Dere som har foreldre langt unna

[Raven Emerald]

Hvor ofte ser dere dem?

Og har dere egne barn?

[Anglofil]

Da jeg bodde 6 timer unna foreldrene mine så jeg dem 3-4 ganger i halvåret. Har ingen barn.

Mvh Yvonne

[absinthia]

Ser mamma omtrent en gang om året og hun bor vel ca 160 mil unna, så det hadde nesten vært mer lettvint og antagelig rimeligere å reise til og fra om hun bodde i en av Europas store hovedstader i steden for sørvestlandet, men svigerforeldrene bor bare 6 mil fra oss. Har 4 barn fra 1- snart 21.

[Raven Emerald]

Grunnen til at jeg spør, er at jeg er litt usikker på hva jeg kan forvente av mine egne. For litt over tre år siden flyttet jeg ut av landet, og med unntak av at stefaren min kjørte flyttelasset mitt (noe jeg er veldig takknemlig for) har de enda ikke vært på besøk. Jeg har barn.

Selv har jeg dratt på besøk en til to ganger i året.

Er jeg urimelig, som føler dette er litt sårt? Vi har ikke et dårlig forhold som sådan. Noe anstrengt, kanskje, og ikke spesielt nært, men ikke noen feider det jeg vet.

Endret 22. august 2013 av Raven Emerald

[Anglofil]

Jeg skjønner godt det er litt sårt. Synes det er merkelig at de ikke vil reise på besøk heller. Mine foreldre besøkte meg minst en gang i året, gjerne to.

Mvh Yvonne

[absinthia]

Nei, du er ikke urimelig som føler at det er litt sårt. Hos oss er det stort sett mamma som kommer til oss, dersom vi kommer nedover til henne, bør vi ha med oss overnattingsplass eller ta inn på en nærliggende camping, for hun har rett og slett ikke plass til oss, selv om vi drar med bare de to yngste. ( Jeg har en yngra bror som bor hjemme enda)

Fryktelig kjedelig!

[Gjest Inggolf]

Grunnen til at jeg spør, er at jeg er litt usikker på hva jeg kan forvente av mine egne. For litt over tre år siden flyttet jeg ut av landet, og med unntak av at stefaren min kjørte flyttelasset mitt (noe jeg er veldig takknemlig for) har de enda ikke vært på besøk. Jeg har barn.

Selv har jeg dratt på besøk en til to ganger i året.

Er jeg urimelig, som føler dette er litt sårt? Vi har ikke et dårlig forhold som sådan. Noe anstrengt, kanskje, og ikke spesielt nært, men ikke noen feider det jeg vet.

Det skjønner jeg at er sårt. Om jeg kommer til å få barn, så har jeg veldig lyst til å gjøre alt hva jeg kan for å bo nærmest mulig foreldrene og broren min (vel, ikke nødvendigvis naboer da...)

Hva med å invitere dem til deg da?

[Raven Emerald]

Jeg skjønner godt det er litt sårt. Synes det er merkelig at de ikke vil reise på besøk heller. Mine foreldre besøkte meg minst en gang i året, gjerne to.

Mvh Yvonne

Ja, altså hadde det vært sånn at de aldri dro på ferie ellers, og var over snittet hjemmekjære, kunne jeg forstått det. Men de drar ofte på turer til slekt og venner i andre deler av landet. Både de og vi bor sånn til, at det ikke er noen spesielle utfordringer forbundet med å dra hit eller dit. Utfordringen er faktisk størst for meg, som ikke har bil. Og når jeg klarer turen alene, med unge, vogn, bilstol og koffert, uten bil, synes jeg det er så trist at de ikke kan ta turen med bil.

[Raven Emerald]

Kom til å tenke på det nå, så på Facebook at onkelen min hadde hatt besøk av dem.

Han bor halve landet unna...

[Raven Emerald]

Det skjønner jeg at er sårt. Om jeg kommer til å få barn, så har jeg veldig lyst til å gjøre alt hva jeg kan for å bo nærmest mulig foreldrene og broren min (vel, ikke nødvendigvis naboer da...)

Hva med å invitere dem til deg da?

Har gjort.

Og jeg har ikke de helt store problemene med å finne plass til folk. Den største utfordringen der, har faktisk vært da søsknene mine var her; da måtte jeg finne rom til 3 ekstra voksne, + at jeg hadde min datter på feriesamvær.

Og når jeg klarte det, skal jeg saktens klare bare to voksne, også.

@ Edit; beklager serie-posting...

