Vurderer å droppe ut

[AnonymBruker]

Jeg studerer Statsvitenskap. Jeg har alltid vært dårlig i matte og vi har et emne med matematikk; Samfunnsvitenskapelig metode. Jeg vet st dette er noe som man ikke unngår om man tar et samfunnsvitenskapelig utdanning. Trenger råd ang. om jrg burde droppe ut. Jeg er så dårøig i matte og tenk om jeg stryker 3 ganger ( vi har bare tre sjanser) ohæg da har jeg sløst bort 3 lånekassen år.

... Jegvet ikke hva jeg burde gjøre

Anonymous poster hash: 7da48...50d

[Gjest JakeGreen]

Om du interesserer deg for og virkelig liker resten av studiet hadde jeg ikke gjort det. Nå vet ikke jeg hvor mye matematikk går igjen i statsvitenskap, men jeg har en kamerat som er siviløkonom som knapt besto i det innførende matematikkfaget. I resten av studietiden fikk han stort sett A og B.

Det du kan gjøre om praktisk mulig er å utsette matematikkfaget og så begynner du å studere litt matematikk selv på egenhånd. Bruk boken jeg anbefalte i tråden under.

Hva tror du?

[AnonymBruker]

Statsvitenskap er vel en av få samf.vit fag som har det faget. Jeg gikk på Blindern, og så flere venninner slite med faget, det må virkelig jobbes med. Jeg hadde kvantitativ og kvalitativ metode, og syns det var overkommelig.

Ikke ta sorgene på forskudd. Jobb masse med fagene, vær med på seminarer, lag kollokvie, spør venner om råd Det går nok helt fint, de færreste på samf.vit er gode i matte er min erfaring. Du er garantert ikke alene om disse tankene.

Anonymous poster hash: 8c9c0...d3a

[Strixvaria]

Jeg har kvalitativ metode fra før, og driver med metode og statistikk nå. Jeg er veldig dårlig i matte, og har grua meg til dette faget siden jeg skjønte at jeg måtte ha det (2 år siden..). Men jeg har blitt veldig positivt overrasket over forelesningene, og pensum er faktisk mer overkommerlig enn jeg trodde (selv om det er en del symboler og begreper jeg aldri har sett/hørt før, ehe). Jeg bruker goooood tid på å lese gjennom alt pensum, leser flere ganger hvis jeg ikke skjønner ting, slår opp i andre bøker osv. til jeg er sikker på at jeg forstår, og så prøver jeg å gjøre oppgaver (selv om det går tregt). Jeg tror det har mye med innstilling å gjøre. Jeg har slutta å tenke på 'metodehelvete møkkafag' og heller tenkt at 'okei, dette MÅ bare gjøres hvis jeg skal ta master, og da er det ingen vei utenom'. Alternativet er jo å gjøre noe annet, og det vil jeg overhodet ikke. Så da er det bare én løsning, og det er å brette opp ermene å gjøre tidenes innsats. (Nei, jeg synes ikke statistikk er verken gøy eller inspirerende, men må man så må man!)

Det er for dumt å feige ut på grunn av 1 fag som involverer matte, hvis du trives med alle de andre fagene og har funnet din 'greie'. Du bør sette deg ned, lese pensum godt og ordentlig, jobbe med oppgaver og virkelig prioritere dette emnet fremfor de andre du skal ha, så skal du se at det kommer til å gå bra Møt opp forberedt på forelesninger og seminarer, spør om ting du lurer på - bruk ressursene du har for det de er verdt.

[Gjest Sakone]

Et metode fag med statistikk er vel vanskelig å unngå uansett hva du studerer. Så det er bare å stå på og fortsette, jobbe hardt og gjøre ditt beste, så kommer du garantert i mål!

[AnonymBruker]

Et metode fag med statistikk er vel vanskelig å unngå uansett hva du studerer. Så det er bare å stå på og fortsette, jobbe hardt og gjøre ditt beste, så kommer du garantert i mål!

Om du interesserer deg for og virkelig liker resten av studiet hadde jeg ikke gjort det. Nå vet ikke jeg hvor mye matematikk går igjen i statsvitenskap, men jeg har en kamerat som er siviløkonom som knapt besto i det innførende matematikkfaget. I resten av studietiden fikk han stort sett A og B.

