Starte karrieren når man er snart 30

[AnonymBruker]

Er snart 30.

Grunnet diverse årsaker så tok det meg ektra lang tid å fullføre utdannelsen (er sivøk).

Så hadde jeg i 2 år en helt rævva jobb som ga meg ingenting og som i tillegg er så og si totalt verdiløs på cv-en. Ikke er den relevant for min utdannelse heller. Og jeg ble i den såpass lenge pga private grunner.

De siste årene har vært som en tåke, jeg har vært apatisk grunnet sykdom og et veldig destruktivt forhold.

Jeg er nå ferdig med all den gamle shiten og vil starte på nytt. Vil finne ny jobb, som er utdan.relevant, vil ha en karriere. Det er som om jeg har våknet etter en lang vond drøm og plutselig oppdager at jeg er jævla "sulten".

Problemet er bare at jeg begynner å nærme meg 30 og er det en reell demper for mine planer? Er det veldig negativt i arb.givers øyne at man ikke har en imponerende cv rundt denne alderen? Det sender jo signaler om at jeg har vært ambisjonsløs på en måte...uff. Blir litt deppa pga dette. Eller frykter jeg noe jeg ikke bør frykte? Har på en måte programmert megselv til å se på megselv som en uattraktiv arbeidsøker pga dette

Noen med egne erfaringer?

Anonymous poster hash: 1820f...36d

[AnonymBruker]

Kan ikke hjelpe deg stort, men vil bare si at du ikke er alene Jeg blir selv ferdig med masteren min rett før jeg runder 30 og jeg har også bare hatt urelevante jobber. Men jeg har stor tro at det er håp for oss også for jeg vet at det er mange som oss. Siden du er siviløk burde ikke du ha problemer med å få en god karriere

Anonymous poster hash: f7ef6...5eb

[Glitnir]

Jeg oppfattet ikke helt om den irrelevante jobben var før eller etter fullførte studier? Var den før er det ingenting å stresse med. Er den etter, så bør du nok jobbe med en god forklaring i søknad og intervju på den, og på hvorfor du vil "i gang" nå. Det vil sannsynligvis være vanskeligere å få en pangstart på karrieren med et slikt mellomstopp, men jobber du hardt og har litt flaks så vil jeg tro du kan ta igjen mye med noen års god jobbing.

[Marie90]

Jeg tror du neppe er alene.

Veldig mange har holdningen om at "så lenge du får startet karrieren før 30 så går det bra". Jeg vil personlig si at de fleste i tyveårene kaster bort mye tid og burde bruke årene mer effektivt. 30 er ikke det nye 20.

Men det er ingen grunn til å gråte over spilt melk. Du er der du er og gjør det beste ut av det. Du har utdannelse og arbeidserfaring (om den så ikke er helt relevant) - du starter ikke på scratch.

I tillegg til å søke jobber, se hvordan du kan bruke tiden din mest mulig effektivt. I disse dager bør man ha mer datakunnskaper enn bare Office - er det kurs du kan ta ved siden av for å få bedre evner? Snakker du flere språk - hvis ikke, har du vurdert et språkkurs? Er det gamle kontakter du kan ta opp for å komme gjennom til bedre jobber? Evt jobbe noe frivillig? Dette er ting som gjør deg mer verdifull i arbeidsgivers øyne og legger verdi til deg som person. Mange mennesker er veldig ensidige og ser ikke alle mulighetene som er der. Dra nytte av det.

[Gjest Vampen]

Jeg tror du neppe er alene.

Veldig mange har holdningen om at "så lenge du får startet karrieren før 30 så går det bra". Jeg vil personlig si at de fleste i tyveårene kaster bort mye tid og burde bruke årene mer effektivt. 30 er ikke det nye 20.

Men det er ingen grunn til å gråte over spilt melk. Du er der du er og gjør det beste ut av det. Du har utdannelse og arbeidserfaring (om den så ikke er helt relevant) - du starter ikke på scratch.

