Jeg er jo et kupp! (...tror jeg...)

[AnonymBruker]

Vel, mennesker generelt som ér attraktive er bevisste på realiteten ja. Noe annet ville jo ha vært rart.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[Cannavaro]

Når jeg leser din "biografi" så tenker jeg ; singel kvinne, blond, smart, mye humor, litt selvinnsikt, liker sosiale sammenkomster, får opmmerksomhet, vil spre glede rundt seg : partygirl ???

I hvilken "setting" vil du treffe den rette mannen ?? ute på byen ?? det har du prøvd noen ganger. Er det andre arenaer du kan treffe en mann som er til din smak ??

Hva utstråler du ? og hvilke signaler gir du til menn når du er på din "hjemmebane" ??

Hva slags mann ser du etter ? Hvilke egenskaper skal han ha som du setter pris på ?? En partyløve ??

For meg så virker det som du kanskje trenger en å "bite i", som gir deg litt motstand, noe å tenke på, samt utfordrer deg litt mentalt. En som nødvendigvis ikke er enig med deg i alt, men som kanskje får deg til å åpne opp og reflektere litt. Hva består livet ditt ellers av ?? Hva betyr mest for deg ? og hvordan skal mannen i ditt liv passe i den "settingen". VIL du etablere deg med familie og barn eller ikke ???

I søken etter en partner er det viktig å trykke på de rette knappene og signalisere hva man vil.

Vet ikke om dette ga deg noe å tenke på, men var et forsøk fra meg å kaste noen baller i lufta ihvertfall.....

[AnonymBruker]

Når jeg leser din "biografi" så tenker jeg ; singel kvinne, blond, smart, mye humor, litt selvinnsikt, liker sosiale sammenkomster, får opmmerksomhet, vil spre glede rundt seg : partygirl ???

I hvilken "setting" vil du treffe den rette mannen ?? ute på byen ?? det har du prøvd noen ganger. Er det andre arenaer du kan treffe en mann som er til din smak ??

Hva utstråler du ? og hvilke signaler gir du til menn når du er på din "hjemmebane" ??

Hva slags mann ser du etter ? Hvilke egenskaper skal han ha som du setter pris på ?? En partyløve ??

For meg så virker det som du kanskje trenger en å "bite i", som gir deg litt motstand, noe å tenke på, samt utfordrer deg litt mentalt. En som nødvendigvis ikke er enig med deg i alt, men som kanskje får deg til å åpne opp og reflektere litt. Hva består livet ditt ellers av ?? Hva betyr mest for deg ? og hvordan skal mannen i ditt liv passe i den "settingen". VIL du etablere deg med familie og barn eller ikke ???

I søken etter en partner er det viktig å trykke på de rette knappene og signalisere hva man vil.

Vet ikke om dette ga deg noe å tenke på, men var et forsøk fra meg å kaste noen baller i lufta ihvertfall.....

Du ga meg absolutt noe å tenke på ja.

Kan nok sikkert oppfattes som en partygirl light ja, samtidig så er de fleste jeg kjenner en del ute på byen, det er ganske så normalt. Da snakker jeg ikke om minikjole på nattklubb, men barer hvor det er mye kjenninger osv. Treffer folk gjennom jobb, men da fordi de er kunder og de vil jeg ikke involvere meg med. Single mannekolleger har jeg ikke. Har som sagt ikke de største problemene med å treffe noen. Det er mer å få det til å vare som er problemet.

Vil aldeles ikke ha en "partysvenske", så trenger nok en mann som du beskriver ja, en som gir meg litt motstand og ikke bare jatter med. Han må nok være over snittet intelligent, urban og kunne ta seg en pils. Er glad i folk, kafeer, konserter, utstillinger, reising osv, og er mye sammen med venner. Mer det enn å ligge i telt på fjellet, selv om jeg gjerne blir med på det også.

Har en treningshobby, og jobber som frivillig innenfor et felt. Møter ikke så mange der, men det føles uansett unaturlig å flørte sånn til hverdags. Da må jeg i såfall møte dem ute på byen i etterkant!