Det du kan gjøre om praktisk mulig er å utsette matematikkfaget og så begynner du å studere litt matematikk selv på egenhånd. Bruk boken jeg anbefalte i tråden under.

Hva tror du?

Statsvitenskap er vel en av få samf.vit fag som har det faget. Jeg gikk på Blindern, og så flere venninner slite med faget, det må virkelig jobbes med. Jeg hadde kvantitativ og kvalitativ metode, og syns det var overkommelig.

Ikke ta sorgene på forskudd. Jobb masse med fagene, vær med på seminarer, lag kollokvie, spør venner om råd Det går nok helt fint, de færreste på samf.vit er gode i matte er min erfaring. Du er garantert ikke alene om disse tankene.

Anonymous poster hash: 8c9c0...d3a

Jeg har kvalitativ metode fra før, og driver med metode og statistikk nå. Jeg er veldig dårlig i matte, og har grua meg til dette faget siden jeg skjønte at jeg måtte ha det (2 år siden..). Men jeg har blitt veldig positivt overrasket over forelesningene, og pensum er faktisk mer overkommerlig enn jeg trodde (selv om det er en del symboler og begreper jeg aldri har sett/hørt før, ehe). Jeg bruker goooood tid på å lese gjennom alt pensum, leser flere ganger hvis jeg ikke skjønner ting, slår opp i andre bøker osv. til jeg er sikker på at jeg forstår, og så prøver jeg å gjøre oppgaver (selv om det går tregt). Jeg tror det har mye med innstilling å gjøre. Jeg har slutta å tenke på 'metodehelvete møkkafag' og heller tenkt at 'okei, dette MÅ bare gjøres hvis jeg skal ta master, og da er det ingen vei utenom'. Alternativet er jo å gjøre noe annet, og det vil jeg overhodet ikke. Så da er det bare én løsning, og det er å brette opp ermene å gjøre tidenes innsats. (Nei, jeg synes ikke statistikk er verken gøy eller inspirerende, men må man så må man!)

Det er for dumt å feige ut på grunn av 1 fag som involverer matte, hvis du trives med alle de andre fagene og har funnet din 'greie'. Du bør sette deg ned, lese pensum godt og ordentlig, jobbe med oppgaver og virkelig prioritere dette emnet fremfor de andre du skal ha, så skal du se at det kommer til å gå bra Møt opp forberedt på forelesninger og seminarer, spør om ting du lurer på - bruk ressursene du har for det de er verdt.

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg er litt mer positiv ang. dette, spesielt siden jeg har snakket med noen som tar samme studie og er like dårlig i matte som meg selv. Det hjelper litt å vite at andre har det som deg. Jeg har to valg; enten blir jeg og begynner å jobbe med den vanskelige delen nå, eller så drar jeg hjem og studerer noe annet til neste år, men som sagt finner man varianter av dette faget i de aller fleste s.vitenskapelige fagene. Likevel vil jeg så gjerne ha en B.A i Statsvitenskap. Skal tenke på det til mandag så håper jeg tar riktig valg!

Til Strixvaria, jeg ble veldig skremt da jeg så masse formler som man måtte lære seg. Jeg strøk matte flere ganger på skolen (vel 3 fordi jeg ikke prøvde godt nok. Leste litt på forhånd og det er det.) men det siste forsøket leste jeg intenst i tre måneder og fikk en 3 på kortet. Jeg vet du sier at du er overrakset over at det ikke er så ille som du hadde trodd, men vil du si at det er mye matte involvert? Fordi jeg vet at det faget også går ut på hvordan man skal utforme analyser, hypoteser o.l. Har du noe om regresjons analyse? ts

Anonymous poster hash: 7da48...50d

[Strixvaria]

Til Strixvaria, jeg ble veldig skremt da jeg så masse formler som man måtte lære seg. Jeg strøk matte flere ganger på skolen (vel 3 fordi jeg ikke prøvde godt nok. Leste litt på forhånd og det er det.) men det siste forsøket leste jeg intenst i tre måneder og fikk en 3 på kortet. Jeg vet du sier at du er overrakset over at det ikke er så ille som du hadde trodd, men vil du si at det er mye matte involvert? Fordi jeg vet at det faget også går ut på hvordan man skal utforme analyser, hypoteser o.l. Har du noe om regresjons analyse? ts

