Jeg er jo et kupp! (...tror jeg...)

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år og kronisk singel. Kroooonisk! Har egentlig aldri hatt et seriøst forhold. Jeg har vært forelsket noen ganger, men bare en gang har jeg vært kjempeforelsket og fått samme respons tilbake, vi planla faktisk et liv sammen. Dessverre fungerte det ikke, og jeg hadde kjærlighetssorg i over et år. Har hatt noen forhold, men har alltid vært jeg som trakk meg ut fordi jeg ikke hadde de rette følelsene. Så har det vært en del "fest-forhold" hvor vi ofte endte opp sammen i senga, men aldri klarte å ta steget videre.

Ellers har det vært mange småflørter og enkelte ONS. Et par ganger har jeg truffet noen som jeg oppriktig føler kjempefin kjemi med, men da har ikke de følt det samme, eller ikke vært nok interessert. Eller så har de vært for gamle, for unge, vært ferdige med å få barn eller ikke bodd i samme by. De som liker meg så godt at de tar kontakt og ber meg på date, er aldri de JEG vil ha.

For jeg har som regel draget. Blir ofte sjekket opp, og merker jo at jeg får en del blikk. Flere kolleger og kompiser (som kjenner meg veldig godt) har innrømt at de er eller har vært forelsket i meg. Grunner til at de ikke har prøvd seg har vært at jeg virket uoppnåelig, at jeg holdt på med noen andre, at de selv var i forhold osv. Påfallende ofte har jeg også draget på opptatte menn...

Klarer ikke selv å skjønne hvorfor det er sånn, mulig jeg sender ut feil signaler. Tenker innimellom at det er utseendet mitt, for høy, for tjukk, for stor rumpe, for jålete, for lite jålete, at jeg tiltrekker meg feil type menn fordi jeg har langt lyst hår og er opptatt av utseendet mitt. Samtidig går jeg aldri med verken lårkorte skjørt eller noe særlig utringning. Det er ikke den typen oppmerksomhet jeg vil ha.

Føler at jeg har god selvtillit, men ser at jeg ofte godtar ting fra menn som kanskje vil tilsi noe annet. Ofte har jeg vanskeligheter med å skille mellom ting jeg kan og bør kreve av en mann, og ting jeg burde holde for meg selv og skrive på needy-kontoen. I ettertid ser jeg at jeg har reagert for negativt på bagateller, men godtatt ting jeg ikke burde. Eller at jeg faktisk synes enkelte ting ER greit, og at mennene tolker det som om jeg godtar alt? Kanskje et resultat av å aldri ha vært i et lengre forhold? Eller at jeg har god selvtillit men likevel ikke skjønner min egen verdi? Vet ikke!

Og ofte synes jeg jenter/damer gjør seg veldig til i forhold til menn. Mange nesten skifter personlighet når det er kjekke menn til stede, som om de har et flørteinstinkt jeg ikke har. Jeg kan flørte, men jeg klarer bare ikke å være noe annet enn meg selv, og tenker at menn som faller for fnising og sukkersøt stemme ikke er noe for meg. Mange jenter har en helt egen og utstudert måte å være mot menn på, mens jeg sitter som et spørsmålstegn og synes de er teite! Har de skjønt noe jeg ikke har?

Mitt datingliv og vanlige liv er utrolig forskjellige. Det er liksom opplest og vedtatt blant venner og kolleger at jeg er selvsikker, at jeg ser veldig bra ut, at jeg er over middels intelligent, sprudlende, morsom og rett og slett et kupp! Jeg har en forholdsvis sterk personlighet, så jeg tar nok litt plass. Får ofte mye oppmerksomhet uten at jeg prøver selv, ei venninne av meg beskrev det som en medfødt karisma. Har ganske utpreget humor, som gjør at enkelte menn sikkert kan synes at jeg blir litt "mye". Menn er ofte forbausende lite opptatt av at damer skal ha humor, virker ofte ikke som om personlighet har noe å si. Har ofte fått høre at jeg virker for sterk, for uoppnåelig og kanskje litt lite åpen og sårbar. Sikkert sant, men skjønner ikke helt hvordan jeg skal gjøre noe med det.

