Jeg er jo et kupp! (...tror jeg...)

[Sjokoladenøtt]

Du er jaggu flink til å fortell andre dette, men hva tenker om du om deg selv i det daglige egentlig?

Hvordan er din selvfølelse egentlig ?

Og har du et problem - med at andre synes at dem selv er kanongod på de fleste områder?

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

Har da mine problemer jeg også som alle andre, om det var det du lurte på? Og ja, jeg sa jo at jeg misliker folk som er høye på pæra. Spesielt de som prøver å være noe de ikke egentlig er Synes nå det er bedre at folk vet hva og hvem de er og aksepterer det.

Og personangrep var jo voksent forresten.

[Petra75]

Prøver for all del ikke å trykke henne ned nei. Men man skal ikke dyrke det å være selvgod Det er dette som er litt irriterende på kg noen ganger, at man blir enten rost opp i skyene eller tråkka på. Har ikke skrevet noe stygt om ts heller

Så tidligere her at det var litt "Som VET at man er et kupp" Ja jo.. Mye rart her inne på forumet

Du sier jo indirekte at TS sikkert ikke er det kuppet hun tror hun er. Janteloven på sitt beste: "du skal ikke tro at du er noe".

Ingen er perfekte, men jeg syns TS virker som en fornuftig dame. Sikkert fordi hun gir inntrykk av å være lik meg

[AnonymBruker]

Har da mine problemer jeg også som alle andre, om det var det du lurte på? Og ja, jeg sa jo at jeg misliker folk som er høye på pæra. Spesielt de som prøver å være noe de ikke egentlig er Synes nå det er bedre at folk vet hva og hvem de er og aksepterer det.

Og personangrep var jo voksent forresten.

Hør på den tonen da. Det er ikke snakk om å være høy på pæra, men realistisk og ikke synes mindre enn nødvendig om seg selv.. Dette er vel et problem for noen, men alle sliter jo ikke med det. Og dem sliter selv, har en lei tendens til å ville at andre og skal ha det på samme måte. Og det er jo ikke annet enn tragisk.

Og vil man ta opp personangrep? Og modenhet? Virkelig..?

Akkurat der var det vel ingen, men det blir vel slik når man bare er halvkurant, antar jeg..?

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[Sjokoladenøtt]

Du sier jo indirekte at TS sikkert ikke er det kuppet hun tror hun er. Janteloven på sitt beste: "du skal ikke tro at du er noe".

Ingen er perfekte, men jeg syns TS virker som en fornuftig dame. Sikkert fordi hun gir inntrykk av å være lik meg

Hvis du tror at du er noe så er det jo akkurat det som skjer. Men det er en del folk som mener at de er perfekte..

Det synes jeg også, men hun burde da ikke tvile på at hun ikke er det fordi hun er singel. Er isåfall menn som er problemet her og ikke innser slikt.

[Sjokoladenøtt]

Hør på den tonen da. Det er ikke snakk om å være høy på pæra, men realistisk og ikke synes mindre enn nødvendig om seg selv.. Dette er vel et problem for noen, men alle sliter jo ikke med det. Og dem sliter selv, har en lei tendens til å ville at andre og skal ha det på samme måte. Og det er jo ikke annet enn tragisk.

Og vil man ta opp personangrep? Og modenhet? Virkelig..?

Akkurat der var det vel ingen, men det blir vel slik når man bare er halvkurant, antar jeg..?

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

Er jo tydeligvis ikke lov til å ha en mening om ting uten å bli rakket ned på Men man trenger heller ikke å tro at man er perfekt. Det finnes en mellomting, men noen kan visst ikke forskjellen på disse tingene.

[AnonymBruker]

Er jo tydeligvis ikke lov til å ha en mening om ting uten å bli rakket ned på Men man trenger heller ikke å tro at man er perfekt. Det finnes en mellomting, men noen kan visst ikke forskjellen på disse tingene.

Klager du over at jeg rakker ned på deg nå? Virkelig..? Og du ser det ikke selv når du gjør det med meg?

