Jeg er jo et kupp! (...tror jeg...)

[Gjest KateW]

Jeg er ikke ts, men en annen AB som har svart her inne.

Men, jeg tror ikke det er negativt å skille seg ut heller.Jeg gjennomsnittsdame og får heller ikke kjæreste. Stille, hyggelig og høflig er jeg også. Men kjæreste? Nei, jeg skal visst leve livet alene.

Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

Mulig jeg ordla meg dårlig, men vi nordmenn er nok kjent for å skulle passe inn i en gitt mal. Gjør man ikke det er man litt skremmende. Er du singel og over 30 passer du ikke inn i malen. Det betyr ikke at du kommer til å være alene resten av livet.

[Gjest KateW]

Mannemann er bra, men innbiller meg at jeg kan være en sånn som trenger å bli følelsemessig bekreftet hele tiden, vet ikke om jeg er "trygg" nok til en sånn mannemann som ikke kan snakke om følelser.

Anonymous poster hash: 270cd...363

Man kan ikke få alt i en partner, har jeg kommet fram til. Og så lenge (i mitt eksempel) viljen til kommunikasjon og åpenhet er der, så har ikke jeg så stort behov for å snakke om følelser selv heller. Jeg er også ekstremt feminin, og sexy (det må man iallefall ikke skrive på KG ) Men jeg er visst det, og det å utstråle noe annet enn det man føler seg som, er ikke alltid enkelt. Det var det jeg måtte jobbe mye med.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for personangrep og avsporinger.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

Mulig jeg ordla meg dårlig, men vi nordmenn er nok kjent for å skulle passe inn i en gitt mal. Gjør man ikke det er man litt skremmende. Er du singel og over 30 passer du ikke inn i malen. Det betyr ikke at du kommer til å være alene resten av livet.

OK, takk for oppklaring KateW.

Jeg syns bare det er så vanskelig å vite hva som er feil. Når man er singel, er liksom alt man gjør og er feil. Er man pen, er man for pen. Er min mindre pen, lider man av prinsessesyndromet (don`t get me startet ) Er man innadvendt er man for utilgjengelig og er man utadvendt er man for uoppnåelig. Ikke rart man blir forvirret.

Men takk for at du tror det kan ordne seg for oss single over 30 også

Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

[Gjest KateW]

OK, takk for oppklaring KateW.

Jeg syns bare det er så vanskelig å vite hva som er feil. Når man er singel, er liksom alt man gjør og er feil. Er man pen, er man for pen. Er min mindre pen, lider man av prinsessesyndromet (don`t get me startet ) Er man innadvendt er man for utilgjengelig og er man utadvendt er man for uoppnåelig. Ikke rart man blir forvirret.

Men takk for at du tror det kan ordne seg for oss single over 30 også

Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

Jeg måtte pause fra KG tilslutt, jeg. Jeg har aldri hatt så mange feil og mangler som da jeg spurte om råd her, og det gjorde meg jo enda mer fortvilet.

Men som jeg skrev tidligere i tråden, flyttet jeg fokus, begynte å gjøre ting jeg kunne gjøre som singel (Studere, turer, hobbier osv) og sluttet å tenke så mye på hva det var med meg, som hva jeg trengte i en mann for at vi kunne utfylle hverandre. Ikke en kravspesifikasjonsliste, men mer enn sånn når jeg er sånn, vil sikkert en mann som er sånn kunne være god for meg. Om du forstår forskjellen?

[AnonymBruker]

Jeg måtte pause fra KG tilslutt, jeg. Jeg har aldri hatt så mange feil og mangler som da jeg spurte om råd her, og det gjorde meg jo enda mer fortvilet.

Men som jeg skrev tidligere i tråden, flyttet jeg fokus, begynte å gjøre ting jeg kunne gjøre som singel (Studere, turer, hobbier osv) og sluttet å tenke så mye på hva det var med meg, som hva jeg trengte i en mann for at vi kunne utfylle hverandre. Ikke en kravspesifikasjonsliste, men mer enn sånn når jeg er sånn, vil sikkert en mann som er sånn kunne være god for meg. Om du forstår forskjellen?