Anonymous poster hash: 7da48...50d

Jeg fikk også litt panikk da jeg så symboler i boka som jeg aldri har vært borti før, men når jeg har tatt meg god tid, lest ordentlig og 'fulgt med' via tabellene i boka, så er det faktisk ganske overkommerlig (og jeg skjønner hva symbolene betyr, hurra!). Det vanskelige blir heller å huske alle begrepene, men det er en ren puggesak. Jeg klarte såvidt å skrape meg til en 4 i matte på vgs, og dét på hengende håret, så jeg er virkelig ikke noe glad i eller god i matte. Innsats og resultater henger i de aller fleste tilfeller meget tett sammen, og det er klart at dersom man ikke leser, møter på forelesninger eller gjør oppgaver så kan man heller ikke forvente at det går så veldig bra på eksamen. Det blir hva man gjør det til, og jeg tenker at hvis jeg gjør så godt jeg kan, så har jeg hvertfall ikke dét på samvittigheten etterpå at "hvis jeg bare hadde prøvd litt mer..", for så lenge man har gjort sitt beste er jeg overbevist om at det alltid vil føre noe positivt med seg

Så langt synes jeg ikke det er så mye matte som jeg hadde fryktet, det er heller mye begreper - altså ren metode. Nå vet ikke jeg hvor du studerer og dermed ikke noe om ditt pensum eller lignende, men på UiO er det en fantastisk flink foreleser som forklarer alt veldig bra (forelesningene er jo 3 timer lange, så det går ikke akkurat i superspeedmode, men det er i mine øyne en av grunnene til at dette faktisk kan funke). Vi skal bruke dataprogram for å lage analyser, og da har vi egne seminarer i dataprogrammet, i tillegg til seminarer i selve faget. Regresjonsanalyse er en sentral del av faget, men det er faktisk ikke så ille som det høres ut. Hypoteser og forskningsdesign er heller ikke ille altså - det er veldig greit å lese om. Dessuten kan du jo tenke på at metodefaget er en veldig sentral del av statsvitenskap som gren; du kan jo ikke forske på noe som helst uten å kunne litt metode og statistikk, så dette er et fag du virkelig får bruk for i praksis.

[AnonymBruker]

Jeg fikk også litt panikk da jeg så symboler i boka som jeg aldri har vært borti før, men når jeg har tatt meg god tid, lest ordentlig og 'fulgt med' via tabellene i boka, så er det faktisk ganske overkommerlig (og jeg skjønner hva symbolene betyr, hurra!). Det vanskelige blir heller å huske alle begrepene, men det er en ren puggesak. Jeg klarte såvidt å skrape meg til en 4 i matte på vgs, og dét på hengende håret, så jeg er virkelig ikke noe glad i eller god i matte. Innsats og resultater henger i de aller fleste tilfeller meget tett sammen, og det er klart at dersom man ikke leser, møter på forelesninger eller gjør oppgaver så kan man heller ikke forvente at det går så veldig bra på eksamen. Det blir hva man gjør det til, og jeg tenker at hvis jeg gjør så godt jeg kan, så har jeg hvertfall ikke dét på samvittigheten etterpå at "hvis jeg bare hadde prøvd litt mer..", for så lenge man har gjort sitt beste er jeg overbevist om at det alltid vil føre noe positivt med seg

Så langt synes jeg ikke det er så mye matte som jeg hadde fryktet, det er heller mye begreper - altså ren metode. Nå vet ikke jeg hvor du studerer og dermed ikke noe om ditt pensum eller lignende, men på UiO er det en fantastisk flink foreleser som forklarer alt veldig bra (forelesningene er jo 3 timer lange, så det går ikke akkurat i superspeedmode, men det er i mine øyne en av grunnene til at dette faktisk kan funke). Vi skal bruke dataprogram for å lage analyser, og da har vi egne seminarer i dataprogrammet, i tillegg til seminarer i selve faget. Regresjonsanalyse er en sentral del av faget, men det er faktisk ikke så ille som det høres ut. Hypoteser og forskningsdesign er heller ikke ille altså - det er veldig greit å lese om. Dessuten kan du jo tenke på at metodefaget er en veldig sentral del av statsvitenskap som gren; du kan jo ikke forske på noe som helst uten å kunne litt metode og statistikk, så dette er et fag du virkelig får bruk for i praksis.