Mens på datingfronten blir jeg litt stressa i hodet når jeg først møter noen jeg liker. Blir kanskje litt for opptatt av dem for tidlig. Klarer ikke å slappe av og være kul, men ender som oftest opp med å virke enten altfor needy eller overkompenserer med å bli altfor kald. Innrømmer glatt at jeg er livredd for avvisning, og tar det veldig til meg når det skjer.

Jeg har et liberalt syn på sex og liker spenningen ved en ny mann, og har kanskje sex for tidlig. Men alle mine faktisk forhold startet med sex, så jeg tror jeg har bestemt meg for at "min type" menn ikke bryr seg om dette. Samtidig har jeg jo ikke så mye suksess med "min type" menn… Men jeg er liksom ikke interessert i Lars Monsen-typer heller, liker mye bedre en sosial fyr som liker å ta seg ei pils på konsert. Føler at jeg trekkes mot "riktig type" menn, som ofte liker meg også. Hvorfor blir det ikke noe mer da? Ett år etter at de har vært på date med meg, så er de plutselig overlykkelige i forpliktende forhold med jenter jeg anser som kjedelige og kjipe (satt på spissen). JEG fikk dem ikke til å ringe meg engang, mens andre damer får dem til å fri før ett år har gått.

Så, ellers i livet har jeg full kontroll på alt og sjarmerer folk over en lav sko Med menn jeg liker er jeg håpløs og helt motsatt.

Akkurat nå slår det meg at de jeg liker ikke tar meg seriøst som partner, mens andre synes jeg er drømmedama - noen tanker om hvorfor? Er jeg bare et offer for patetisk dårlig timing?

Dette ble rene selvbiografien, og veldig rotete. Setter pris på alle som gidder å lese hele og faktisk komme med noen gjennomtenkte kommentarer - gjerne fra menn!

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Jaaaaaaaaaaaa, kjære vene. Du ér et kupp !

Men du har kastet bort mye av gnisten din på ting du fikk lite igjen for, og derfor kan du kanskje anses som mindre erfaren på "aktiv flørting", og eventuelt på hvordan signaler du sender ut til andre menn. Disse signalene andre plukker opp om at du har en sterk personlighet, er klok og oppegående, humor i bøttesvis, osv, burde du tenke litt over. Fordi dem hadde ikke klart å plukke opp de signalene om det ikke var tilfellet. Samt også at du er uoppnåelig, fordi du enten fremstår som langt bedre enn dem (selv om det gjerne bare er dem som føler det slik), men og muligens fordi du faktisk som oftest var det iht sivilstatusen din ?

Men dette er ute på markedet gjerne. Og hvor mye har du lekt på den lekeplassen egentlig ?
Sammenligner du deg med jenter som har kanskje vært i færre (evt kortere) forhold ?
Hadde du derimot tatt deg god på å bli vant med den slags fløring og bekreftelsesøk blant tilfeldige, hadde du nok garantert blitt en kløpper rundt dette området også.

På hjemmebanen derimot, er du jo selvsagt den samme personen, men jeg vil tro du har det lettere for å vise sårbarheten din her. Dette derimot har nok gitt deg svært mange inntrykk og mén den dag i dag og jeg tror det er delvis derfor du (bare) lurer på om du er et kupp.

For selvsagt burde du vite at du er det. Forøvrig, selv har jeg lurt svært lenge på hvorfor en så oppegående og bra dame kunne nøye seg med noe lignende i så mange år, uten å heller bare finne noe bedre som selvsagt er fortjent i en langt større grad? Og jeg tenker ikke på noe spesifikke her, blant dem som kunne ha blitt oppdaget evt.

Men ja, sårbarhet på hjemmebanen. Dette er forsåvidt også relativt vanlig, da de fleste holder seg til den slags hjemme i trygge omgivelser, slik at de faktisk ikke bare kan fremstå som sterk, men også være sterk, når en holder på utenfor husets fire trygge vegger.

Og du nevner at du er ubrukelig til å sjekke opp dem du liker, men dem du ikke liker kan du fiske over en lav sko. Dette bunner seg nok muligens litt i usikkerhet, men det er også til dels vanlig at en føler på risikoen, for å trå feil med noen en liker veldig godt. Og da holder noen seg heller litt tilbake og er tålmodig, i stedet for å trampe frem i ren desperasjon for å gjøre best mulig inntrykk.