En pause fra KG høres ikke dumt ut, jeg blir helt rar av alle trådene om poengskalaer og prinsessesyndrom. Ble ikke du det? Tanken på at jeg må bli kjæreste med en av de mange raringene, rusminsbrukerne og asylsøkerne som prøver seg fordi de representerer min "egentlige" verdi på partnermarkedet gir meg mest lyst til å gi opp.

Jeg er eni med deg om å kutte ut lister over hva man vil, og heller dreie oppmerksomheten mot hva man trenger. Men jeg er egentlig en selvstendig dame, på alle plan, og egentlig ikke må ha en mann. Når jeg likevel ønsker meg kjæreste er det fordi jeg ønsker noen å leve livet sammen med da det ikke gir meg mening å være alene lengre. Jeg må ha et forhold som tilbyr meg det jeg trenger (stabilitet, respekt, tillit, trygghet) men det må også være en mann jeg klarer å være intim med.

Vet ikke om det var mye fornuftif det jeg skrev ovenfor her. Men jeg kjenner meg ganske mye igjen i TS sine betraktninger i allefall.

Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

[Gjest KateW]

Mange fornuftige refleksjoner der, AB. Mange!

[Petra75]

En pause fra KG høres ikke dumt ut, jeg blir helt rar av alle trådene om poengskalaer og prinsessesyndrom. Ble ikke du det? Tanken på at jeg må bli kjæreste med en av de mange raringene, rusminsbrukerne og asylsøkerne som prøver seg fordi de representerer min "egentlige" verdi på partnermarkedet gir meg mest lyst til å gi opp.

Jeg er eni med deg om å kutte ut lister over hva man vil, og heller dreie oppmerksomheten mot hva man trenger. Men jeg er egentlig en selvstendig dame, på alle plan, og egentlig ikke må ha en mann. Når jeg likevel ønsker meg kjæreste er det fordi jeg ønsker noen å leve livet sammen med da det ikke gir meg mening å være alene lengre. Jeg må ha et forhold som tilbyr meg det jeg trenger (stabilitet, respekt, tillit, trygghet) men det må også være en mann jeg klarer å være intim med.

Vet ikke om det var mye fornuftif det jeg skrev ovenfor her. Men jeg kjenner meg ganske mye igjen i TS sine betraktninger i allefall.

Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

Dette er det jeg sliter med også. Prinsessesyndrom eller ei, jeg er mer kresen enn som så.

Jeg har lest så øyet har blitt stort og vått, tatt imot råd om at vennskap er viktigere enn forelskelse, og har gitt forhold en sjans, selv om jeg innerst inne har visst at dette ikke har vært rett. Med det resultat at man har såret andre, og ikke minst kastet bort andres (og egen, for den del) tid.

Jeg møter menn for sent, jeg, har jeg konkludert med. Hver gang jeg treffer en kar jeg kunne like og trives sammen med, har han nettopp blitt sammen med et annet kvinnemenneske. Sukk..

Jaja - lite konstruktivt til tråden, men jeg følte bare for å få det ut.

[Sjokoladenøtt]

Vet du, du må gjerne ta på deg offer-rollen. Dette er ikke noe nytt og jeg tror verden nå er svært klar over hvordan og hvorfor du holer på sånn du gjør. Og det må du gjerne bare fortsette med også om du ønsker, fordi jeg tror ikke det er noen som bryr seg heller. Derimot, når du fortsetter med personangrep (eller skal man kalle det baksnakking? Drittslenging?), så bør du også forstå at slikt vil få konsekvenser og at du vil oppleve personangrep tilbake også. Og nei, selvsagt forteller du ikke bare fakta? Er du morsom? Du er den største løgneren her inne da, og jeg vet ikke eksakt men antar 70% av alt du kommer med om meg, er bare bullshit. Men dette er jo for å prøve å få meg i et dårligere lys, slik at du kan kanskje slippe å være så misunnelig eventuelt(?).