Begreper er noe som jeg regner med er enkelt å bli god på, men det er som sagt denne mattedelen som skaper mye angst i meg. Jeg tenker jo det verste; hva skjer om jeg stryker 3 ganger og har dermed sløst bort 2-3 lånekassen år.

Tusen takk for et utfyllende svar. Syntes du det er dumt om jeg tar et friår for å tenke på dette grundigere? Liksom jeg vet ikke om Statsvitenskap er for meg ikke bare pga. matten, men det er ganske tørrt. Og jeg vil helst ha en grad hvor matte ikke inngår. Jeg har en jobb å gå til om jeg dropper ut, men da må jeg si opp leiligheten min. Har fått forskjellige synspunkter fra folk ; noen mener jeg burde bli, andre sier jeg burde dra. ts

Anonymous poster hash: 7da48...50d

[Strixvaria]

Begreper er noe som jeg regner med er enkelt å bli god på, men det er som sagt denne mattedelen som skaper mye angst i meg. Jeg tenker jo det verste; hva skjer om jeg stryker 3 ganger og har dermed sløst bort 2-3 lånekassen år.

Tusen takk for et utfyllende svar. Syntes du det er dumt om jeg tar et friår for å tenke på dette grundigere? Liksom jeg vet ikke om Statsvitenskap er for meg ikke bare pga. matten, men det er ganske tørrt. Og jeg vil helst ha en grad hvor matte ikke inngår. Jeg har en jobb å gå til om jeg dropper ut, men da må jeg si opp leiligheten min. Har fått forskjellige synspunkter fra folk ; noen mener jeg burde bli, andre sier jeg burde dra. ts

Anonymous poster hash: 7da48...50d

Det er ikke veldig mye matte. Og det lille som er bruker man hovedsakelig dataprogrammer for å gjøre. Jeg tror du krisemaksimerer, og på meg høres det ut som du er så redd for å feile i dette ene faget at du er villig til å gi opp alt du har (til og med leiligheten din?!) fordi du er redd for at mattedelen skal bli et for stort problem for deg. Dette kan du jo umulig vite uten å ha prøvd! Jeg synes, for å være ærlig, at det er idiotisk å 'ta et friår' for noe sånt uten at man først har prøvd å gjennomføre. Hvis man prøver sitt aller beste og feiler, så kan det være greit å stikke fingeren i jorda, for da vet man hvordan faget er, hva man sliter med, og også til en viss grad om det er sannsynlig at egen prestasjon kan bli bedre.

Jeg tror også du vil finne at de aller fleste studier (hvertfall innen samfunnsvitenskap) har en del relativt kjedelige innføringsemner - det må man regne med uansett studie. Alt kan ikke være like gøy hele tiden, men det er en del basiskunnskap man rett og slett MÅ ha for å kunne velge mer interessante fag senere. Jeg har også hatt (og har fortsatt) kjedelige emner innimellom de jeg synes er interessante, men det er en del av det å få en statsvitenskapelig grad, og siden det er det jeg vil ha, så tenker jeg noe mer over det (bortsett fra i oppgaveskrivingsøyemed, da hender det jeg mumler litt surt for meg selv.. ). Var jeg deg ville jeg forsøkt hvertfall frem til jul, og gjort det beste jeg kunne nå. Jeg lurer imidlertid mer på hvordan det sosiale er for deg på studiet; har du funnet deg noen å være sammen med?

Det finnes svært få bachelorer (om noen) som ikke har en metodedel. Det nærmeste jeg kan tenke meg er historie ved UiO, for der er det bare 1 emne i bacheloren som har en innbakt metodedel (og det er ikke noe matte i den metoden). Men der igjen: hva blir man med en bachelor i historie, og hva kan man bruke noe sånt til? For ikke å snakke om at hvis du synes statsvitenskapelig fag er tunge, så sjekk pensumet der borte

[Gjest JakeGreen]

Enig med Strixvaria!

Som nevnt over har jeg en kamerat som fikk E i innførende matematikk på siviløkonomutdanningen, en linje som utvilsomt har mer matematikk enn statsvitenskap. Det hindret han ikke i å gjennomføre resten av utdanningen med svært gode karakterer.