En mellomting her er sikkert litt greit i blant dog.

Du nevner du har klart å definere litt av hva som er "din type", men likevel har du ikke noe særlig hell med "din type" gutter, sier du.

Da kan det jo virke litt som om guttene også spiller en liten rolle for hvor effektiv flørtingen din er / blir ?

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[Knirke]

La oss danne en klubb!

[AnonymBruker]

La oss danne en klubb!

Jepp, Single Damer som Tror de er et Kupp.

SDTK

Anonymous poster hash: f2cf2...b01

[SmartA]

Foreslår at vi heller kaller oss SDVK: Single Damer som VET vi er et Kupp. Jeg blir med!

[Leonaen]

Kjenner meg igjen

[AnonymBruker]

Foreslår at vi heller kaller oss SDVK: Single Damer som VET vi er et Kupp. Jeg blir med!

Kan jeg og få bli med ?

Jeg er ikke en dame dog. Er ikke dette kanskje litt diskriminerende ? =/

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[@Maja]

Foreslår at vi heller kaller oss SDVK: Single Damer som VET vi er et Kupp. Jeg blir med!

Eg og vil!

[Gjest Arbeider]

Tipper på uflaks.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Flott med klubb, men jeg har nå mest lyst til å IKKE være medlem, jeg da

Jaaaaaaaaaaaa, kjære vene. Du ér et kupp !

Men du har kastet bort mye av gnisten din på ting du fikk lite igjen for, og derfor kan du kanskje anses som mindre erfaren på "aktiv flørting", og eventuelt på hvordan signaler du sender ut til andre menn. Disse signalene andre plukker opp om at du har en sterk personlighet, er klok og oppegående, humor i bøttesvis, osv, burde du tenke litt over. Fordi dem hadde ikke klart å plukke opp de signalene om det ikke var tilfellet. Samt også at du er uoppnåelig, fordi du enten fremstår som langt bedre enn dem (selv om det gjerne bare er dem som føler det slik), men og muligens fordi du faktisk som oftest var det iht sivilstatusen din ?

Men dette er ute på markedet gjerne. Og hvor mye har du lekt på den lekeplassen egentlig ?
Sammenligner du deg med jenter som har kanskje vært i færre (evt kortere) forhold ?
Hadde du derimot tatt deg god på å bli vant med den slags fløring og bekreftelsesøk blant tilfeldige, hadde du nok garantert blitt en kløpper rundt dette området også.

På hjemmebanen derimot, er du jo selvsagt den samme personen, men jeg vil tro du har det lettere for å vise sårbarheten din her. Dette derimot har nok gitt deg svært mange inntrykk og mén den dag i dag og jeg tror det er delvis derfor du (bare) lurer på om du er et kupp.

For selvsagt burde du vite at du er det. Forøvrig, selv har jeg lurt svært lenge på hvorfor en så oppegående og bra dame kunne nøye seg med noe lignende i så mange år, uten å heller bare finne noe bedre som selvsagt er fortjent i en langt større grad? Og jeg tenker ikke på noe spesifikke her, blant dem som kunne ha blitt oppdaget evt.

Men ja, sårbarhet på hjemmebanen. Dette er forsåvidt også relativt vanlig, da de fleste holder seg til den slags hjemme i trygge omgivelser, slik at de faktisk ikke bare kan fremstå som sterk, men også være sterk, når en holder på utenfor husets fire trygge vegger.

Og du nevner at du er ubrukelig til å sjekke opp dem du liker, men dem du ikke liker kan du fiske over en lav sko. Dette bunner seg nok muligens litt i usikkerhet, men det er også til dels vanlig at en føler på risikoen, for å trå feil med noen en liker veldig godt. Og da holder noen seg heller litt tilbake og er tålmodig, i stedet for å trampe frem i ren desperasjon for å gjøre best mulig inntrykk.

En mellomting her er sikkert litt greit i blant dog.

Du nevner du har klart å definere litt av hva som er "din type", men likevel har du ikke noe særlig hell med "din type" gutter, sier du.

Da kan det jo virke litt som om guttene også spiller en liten rolle for hvor effektiv flørtingen din er / blir ?