Har en jobb som krever en del, så i tillegg til den, treninga og frivilligarbeidet er det ikke så voldsomt mye som skjer. Liker å lese, henge med folk, lage (og spise) mat. Ønsker å etablere meg ja, med barn. Men kan nok hende at jeg ikke helt sender ut de signalene. Vet ikke helt hvordan de signalene "ser ut", for å være helt ærlig. Hører jo stadig at menn får panikk over damer i 30-årene, så prøver liksom ikke å pushe det så veldig.

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Du ga meg absolutt noe å tenke på ja.

Kan nok sikkert oppfattes som en partygirl light ja, samtidig så er de fleste jeg kjenner en del ute på byen, det er ganske så normalt. Da snakker jeg ikke om minikjole på nattklubb, men barer hvor det er mye kjenninger osv. Treffer folk gjennom jobb, men da fordi de er kunder og de vil jeg ikke involvere meg med. Single mannekolleger har jeg ikke. Har som sagt ikke de største problemene med å treffe noen. Det er mer å få det til å vare som er problemet.

Vil aldeles ikke ha en "partysvenske", så trenger nok en mann som du beskriver ja, en som gir meg litt motstand og ikke bare jatter med. Han må nok være over snittet intelligent, urban og kunne ta seg en pils. Er glad i folk, kafeer, konserter, utstillinger, reising osv, og er mye sammen med venner. Mer det enn å ligge i telt på fjellet, selv om jeg gjerne blir med på det også.

Har en treningshobby, og jobber som frivillig innenfor et felt. Møter ikke så mange der, men det føles uansett unaturlig å flørte sånn til hverdags. Da må jeg i såfall møte dem ute på byen i etterkant!

Har en jobb som krever en del, så i tillegg til den, treninga og frivilligarbeidet er det ikke så voldsomt mye som skjer. Liker å lese, henge med folk, lage (og spise) mat. Ønsker å etablere meg ja, med barn. Men kan nok hende at jeg ikke helt sender ut de signalene. Vet ikke helt hvordan de signalene "ser ut", for å være helt ærlig. Hører jo stadig at menn får panikk over damer i 30-årene, så prøver liksom ikke å pushe det så veldig.

Anonymous poster hash: 270cd...363

Hei TS!

Jeg er dame i samme alder som deg og også evig singel. Vi to er litt like slik du beskriver deg selv, bortsett fra at jeg ikke er partygirl. Jeg er den litt stille damen, litt innadvendt, hyggelig men kanskje ikke den som står fremst i køen og roper høyest. Jeg er også slik som menn er nysgjerrige på, vil teste ut og tulle litt med, men aldri være kjæresten til....

Så jeg tror egentlig ikke du skal være bekymret for at du er for utadvendt, for party-girl osv...Vi som ikke er det sliter like mye.

Jeg har tenkt litt på at jeg nok er litt sterk, selvstendig og smart og at menn ikke verdsetter slik kvaliteter. Med andre ord kan du si at istedet for å videreutdanne meg eller klatre i karrierestigen, tror jeg at ejg bør bruke tiden hos friøsren eller på shopping for å bli en sånn dame som menn ønsker å investere i. Hva tenker du om det?

Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

[Gjest Arbeider]

Jeg har tenkt litt på at jeg nok er litt sterk, selvstendig og smart og at menn ikke verdsetter slik kvaliteter. Med andre ord kan du si at istedet for å videreutdanne meg eller klatre i karrierestigen, tror jeg at ejg bør bruke tiden hos friøsren eller på shopping for å bli en sånn dame som menn ønsker å investere i. Hva tenker du om det? Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

Du tar feil.du mister ikke menn pga utdanningen din, de bryr seg ikke. I tillegg må man aldri tenke at det er valg du tok i fortiden som gjør at du ikke får ting til nå. Fortiden får du ikke gjort noe med. Endret 29. august 2013 av Arbeider

[Gjest KateW]

Jeg hadde mange like erfaringer som deg, TS.

Et par ganger laget jeg tråder om det her på KG; og har aldri fått så mange tilbakemeldinger i mitt liv på alt fra "prinsessesyndromer" til hvor innbilsk jeg var, til at jeg sikkert skremte bort menn med en oppførsel jeg ikke visste jeg hadde, jeg måtte aldri tro jeg var pen osv osv osv.
Det eneste dette gjorde for meg, var å knuse selvtilliten min fullstending. Så mitt første råd, er å ikke spørre på KG hva som er galt med deg, da får du vite alt det avviste menn syns er galt med kvinner generelt.