Og det er ingen som tror de er perfekt. Faktisk, er de FLESTE jeg vet om klar over hvilke issues dem har.

Men å prøve å trykke ned andre med jantelov-holdninger fordi en selv sliter, er ikke akkurat så veldig bra heller.Og så lenge folk er ydmyk, realistisk og har selvinnsikt, ser jeg ikke noe problem med å VITE hvor god en selv er. Og å ha selvtillit i bøtter og spann og.

Og det er ikke dem med god selvfølelse som stadig føler behov for å rakke ned på andre.

Og dette gjøres som oftest fordi dem selv ikke skal føle seg verre. Med andre ord, det kommer kun fra egoismen sin. Og sitt eget velvære.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[AnonymBruker]

Og btw.. Dette blir ansett som almenne kunnskap hos de fleste.

Det er kun folk som driver med å rakke ned på andre som ikke forstår det.

Fordi de havner utenfor de fleste kretser og lærer det aldri.

Så da ender de opp enda mer bitter og uten noen særlige venner. Uten å forstå hvorfor.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[AnonymBruker]

Her har det skjedd ting ja!

Når jeg sier at jeg er et kupp, så er det altså sagt med humor. Har bare skrevet at jeg vet at jeg er en bra dame, og det må jo være lov til å synes

HAHA! Jeg liker også tru at jeg er et kupp! Gjør ikke alle det, mer eller mindre?

Når sant skal sies og realiteten er et faktum må jeg jo innse at jeg egentlig ikke er det, og at selv om jeg er et "kupp" så er det for en svært snever og spesiell interessegruppe :D Dette trenger jo selvfølgelig ikke gjelde deg....

Noen er selvfølgelig mer "universalnøkkel" enn andre, men generelt sett er det egentlig skjeldent med folk som er supermach med alle....

Jeg prøver ikke å skvette ¨på selvtilliten din TS og prøver vel bare å gjette på at du ikke har truffet riktig "nøkkelhull" evt. "offer for patetisk dårlig timing"

Sånn bunnlinje-sett og ren gjettnig fra min side, var det første som slo meg at du egentlig ikke er helt klar for et forhold, eller er veldig redd for å bli avvist.

Det at man er faen-så-tastisk når man er trygg og avslappet , og usikker, nervøs og har større vannskligheter med å "være seg selv" når ting begynner å bli seriøst mens følelser står på spæll er vel ikke akkurat uhørt av det heller...

Universalnøkkel - der sa du noe. Noen har bare så lett for å gå inn i forhold, og går fra det ene forpliktende forholdet etter det andre. Mens for andre er det ikke så enkelt. Jeg skjønner at jeg ikke er "for alle", men fint å høre at du tror jeg bare har dårlig timing eller uflaks. Dårlig timing er hvertfall svært et konsept jeg ofte har vært borti. Tidligere har jeg nok ikke vært klar for et forhold. Jeg føler meg klar nå, men mulig fjeset mitt ikke har skjønt det ennå Livredd for avvisning ja, det er jeg. Tar det nok for mye til meg når det skjer.

Får prøve å overbevise meg selv om at jeg ikke er interessert neste gang jeg treffer noen, så klarer jeg kanskje å slappe av og ikke bli helt idiot

Men jeg gjør, eller jeg føler iallefall at jeg vet hvorfor. (kan jo ikke si at jeg VET for da får jeg hele KG hylekoret mot meg som bedreviter )

I det første innlegget ditt skrev du litt om de tingene du føler du skaper av problemer når du involverer deg med noen. Det handler om din usikkerhet som gjør at du krever litt mer enn du burde, samtidig som du godtar ting du ikke burde godta.

Jeg tror også at du treffer blink når du sier at du er selvsikker men ikke ser din verdi.

Bare jobb med deg selv og lær av de feilene du har gjort tidligere og så vil du se at du vil tiltrekke deg mer rett menn som ikke vil få forholdsangst etter en stund.

Jeg har kanskje litt selvinnsikt likevel da Men veldig vanskelig å jobbe med egen usikkerhet, kjenner jeg.