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

Takk for svar!

Jeg ordla meg litt feil, ser at det ser ut som om jeg har vært i massevis av forhold og egentlig aldri vært singel! Når jeg sier forhold, så mener jeg sånne korte tulleforhold på noen få mnd, hvor jeg ikke engang byttet status på facebook! Har aldri hatt hverdag med en mann over lengre tid, aldri bodd sammen med noen. Han "storforelskelsen" var intens, men det var også bare snakk om ca 6 mnd. Så min sivilstatus har ikke offisielt endret seg, det har liksom havarert før vi kom såpass langt. Så jeg har nok ikke støtt fra meg så mange ved å være opptatt.

Jeg vet at jeg er en bra dame, men skjønner likevel hvorfor ingen av de jeg har vært involvert har foretrukket meg som kjæreste. Det blir bare tull, jeg føler veldig ofte på menns forpliktelsesangst, men etter noen måneder er den angsten forsvunnet, bare sammen med en annen dame. Det virker som om jeg fremkaller den! Jeg blir veldig ofte holdt på gress, synes jeg. Bra nok til mye, men ikke til å ha som kjæreste.

Jeg liker mange forskjellige typer menn, men det de har til felles er vel kanskje at de er litt lik meg i mennesketype. Trekkes mot de som er utadvendte, sosiale, morsomme. Har aldri hatt draget på sånne seriøse friskustyper, og det henger vel sammen med at jeg ikke er sånn selv. Synes vel også at mange menn er litt tafatte, de tar ikke så ofte kontakt og vil egentlig bare møtes veldig casualt på byen. Er vel jeg som sender ut useriøse signaler?

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Tipper på uflaks.

Tror du virkelig det? Får håpe flaksen snur snart da

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

TS igjen her. Må bare rette opp ei setning fra mitt forrige innlegg:

Jeg vet at jeg er en bra dame, men skjønner likevel IKKE hvorfor ingen av de jeg har vært involvert har foretrukket meg som kjæreste.

Skjønner det altså IKKE

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker]

Takk for svar! Flott med klubb, men jeg har nå mest lyst til å IKKE være medlem, jeg da

Takk for svar!

Jeg ordla meg litt feil, ser at det ser ut som om jeg har vært i massevis av forhold og egentlig aldri vært singel! Når jeg sier forhold, så mener jeg sånne korte tulleforhold på noen få mnd, hvor jeg ikke engang byttet status på facebook! Har aldri hatt hverdag med en mann over lengre tid, aldri bodd sammen med noen. Han "storforelskelsen" var intens, men det var også bare snakk om ca 6 mnd. Så min sivilstatus har ikke offisielt endret seg, det har liksom havarert før vi kom såpass langt. Så jeg har nok ikke støtt fra meg så mange ved å være opptatt.

Jeg vet at jeg er en bra dame, men skjønner likevel hvorfor ingen av de jeg har vært involvert har foretrukket meg som kjæreste. Det blir bare tull, jeg føler veldig ofte på menns forpliktelsesangst, men etter noen måneder er den angsten forsvunnet, bare sammen med en annen dame. Det virker som om jeg fremkaller den! Jeg blir veldig ofte holdt på gress, synes jeg. Bra nok til mye, men ikke til å ha som kjæreste.

Jeg liker mange forskjellige typer menn, men det de har til felles er vel kanskje at de er litt lik meg i mennesketype. Trekkes mot de som er utadvendte, sosiale, morsomme. Har aldri hatt draget på sånne seriøse friskustyper, og det henger vel sammen med at jeg ikke er sånn selv. Synes vel også at mange menn er litt tafatte, de tar ikke så ofte kontakt og vil egentlig bare møtes veldig casualt på byen. Er vel jeg som sender ut useriøse signaler?

Anonymous poster hash: 270cd...363

Oida. Sier du det. Dette var tungt å lese. Svært tungt. Men sannheten er det i blant.

Og jeg kan også godt forstå hvorfor du tenker sånn. Svært godt.

Men ja.. Hva burde jeg begynne med? (Det er litt åpenbart, men tar seg ikke ut på forum nødvendigvis).