I tillegg til å søke jobber, se hvordan du kan bruke tiden din mest mulig effektivt. I disse dager bør man ha mer datakunnskaper enn bare Office - er det kurs du kan ta ved siden av for å få bedre evner? Snakker du flere språk - hvis ikke, har du vurdert et språkkurs? Er det gamle kontakter du kan ta opp for å komme gjennom til bedre jobber? Evt jobbe noe frivillig? Dette er ting som gjør deg mer verdifull i arbeidsgivers øyne og legger verdi til deg som person. Mange mennesker er veldig ensidige og ser ikke alle mulighetene som er der. Dra nytte av det.

Jeg håper det er en sammenheng mellom nicket ditt og fødselsår.

TS: det trenger absolutt ikke å være noen krise. På de intervjuene jeg var på, så ble det at jeg ikke var tidlig i 20-åra sett på som positivt. Jeg kjenner ganske mange som har startet karriere i slutten av 20-åra, utover i 30-åra og til og med i 40-åra. Innenfor forskjellige bransjer. Det har gått strålende.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mye å bidra med siden jeg er såpass ung (20-årene), men det jeg kan si er at det er du som står i veien for deg selv. Hvis du ønsker at arbeidsgivere skal se at du er sulten på en karriere og at du kan det du gjør, da må du vise dem dette i søknaden din og ikke minst på et evt. intervju.

Du trenger god retorikk i søknaden og ikke vær redd for at den skal bli mer personlig. Forklar veldig enkelt og greit (uten å ta med for mye personlig info.) om hvorfor du ikke har begynt før nå.

lyckje til!

Anonymous poster hash: 69b03...0d4

[Tabris]

Jeg var ferdig med min master i begynnelsen av 30-årene, og skiftet karriere (ikke relevant til utdannelsen) etter det. I en alder av 35 fikk jeg den første jobben innenfor det jeg ønsker å gjøre karriere i.

[Surriball]

Det går da vel bra? Det er jo mange som utdanner seg på nytt i løpet av livet og skifter beite. Jeg kan ikke forstå hvorfor det skulle være noe galt i å være 30 når man starter på karrieren. Du har da potensielt 30-40 år igjen av arbeidslivet som du kan bruke i bransjen du nå begynner i, så 30 er da ingen alder

[Gjest Evans]

Spill på det positive: Du er moden, du er erfaringer om hva du ikke vil, du er klar, du er sulten, du vil og du kan!

Det er så utrolig mange nå som studerer lenge, og som begynner å studere igjen etter en stund med reise eller jobbing, så det er mange som kommer sent ut i arbeidslivet.

[AnonymBruker]

Det er ikke for sent. Dvs. jeg vet jo ikke hvordan det er i økonomirelaterte yrker, men jeg kan vel si jeg begynte min "karriere" etter fylte 30.

Rett etter vgs gikk jeg ingeniørhøgskole. Selv der somlet jeg litt pga. jeg hadde språkfag på vgs og måtte ta et års forkurs. Jeg ble ferdigutdannet, fikk meg jobb og satt fastfrosset der i 4-5 år. Likte jobben, men det var ikke akkurat en "karrierejobb" for å si det slik.

Så var jeg så "heldig" at jeg ble sagt opp, pga en pågående nedbemanningsprosess og jeg bestemte meg for å videreutdanne meg til siv.ing. Som tenkt så gjort, bygget på min tidligere utdannelse og fikk fremdeles ikke jobb.... (Så mye for tesen om at "alle ingeniører får jobb".) Så jeg tok en dr. grad.

Da var jeg passert 30 med godt mål.

Jeg fikk jobb og opplevde en helt annen hverdag enn i min første jobb. Med ett fikk jeg langt mer ansvar (skulle bare mangle) og definitivt bedre lønn og følte virkelig jeg var med i beslutninger som skulle tas. Altså var "karrieren" på rett spor. Så frøs den fast i noen år siden jeg fikk en sjef som ikke helt hadde taket på det der med å få medarbeiderne til å yte sitt beste, og jeg følte definitvt jeg stagnerte, men akkurat i det jeg hadde blitt enig med meg selv om at det var på tide å begynne å se seg om etter nye utfordringer så ble det nytt bytte av sjef. Den nye hadde en helt annen filosofi enn den gamle så med ett var jeg med igjen - og det etter å ha passert 40 for lenge siden.