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Hva som er åpenbart? Vel, hva som er på sin plass, tenker jeg.

For hvor startet det hele da, denne greien med å ikke bli foretrukket ?

Festforhold i helgene hørtes kjipt ut forøvrig. Hvertfall hvis de renner ut i ingenting etter svært kort tid.

Slik skal det jo ikke være. Det skal jo være stabilt. Man skal jo vite - hvor en har mannen sin. Og man kan regne med det - til enhver tid. Om det er den rette mannen.

Og de DU liker, liker deg ikke nok til å satse på deg mener du, men det kan kanskje stå litt på kommunikasjonen mellom dere, sier du? Da burde du jo begynne i den enden da? Vis at du er seriøs og at du ønsker å bli tatt seriøst da. Og hvis ikke.. Verre er det ikke.

Dette med spilling og slikt, synes jeg også bare er tull egentlig. Fordi det er som du sier, hvis det er en rett person, så burde en ikke behøve å bekymre seg over at en gjør seg for tilgjengelig. Og hvis det er den rette - så er det kanskje nettopp det ham sitter pris på og kanskje? Og i retur - gjør kanskje han seg for tilgjengelig, om mulig.

Og du ser dette først nå altså..? Er snodig dette, hvordan vibber en sender ut i blant, er det ikke?

Men ja, du er ikke søt, koselig og uskyldig som andre, noe som ser ut til at andre foretrekker. Da burde det vel ikke være helt krise enda vel, tenker jeg. Men det spørs jo hvor langt en ønsker å dra en sånn greie da, hvor en kun sender ut vil-ikke-være-i-noen-forhold-vibber da. Om du egentlig er interessert.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

Vibber er snodige ja, man er ofte den siste i verden som vet hvordan man fremstår selv. Mye ubevisst kroppsspråk. Har i hele mitt voksne liv stadig vært borti menn som ikke var klare for forhold (altså ikke nok interessert). Vet at flere av dem hadde følelser for meg, men de trakk seg hvertfall unna. Nå snakker jeg om de jeg virkelig har hatt følelser for. Mange av dem er fortsatt veldig glade i meg og tar kontakt med ujevne mellomrom. De jeg IKKE har hatt følelser for har vært som slips!

Er nok litt "dominerende" i personlighet og ikke alle tåler det, det vet jeg. Men det er jo den jeg er, det ligger ikke i min natur å sitte i et hjørne i grå klær og rødme. Og jeg kjenner jo masse tilsvarende damer som har kjæreste, så tror ikke det ligger der heller.

TS (innlegget over er også av meg)

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Virker uoppnåelig. Er det noe som får menn til å holde seg unna?

Anonymous poster hash: 0cbba...657

[AnonymBruker]

Hvordan kan man tro selv at man er et kupp? Hahah.. Hvis man slutter å innbille seg at man er så utrolig vakker og har verdens flotteste personlighet, så endrer ting seg ganske fort

Hvis man innser selv de feilene og manglene en har og klarer å veie opp for dette med andre ting så har man kommet langt.

Det er ikke alle som ser på deg som den du tror du er.

Og man ser på seg selv som 20% penere når man ser seg selv i speilet. Lurt på hvorfor du ser dødsfin ut i speilet og helt mongo ut på et bilde? Yup. Tror faktisk dette stemmer

Som sagt - sagt med humor Jeg tror du leser det jeg skriver på en annen måte enn det er ment. Jeg har vel ikke skrevet noe særlig om utseendet mitt, eller at jeg har verdens beste personlighet? Jeg føler at jeg er meget godt klar over mine feil og mangler, det er jo de jeg diskuterer her. Og dessuten så er jeg utrolig fotogen

Er ikke kritikk, men man må være realistisk. Å være innbilsk er ikke det samme som å ha bra selvtillit.

TS virker jo ganske oppegående, men hun legger jo ut dette fordi hun tviler på seg selv. Er jo ganske tydelig at hun får feil oppmerksomhet fra menn, noe som gjerne kommer av lav selvtillit.