Det hadde vært noe annet om det var et tungt matematisk studium du begynte på. Her er det snakk om ett enkelt fag som du garantert står i om du jobber med det og kanskje gjør det enda bedre enn det.

Hvor langt har du kommet i utdanningsløpet?

Om du skal fortsette eller ikke må du nesten avgjøre selv. Det er umulig for noen her inne å si. Jeg føler med deg vedrørende hvor vanskelig det kan være å bestemme seg, men det er også sånn at man ikke alltid vet hvordan noe er før man prøver seg. Og du blir ikke den eneste om du finner ut at du bommet på første forsøk vedrørende valg av utdanning. Om det er første året ditt, så får du uansett en smak på hvordan det er å studere på høyere nivå, lære deg studieteknikker som fungerer for deg, etc.

[AnonymBruker]

Enig med Strixvaria!

Som nevnt over har jeg en kamerat som fikk E i innførende matematikk på siviløkonomutdanningen, en linje som utvilsomt har mer matematikk enn statsvitenskap. Det hindret han ikke i å gjennomføre resten av utdanningen med svært gode karakterer.

Det hadde vært noe annet om det var et tungt matematisk studium du begynte på. Her er det snakk om ett enkelt fag som du garantert står i om du jobber med det og kanskje gjør det enda bedre enn det.

Hvor langt har du kommet i utdanningsløpet?

Om du skal fortsette eller ikke må du nesten avgjøre selv. Det er umulig for noen her inne å si. Jeg føler med deg vedrørende hvor vanskelig det kan være å bestemme seg, men det er også sånn at man ikke alltid vet hvordan noe er før man prøver seg. Og du blir ikke den eneste om du finner ut at du bommet på første forsøk vedrørende valg av utdanning. Om det er første året ditt, så får du uansett en smak på hvordan det er å studere på høyere nivå, lære deg studieteknikker som fungerer for deg, etc.

Takk for svar Jeg forstår at ingen kan bestemme for meg, jeg trenger bare andres sine perspektiver. Jeg har nettopp begynt første året - begynner på min tredje uke . Selvfølgelig har jeg erfart veldig lite med studiet, men leser om de ulike emnene og plutselig virker de mindre interessante.

Vil ikke sløse bort et år på å bestemme meg om jeg vil fortsette - det koster meg 90 000 kr i året

Jeg skjønner poenget ditt ang. dette med matte. Om jeg jobber intenst med faget (spesielt om jeg begynner nå) er det jo en sjanse for at jeg kan bestå. Det er jo mulig for meg å bestå, men den frykten er noe jeg ikke akter å leve med. Matte er og vil alltid være min fiende...

Anonymous poster hash: 7da48...50d

[AnonymBruker]

Det er ikke veldig mye matte. Og det lille som er bruker man hovedsakelig dataprogrammer for å gjøre. Jeg tror du krisemaksimerer, og på meg høres det ut som du er så redd for å feile i dette ene faget at du er villig til å gi opp alt du har (til og med leiligheten din?!) fordi du er redd for at mattedelen skal bli et for stort problem for deg. Dette kan du jo umulig vite uten å ha prøvd! Jeg synes, for å være ærlig, at det er idiotisk å 'ta et friår' for noe sånt uten at man først har prøvd å gjennomføre. Hvis man prøver sitt aller beste og feiler, så kan det være greit å stikke fingeren i jorda, for da vet man hvordan faget er, hva man sliter med, og også til en viss grad om det er sannsynlig at egen prestasjon kan bli bedre.

Jeg tror også du vil finne at de aller fleste studier (hvertfall innen samfunnsvitenskap) har en del relativt kjedelige innføringsemner - det må man regne med uansett studie. Alt kan ikke være like gøy hele tiden, men det er en del basiskunnskap man rett og slett MÅ ha for å kunne velge mer interessante fag senere. Jeg har også hatt (og har fortsatt) kjedelige emner innimellom de jeg synes er interessante, men det er en del av det å få en statsvitenskapelig grad, og siden det er det jeg vil ha, så tenker jeg noe mer over det (bortsett fra i oppgaveskrivingsøyemed, da hender det jeg mumler litt surt for meg selv.. ). Var jeg deg ville jeg forsøkt hvertfall frem til jul, og gjort det beste jeg kunne nå. Jeg lurer imidlertid mer på hvordan det sosiale er for deg på studiet; har du funnet deg noen å være sammen med?