Nå føler jeg faktisk at jeg er inne på noe som kan likne en karriere, siden jeg både blir tatt med på større beslutninger og har fått anledning til å knytte flere kontakter både innen- og utenlands. (Det er selvsagt også blitt lengre arbeidsdager, men heldigvis så er lønna regulert i henhold til det så det harmonerer.)

Så 30 bør definitivt ikke være for sent. Jeg tror at for de fleste av oss er "karriere" noe som går i rykk og napp. I perioder opplever man både stillstand og kanskje til og med tilbakegang, men så skjer det endringer og man er i bevegelse igjen. For meg var karriere ikke noe mål i utgangspunktet, men som deg har jeg oppdaget at jeg er blitt litt mer "sulten" med alderen. Jeg føler ikke nødvendigvis noe behov for å bli toppsjef, men jeg merker at jeg vil ha innflytelse på ting og jeg ønsker at folk innen fagmiljøet skal høre etter når jeg uttaler meg.

Det er vel også en variant av karriere.

Anonymous poster hash: 2603e...308

[AnonymBruker]

Jeg oppfattet ikke helt om den irrelevante jobben var før eller etter fullførte studier? Var den før er det ingenting å stresse med. Er den etter, så bør du nok jobbe med en god forklaring i søknad og intervju på den, og på hvorfor du vil "i gang" nå. Det vil sannsynligvis være vanskeligere å få en pangstart på karrieren med et slikt mellomstopp, men jobber du hardt og har litt flaks så vil jeg tro du kan ta igjen mye med noen års god jobbing.

Det er den jobben jeg har nå. Avsluttet studiene samtidig som jeg allerede hadde denne (hadde bare noen få kurs igjen på skolen og trengte penger).

TS

Anonymous poster hash: 1820f...36d

[AnonymBruker]

Alderen din i seg selv er ingen problem, og egentlig irrelevant for spørsmålet.

2 år med totalt irrelevant jobb etter endte studier vil nok derimot være en tung demper på videre karriere, du vil kanskje ikke bli vurdert til feks umiddelbar videre opplæring eller trening for spesialistoppgaver. Det sagt så er det jo ikke noe problem for en siv.øk med gode karakterer å få seg en god jobb.

Anonymous poster hash: c25a8...792

[Gjest Arbeider]

Har du gode karakterer? Det med alderen er ikke så viktig, men du må jo ha noe for å få de gode jobbene. Det holder ikke bare å si at man vil ha dem.

[Gjest Ciegus]

Alderen din har ikke så mye å si, men at du har et opphold på 2 år der du ikke har jobbet med økonomi siden studiene er, for å være ærlig, verre. Det er stor konkurranse om økonomijobbene, og du må jo konkurrere med de nyutdannede, men samtidig ligge to år etter.

Så tenk godt gjennom hvordan du skal legge dette frem for mulige arbeidsgivere. Prøv å finne det positive i jobben du har hatt og bruk det. Alle jobber er relevant for andre jobber på en eller annen måte - du må finne hva som er relevant for deg å bruke videre.

Begynn å søke nå, og meld deg til vikarbyråer. Følg med på økonominyheter (om du ikke allerede gjør det) bare for å være litt inne i hva som skjer. Ikke vær så kresen om du skulle få problemer med å finne noe, og prøv gjerne å finne relevante, frivillige jobber. Jeg er sikker på at du finner deg noe etterhvert!

[Meridian]

Jeg tror du neppe er alene.

Veldig mange har holdningen om at "så lenge du får startet karrieren før 30 så går det bra". Jeg vil personlig si at de fleste i tyveårene kaster bort mye tid og burde bruke årene mer effektivt. 30 er ikke det nye 20.

Men det er ingen grunn til å gråte over spilt melk. Du er der du er og gjør det beste ut av det. Du har utdannelse og arbeidserfaring (om den så ikke er helt relevant) - du starter ikke på scratch.

I tillegg til å søke jobber, se hvordan du kan bruke tiden din mest mulig effektivt. I disse dager bør man ha mer datakunnskaper enn bare Office - er det kurs du kan ta ved siden av for å få bedre evner? Snakker du flere språk - hvis ikke, har du vurdert et språkkurs? Er det gamle kontakter du kan ta opp for å komme gjennom til bedre jobber? Evt jobbe noe frivillig? Dette er ting som gjør deg mer verdifull i arbeidsgivers øyne og legger verdi til deg som person. Mange mennesker er veldig ensidige og ser ikke alle mulighetene som er der. Dra nytte av det.