Sier ikke at jeg er noe bedre, men jeg liker ikke mennesker som påstår at de må jo være det perfekte mennesket men forstår ikke hvorfor de ikke har en dame eller en mann.

Men ved å faktisk ha litt selvinnsikt så finner man fort ut hva man burde spille på hvis man leter etter en ny make Man må bruke de gode egenskapene og finne noen som klarer å like deg for den du er. Om man prøver for hardt klarer man ikke leve opp til forventningene den andre personen får.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Jeg er innbilsk og urealistisk, men likevel tviler jeg på meg selv og har lav selvtillit? Samtidig som jeg går rundt og tror at jeg er et perfekt menneske? Ikke rart jeg sliter på mannefronten, jeg er jo schizofren!

Jeg har mange feil og mangler, men jeg vet også mine styrker. Alle kan ha godt av å utvikle seg personlig, men jeg er nå meg selv på godt og vondt der ute i verden. Kunne alltids spilt skuespill for å få en stakkar på kroken, men er liksom ikke helt det jeg går for.

Hjelper jo ikke å få oppmerksomhet og det er "feil" oppmerksomhet. Er vel også dette ts har problemer med virker det som.

Men det hadde kanskje vært en idè å ikke sjekke opp menn på fester og på byen? Er ikke alltid der man finner de som er ute etter seriøse forhold

Feil og feil, jeg vet ikke. Det må vel ikke være feil at noen liker utseendet mitt. Ikke går jeg i miniskjørt, ikke går jeg utringet, ikke bruker jeg for mye sminke. Men ja, jeg har blondt langt hår. Det kommer jeg ikke til å endre

Sier ikke du har det, men flere folk på KG ser ut til å ha noen merkelig fordommer mot "byen" og "fester". Høres kanskje ut som skumpartys i Ayia Napa, mens det i realiteten er voksne folk, som drar på en kul plass for å skravle med kjente og kanskje ukjente. Kanskje etter en bedre middag når stemningen er god.

Jeg bor i en mellomstor, og absolutt alle jeg kjenner er på byen i ny og ne. Blir for begrenset å si at alle på byen er useriøse, når alle er på byen. Hvis de ikke tar meg seriøst fordi jeg er ute og tar en pils med ei venninne, vel da er han nok ikke mannen i mitt liv. Vil som sagt ha en urban fyr som ikke bare vil være på fjellet eller sykkelsetet. Det betyr ikke automatisk useriøs. Men føler uansett ikke at jeg har så mange andre steder å lete, er ikke så tøff på hverdagssjekking

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Som jeg sa, hun virker oppegående og heller litt "misforstått" av menn Tror nok hun finner seg en flott fyr etterhvert hun også Men man må lete en god stund for å finne noe bra

Takk for det da, håper du har rett

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg var heldig. Fant en skikkelig mannemann. Problemet med ham er jo selvsagt at han dermed også er en sånn mannemann som er vrang, uavhengig, syns det er vanskelig å snakke om følelser og alt det som følger med mannemenn. Men det er rett for meg.

I tillegg (og nå får jeg nok litt pepper) så fant jeg meg en utlending. Rett og slett. Jeg gikk bevisst for det også, for etter å ha bodd flere år i utlandet, så jeg at den type kvinne jeg er, passer med den kulturen. Vi snakker annet europeisk land, men allikevel.

I Norge så er vi usannsynlig opptatt av å ikke skille oss ut, på alle mulige måter, ha 75B i Bh, 38 i klær 38 og sko,vi skal være like og jevne og medium i alt hva vi gjør og foretar oss. Jeg passer ikke inn i en eneste av de norske malene, og tror muligens det også har skremt den jevne nordmann.

Gav noe av det mening?

Mannemann er bra, men innbiller meg at jeg kan være en sånn som trenger å bli følelsemessig bekreftet hele tiden, vet ikke om jeg er "trygg" nok til en sånn mannemann som ikke kan snakke om følelser.