Vedrørende dine tulleforhold tidligere, så hørtes jo det kjipt ut og at akkurat nå så står det vel på kjipeste sånn sett. Men får håpe du har lykken med deg videre da, slik at du kanskje får det du fortjener og litt til da, siden du har blitt behandlet så ufint tidligere.

Og du sier du vet du er en bra dame, men skjønner likevel IKKE hvorfor ingen av de jeg har vært involvert har foretrukket meg som kjæreste. Vel, det er jo og en hyggelig ting å høre da, men det spørs vel litt på hvem en snakker med også. For hva ligger du i foretrukket egentlig? Føler du at du ikke har blitt foretrukket noensinne i noen av tulleforholdene dine? Eller skjedde det noe evt? Men forstår også godt hvorfor det kan føles som en ikke er foretrukket i noen omstendigheter og situasjoner. Det er synd, men om du virkelig er et kupp, så vet du også å gjenkjenne et annet, på sikt - så vil du føle deg foretrukket. Hvis du selv, foretrekker. Men dette er jo en gate som bilene kjører begge veier på.

Og vil dem kun møte deg casual på byen? Vel, det hørtes jo litt kjipt ut da.

Hva er det du foretrekker da? En treretters middag ? Et annet sted enn hos ham?

Vel. Bare noen tanker. Og hva vet jeg, jeg kan jo bare tolke litt om hvordan du er ut i hva du skriver her.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[AnonymBruker]

Oida. Sier du det. Dette var tungt å lese. Svært tungt. Men sannheten er det i blant.

Og jeg kan også godt forstå hvorfor du tenker sånn. Svært godt.

Men ja.. Hva burde jeg begynne med? (Det er litt åpenbart, men tar seg ikke ut på forum nødvendigvis).

Vedrørende dine tulleforhold tidligere, så hørtes jo det kjipt ut og at akkurat nå så står det vel på kjipeste sånn sett. Men får håpe du har lykken med deg videre da, slik at du kanskje får det du fortjener og litt til da, siden du har blitt behandlet så ufint tidligere.

Og du sier du vet du er en bra dame, men skjønner likevel IKKE hvorfor ingen av de jeg har vært involvert har foretrukket meg som kjæreste. Vel, det er jo og en hyggelig ting å høre da, men det spørs vel litt på hvem en snakker med også. For hva ligger du i foretrukket egentlig? Føler du at du ikke har blitt foretrukket noensinne i noen av tulleforholdene dine? Eller skjedde det noe evt? Men forstår også godt hvorfor det kan føles som en ikke er foretrukket i noen omstendigheter og situasjoner. Det er synd, men om du virkelig er et kupp, så vet du også å gjenkjenne et annet, på sikt - så vil du føle deg foretrukket. Hvis du selv, foretrekker. Men dette er jo en gate som bilene kjører begge veier på.

Og vil dem kun møte deg casual på byen? Vel, det hørtes jo litt kjipt ut da.

Hva er det du foretrekker da? En treretters middag ? Et annet sted enn hos ham?

Vel. Bare noen tanker. Og hva vet jeg, jeg kan jo bare tolke litt om hvordan du er ut i hva du skriver her.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

TS igjen.

Hva er det som er åpenbart?

Jeg har vel blitt foretrukket i disse "tulleforholdene", i den forstand at de holdt seg til meg i den perioden. Grunnene til at det har tatt slutt har som regel vært at jeg ikke har vært interessert, rett og slett, eller at kontakten bare dabber av og at det renner ut i intet. Så har jeg flere ganger vært involvert i det jeg kaller festforhold, det vil si at vi bare møtes på byen og drar hjem sammen. Som regel hører jeg aldri noe før det blir helg igjen, hvis du skjønner. Så skjer det noen ganger, før det også renner ut i ingenting.

Det er egentlig ikke så mange jeg faller for og faktisk VIL ha kontakt med. Sist det skjedde tok jeg kontakt med ham, han ville møte meg og jeg fikk inntrykk av at han likte meg godt. Vi hadde møttes på fest noen ganger og jeg hadde vært med ham hjem et par ganger. Vi avtalte en date hjemme hos ham, men i siste liten fikk han kalde føtter og avlyste. Det han sa var at usikker på oss to, og at det ble litt mye med en date. Han ville helst gjøre ting "avslappet", dvs. bare møte meg på fest hos felles kjente. Og det hadde sikkert vært greit nok, men jeg klarer ikke å slappe av i sånne sammenhenger når jeg ikke vet hvor jeg har folk.

