Lønnsøkning i finansbransjen, helt elendig!

[AnonymBruker]

For å si det kort så er det et stort konsern som etter 2008 har et svært konservativt opplegg. Lønnsøkninger utenfor rammen, som du sier jeg og andre bør kreve, må opp som styresak, og leder ba altså om dette for vedkommende nevnte person, men fikk nei fra administrerende direktør, og mitt inntrykk var at det ikke var rom for denslags i det hele tatt av prinsipielle grunner.

Uansett handler ikke dette om meg, men at svært mange i denne bransjen tjener mindre enn mange offentlig ansatte, har dårligere lønnsutvikling, og dårligere pensjonsvilkår. Men hvem er det vi ser om våren som maser om streik og blablabla?

Anonymous poster hash: 18ac5...2f6

Noe av grunnen til at de maser om streik er jo at individuelle lønnsavtaler er mye vanskeligere å få til i offentlig sektor. Da har du noen sterke medlemmer som faktisk tar i ett tak og gjør noe godt for alle, fremfor finansbransjen der de sterke tar i ett tak med jevne mellomrom for å heve sin egen lønn. Driter i de andre.

Samtidig så skjønner vel de fleste at de virkelige pengene ligger i å klatre på rangstigen eller spesialisere seg. Å gjøre en god jobb er generelt sett lite verdt. Gjør du dobbelt så mye som noen andre er du verdt dobbelt så mye, gjør du noe nesten ingen andre kan er du verdt langt mer.

Anonymous poster hash: 40154...196

[Genesis]

Som økonom regner jeg med du er inneforstått med den fundamentale sammenhengen om tilbud og etterspørsel, og den effektive løsningen kalt markedskrysset. Den gjelder nemlig også i arbeidsmarkedet. Ifølge teorien blir du lønnet etter marginalproduktiviteten din, og din marginalproduktivitet som ansatt er en funksjon av hvor mange andre mennesker med samme kompetanse bedriften har tilgang til.

Nå vet jeg ikke hvor høy utdannelse du har, eller hvilket nivå du jobber på, men det er en endeløs supply av halvgode BI-pamper som overstrømmer markedet. De skraper på bedriftsdørene til alle døgnets tider med håp om at noen vil betale dem noen kroner for å sitte i Excel, og er villig til å ettergi svært mye av det de måtte ha av "lønnskrav", bare for å få en fot innenfor bransjen. Et viktig poeng er også at finansfolk ikke har like sterke fagforeninger som en del store offentlige yrkesgrupper, som lærere og sykepleiere, og følgelig ikke like stor forhandlingsmakt ovefor arbeidsgiver.

Uansett klarer jeg ikke ha sympati med finansnæringen som bransje. Aggregert drar finansnæringen inn mer penger enn noen annen bransje i hele verden, og deres uansvarlighet har blant annet kostet amerikanske skattebetalere skjorta. Dessverre er finansbransjen oversvømt av grådigperer som hadde solgt oldemor for en slikk og ingenting, noe som leder til irrasjonell adferd og markedsforstyrrelser med store negative eksternaliteter andre ender opp med å betale for ( for eksempel rentehopp fordi man plutselig finner ut at man må stenge igjen krana, etter å ha pøst ut penger på mer eller mindre tvilsomme prosjekter og forbrukslån)

Personlig skjønner jeg ikke at noen ønsker seg et liv i finansbransjen, hvertfall ikke så lenge den rådende kulturen og paradigmet vedvarer. Samfunnsøkonomisk hadde det også vært gunstig at bransjen gjennomførte en omfattende fat-camp; hvor mange kortsiktig tenkende institusjoner som finansierer folks forbruksgjeld trenger vi egentlig, og er det egentlig etisk forsvarlig å selge inn lån og finansielle produkt til folk som er for dumme til å ane rekkevidden av sine beslutninger (les: luksusfellen).