Hallo, er du død når du fyller 30, du da? Det er da livet virkelig begynner!

I våre dager har vi bedre helse og lengre levealder, noe som gjør at 30-årene er de nye 20-årene.

20-årene er den tiden man skal finne seg selv, prøve ut mye forskjellig og gjøre mye sprell. 30-årene er den tiden man vet mer hva man vil og har funnet litt av seg selv og roer seg litt ned.

Flere og flere vil få barn i slutten av 30-årene og begynnelsen av 40-årene.

TS, jeg er 32 og har ikke begynt på karrieren min enda fordi jeg ikke har hatt mulighet enda, men det er ikke for sent selv om småspirer i 20-årene tror det. De må nesten bli 30 før de skjønner...

[Marie90]

Hallo, er du død når du fyller 30, du da? Det er da livet virkelig begynner!

I våre dager har vi bedre helse og lengre levealder, noe som gjør at 30-årene er de nye 20-årene.

20-årene er den tiden man skal finne seg selv, prøve ut mye forskjellig og gjøre mye sprell. 30-årene er den tiden man vet mer hva man vil og har funnet litt av seg selv og roer seg litt ned.

Flere og flere vil få barn i slutten av 30-årene og begynnelsen av 40-årene.

TS, jeg er 32 og har ikke begynt på karrieren min enda fordi jeg ikke har hatt mulighet enda, men det er ikke for sent selv om småspirer i 20-årene tror det. De må nesten bli 30 før de skjønner...

Nå overdriver du. Selvsagt lever vi lenger og 30 årene er for mange de mest spennende. Men det endrer ikke det faktum at rent statistisk sett så legges mesteparten av grunnlaget for karrieren i 20-årene. Hjernen har også sin viktigste "growth spurt" i slutten av tyveårene. Så å si at folk i 20-årene er "småspirer" som ikke forstår er bare tullete. Det er fornuftig å legge mest mulig effort i karriere og utdannelse i tyveårene, det betyr mer da. Det er selvsagt ikke noe poeng i å være etterpåklok, men å antyde at man skal utsette ting bare fordi man vet bedre senere er feil. Å gjøre det meste ut av tyveårene er noe av det beste man kan gjøre.

[Gjest Ciegus]

Hallo, er du død når du fyller 30, du da? Det er da livet virkelig begynner!

I våre dager har vi bedre helse og lengre levealder, noe som gjør at 30-årene er de nye 20-årene.

20-årene er den tiden man skal finne seg selv, prøve ut mye forskjellig og gjøre mye sprell. 30-årene er den tiden man vet mer hva man vil og har funnet litt av seg selv og roer seg litt ned.

Flere og flere vil få barn i slutten av 30-årene og begynnelsen av 40-årene.

TS, jeg er 32 og har ikke begynt på karrieren min enda fordi jeg ikke har hatt mulighet enda, men det er ikke for sent selv om småspirer i 20-årene tror det. De må nesten bli 30 før de skjønner...

Det er ikke nødvendigvis for sent i 30-årene nei, men det er definitivt mye enklere å få en god karriere om man begynner tidlig. Har man høye ambisjoner er det ingen grunn til å utsette planene fordi man må "sprelle" litt - sprelle kan man gjøre mens man studerer. Om man ikke VET hva man vil er det jo greit å vente, men om man vet at man vil bli advokat er det bare idioti å utsette det i 10 år fordi 30-åra er de nye 20-åra... Økonomisk taper man enormt på det også.

Men nå er ikke TS problem at hun er 30, men at hun ble ferdig med utdannelsen sin for 2 år siden, og ikke har brukt den ennå!

[Genesis]

Nå overdriver du. Selvsagt lever vi lenger og 30 årene er for mange de mest spennende. Men det endrer ikke det faktum at rent statistisk sett så legges mesteparten av grunnlaget for karrieren i 20-årene. Hjernen har også sin viktigste "growth spurt" i slutten av tyveårene. Så å si at folk i 20-årene er "småspirer" som ikke forstår er bare tullete. Det er fornuftig å legge mest mulig effort i karriere og utdannelse i tyveårene, det betyr mer da. Det er selvsagt ikke noe poeng i å være etterpåklok, men å antyde at man skal utsette ting bare fordi man vet bedre senere er feil. Å gjøre det meste ut av tyveårene er noe av det beste man kan gjøre.