Har ingenting i mot utlendinger (holder meg også til de europeiske), tvert i mot. Har vært borti flere briter, og har veldig sansen for dem. Alle mine ferieflørter (og et par mer seriøse) har vært briter. De er liksom mannemenn selv om de er oppmerksomme og ofte har tilsvarende humor og referanser som vi har her i Norge. Og en sexy engelsk, irsk eller skotsk dialekt er ikke ekkelt Kanskje jeg må dra på interrail i Great Britain?

Jepp.

Jeg er vokst opp med bare menn, og har nok tatt litt farge av det. Både mht humor, selvstendighet og til dels lynnet, og dette gjør nok at jeg heller ikke passer inn. Og etter å ha lest litt rundt her på kvinneguiden er kvinner og "kvinnemåten" noe jeg ikke skjønner meg på i det hele tatt.

Jeg er feminin, men har et teknisk yrke og har alltid vært interessert i tekniske ting. Blir helt svett av venninner som nekter å lære seg de enkleste ting, må vente til mannen kommer hjem liksom. Bryr meg ikke så mye om cupcakes, har nok mannehumor og tåler en støyt Hjelp, tenker menn

TS

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Vibber er snodige ja, man er ofte den siste i verden som vet hvordan man fremstår selv. Mye ubevisst kroppsspråk. Har i hele mitt voksne liv stadig vært borti menn som ikke var klare for forhold (altså ikke nok interessert). Vet at flere av dem hadde følelser for meg, men de trakk seg hvertfall unna. Nå snakker jeg om de jeg virkelig har hatt følelser for. Mange av dem er fortsatt veldig glade i meg og tar kontakt med ujevne mellomrom. De jeg IKKE har hatt følelser for har vært som slips!

Er nok litt "dominerende" i personlighet og ikke alle tåler det, det vet jeg. Men det er jo den jeg er, det ligger ikke i min natur å sitte i et hjørne i grå klær og rødme. Og jeg kjenner jo masse tilsvarende damer som har kjæreste, så tror ikke det ligger der heller.

TS (innlegget over er også av meg)

Anonymous poster hash: 270cd...363

Tja. Vibber er snodige, men sjelden helt uten rot i 'virkeligheten'. Usikkerhet kan jo selvsagt påvirke og da, og da kommer det gjerne noen litt varierende vibber, som stiller seg svært åpen for tolkning, noen ganger. Og du sier at dem du liker, tar fortsatt kontakt med deg med jevne mellomrom. Men hvor ofte tar du kontakt med dem da, mht siden og hvis du egentlig liker dem, mener jeg ?

Og ja, folk man ikke er interessert i, henger som regel rundt en som klegg, i et desperat håp om at en dag så vil det kanskje snu. Men man må nesten bare gjøre det klart og tydelig da, slik at de slipper å kaste bort tiden sin. Det ligger vel og en del i at man ønsker ofte det man ikke kan få. Interessen snur ofte da, fra ikke-interessert når tilgjengelig, til interessert når utilgjengelig. Et vanlig fenomen forsåvidt, men det er aldri noe særlig genuint.

Har stor tro på at du kan ha en "dominerende" personlighet og ja, slikt kan vel skremme bort en del kandidateter, men hvis det gjør, så er de jo hvertfall ikke rett for deg. Folk liker deg jo som oftest fordi du ér nettopp den du er.

Og en grå sjenert mus, som bare sitter stille i hjørnet er sjeldent noe attraktivt, i min bok hvertfall.

Og dem (få jeg har orket å ta initiativ med) virket også svært lite interessant og hadde en like dørgende kjedelig personlighet og fremtoning som det virket som, før henne begynte å snakke.

Kan forøvrig også relatere litt til en til dels "dominerende" personlighet, tror jeg. Det er egentlig ikke så veldig ofte jeg merker det, men når jeg er rundt svakere og laaangt mindre "dominerende" personligheter, så tramper jeg over dem og gjør det ubehagelig for oss begge. Og det er slitsomt - å alltid være bevisst på å liste meg verbalt rundt i samtalen og med diverse meninger.