Menneskeheten har gjennom de rundt 100 årene vi har hatt et aksjemarked med transaksjonsvolum å snakke om, vist at menneskenaturen ikke er kompatibel med den rådende måten å tenke finans på. Finansfolk som tror de skjønner risiko, og ser på en regresjonsanalyse med 3 variabler og 25 datapunkter som det o salige orakelet i Delphi som gir dem innsyn i krystallkula, er jeg helt komfortabel med tjener litt under en grunnskolelærer. Og jeg er selv økonom, bare for ordens skyld.

[AnonymBruker]

Personlig skjønner jeg ikke at noen ønsker seg et liv i finansbransjen, hvertfall ikke så lenge den rådende kulturen og paradigmet vedvarer. Samfunnsøkonomisk hadde det også vært gunstig at bransjen gjennomførte en omfattende fat-camp; hvor mange kortsiktig tenkende institusjoner som finansierer folks forbruksgjeld trenger vi egentlig, og er det egentlig etisk forsvarlig å selge inn lån og finansielle produkt til folk som er for dumme til å ane rekkevidden av sine beslutninger (les: luksusfellen).

Godt innlegg alt i alt! Men måtte bare kommentere denne her.

Dette bør rett og slett være farligere for finansbransjen enn hva det er per i dag. Per dags dato er det jo nesten slik at med mindre personen dør (og dør uten formue) så vil du få igjen pengene dine. Så i praksis jo dårligere en lånetaker er jo bedre for den som låner ut.

Anonymous poster hash: 40154...196

[AnonymBruker]

Jeg har vært i bransjen i flere år, og har opplevd gode lønnsøkninger og bonuser hvert år. Min erfaring er at de som får dårlige oppgjør er hyllevare, lett erstatlige og derfor ikke blir prioritert, men som selv trur dette går på trynefaktor og smisking...

Anonymous poster hash: 5d2ba...d57

[kontoinformasjon]

Morsom, du. På teamet er det 7 personer. Hele den lokale potten ble gitt til én person. That's it. Rammen var liten, så selv om han fikk halt fikk han ikke mer enn 10-12 %. Og på sett og vis skjønner jeg hvorfor sjefen valgte prioritere vedkommende. Uten å nevne noe konkret hadde han veldig gode kort på hånden, og sjefen fikk ikke lov av konserndirektøren å ta dette utenom den lokale potten, så de 6 andre fikk da ingenting.

Da er det altså ikke slik at vi 6 andre, som kun fikk det sentrale tillegget, ikke gjør noen god jobb.

Lønnsfesten i finansbransjen er over og ut siden 2008, og skal man ha håp om noe lønnstillegg de nærmeste årene så er nok eneste reelle mulighet gjennom lønnsforhandlinger ved jobbskifte.

Poenget er uansett at for de fleste innen finans er lønnsutviklingen stusselig, og offentlig ansatte bør kanskje tenke seg om før de går ut i strek. Spesielt lærere, som vel har nok fri fra før.

Anonymous poster hash: 18ac5...2f6

Så det du sier er at firmaet er villig til å betale noen personer langt mer enn det du tjener. Da må du begynne å se på hva disse/en personen(e) gjør annerledes enn deg.

Innvister i fagbøker og dra på seminar slik at du kan heve din egen kompetanse. Hvis du leser 1 time hver dag vil det tilsvare rundt 40-50 bøker i året. Hvis noen andre får langt høyere lønnsøkning betyr det at man må øke sin egen kompetanse.

Når det er sagt er det helt latterlig hvor mange ansatte vi har i staten. Statlig ansatte har for høy lønn og for gode pensjonsordninger(ikke i alle tilfeller) til at det er bærekraftig i lengden.

[AnonymBruker]

Som i flere bransjer, så er også finansbransjen avhengige av støttefunksjonene, som økonomer, backofficefolk, porteføljeforvaltere, sekretærer etc. Disse får aldri være med på noen lønnsfest, samme hvor dyktige de er i jobbene sine, for det er ikke de som direkte står for inntektene. Men uten disse funksjonene ville ikke "superselgerne" solgt omtrent noe, ingen kunder ville blitt fulgt opp etc.