Og du må også gjerne nevne at du skriver med en random konto (av 30 forskjellige?) og at jeg skriver med anonym. Dette er jo heller ikke første gang du nevner og det er virkelig et kjempegodt argument, ikke sant?

Selv til tross - at vi begge vet svært godt hvem den andre personen er.

Men igjen, du må bare kverulere videre. Du gjør jo ikke stort annet, med mindre du kommer med personangrep eller prøver å fremstille noe som det ikke er, eventuelt tømmer de snodigste tankene du kommer over på seksualitetsforumet.

Men for all del. Bare kjør deg opp. Gjør akkurat som du vil. Resten av verden gjør jo det, så..

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

Du er jo like ille selv her. Og nei jeg har faktisk kun en konto. Du må jo ha problemer med deg selv om du sitter på et forum midt på natta og hakker på folk du ikke kjenner det var du som svarte på mitt innlegg, ikke omvendt. Jeg ba heller aldri om din mening om meg. Menmen, du får ha det gøy du da anonym

[AnonymBruker]

 

Du er jo like ille selv her. Og nei jeg har faktisk kun en konto. Du må jo ha problemer med deg selv om du sitter på et forum midt på natta og hakker på folk du ikke kjenner det var du som svarte på mitt innlegg, ikke omvendt. Jeg ba heller aldri om din mening om meg. Menmen, du får ha det gøy du da anonym

Hihi. ^^

Anonymous poster hash: b2e53...c67

[AnonymBruker]

Dette er det jeg sliter med også. Prinsessesyndrom eller ei, jeg er mer kresen enn som så.

Jeg har lest så øyet har blitt stort og vått, tatt imot råd om at vennskap er viktigere enn forelskelse, og har gitt forhold en sjans, selv om jeg innerst inne har visst at dette ikke har vært rett. Med det resultat at man har såret andre, og ikke minst kastet bort andres (og egen, for den del) tid.

Jeg møter menn for sent, jeg, har jeg konkludert med. Hver gang jeg treffer en kar jeg kunne like og trives sammen med, har han nettopp blitt sammen med et annet kvinnemenneske. Sukk..

Jaja - lite konstruktivt til tråden, men jeg følte bare for å få det ut.

Jeg har også kommet frem til at det ikke er riktig å bli kjæreste med en mann jeg egentlig ikke er interessert i. Det er feil, både for ham og for meg. Men hva gjør man når de mennene man føler tiltrekning mot og interesse for, ikke gjengjelder denne? Det er ikke alltid supre damer jeg blir valgt bort til fordel for heller..Helt vanlige, akkurat som meg.

Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

[twang]

Jeg tror de er ganske pene eller whatever, men kanskje dere setter målene for høyt, på menn som også vet de er kjekke og skal hvertfall playe til de finner den "perfect 10"

[Gjest Arbeider]

Jeg tror de er ganske pene eller whatever, men kanskje dere setter målene for høyt, på menn som også vet de er kjekke og skal hvertfall playe til de finner den "perfect 10"

De får jo dater med menn så da sikter de neppe for høyt.

[AnonymBruker]

Hehe. Men det er jo forskjell på The Perfect 10, og The Perfect 2 gjerne. Også er det vel en subjektiv sak om hvor godt vi mener noen passer oss selv bra. Det er vel denne skalaen man bruker som regel? Eller er det bare en lavmåls-skala som triste mennesker bruker på utseende til folk? Anonymous poster hash: b2e53...c67

[AnonymBruker]

Ironi-generasjonen ja? Det tviler jeg ikke på ! Fordi; Det var et artig ordvalg her i linjene dine.