Hva i all verden betyr det at " rent statistisk sett så legges det meste av grunnlaget for karrieren i 20-årene"? Er det gjennom et spørreskjema hvor folk har blitt bedt om å oppgi de årene hvor det følte de selv i størst grad la grunnlaget for karrieren sin, eller mener du at folk som fokuserer på karrieren tidlig har en høyere sannsynlighet for å ende opp med en bra karriere, eller konkluderer du bare at det må være logisk gyldig at ; Siden de fleste tar utdannelsen i 20-åra, derav følger at de fleste legger grunnlaget for karrieren i 20-åra ( fordi grunnlaget for karrieren per definisjon er utdannelsen)?

Kom med noen egne argumenter, gjennomtenkte argumenter, isteden for å quote tabloide ted talks jippoer. Men det er jo fint hvis det har fått deg til å virkelig tenke gjennom hva du vil, og det er nok formålet med talen også, selv om det selfølgelig er mange nyanser og modereringer som ikke blir innlemmet i de 20 minuttene.

[AnonymBruker]

Hva i all verden betyr det at " rent statistisk sett så legges det meste av grunnlaget for karrieren i 20-årene"? Er det gjennom et spørreskjema hvor folk har blitt bedt om å oppgi de årene hvor det følte de selv i størst grad la grunnlaget for karrieren sin, eller mener du at folk som fokuserer på karrieren tidlig har en høyere sannsynlighet for å ende opp med en bra karriere, eller konkluderer du bare at det må være logisk gyldig at ; Siden de fleste tar utdannelsen i 20-åra, derav følger at de fleste legger grunnlaget for karrieren i 20-åra ( fordi grunnlaget for karrieren per definisjon er utdannelsen)?

Kom med noen egne argumenter, gjennomtenkte argumenter, isteden for å quote tabloide ted talks jippoer. Men det er jo fint hvis det har fått deg til å virkelig tenke gjennom hva du vil, og det er nok formålet med talen også, selv om det selfølgelig er mange nyanser og modereringer som ikke blir innlemmet i de 20 minuttene.

Meg Jay er etterhvert ganske kjent for sin forskning på hvorfor tredveårene ikke er de nye tyveårene og hun har jo en del poenger. Begynner man tidlig med noe man brenner for har man jo unektelig bedre tid på seg til å nå "til topps" om det er det man ønsker og mange er i en livssituasjon der det er enklere å fokusere på karriere (ofter single eller har ikke egne barn ennå).

Men jeg svelger det heller ikke helt ukritisk. Etter hva jeg forstår er det meste av forskningen hennes basert på forhold i USA hvor det - faktisk - er et langt mer tradisjonelt livsløp mange steder. Man tar utdannelse, man finner en karrierejobb og man får barn - for å skrive det enkelt. Mitt inntrykk er at presset for å gjøre ting i denne rekkefølgen er høyere i USA enn i Europa og spesielt Skandinavia. Joda, man kan argumentere for at presset om å være "vellykket" har blitt større her også men jeg mener det er betydelig større over there hvilket igjen fører til at det nok er ennå mer fornuftig å begynne tidlig. Det har nok også sammenheng med at det sosiale sikkerhetsnettet i statene er veldig mye dårligere.

Samtidig er det jo enkelte forhold som taler mot at man skal begynne så tidlig som mulig i følge den samme forskningen. For eksempel dette med at hjernen ikke er ferdig uvtiklet i siste halvdel av tyveårene. Ja, det betyr at man lærer språk dårligere, men det betyr også at evnen til rasjonell og logisk tankegang blir ennå bedre. I så fall skulle det jo være en fordel å begynne med studier som krever slike egenskaper sent for å optimalisere resultatene.

Anonymous poster hash: 33ad8...869

[AnonymBruker]

Unnskyld meg,men skal man ikke jobbe frivillig for å hjelpe til, ikke bare for å pynte på cv`en? noen er så kyniske at det er til å grine av

Anonymous poster hash: 9caf9...dcd