Det jeg gjorde var:
Flytte fokus, utforske hva som var bra i livet mitt fordi jeg var singel

Videreutvikle meg, takke ja til utfordringer.

Tenke mindre på alt det jeg hadde å by på, som ingen ville ha, og mere på hva trenger jeg.

Jeg brukte også tid på å bearbeide sorgopplevelser i forbindelse med forhold og hvorfor jeg aldri klarte å lande på stabile forhold, jobbet dermed med ting som var kjipe, men som jeg måtte få bukt med.

Så bommet jeg et par ganger, og var mest fristet til å drukne alle menn jeg kjente i tran. Dog valgte jeg å gi meg selv lov til å feile.

Også traff jeg ham, da det ikke var målet lengre. Det tror jeg er cluet, rett og slett.

Endret 29. august 2013 av KateW

[AnonymBruker]

Skal ikke snakke for alle menn, men personlig har jeg aldri opplevd å få følelser for "sterke" kvinner/jenter.

Trist men sant

Anonymous poster hash: 2d9ef...52e

[AnonymBruker]

Skal ikke snakke for alle menn, men personlig har jeg aldri opplevd å få følelser for "sterke" kvinner/jenter.Trist men sant Anonymous poster hash: 2d9ef...52e

Og det sier litt.. Om enn, mye.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[AnonymBruker]

Jeg er den litt stille damen, litt innadvendt, hyggelig men kanskje ikke den som står fremst i køen og roper høyest. Jeg er også slik som menn er nysgjerrige på, vil teste ut og tulle litt med, men aldri være kjæresten til....

Jeg har tenkt litt på at jeg nok er litt sterk, selvstendig og smart og at menn ikke verdsetter slik kvaliteter. Med andre ord kan du si at istedet for å videreutdanne meg eller klatre i karrierestigen, tror jeg at ejg bør bruke tiden hos friøsren eller på shopping for å bli en sånn dame som menn ønsker å investere i. Hva tenker du om det?

HVA er det du snakker om? Jeg er stille, introvert og hyggelig, men jeg har vært i kjæresteforhold. Det har vært menn som liker meg. Jeg ser på meg som sterk, selvstendig og smart, men også ei sånn som liker å shoppe og kle meg pent. Har og fått høre at jeg er et kupp- hvilket veldig mange er for øvrig. Men akkurat nå er jeg single på 5 måneden.

Jeg liker å gi komplimenter til menn.

Anonymous poster hash: 64851...38c

[Gjest KateW]

Skal ikke snakke for alle menn, men personlig har jeg aldri opplevd å få følelser for "sterke" kvinner/jenter.

Trist men sant

Anonymous poster hash: 2d9ef...52e

Dette var en tilbakemelding jeg ofte fikk, i tillegg var det svake mammadalt tufser og brillejesuser som falt for meg. Hvorfor? For jeg utstrålte å være sterk, selvstendig og mer selvsikker enn jeg var...

Dette stemte ikke med innsida. Det måtte jeg jobbe med.

[AnonymBruker]

Og det sier litt.. Om enn, mye.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

Om meg? Hva er det det sier isåfall?

Anonymous poster hash: 2d9ef...52e

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg er dame i samme alder som deg og også evig singel. Vi to er litt like slik du beskriver deg selv, bortsett fra at jeg ikke er partygirl. Jeg er den litt stille damen, litt innadvendt, hyggelig men kanskje ikke den som står fremst i køen og roper høyest. Jeg er også slik som menn er nysgjerrige på, vil teste ut og tulle litt med, men aldri være kjæresten til....

Så jeg tror egentlig ikke du skal være bekymret for at du er for utadvendt, for party-girl osv...Vi som ikke er det sliter like mye.

Jeg har tenkt litt på at jeg nok er litt sterk, selvstendig og smart og at menn ikke verdsetter slik kvaliteter. Med andre ord kan du si at istedet for å videreutdanne meg eller klatre i karrierestigen, tror jeg at ejg bør bruke tiden hos friøsren eller på shopping for å bli en sånn dame som menn ønsker å investere i. Hva tenker du om det?