Anonymous poster hash: d7474...9de

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i TS sin frustrasjon.

Jeg jobber i bank (har en stilling med faglig ansvar, ikke noe drift eller kundekontakt). Lønnsnivået i banken jeg jobber i hevdes å være på medianen i vår bransje, og hvis det stemmer så er hvertfall bankdelen av finansnæringen dårlig lønnet for de fleste med unntak av noen pamper på toppen.

Min arbeidsmengden gjør at jeg stort sett jobber 2-4 timer ekstra hver uke (i snitt, i perioder mer), noe jeg ikke får overtid for men må avspasere. Jeg tjener 410.000,- med mulighet for kollektiv bonus i tillegg på en månedslønn.

Svært mange på min arbeidsplass (som med få unntak har minimum 3 år relevant utdanning) tjener rundt 350'. Kundeservice og drift tjener ofte en god del mindre. Stillinger med tyngre faglig eller personalmessig ansvar ligger stort sett på 400' og oppover. Svært få er i det hele tatt i nærheten av 600'. Noen få halt på toppen tjener vesentlig mer.

Oppgjørene vi får sentralt har vært dårlige mange år på rad, som TS sier kun 0,6% for 2013. Resten av eventuell lønnstigning er lokale tillegg. Langt fra alle får dette. I vår bedrift er det nokså åpent i forhold til hvor mange lokale tillegg som er tilgjengelig. I snitt snakker vi om mindre enn ett lønnstrinn til hver. Et lønnstrinn er av 7000,- man er altså nesten heldig hvis man i det hele tatt får ett lønnstrinn. I realiteten gjør det at de aller fleste, selv de som får lokale tillegg, går ned i reallønnsvekst hvert år. Selv har jeg vært "heldig" og fått lokale tillegg hvert år, av og til mer enn ett lønnstrinn, men jeg vet jo at det betyr at noen andre på min avdeling ikke har fått noe (utover det lillevi får sentralt).

Vi har ingen reell streikerett, og forbundet er etter min oppfatning tafatt. Vi ble for lenge siden forbigått av andre bransjer, både offentlig og privat. Men forbundet gjør tilsynelatende ingenting. Ingen vil høre på klaging fra "finansfolk" for "vi" tjener jo så bra. Noe som irriterer meg, fordi det er en stor gruppe i denne næringen som ikke identifiserer oss meg de rike finansgutta som selvsagt tjener fett fordi de jobber 200%. Vi er mange som f.eks jobber i bank med gode utdannelser, og normal arbeidstid uten mulighet for noe særlig overtidslønn, tillegg for ugunstig arbeidstid osv.

Anonymous poster hash: 3f72e...44f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i TS sin frustrasjon.

Jeg jobber i bank (har en stilling med faglig ansvar, ikke noe drift eller kundekontakt). Lønnsnivået i banken jeg jobber i hevdes å være på medianen i vår bransje, og hvis det stemmer så er hvertfall bankdelen av finansnæringen dårlig lønnet for de fleste med unntak av noen pamper på toppen.

Min arbeidsmengden gjør at jeg stort sett jobber 2-4 timer ekstra hver uke (i snitt, i perioder mer), noe jeg ikke får overtid for men må avspasere. Jeg tjener 410.000,- med mulighet for kollektiv bonus i tillegg på en månedslønn.

Svært mange på min arbeidsplass (som med få unntak har minimum 3 år relevant utdanning) tjener rundt 350'. Kundeservice og drift tjener ofte en god del mindre. Stillinger med tyngre faglig eller personalmessig ansvar ligger stort sett på 400' og oppover. Svært få er i det hele tatt i nærheten av 600'. Noen få halt på toppen tjener vesentlig mer.