Vær deg selv, og du vil møte den som liker deg, for nettopp den du er, sies det. Tror jeg.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[AnonymBruker]

Virker uoppnåelig. Er det noe som får menn til å holde seg unna?

Anonymous poster hash: 0cbba...657

Jeg vet ikke, holder de seg unna de som fremstår som uoppnåelige? Mye mixed messages ute i sjekkerådgivningen i verden. Man skal være blid og i møtekommende, men kostbar og fremstå som seriøs, samtidig som man plutselig kanskje bikker over og blir uoppnåelig. Hvordan er en uoppnåelig dame? Ikke vet jeg Det skjer jo at menn som ikke er helt Don Juan kommer bort til meg, så tror hvertfall ikke at jeg virker skummel.

TS

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Tja. Vibber er snodige, men sjelden helt uten rot i 'virkeligheten'. Usikkerhet kan jo selvsagt påvirke og da, og da kommer det gjerne noen litt varierende vibber, som stiller seg svært åpen for tolkning, noen ganger. Og du sier at dem du liker, tar fortsatt kontakt med deg med jevne mellomrom. Men hvor ofte tar du kontakt med dem da, mht siden og hvis du egentlig liker dem, mener jeg ?

Og ja, folk man ikke er interessert i, henger som regel rundt en som klegg, i et desperat håp om at en dag så vil det kanskje snu. Men man må nesten bare gjøre det klart og tydelig da, slik at de slipper å kaste bort tiden sin. Det ligger vel og en del i at man ønsker ofte det man ikke kan få. Interessen snur ofte da, fra ikke-interessert når tilgjengelig, til interessert når utilgjengelig. Et vanlig fenomen forsåvidt, men det er aldri noe særlig genuint.

Har stor tro på at du kan ha en "dominerende" personlighet og ja, slikt kan vel skremme bort en del kandidateter, men hvis det gjør, så er de jo hvertfall ikke rett for deg. Folk liker deg jo som oftest fordi du ér nettopp den du er.

Og en grå sjenert mus, som bare sitter stille i hjørnet er sjeldent noe attraktivt, i min bok hvertfall.

Og dem (få jeg har orket å ta initiativ med) virket også svært lite interessant og hadde en like dørgende kjedelig personlighet og fremtoning som det virket som, før henne begynte å snakke.

Kan forøvrig også relatere litt til en til dels "dominerende" personlighet, tror jeg. Det er egentlig ikke så veldig ofte jeg merker det, men når jeg er rundt svakere og laaangt mindre "dominerende" personligheter, så tramper jeg over dem og gjør det ubehagelig for oss begge. Og det er slitsomt - å alltid være bevisst på å liste meg verbalt rundt i samtalen og med diverse meninger.

Vær deg selv, og du vil møte den som liker deg, for nettopp den du er, sies det. Tror jeg.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

Jeg er flink til å si fra når jeg ikke er interessert, jeg liker ikke å ha folk på gress.

Når jeg sier at folk jeg liker tar kontakt, så er det eks-flammer jeg mener. De aller fleste bor fortsatt i samme by som meg. Treffer dem innimellom, de fleste er veldige glade for å se meg, og det er ikke dårlig stemning. Et par har fortalt at de var forelska, men jeg virket utilgjengelig. Jeg mener selv at jeg ikke fikk nok respons fra dem, derfor trakk jeg meg unna i frykt for å virke needy.

Har også flere ganger hatt super kjemi med en fyr, det er liksom ingen tvil om at han liker meg. Men jeg hører ingenting. Før jeg da treffer ham igjen, han er like gira, samme historien kan gjenta seg i det uendelige. Hører ingenting. Har faktisk flere sånne flørtefyrer som det aldri blir noe mer med. Det er mulig det er fordi vi tilhører "ironigenerasjonen", det er liksom ikke kult å være tøff og ta kontakt og invitere noen ut. Men, da er de vel bare ikke nok interessert. (Tilhører helt klart denne generasjonen selv )

Dominerende ja, trives ikke så godt med stille og sjenerte folk. Synes det er vanskelig å prate med dem, føler jeg må hale og dra ut en samtale. Nå skal det også sies at alle mine eks-flammer har likt personligheten og humoren min veldig godt, det har aldri vært noe problem egentlig

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

...og innlegget over var TS ja.