"Jeg mener selv at jeg ikke fikk nok respons fra dem, derfor trakk jeg meg unna i frykt for å virke needy."

Og du vet vel hvordan en kommunikasjon fungerer, håper jeg ? Utover det, er jeg egentlig forsåvidt veldig enig i mye av det du skriver. Fordi når en ikke får noe respons av en person, så gidder en heller ikke å kaste bort tid og energi på det, fordi en antar at vedkommende ikke er interessert OG at en ikke har lyst å fremstå som needy.

Så.. Det finnes vel flere forskjellige mennesker der ute. Noen er slike som spiller bordtennis med hverandre, hvor de tapper ballen frem og tilbake til hverandre. Men andre - kan være litt som Forrest Gump og spille alene med veggen. Det er klart han ble god og effektiv, men hvor givende var det egentlig i lengden, mon tro? For akkurat ham, var det sikkert supert dog.

Og la meg si, jeg kjenner meg litt igjen i hva du beskriver i ditt andre avsnitt. Jeg også - har opplevd å få en kjempegod kjemi med en, men som jeg aldri hørte noe fra igjen, så da var det kanskje bare en kjemi jeg innbilte meg forsåvidt. Det var litt synd, fordi jeg fikk inntrykk av at denne personen også syntes kjemien var ok og at det var god stemning. Men siden jeg aldri hørte noe eller fikk noen særlig samtale i gang med dem, så tok jeg hintet og orket ikke å bruke mer tid på det. For da var jo kjemien ikke helt slik jeg trodde den var likevel gjerne. Enig ?

Og ja, vedrørende å snakke med sjenerte mennesker. Dette med å sitte å draaaa ut hver eneste lille detalj om noe angående et tema kan være svært slitsomt. Slik jeg ser det, i en samtale, så sitter man rundt et bord også kan folk få kaste hva enn de vil på bordet, når enn de føler for det. Noen ganger kaster noen noe på bordet pga noe annet noen andre kastet, og andre ganger ber man noen slutte å kaste noe på bordet, fordi bordet blir fult av unødvendig og uinteressant svada som ikke engasjerer de andre noe særlig. Og da pleier man som regel heller å gå fra det bordet og finne seg et annet å sitte med eventuelt.

Også - det er ikke så kult å sitte på et bord med noen, også kaster man litt av hvert på bordet, men så sier vedkommende ingen verdens ting til det. Sitter gjerne bare å se tomt ut i lokalet og enser verken interesse for å engang høre / se det som ble kastet, eller å noe som helst ønskelig en selv gjerne kunne ha sett for seg å kaste på bordet.

Da blir det slitsomt. Og da går man fra bordet.

Eller hva sier du ?

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

Jeg tror vel ikke at jeg er en så talentløs menneskekjenner at den gode kjemien finnes bare i hodet mitt. Så regner vel med de har sine grunner til ikke å ta kontakt. Mer enn én gang har jeg jo fått høre at de hadde kjæreste, i etterkant. Syntes vel det var topp med en flørt på byen da, før de drar hjem til sine kjære.

Eller så tør de vel bare ikke, kanskje de trodde kjemien var bare i eget hode

Sjenerte mennesker er vel ikke det samme som uinteressante mennesker som bare kikker tomt ut i lokalet, men det er litt vanskelig å finne den berømte kjemien når man jobber overtid med å i det hele tatt holde en samtale i gang. Nå er egentlig ikke dette noe problem for meg, tror både jeg og de sjenerte mennene er rimelig enige i at vi ikke er noen god match

Har en fyr som er interessert i meg nå, vi har vært på noen dater. Jeg har sagt til ham at jeg ikke har de rette følelsene, men han fortsetter å ta kontakt i ny og ne. Hyggelig fyr, så jeg oppfatter ham ikke som innpåsliten eller noe. Men da ser man jo at en fyr som faktisk er interessert, tar kontakt. Jeg gjør nok alt "rett" med ham, uten å tenke over det. Jeg er hyggelig, men ikke "needy", jeg flytter ikke planer for ham, jeg tar ikke noe særlig kontakt (i det hele tatt nå) og legger planer i helgene uten å høre med ham. Dette er jo fordi jeg bare ikke er interessert. Men det er kanskje den strategien man burde gå for når man er interessert også