Oppgjørene vi får sentralt har vært dårlige mange år på rad, som TS sier kun 0,6% for 2013. Resten av eventuell lønnstigning er lokale tillegg. Langt fra alle får dette. I vår bedrift er det nokså åpent i forhold til hvor mange lokale tillegg som er tilgjengelig. I snitt snakker vi om mindre enn ett lønnstrinn til hver. Et lønnstrinn er av 7000,- man er altså nesten heldig hvis man i det hele tatt får ett lønnstrinn. I realiteten gjør det at de aller fleste, selv de som får lokale tillegg, går ned i reallønnsvekst hvert år. Selv har jeg vært "heldig" og fått lokale tillegg hvert år, av og til mer enn ett lønnstrinn, men jeg vet jo at det betyr at noen andre på min avdeling ikke har fått noe (utover det lillevi får sentralt).

Vi har ingen reell streikerett, og forbundet er etter min oppfatning tafatt. Vi ble for lenge siden forbigått av andre bransjer, både offentlig og privat. Men forbundet gjør tilsynelatende ingenting. Ingen vil høre på klaging fra "finansfolk" for "vi" tjener jo så bra. Noe som irriterer meg, fordi det er en stor gruppe i denne næringen som ikke identifiserer oss meg de rike finansgutta som selvsagt tjener fett fordi de jobber 200%. Vi er mange som f.eks jobber i bank med gode utdannelser, og normal arbeidstid uten mulighet for noe særlig overtidslønn, tillegg for ugunstig arbeidstid osv.

Anonymous poster hash: 3f72e...44f

Takk for å bidra til å klargjøre saken.

Anonymous poster hash: 18ac5...2f6

[Marie90]

Nå bør man jo ta utgangspunkt i en relativt vanlig arbeidsdag med tanke på lengde. Selvsagt får man godt betalt hvis man får gode resultater og jobber fra 0600-2200. Men det skulle jo bare mangle, det er jo dobbelt så lang arbeidsdag som for de fleste andre.

I realiteten er det mange av finansfolkene som ikke har bedre lønn enn en vanlig industriarbeider når man setter det opp mot arbeidsmengden. Selvfølgelig er det noen som er i gruppen blant de du nevner der lønna er mye bedre enn et lineært forhold mellom arbeidslengde og total lønn skulle tilsi, men det er faktisk ikke så veldig mange som er utdannet på eliteskoler og som har godt nok nettverk og ikke minst nok gode nok resultater underveis til å heve superlønn.

Anonymous poster hash: 4006c...b41

Forskjellen er jo at arbeidstimer er ikke bare arbeidstimer. Står du i kassa på Rimi så er tre ekstra timer tre ekstra timer.

Men jobber du i Pareto så er tre ekstra timer mye mer enn det. Det er å være på tlf når ingen andre finansanalytikere er det. Det er den ekstra efforten for å gjøre det ekstra salget. Det er å følge markedet i Boston/Shanghai/Sydney når alle andre purker og sover. Det er å gjøre research når de andre ikke gidder. En venn av meg i Pareto sa at sjefen går runden rundt kontoret og ser hvem som fortsatt er der kl 23. Med dette i bakhodet fordeler han bonuser. Og det er en grunn til det.

Så klart får man ekstra betalt for ekstra timer. Men det handler ikke om timelønn. Det er slik man skiller klinten fra hveten i finansmarkedet. Det er mange som jobber vanvittig hardt og resten faller utenfor.

Jeg bor i London og jeg ser dette hele tiden. Finansbransjen består av de som drar inn mye penger og de som bare fyller kontorstoler. Sistnevnte får - naturlig nok - en helt basic lønn.

TS har ikke svart på sin situasjon, men Genesis har fullstendig rett. Det er folk med MBA fra INSEAD, Yale og LBS, hva skal man med en bachelor fra BI? Jeg tror altfor mange hopper i fella der de tror at en posisjon i finans garanterer god lønn. Etter en viss tid lærer de at ting er annerledes - og de lærer det på den harde måten.

Det private market opererer under supply & demand - det nytter ikke å nyte av sosialdemokratiet, entre det private marked og så klage når kapitalismen ikke går ens vei - rett og slett fordi en ikke vet å kjempe kampen.

Finansmarkedet har alltid bestått av spisse albuer, og det vil fortsette å gjøre det. Vil du ha suksess? En MBA fra en eliteskole, gode kontakter og en vanvittig god CV så er du på vei. Middelmådige økonomer er det nok av.