Anonymous poster hash: 270cd...363

[Sjokoladenøtt]

Og btw.. Dette blir ansett som almenne kunnskap hos de fleste.

Det er kun folk som driver med å rakke ned på andre som ikke forstår det.

Fordi de havner utenfor de fleste kretser og lærer det aldri.

Så da ender de opp enda mer bitter og uten noen særlige venner. Uten å forstå hvorfor.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

Du sitter jo med anonym bruker her da.

Og isåfall er det rart at jeg har nok med venner og er helt oppegående ifølge det du mener om meg.

Jeg har ikke sagt noe om deg som omhandler deg heller utenom rent fakta? Synes nå det burde være lov å si en mening og slippe å få høre at jeg er verdens verste person med null selvtillit og null venner. Det blir ganske dumt igrunn.

Har faktisk ingenting imot deg og dine meninger , men det at du skriver at jeg må være fæl pga jeg sier meninga mi og mener jeg må være fullstendig ruskende gal for det så er det helt greit. Men det er ingen vits iå skrive slikt på et forum bak anonymt navn. Jeg skriver ikke ting jeg ikke hadde sagt til en person, og jeg har i alle fall ikke noe behov for å gjemme meg.

[AnonymBruker]

Jeg er flink til å si fra når jeg ikke er interessert, jeg liker ikke å ha folk på gress.

Når jeg sier at folk jeg liker tar kontakt, så er det eks-flammer jeg mener. De aller fleste bor fortsatt i samme by som meg. Treffer dem innimellom, de fleste er veldige glade for å se meg, og det er ikke dårlig stemning. Et par har fortalt at de var forelska, men jeg virket utilgjengelig. Jeg mener selv at jeg ikke fikk nok respons fra dem, derfor trakk jeg meg unna i frykt for å virke needy.

Har også flere ganger hatt super kjemi med en fyr, det er liksom ingen tvil om at han liker meg. Men jeg hører ingenting. Før jeg da treffer ham igjen, han er like gira, samme historien kan gjenta seg i det uendelige. Hører ingenting. Har faktisk flere sånne flørtefyrer som det aldri blir noe mer med. Det er mulig det er fordi vi tilhører "ironigenerasjonen", det er liksom ikke kult å være tøff og ta kontakt og invitere noen ut. Men, da er de vel bare ikke nok interessert. (Tilhører helt klart denne generasjonen selv )

Dominerende ja, trives ikke så godt med stille og sjenerte folk. Synes det er vanskelig å prate med dem, føler jeg må hale og dra ut en samtale. Nå skal det også sies at alle mine eks-flammer har likt personligheten og humoren min veldig godt, det har aldri vært noe problem egentlig

Anonymous poster hash: 270cd...363

Ironi-generasjonen ja? Det tviler jeg ikke på ! Fordi; Det var et artig ordvalg her i linjene dine.

"Jeg mener selv at jeg ikke fikk nok respons fra dem, derfor trakk jeg meg unna i frykt for å virke needy."

Og du vet vel hvordan en kommunikasjon fungerer, håper jeg ? Utover det, er jeg egentlig forsåvidt veldig enig i mye av det du skriver. Fordi når en ikke får noe respons av en person, så gidder en heller ikke å kaste bort tid og energi på det, fordi en antar at vedkommende ikke er interessert OG at en ikke har lyst å fremstå som needy.

Så.. Det finnes vel flere forskjellige mennesker der ute. Noen er slike som spiller bordtennis med hverandre, hvor de tapper ballen frem og tilbake til hverandre. Men andre - kan være litt som Forrest Gump og spille alene med veggen. Det er klart han ble god og effektiv, men hvor givende var det egentlig i lengden, mon tro? For akkurat ham, var det sikkert supert dog.