Endret 22. august 2013 av Raven Emerald

[Anglofil]

Høres veldig veldig merkelig ut. Har du snakket med dem om det?

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Bor 2 timer unna jeg, godt å slippe de komme på pliktbesøk.

Anonymous poster hash: 361c1...1f0

[She_Leiva]

Min mor bor i Egypt og jeg har ikke kontakt med far. Ser aldri min mor lengre, men har endel kontakt med min gamle stefar som bor i samme by som oss. Ingen barn her i gården enda.

[Raven Emerald]

Høres veldig veldig merkelig ut. Har du snakket med dem om det?

Mvh Yvonne

Har gjort et par forsøk, men får liksom aldri noen tilbakemelding på hvorfor det er sånn. Får bare høre at "ja, vi tenkte å ta turen slik og sånn, men så kom det og det i veien", for så å lese på Facebook at de reiste på besøk til venner i stedet. Føler det blir litt trist, spesielt med tanke på at min far er død for lengst, så min mor er den eneste forelderen jeg har.

[Anglofil]

Huff ja, da skjønner jeg det veldig godt. Har ingen gode råd, annet enn å prøve å ta opp igjen. Kanskje sende et brev og ta det opp skriftlig? Nei, jeg vet ikke, vanskelig situasjon.

Mvh Yvonne

[Version 2.0]

Jeg har bodd ca 250 mil unna min familie i snart 7 år. Har barn. På denne tiden har min mor vært her 3 ganger og min far 1 gang. Jeg er derimot på besøk der 1-2 ganger i året. Synes det er veldig lite, men sånn er det nå bare.

[Raven Emerald]

Huff ja, da skjønner jeg det veldig godt. Har ingen gode råd, annet enn å prøve å ta opp igjen. Kanskje sende et brev og ta det opp skriftlig? Nei, jeg vet ikke, vanskelig situasjon.

Mvh Yvonne

Nei, jeg orker ikke mase mer. Jeg har nå forsøkt. Vurderer nå om jeg bare skal slutte å reise dit, også. Så får deres forhold til barnebarna heller bli deres ansvar. Jeg kan ikke prøve å legge opp til et forhold der alene, jeg må ha litt drahjelp fra dem.

Jeg har bodd ca 250 mil unna min familie i snart 7 år. Har barn. På denne tiden har min mor vært her 3 ganger og min far 1 gang. Jeg er derimot på besøk der 1-2 ganger i året. Synes det er veldig lite, men sånn er det nå bare.

Ja, det er jo ikke som man kan tvinge folk til å ta en tur, heller. =P

Trøsten er at jeg i allefall får besøk av søsken-gjengen, og vi har det veldig gøy sammen. Og søster tar seg gjerne en ekstra svipptur om hun kan. Og det setter jeg uendelig stor pris på. =)

[ViljaH]

Mine foreldre bor 4 timer unna. De besøker oss aldri, kun hvis de likevel kjører forbi eller vi ber dem komme av spesifikk grunn. De trives hjemme og synes det er greiest at vi kommer til dem, de vil gjerne ha besøk. De blir litt satt ut av å ikke være hjemme, virker det som. Jeg synes det er leit at det er sånn, vi må jo hive bilen full av utstyr, stoppe når barna griner osv, mens de kan pakke en liten bag og kjøre ivei. Jeg har sagt det til dem, ingen tegn til bedring. Hjemmekjære på sin hals!

[Raven Emerald]

Mine foreldre bor 4 timer unna. De besøker oss aldri, kun hvis de likevel kjører forbi eller vi ber dem komme av spesifikk grunn. De trives hjemme og synes det er greiest at vi kommer til dem, de vil gjerne ha besøk. De blir litt satt ut av å ikke være hjemme, virker det som. Jeg synes det er leit at det er sånn, vi må jo hive bilen full av utstyr, stoppe når barna griner osv, mens de kan pakke en liten bag og kjøre ivei. Jeg har sagt det til dem, ingen tegn til bedring. Hjemmekjære på sin hals!

Som jeg sa, hadde det nå enda vært at de var hjemmekjære. Men de reiser jo mer eller mindre hvert år. Og for ikke lenge siden var de i utlandet, det er ikke mange ukene siden. 3-4? Og nå er de altså på langtur igjen. Bare ikke hit.

[ViljaH]

Min far er stadig på farten dit og også hit, men han takler ikke å besøke oss av uante grunner. Han kan innom en halvtime, så blir han urolig og drar, vil ikke være over. Ingen uvennskap.