Det finnes svært få bachelorer (om noen) som ikke har en metodedel. Det nærmeste jeg kan tenke meg er historie ved UiO, for der er det bare 1 emne i bacheloren som har en innbakt metodedel (og det er ikke noe matte i den metoden). Men der igjen: hva blir man med en bachelor i historie, og hva kan man bruke noe sånt til? For ikke å snakke om at hvis du synes statsvitenskapelig fag er tunge, så sjekk pensumet der borte

Jeg har ikke fått meg noen venner, nei. Jeg mistrives veldig for tiden. Fadderuka ble ikke til det jeg trodde det ville bli. Jeg har derfor ingen å lese med. Det er jo greit å prøve frem til jul, men jeg er så besatt av dette med Lånekassen; jeg vil ikke miste nok ett år av støtte. Så det er enten at jeg drar nå eller så blir jeg.

Jeg trodde visst at man måtte bruke kalkulator for mattedelen. Hvis det meste innføres i et dataprogram, er jo det greit Skal forhøre med seminarlederen/professeren ang. studieoppsettet her.

Det er sant at jeg krisemaksimerer; jeg sto opp på fredag med totalt angst for tanken på å ha et mattefag og etter det så gikk alt til helvete.

Planen min er å bli lektor (med PPU) og jeg føler at dette faget vil gi meg gode kunnskaper for å bli en kunnskapsrik lærer i Politikk&Menneskerettigheter og evt. andre samfunnsfaglige fag. Så sånn sett er jeg fornøyd med det, men det kan bli fort tørt.

Med det sagt, har jeg faktisk funnet et bachelor uten metodedel og det er Sosialantropologi ved NTNU.

Hva mener du med dette?

Hvis man prøver sitt aller beste og feiler, så kan det være greit å stikke fingeren i jorda, for da vet man hvordan faget er, hva man sliter med, og også til en viss grad om det er sannsynlig at egen prestasjon kan bli bedre.

Anonymous poster hash: 7da48...50d

[Strixvaria]

Jeg har ikke fått meg noen venner, nei. Jeg mistrives veldig for tiden. Fadderuka ble ikke til det jeg trodde det ville bli. Jeg har derfor ingen å lese med. Det er jo greit å prøve frem til jul, men jeg er så besatt av dette med Lånekassen; jeg vil ikke miste nok ett år av støtte. Så det er enten at jeg drar nå eller så blir jeg.

Jeg trodde visst at man måtte bruke kalkulator for mattedelen. Hvis det meste innføres i et dataprogram, er jo det greit Skal forhøre med seminarlederen/professeren ang. studieoppsettet her.

Det er sant at jeg krisemaksimerer; jeg sto opp på fredag med totalt angst for tanken på å ha et mattefag og etter det så gikk alt til helvete.

Planen min er å bli lektor (med PPU) og jeg føler at dette faget vil gi meg gode kunnskaper for å bli en kunnskapsrik lærer i Politikk&Menneskerettigheter og evt. andre samfunnsfaglige fag. Så sånn sett er jeg fornøyd med det, men det kan bli fort tørt.

Med det sagt, har jeg faktisk funnet et bachelor uten metodedel og det er Sosialantropologi ved NTNU.

Hva mener du med dette?

Hvis man prøver sitt aller beste og feiler, så kan det være greit å stikke fingeren i jorda, for da vet man hvordan faget er, hva man sliter med, og også til en viss grad om det er sannsynlig at egen prestasjon kan bli bedre.