Og la meg si, jeg kjenner meg litt igjen i hva du beskriver i ditt andre avsnitt. Jeg også - har opplevd å få en kjempegod kjemi med en, men som jeg aldri hørte noe fra igjen, så da var det kanskje bare en kjemi jeg innbilte meg forsåvidt. Det var litt synd, fordi jeg fikk inntrykk av at denne personen også syntes kjemien var ok og at det var god stemning. Men siden jeg aldri hørte noe eller fikk noen særlig samtale i gang med dem, så tok jeg hintet og orket ikke å bruke mer tid på det. For da var jo kjemien ikke helt slik jeg trodde den var likevel gjerne. Enig ?

Og ja, vedrørende å snakke med sjenerte mennesker. Dette med å sitte å draaaa ut hver eneste lille detalj om noe angående et tema kan være svært slitsomt. Slik jeg ser det, i en samtale, så sitter man rundt et bord også kan folk få kaste hva enn de vil på bordet, når enn de føler for det. Noen ganger kaster noen noe på bordet pga noe annet noen andre kastet, og andre ganger ber man noen slutte å kaste noe på bordet, fordi bordet blir fult av unødvendig og uinteressant svada som ikke engasjerer de andre noe særlig. Og da pleier man som regel heller å gå fra det bordet og finne seg et annet å sitte med eventuelt.

Også - det er ikke så kult å sitte på et bord med noen, også kaster man litt av hvert på bordet, men så sier vedkommende ingen verdens ting til det. Sitter gjerne bare å se tomt ut i lokalet og enser verken interesse for å engang høre / se det som ble kastet, eller å noe som helst ønskelig en selv gjerne kunne ha sett for seg å kaste på bordet.

Da blir det slitsomt. Og da går man fra bordet.

Eller hva sier du ?

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[AnonymBruker]

Du sitter jo med anonym bruker her da.

Og isåfall er det rart at jeg har nok med venner og er helt oppegående ifølge det du mener om meg.

Jeg har ikke sagt noe om deg som omhandler deg heller utenom rent fakta? Synes nå det burde være lov å si en mening og slippe å få høre at jeg er verdens verste person med null selvtillit og null venner. Det blir ganske dumt igrunn.

Har faktisk ingenting imot deg og dine meninger , men det at du skriver at jeg må være fæl pga jeg sier meninga mi og mener jeg må være fullstendig ruskende gal for det så er det helt greit. Men det er ingen vits iå skrive slikt på et forum bak anonymt navn. Jeg skriver ikke ting jeg ikke hadde sagt til en person, og jeg har i alle fall ikke noe behov for å gjemme meg.

Vet du, du må gjerne ta på deg offer-rollen. Dette er ikke noe nytt og jeg tror verden nå er svært klar over hvordan og hvorfor du holer på sånn du gjør. Og det må du gjerne bare fortsette med også om du ønsker, fordi jeg tror ikke det er noen som bryr seg heller. Derimot, når du fortsetter med personangrep (eller skal man kalle det baksnakking? Drittslenging?), så bør du også forstå at slikt vil få konsekvenser og at du vil oppleve personangrep tilbake også. Og nei, selvsagt forteller du ikke bare fakta? Er du morsom? Du er den største løgneren her inne da, og jeg vet ikke eksakt men antar 70% av alt du kommer med om meg, er bare bullshit. Men dette er jo for å prøve å få meg i et dårligere lys, slik at du kan kanskje slippe å være så misunnelig eventuelt(?).

Og du må også gjerne nevne at du skriver med en random konto (av 30 forskjellige?) og at jeg skriver med anonym. Dette er jo heller ikke første gang du nevner og det er virkelig et kjempegodt argument, ikke sant?

Selv til tross - at vi begge vet svært godt hvem den andre personen er.

Men igjen, du må bare kverulere videre. Du gjør jo ikke stort annet, med mindre du kommer med personangrep eller prøver å fremstille noe som det ikke er, eventuelt tømmer de snodigste tankene du kommer over på seksualitetsforumet.

Men for all del. Bare kjør deg opp. Gjør akkurat som du vil. Resten av verden gjør jo det, så..

Anonymous poster hash: 8a613...b9e