Jeg roter meg veldig ofte borti folk som er "upassende". Som jeg vet at jeg ikke vil bli kjæreste med, enten fordi det ikke går pga. omstendighetene rundt eller fordi jeg egentlig ikke liker dem godt nok til å satse på dem. Og de JEG liker, liker meg ikke nok til å satse på meg, eller er i såfall for dårlige til kommunisere det...

Problemet er kanskje at jeg har tungt for å få følelser, og de få gangene det skjer så gjør jeg meg kanskje for tilgjengelig, nettopp fordi det skjer så sjeldent. Jeg orker bare ikke å spille sånne kostbar-spill, føler liksom at det ikke skal være nødvendig med rette mannen.

Ser også muligheten for at jeg sender ut noen vil-ikke-være-i-forhold-vibber. Er ikke akkurat den klassiske "koselige" kjæresten som er rolig, søt og uskyldig – noe som ser ut til å være det mange foretrekker.

Anonymous poster hash: 270cd...363

[AnonymBruker 42]

HAHA! Jeg liker også tru at jeg er et kupp! Gjør ikke alle det, mer eller mindre?

Når sant skal sies og realiteten er et faktum må jeg jo innse at jeg egentlig ikke er det, og at selv om jeg er et "kupp" så er det for en svært snever og spesiell interessegruppe :D Dette trenger jo selvfølgelig ikke gjelde deg....

Noen er selvfølgelig mer "universalnøkkel" enn andre, men generelt sett er det egentlig skjeldent med folk som er supermach med alle....

Jeg prøver ikke å skvette ¨på selvtilliten din TS og prøver vel bare å gjette på at du ikke har truffet riktig "nøkkelhull" evt. "offer for patetisk dårlig timing"

Sånn bunnlinje-sett og ren gjettnig fra min side, var det første som slo meg at du egentlig ikke er helt klar for et forhold, eller er veldig redd for å bli avvist.

Det at man er faen-så-tastisk når man er trygg og avslappet , og usikker, nervøs og har større vannskligheter med å "være seg selv" når ting begynner å bli seriøst mens følelser står på spæll er vel ikke akkurat uhørt av det heller...

[AnonymBruker]

HAHA! Jeg liker også tru at jeg er et kupp! Gjør ikke alle det, mer eller mindre?

Ja, alle gjør det.

Jeg også, men jeg er singel, og da bør det ringe en bjelle.

Anonymous poster hash: f2cf2...b01

[AnonymBruker 42]

Ja, alle gjør det.

Jeg også, men jeg er singel, og da bør det ringe en bjelle.

Anonymous poster hash: f2cf2...b01

hehe, bjeller eller ei...... Er ikke alle som kan gjennomføre eller slippe unna med et kupp vettU!

Kun "best of the best" som duger for den slags

[Nettinettet]

TS igjen her. Må bare rette opp ei setning fra mitt forrige innlegg:

Jeg vet at jeg er en bra dame, men skjønner likevel IKKE hvorfor ingen av de jeg har vært involvert har foretrukket meg som kjæreste.

Skjønner det altså IKKE

Anonymous poster hash: 270cd...363

Men jeg gjør, eller jeg føler iallefall at jeg vet hvorfor. (kan jo ikke si at jeg VET for da får jeg hele KG hylekoret mot meg som bedreviter )

I det første innlegget ditt skrev du litt om de tingene du føler du skaper av problemer når du involverer deg med noen. Det handler om din usikkerhet som gjør at du krever litt mer enn du burde, samtidig som du godtar ting du ikke burde godta.

Jeg tror også at du treffer blink når du sier at du er selvsikker men ikke ser din verdi.

Bare jobb med deg selv og lær av de feilene du har gjort tidligere og så vil du se at du vil tiltrekke deg mer rett menn som ikke vil få forholdsangst etter en stund.

[AnonymBruker]

TS igjen.

Hva er det som er åpenbart?