Endret 7. september 2013 av Marie90

[AnonymBruker]

Forskjellen er jo at arbeidstimer er ikke bare arbeidstimer. Står du i kassa på Rimi så er tre ekstra timer tre ekstra timer.

Men jobber du i Pareto så er tre ekstra timer mye mer enn det. Det er å være på tlf når ingen andre finansanalytikere er det. Det er den ekstra efforten for å gjøre det ekstra salget. Det er å følge markedet i Boston/Shanghai/Sydney når alle andre purker og sover. Det er å gjøre research når de andre ikke gidder. En venn av meg i Pareto sa at sjefen går runden rundt kontoret og ser hvem som fortsatt er der kl 23. Med dette i bakhodet fordeler han bonuser. Og det er en grunn til det.

Så klart får man ekstra betalt for ekstra timer. Men det handler ikke om timelønn. Det er slik man skiller klinten fra hveten i finansmarkedet. Det er mange som jobber vanvittig hardt og resten faller utenfor.

Jeg bor i London og jeg ser dette hele tiden. Finansbransjen består av de som drar inn mye penger og de som bare fyller kontorstoler. Sistnevnte får - naturlig nok - en helt basic lønn.

TS har ikke svart på sin situasjon, men Genesis har fullstendig rett. Det er folk med MBA fra INSEAD, Yale og LBS, hva skal man med en bachelor fra BI? Jeg tror altfor mange hopper i fella der de tror at en posisjon i finans garanterer god lønn. Etter en viss tid lærer de at ting er annerledes - og de lærer det på den harde måten.

Det private market opererer under supply & demand - det nytter ikke å nyte av sosialdemokratiet, entre det private marked og så klage når kapitalismen ikke går ens vei - rett og slett fordi en ikke vet å kjempe kampen.

Finansmarkedet har alltid bestått av spisse albuer, og det vil fortsette å gjøre det. Vil du ha suksess? En MBA fra en eliteskole, gode kontakter og en vanvittig god CV så er du på vei. Middelmådige økonomer er det nok av.

Dette er vel og bra, at enkelte grupper innen finansbransjen tjener svært godt - fordi de gir alt - er hvertfall ikke jeg uenig i. Men bransjen består av langt flere "normale" arbeidsplasser, med vanlig arbeidstid, som mange andre steder har høyt arbeidspress og lønninger som tildels er dårlige. Hva TS jobber med, og hvor dårlig inntekten er kan ikke jeg si noe om, men jeg jobber også innen finans så uttaler meg likvel.

De færreste innen finans har disse toppjobbene som du skriver om, ei heller et ønske om dette. Det er ikke bare en jobb, men en livsstil. En livsstil som er lite forenelig med familieliv, fritidsinteresser osv. Vi er mange med god utdanning med helt vanlige jobber, og som ønsker å lønnsmessig ikke komme dårligere ut enn andre med tilsvarende type jobber i type næringer. Jeg er AB fra innlegg 28, og vet om kollegaer som har gått ned i lønn (omregnet til timelønn) da de byttet ut deltidsjobben fra studietiden med full jobb i bank. Da er det faktisk noe galt.

Vi er mange som trives med jobbene våre innen finans, og er på ingen måte kontorfyll. Vi er ikke middelmådige økonomer fordi vi ønsker en normal jobb med et normalt arbeidspress og arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven. Finansbransjen er så mye mer enn enn gruppen du nevner. Og for alle oss andre å har lønnsutviklingen vært dårlig. Mange tjener under industrilønn, men når f.eks mediene en sjelden gang sier noe om lønnstatistikken i vår bransje så kjenner vi oss ikke igjen i tallene fordi enkelte grupper innen finans (som gutta i Pareto) trekker snittet vanvittig opp.

Anonymous poster hash: 3f72e...44f

[Gjest JakeGreen]

Det virker som om mange i denne tråden tror finansbransjen kun omfatter aksjemeglere?