Anonymous poster hash: 4a4b5...c7b

Jeg tror hvertfall ikke du skal begrense deg selv for å få deg kjæreste! Når jeg tenker på alle jeg kjenner som har kjæreste/samboer/ektefelle (de fleste, altså) så er det ingen stor fellesnevner. Noen er stille og rolige, noen er skravlete og utadvendt, noen er svake og underdanige mens andre er sterke og dominerende. Utseendemessig er det også et vidt spenn, det er slett ikke bare de pene og slanke som har kjæreste.

Ikke alle liker jålete jenter, så det har nok heller ingenting for seg å være hos frisøren eller i klesbutikken så veldig ofte Men, det gjør jo ingenting å være på sitt beste?

Mange menn bryr seg kanskje ikke om utdanningsnivået til kvinner og synes ikke sånne sterke kvaliteter er viktig, men det er mange som gjør det. Og det er vel ikke tvil i mitt sinn om at det er sånne menn vi må bry oss om, de som er på samme nivå. Kanskje er vi bare ofre for uflaks og dårlig timing!

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Innlegget over er fra meg, TS

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Kalkunen er en bruker som skaper kvalm i alle tråder. Tror ikke det var deg det ble siktet til.

Ah, ok. Er ikke så dreven her inne

Jeg hadde mange like erfaringer som deg, TS.

Et par ganger laget jeg tråder om det her på KG; og har aldri fått så mange tilbakemeldinger i mitt liv på alt fra "prinsessesyndromer" til hvor innbilsk jeg var, til at jeg sikkert skremte bort menn med en oppførsel jeg ikke visste jeg hadde, jeg måtte aldri tro jeg var pen osv osv osv.

Det eneste dette gjorde for meg, var å knuse selvtilliten min fullstending. Så mitt første råd, er å ikke spørre på KG hva som er galt med deg, da får du vite alt det avviste menn syns er galt med kvinner generelt.

Det jeg gjorde var:

Flytte fokus, utforske hva som var bra i livet mitt fordi jeg var singel

Videreutvikle meg, takke ja til utfordringer.

Tenke mindre på alt det jeg hadde å by på, som ingen ville ha, og mere på hva trenger jeg.

Jeg brukte også tid på å bearbeide sorgopplevelser i forbindelse med forhold og hvorfor jeg aldri klarte å lande på stabile forhold, jobbet dermed med ting som var kjipe, men som jeg måtte få bukt med.

Så bommet jeg et par ganger, og var mest fristet til å drukne alle menn jeg kjente i tran. Dog valgte jeg å gi meg selv lov til å feile.

Også traff jeg ham, da det ikke var målet lengre. Det tror jeg er cluet, rett og slett.

Takk for fint innlegg!

Jeg tror jeg skremte vekk en del suringer med mitt lange innlegg

Jo du har selvfølgelig helt rett. Men det kan jo hende at man har litt dårlig selvinnsikt og kanskje trenger et tips eller to. Selv om jeg har vært singel i alle år, så er det egentlig først de siste par årene jeg har tenkt at jeg virkelig vil ha kjæreste. Har egentlig ikke vært så veldig åpen for det tidligere, og har i tillegg vært veldig i tvil om jeg vil ha barn. Men du har helt rett, når jeg minst ventet det og bare var happy, så dukket eksen min opp, og så kastet jeg vekk et par år på ham, kaos og kjærlighetssorg.

Jeg har alltid kost meg som singel, synes fortsatt det er kjempedeilig å bo alene og liker å være alene. Vet ikke om så veldig mange veldig lykkelige par, så derfor er jeg nok veldig kresen også.

Noe jeg har tenkt før, er at jeg har intimitetsproblemer, og at det muligens er derfor jeg synes det er vanskelig å slippe noen innpå meg. For det er faktisk ikke det at jeg er "sterk og smart" som er problemet, for de jeg har vært borti har alltid satt veldig stor pris på personligheten min, når jeg tenker meg om.

Der fikk jeg faktisk en liten aha-opplevelse, takk Kate W

TS

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Skal ikke snakke for alle menn, men personlig har jeg aldri opplevd å få følelser for "sterke" kvinner/jenter.

Trist men sant

Anonymous poster hash: 2d9ef...52e

Hjelpe meg, men det sier nok mer om deg enn noen av oss, er jeg redd.