Jeg har vel blitt foretrukket i disse "tulleforholdene", i den forstand at de holdt seg til meg i den perioden. Grunnene til at det har tatt slutt har som regel vært at jeg ikke har vært interessert, rett og slett, eller at kontakten bare dabber av og at det renner ut i intet. Så har jeg flere ganger vært involvert i det jeg kaller festforhold, det vil si at vi bare møtes på byen og drar hjem sammen. Som regel hører jeg aldri noe før det blir helg igjen, hvis du skjønner. Så skjer det noen ganger, før det også renner ut i ingenting.

Det er egentlig ikke så mange jeg faller for og faktisk VIL ha kontakt med. Sist det skjedde tok jeg kontakt med ham, han ville møte meg og jeg fikk inntrykk av at han likte meg godt. Vi hadde møttes på fest noen ganger og jeg hadde vært med ham hjem et par ganger. Vi avtalte en date hjemme hos ham, men i siste liten fikk han kalde føtter og avlyste. Det han sa var at usikker på oss to, og at det ble litt mye med en date. Han ville helst gjøre ting "avslappet", dvs. bare møte meg på fest hos felles kjente. Og det hadde sikkert vært greit nok, men jeg klarer ikke å slappe av i sånne sammenhenger når jeg ikke vet hvor jeg har folk.

Jeg roter meg veldig ofte borti folk som er "upassende". Som jeg vet at jeg ikke vil bli kjæreste med, enten fordi det ikke går pga. omstendighetene rundt eller fordi jeg egentlig ikke liker dem godt nok til å satse på dem. Og de JEG liker, liker meg ikke nok til å satse på meg, eller er i såfall for dårlige til kommunisere det...

Problemet er kanskje at jeg har tungt for å få følelser, og de få gangene det skjer så gjør jeg meg kanskje for tilgjengelig, nettopp fordi det skjer så sjeldent. Jeg orker bare ikke å spille sånne kostbar-spill, føler liksom at det ikke skal være nødvendig med rette mannen.

Ser også muligheten for at jeg sender ut noen vil-ikke-være-i-forhold-vibber. Er ikke akkurat den klassiske "koselige" kjæresten som er rolig, søt og uskyldig – noe som ser ut til å være det mange foretrekker.

Anonymous poster hash: 270cd...363

Hva som er åpenbart? Vel, hva som er på sin plass, tenker jeg.

For hvor startet det hele da, denne greien med å ikke bli foretrukket ?

Festforhold i helgene hørtes kjipt ut forøvrig. Hvertfall hvis de renner ut i ingenting etter svært kort tid.

Slik skal det jo ikke være. Det skal jo være stabilt. Man skal jo vite - hvor en har mannen sin. Og man kan regne med det - til enhver tid. Om det er den rette mannen.

Og de DU liker, liker deg ikke nok til å satse på deg mener du, men det kan kanskje stå litt på kommunikasjonen mellom dere, sier du? Da burde du jo begynne i den enden da? Vis at du er seriøs og at du ønsker å bli tatt seriøst da. Og hvis ikke.. Verre er det ikke.

Dette med spilling og slikt, synes jeg også bare er tull egentlig. Fordi det er som du sier, hvis det er en rett person, så burde en ikke behøve å bekymre seg over at en gjør seg for tilgjengelig. Og hvis det er den rette - så er det kanskje nettopp det ham sitter pris på og kanskje? Og i retur - gjør kanskje han seg for tilgjengelig, om mulig.

Og du ser dette først nå altså..? Er snodig dette, hvordan vibber en sender ut i blant, er det ikke?

Men ja, du er ikke søt, koselig og uskyldig som andre, noe som ser ut til at andre foretrekker. Da burde det vel ikke være helt krise enda vel, tenker jeg. Men det spørs jo hvor langt en ønsker å dra en sånn greie da, hvor en kun sender ut vil-ikke-være-i-noen-forhold-vibber da. Om du egentlig er interessert.

Anonymous poster hash: 8a613...b9e

[AnonymBruker]

Orket ikke lese alt for svaret er åpenbart. Wall of text! Du virker alt for selvopptatt, og kvinner som innbiller seg attraktive er det ikke akkurat få av, så du skiller deg ikke ut i mengden.

Anonymous poster hash: 1beb8...73d