutt er det mange kjempeintelligente, flinke og arbeidssomme folk, som også er sjenerte (og nerdete, på sin måte). De kan ha fotografisk hukommelse, og kan virkelig alt om fagfeltet. Men pga at de er så lite opptatt av å vise seg fram, havner de gjerne på arkiv eller som kopieringshjelp eller får deltidsstilling på bibliotekene. Mens de som har mye mindre kunnskap, men er interesserte i å gjøre karriere og klatre på stigene, kommer langt opp i systemet og får viktige stillinger, reiser rundt og holder foredrag (som ofte er tomme og intetsigende, "sprenger åpne dører").

Det er så synd at det er slik. Vi har en kjempeintelligent men sjenert ung mann hos oss som ikke får fast jobb, pga at han ikke har taklet å holde mastergradspresentasjonen/prøveforelesningen sin. Så han endte uten grad. Men han har mer kunnskap enn de fleste. Likevel kan vi ikke ansette ham, pga manglende papirer. Så han er kopihjelp og gjør småærender i ny og ne.

Anonymous poster hash: 42660...bbb

[AnonymBruker]

Jeg er også sjenert, men merker at på jobben tar jeg på meg "jobb-personligheten" og blir mer utadvendt. Dvs, i yrker hvor det er påkrevd, f.eks. når jeg har stått i kasse eller resepsjon.

Ser for meg at det samme vil gjelde sykepleieryrket. Da vil du være en faglig ressurs med kompetanse til å hjelpe, og det vil gjøre deg selvsikker, i arbeidssituasjoner.

Nå er jeg ferdig utdannet, i forskerstilling på universitetet, og det ikke bare en dans på roser, må jeg si. Jeg elsker å lese og skrive artikler og finne ut av ting, men er veldig dårlig på å presentere muntlig, holde foredrag og slikt, og merker det går utover motivasjonen min. Det er så mange krav om å være synlig, profilere seg, for da tjener universitetet penger. Det er blitt ganske tøft, etter min mening. Hvis man vil opp og fram, må man rope høyt og vise seg fram og gripe mikrofonen.

På mitt institutt er det mange kjempeintelligente, flinke og arbeidssomme folk, som også er sjenerte (og nerdete, på sin måte). De kan ha fotografisk hukommelse, og kan virkelig alt om fagfeltet. Men pga at de er så lite opptatt av å vise seg fram, havner de gjerne på arkiv eller som kopieringshjelp eller får deltidsstilling på bibliotekene. Mens de som har mye mindre kunnskap, men er interesserte i å gjøre karriere og klatre på stigene, kommer langt opp i systemet og får viktige stillinger, reiser rundt og holder foredrag (som ofte er tomme og intetsigende, "sprenger åpne dører").

Det er så synd at det er slik. Vi har en kjempeintelligent men sjenert ung mann hos oss som ikke får fast jobb, pga at han ikke har taklet å holde mastergradspresentasjonen/prøveforelesningen sin. Så han endte uten grad. Men han har mer kunnskap enn de fleste. Likevel kan vi ikke ansette ham, pga manglende papirer. Så han er kopihjelp og gjør småærender i ny og ne.

Anonymous poster hash: 42660...bbb

Off topic; Haha, så rart- jeg er i samme situasjon som deg!! Jeg er også i forskerstilling og kjenner igjen mye av det du skriver fra mitt miljø-- og angsten for å snakke og legge frem ting. VIl helst sitte og pusle med mitt i fred og ro. Men klarte da til slutt å disputere Hilsen første anonym.

on topic; enig også i det andre anonym sier.

Anonymous poster hash: 12faa...f4c