Dette var en tilbakemelding jeg ofte fikk, i tillegg var det svake mammadalt tufser og brillejesuser som falt for meg. Hvorfor? For jeg utstrålte å være sterk, selvstendig og mer selvsikker enn jeg var...

Dette stemte ikke med innsida. Det måtte jeg jobbe med.

Det kan bli hardt å jobbe med disse tingene, kjenner jeg. Har nok alltid utstrålt disse tingene. For det meste stemmer det, men i forhold til menn stemmer det jo ikke.

TS

Anonymous poster hash: 270cd...363

[Gjest KateW]

Mhm. Jeg har en vrang (for andre å forstå) kombinasjon av å være sosial, utadvendt og introvert. Det folk leste som styrke og tøff, var vel så mye et behov for å ha grenser rundt meg.....

[Petra75]

Dette var en tilbakemelding jeg ofte fikk, i tillegg var det svake mammadalt tufser og brillejesuser som falt for meg. Hvorfor? For jeg utstrålte å være sterk, selvstendig og mer selvsikker enn jeg var...

Dette stemte ikke med innsida. Det måtte jeg jobbe med.

Jeg er også der. Hva gjorde du for å kvitte deg med sterk-, selvstendig- og selvsikkerimaget? Det sliter jeg med, kjenner jeg.

Kommer nok aldri til å bli kvinnen som dåner av synet av en biljekk, samtidig som det eneste jeg ønsker er en stor, sterk mann som kan ta vare på meg. Schizofren, much?.. sukk... :frown:

[AnonymBruker]

Hjelpe meg, men det sier nok mer om deg enn noen av oss, er jeg redd.

TS

Anonymous poster hash: 270cd...363

Hva sier det om meg?

Anonymous poster hash: 2d9ef...52e

[AnonymBruker]

Mhm. Jeg har en vrang (for andre å forstå) kombinasjon av å være sosial, utadvendt og introvert. Det folk leste som styrke og tøff, var vel så mye et behov for å ha grenser rundt meg.....

Det er vel akkurat den kombinasjonen jeg er - en "partygirl" som liker å være alene. Mens noen kanskje tror at jeg flyr rundt og er sosial hele tiden.

Jeg er også der. Hva gjorde du for å kvitte deg med sterk-, selvstendig- og selvsikkerimaget? Det sliter jeg med, kjenner jeg.

Kommer nok aldri til å bli kvinnen som dåner av synet av en biljekk, samtidig som det eneste jeg ønsker er en stor, sterk mann som kan ta vare på meg. Schizofren, much?.. sukk... :frown:

Da er vi to! Men føler ikke bare at det er et image, jeg ER jo selvstendig og sterk og bla bla bla. Ville hatt store problemer med en mann som skulle være "over" meg. Når man i tillegg ikke trenger hjelp med verken dekkskifte eller å koble opp ruteren, så...

TS

Anonymous poster hash: 270cd...363

[Gjest KateW]

Jeg er også der. Hva gjorde du for å kvitte deg med sterk-, selvstendig- og selvsikkerimaget? Det sliter jeg med, kjenner jeg.

Kommer nok aldri til å bli kvinnen som dåner av synet av en biljekk, samtidig som det eneste jeg ønsker er en stor, sterk mann som kan ta vare på meg. Schizofren, much?.. sukk... :frown:

Jeg tror jeg var heldig. Fant en skikkelig mannemann. Problemet med ham er jo selvsagt at han dermed også er en sånn mannemann som er vrang, uavhengig, syns det er vanskelig å snakke om følelser og alt det som følger med mannemenn. Men det er rett for meg.

I tillegg (og nå får jeg nok litt pepper) så fant jeg meg en utlending. Rett og slett. Jeg gikk bevisst for det også, for etter å ha bodd flere år i utlandet, så jeg at den type kvinne jeg er, passer med den kulturen. Vi snakker annet europeisk land, men allikevel.

I Norge så er vi usannsynlig opptatt av å ikke skille oss ut, på alle mulige måter, ha 75B i Bh, 38 i klær 38 og sko,vi skal være like og jevne og medium i alt hva vi gjør og foretar oss. Jeg passer ikke inn i en eneste av de norske malene, og tror muligens det også har skremt den jevne nordmann.

Gav noe av det mening?

Endret 29. august 2013 av KateW