TS

Anonymous poster hash: 270cd...363

[Gjest pilldorf]

Jeg tror vel ikke at jeg er en så talentløs menneskekjenner at den gode kjemien finnes bare i hodet mitt. Så regner vel med de har sine grunner til ikke å ta kontakt. Mer enn én gang har jeg jo fått høre at de hadde kjæreste, i etterkant. Syntes vel det var topp med en flørt på byen da, før de drar hjem til sine kjære.

Eller så tør de vel bare ikke, kanskje de trodde kjemien var bare i eget hode

Sjenerte mennesker er vel ikke det samme som uinteressante mennesker som bare kikker tomt ut i lokalet, men det er litt vanskelig å finne den berømte kjemien når man jobber overtid med å i det hele tatt holde en samtale i gang. Nå er egentlig ikke dette noe problem for meg, tror både jeg og de sjenerte mennene er rimelig enige i at vi ikke er noen god match

Har en fyr som er interessert i meg nå, vi har vært på noen dater. Jeg har sagt til ham at jeg ikke har de rette følelsene, men han fortsetter å ta kontakt i ny og ne. Hyggelig fyr, så jeg oppfatter ham ikke som innpåsliten eller noe. Men da ser man jo at en fyr som faktisk er interessert, tar kontakt. Jeg gjør nok alt "rett" med ham, uten å tenke over det. Jeg er hyggelig, men ikke "needy", jeg flytter ikke planer for ham, jeg tar ikke noe særlig kontakt (i det hele tatt nå) og legger planer i helgene uten å høre med ham. Dette er jo fordi jeg bare ikke er interessert. Men det er kanskje den strategien man burde gå for når man er interessert også

TS

Anonymous poster hash: 270cd...363

Det er ikke så smart nei, å gå for den strategien om man faktisk er interessert.

Men om du er nødt å lære det på den harde måten synes jeg du burde gjøre det.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Mulig jeg ordla meg dårlig, men vi nordmenn er nok kjent for å skulle passe inn i en gitt mal. Gjør man ikke det er man litt skremmende. Er du singel og over 30 passer du ikke inn i malen. Det betyr ikke at du kommer til å være alene resten av livet.

Du har nok rett i dette ja... Her er man liksom enten kjedelig kone eller partygirl, selvstendig og sterk eller svak Og forbausende mange tror man er verdens mest vanskelige og kresne fordi man ikke har funnet seg en mann ennå.

Man kan ikke få alt i en partner, har jeg kommet fram til. Og så lenge (i mitt eksempel) viljen til kommunikasjon og åpenhet er der, så har ikke jeg så stort behov for å snakke om følelser selv heller. Jeg er også ekstremt feminin, og sexy (det må man iallefall ikke skrive på KG ) Men jeg er visst det, og det å utstråle noe annet enn det man føler seg som, er ikke alltid enkelt. Det var det jeg måtte jobbe mye med.

Joda, så lenge jeg føler meg trygg i et forhold så trenger ikke jeg heller å snakke om følelsene mine i ett kjør. Ingenting galt med å være sexy, eller å faktisk vite at man er det

Jeg måtte pause fra KG tilslutt, jeg. Jeg har aldri hatt så mange feil og mangler som da jeg spurte om råd her, og det gjorde meg jo enda mer fortvilet.