Anonymous poster hash: 7da48...50d

Det ante meg at det lå noe mer bak. Når man mistrives blir alle sånne ting hundre ganger verre, for da har man heller ingen å dele 'fagsorgen' (eller hva jeg skal kalle det) med. Og dét skjønner jeg veldig godt. Fadderuka har jeg heller ikke de helt store opplevelsene fra, men nå har jeg heller ikke sansen for å rave rundt drita fra pub til pub, for å si det forsiktig, så de greiene der skygger jeg banen fra umiddelbart. Heldigvis kjenner jeg mange andre i byen fra før, og har uavhengig av fadderuka blitt kjent med folk, så jeg er heldig sånn sett. Kan forestille meg at det er ekstra tungt å slite med fagene når man er helt alene om det - og det unner jeg ingen. Når du skriver at du er redd for å miste støtte 'nok et år', så tolker jeg det som at dette ikke er det første studiet du prøver deg på? Vi bruker stort sett SPSS, men jeg kommer til å kjøpe meg sånn fancy nerdekalkulator så jeg kan pusle litt på egen hånd også (for min egen del).

Hvis du vil bli lektor, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke har valgt et integrert lektorstudie? Der får du jo velge 2 fagretninger, du har masse praksis innbakt i studiet (på UiO tror jeg de har en uke eller to allerede første semester), og slipper å ta omveien med ppu og hele den smørja (PPU er jo et helt ekstraår, skal du ha master + ppu er det 6 år totalt, mot for 5 år med integrert master på et lektorstudie). Jeg føler også at jeg må være så fæl at jeg brister bobla litt angående fagvalgene dine - du får ikke full stilling som lektor i skolen dersom alt du har å by på er samfunnsfag, for det er det enormt mange andre som har i sin fagkrets, og behovet er ikke så stort for disse da dette ikke dreier seg om store fag i utgangspunktet. Dersom du imidlertid også har et språkfag eller et realfag i tillegg, da står du med én gang mye sikrere jobbmessig og kan sannsynligvis innhente en del flere spennende jobbtilbud.

Jeg mener at det lønner seg å prøve før man gir opp, og at dersom man gjør sitt beste og det likevel går til helvete, DA kan man begynner å vurdere andre alternativer, fordi man da vet hva man eventuelt må gå til igjen, og hvorvidt man faktisk kan klare å gjøre det bedre, eller om man har nådd 'grensa' si.

[AnonymBruker]

Det ante meg at det lå noe mer bak. Når man mistrives blir alle sånne ting hundre ganger verre, for da har man heller ingen å dele 'fagsorgen' (eller hva jeg skal kalle det) med. Og dét skjønner jeg veldig godt. Fadderuka har jeg heller ikke de helt store opplevelsene fra, men nå har jeg heller ikke sansen for å rave rundt drita fra pub til pub, for å si det forsiktig, så de greiene der skygger jeg banen fra umiddelbart. Heldigvis kjenner jeg mange andre i byen fra før, og har uavhengig av fadderuka blitt kjent med folk, så jeg er heldig sånn sett. Kan forestille meg at det er ekstra tungt å slite med fagene når man er helt alene om det - og det unner jeg ingen. Når du skriver at du er redd for å miste støtte 'nok et år', så tolker jeg det som at dette ikke er det første studiet du prøver deg på? Vi bruker stort sett SPSS, men jeg kommer til å kjøpe meg sånn fancy nerdekalkulator så jeg kan pusle litt på egen hånd også (for min egen del).

Hvis du vil bli lektor, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke har valgt et integrert lektorstudie? Der får du jo velge 2 fagretninger, du har masse praksis innbakt i studiet (på UiO tror jeg de har en uke eller to allerede første semester), og slipper å ta omveien med ppu og hele den smørja (PPU er jo et helt ekstraår, skal du ha master + ppu er det 6 år totalt, mot for 5 år med integrert master på et lektorstudie). Jeg føler også at jeg må være så fæl at jeg brister bobla litt angående fagvalgene dine - du får ikke full stilling som lektor i skolen dersom alt du har å by på er samfunnsfag, for det er det enormt mange andre som har i sin fagkrets, og behovet er ikke så stort for disse da dette ikke dreier seg om store fag i utgangspunktet. Dersom du imidlertid også har et språkfag eller et realfag i tillegg, da står du med én gang mye sikrere jobbmessig og kan sannsynligvis innhente en del flere spennende jobbtilbud.

Jeg mener at det lønner seg å prøve før man gir opp, og at dersom man gjør sitt beste og det likevel går til helvete, DA kan man begynner å vurdere andre alternativer, fordi man da vet hva man eventuelt må gå til igjen, og hvorvidt man faktisk kan klare å gjøre det bedre, eller om man har nådd 'grensa' si.

Jeg kan ikke gå lektorstudiet ettersom jeg ikke har 3 i matte ellers ville jo det vært mitt første valg. Og jeg skal integrere et språkfag i min B.A. så jeg får undervisningskompetanse i to fag. Og etterhvert vil jeg ta en master hvor jeg vil forhåpentligvis få undervisningskompetanse i et annet fag.

Dette er min første gang som student. Ettersom jeg måtte ta opp et fag i fjor, brukte jeg opp et lånekassen år til tross for at jeg kun fikk støtte for 25 000 kr.

Anonymous poster hash: 7da48...50d

[Strixvaria]

Jeg kan ikke gå lektorstudiet ettersom jeg ikke har 3 i matte ellers ville jo det vært mitt første valg. Og jeg skal integrere et språkfag i min B.A. så jeg får undervisningskompetanse i to fag. Og etterhvert vil jeg ta en master hvor jeg vil forhåpentligvis få undervisningskompetanse i et annet fag.

Dette er min første gang som student. Ettersom jeg måtte ta opp et fag i fjor, brukte jeg opp et lånekassen år til tross for at jeg kun fikk støtte for 25 000 kr.

Anonymous poster hash: 7da48...50d

Skjønner - den er småkjip. Det høres ut som en god idé hvertfall - da har man flere bein å stå på når man er ferdig. Vurderer å ta et år med norskfag selv etter endt mastergrad (evt. ta litt her og der hvis jeg gidder, eller i kombinasjon med PPU); det er mange muligheter. Men hvis du har tatt opp fag fra vgs går vel ikke det ut over årene du kan få støtte til høyere utdanning? Jeg trodde det var to forskjellige ting?

[AnonymBruker]

Skjønner - den er småkjip. Det høres ut som en god idé hvertfall - da har man flere bein å stå på når man er ferdig. Vurderer å ta et år med norskfag selv etter endt mastergrad (evt. ta litt her og der hvis jeg gidder, eller i kombinasjon med PPU); det er mange muligheter. Men hvis du har tatt opp fag fra vgs går vel ikke det ut over årene du kan få støtte til høyere utdanning? Jeg trodde det var to forskjellige ting?

Vel, jeg gikk på en privatskole i 3 måneder og det regnes som høyere utdanning. Litt dumt siden det ikke var så mye penger jeg lånte, men sånn kan det gå! ts

Anonymous poster hash: 7da48...50d

[AnonymBruker]

Jeg driver med det samme (har bare kvalitativ fra før), og har samtidig med statistikken, SPSS osv lånt en bok på biblioteket som heter Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Synes den er fin å ha ved siden av.

Jeg er ikke et mattegeni og har alltid hatt vanskelig for å forstå at det ikke går an å spørre hvorfor ting er som de er. Men matte er bare sånn. Det er bare å lære seg formlene, følge med på forelesninger og friske opp de generelle mattekunnskapene.

Har dere en Facebook-gruppe? Det er sikkert andre som sliter med det samme, spør om det er noen som vil sitte med det en ettermiddag. En del av de jeg studerer med har hatt kvantitativ metode før, men likevel er det greit å diskutere det og løse oppgavene sammen.

Anonymous poster hash: 8ec64...fa9

[AnonymBruker]

Jeg driver med det samme (har bare kvalitativ fra før), og har samtidig med statistikken, SPSS osv lånt en bok på biblioteket som heter Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Synes den er fin å ha ved siden av.

Jeg er ikke et mattegeni og har alltid hatt vanskelig for å forstå at det ikke går an å spørre hvorfor ting er som de er. Men matte er bare sånn. Det er bare å lære seg formlene, følge med på forelesninger og friske opp de generelle mattekunnskapene.

Har dere en Facebook-gruppe? Det er sikkert andre som sliter med det samme, spør om det er noen som vil sitte med det en ettermiddag. En del av de jeg studerer med har hatt kvantitativ metode før, men likevel er det greit å diskutere det og løse oppgavene sammen.

Anonymous poster hash: 8ec64...fa9

Vi har en Facebook-gruppe, men jeg skal ikke ha emnet før neste år så jeg tviler på at folk vil begynne å øve på det emnet.

Anonymous poster hash: 7da48...50d