Men som jeg skrev tidligere i tråden, flyttet jeg fokus, begynte å gjøre ting jeg kunne gjøre som singel (Studere, turer, hobbier osv) og sluttet å tenke så mye på hva det var med meg, som hva jeg trengte i en mann for at vi kunne utfylle hverandre. Ikke en kravspesifikasjonsliste, men mer enn sånn når jeg er sånn, vil sikkert en mann som er sånn kunne være god for meg. Om du forstår forskjellen?

Nå er ikke jeg noe særlig på KG, har vært det tidligere, men det er lett å miste troen på menneskeheten av enkelte tråder. Akkurat i denne tråden synes jeg tilbakemeldingene har vært konstruktive. Skjønner jo hvem som har noe å komme med, og hvem som ikke har det. Så har de verste trollene holdt seg unna, sikkert fordi de ikke orker å lese så langt

Har kastet kravspek-lista mi for lenge siden, jeg bryr meg ikke om den når jeg blir forelsket uansett. Har ingen faste krav, bare intelligens, humor og kjemi, som er absolutte nødvendigheter. De jeg har vært forelsket i har alle vært helt forskjellige i personlighet, utseende, utdannelse osv. Så sånne krav har jeg ikke hatt siden jeg var 22

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

En pause fra KG høres ikke dumt ut, jeg blir helt rar av alle trådene om poengskalaer og prinsessesyndrom. Ble ikke du det? Tanken på at jeg må bli kjæreste med en av de mange raringene, rusminsbrukerne og asylsøkerne som prøver seg fordi de representerer min "egentlige" verdi på partnermarkedet gir meg mest lyst til å gi opp.

Jeg er eni med deg om å kutte ut lister over hva man vil, og heller dreie oppmerksomheten mot hva man trenger. Men jeg er egentlig en selvstendig dame, på alle plan, og egentlig ikke må ha en mann. Når jeg likevel ønsker meg kjæreste er det fordi jeg ønsker noen å leve livet sammen med da det ikke gir meg mening å være alene lengre. Jeg må ha et forhold som tilbyr meg det jeg trenger (stabilitet, respekt, tillit, trygghet) men det må også være en mann jeg klarer å være intim med.

Vet ikke om det var mye fornuftif det jeg skrev ovenfor her. Men jeg kjenner meg ganske mye igjen i TS sine betraktninger i allefall.

Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

Vet du, jeg har alltid sagt det til meg selv, jeg trenger jo ikke en mann. Og nei, jeg trenger ikke en mann til daglige gjøremål osv, jeg har tross alt bodd alene siden jeg var 18, så det er jo ingen tvil om jeg klarer å holde både leilighet og bil i orden. Og så har jeg blitt irritert over tips om at menn trenger å føle at det er behov for dem, hallo liksom, jeg er ingen skjør blomst som trenger hjelp til å skifte lyspærer.

Men, nå tenker jeg at det er ikke dét det er snakk om. Alle oppegående menn skjønner jo at jeg klarer sånne ting, men det handler om vise at man ikke MÅ skifte den jævla lyspæra selv. Jeg er nok litt treig på den fronten, men nå tenker jeg at hvis han vil gjøre meg en tjeneste og skru sammen ikea-kommoden min, hvorfor ikke la ham gjøre det? Det er jo en hyggelig gest, og så kan jeg hjelpe ham med noe en annen gang. Jeg har nok hatt et litt fort stort behov for å vise at jeg klarer alt selv, uten å tenke på at det faktisk hadde vært deilig å slippe innimellom

Så jo, jeg ønsker meg det samme som deg, livet er så mye kjedeligere uten menn

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

#97 og #98 er skrevet av TS. Glemmer å skrive det

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Det er ikke så smart nei, å gå for den strategien om man faktisk er interessert.

Men om du er nødt å lære det på den harde måten synes jeg du burde gjøre det.

Lykke til.

Hva mener du? Min historikk er jo at jeg ofte blir litt for ivrig når jeg treffer noen jeg liker. Og skremmer dem tydeligvis vekk med å være for tilgjengelig.

TS

Anonymous poster hash: 270cd...363