Mennesker som velger å ta abort.

[Gjest BettyBoop]

Barnet får i det minste leve. Man kan ikke si at alle adopterte barn får et dårlig liv.

hva om det barnet ikke blir adoptert? Det er vel ikke alltid positivt for barn å bli født. Er mange barn som blir født inn i grusomme hjem der de blir mishandlet og whatnot. Du kan ikke si at det er bra så lenge de får leve.

[sol87]

Nå kommer jeg sikkert til å tråkke på noen ømme tær, men det er vel ikke tvil engang om at mange aborter foretas av bekvemmelighetshensyn.

Vel, ikke alle tær er ømme heller. Det passet ikke så innmari bra å få barn da jeg var 16 f.eks. Men jeg hadde sikkert klart det på et eller annet vis, men da hadde jeg måttet ofre en god del på veien. Sånn sett kan vi si at jeg tok abort av bekvemmelighetshensyn, uten at det fornærmer meg.

[skreppamedleppa]

Nå kommer jeg sikkert til å tråkke på noen ømme tær, men det er vel ikke tvil engang om at mange aborter foretas av bekvemmelighetshensyn.

Mnæ kan ikke si du trakker meg på tærne av denne konklusjonen din, kanskje fordi at mange også får barn nettopp av denne grunnen? De fleste valg vi gjør i livene våret er vel kanskje av nettopp denne grunnen om vi tenker oss om eller hva?

Men en ting til sånn by the way som jeg kan svare på mye bedre enn hva noen andre kan så er det langt andre grunner enn bekvemelighet som gjorde at jeg tok det valget jeg gjorde, eller kanskje det kommer innenfor bekvemmelighet likevel. Er det bekvemt å ha en mor som angrer på at hun fikk deg? En mor som sakte og sikkert ville blitt en bitter og deprimert kvinne bare pga du levde, en mor som aldri skulle ønsket hun hadde deg i livet sitt?

Jeg har hatt et yrke hvor jeg har snakket med en del foreldre som angrer på sine barn og det jeg kan si her og nå er at den bekvemeligheten som vi snakker om går ut over barnet samme hvor mye foreldrene ønsker å skjule det. Det er en ting jeg ikke unner noen.

I og med at jeg kjenner meg selv så pass godt så kan jeg også si at ja jeg hadde faktisk blitt deprimert av å få barn, det har jeg alltid vært ærlig på og sånn er jeg. Jeg ble gravid, tok konsekvensen av det og tok abort, ferdig med den saken (for meg i alle fall). Aldri angret, ikke en dag fordi det var det rette valget for meg. Har ikke gjort noe ulovlig og ikke noe samvittigheten min strider mot.

Abort handler kanskje om bekvemelighet, det handler det om når man får barn også, eller når man spiser, eller forhåndsdømming eller.. vel egentlig det meste som sagt

[skreppamedleppa]

Jeg er i prinsippet i mot abort for min egen del. Men skulle jeg bli gravid nå ville jeg tatt abort. Dette grunnet medisiner og farlig arbeid. Jeg jobber med kjemikalier som øker risiko for SA og fosterskader. Føler meg faktsik egoistisk om ejg skulle beholdt i denne situasjonenn

Anonymous poster hash: 9219c...8be

I prinsippet tror jeg nok fryktelig mange er imot abort, helt til dess de kommer opp i en situasjon der en må velge mellom teori og praksis og ens edle noble prinsipper ikke er verdt en skit. Og sånn er livet i mange ulike prinsipielle saker. En vet aldri hva en selv velger å gjøre/ ser seg nødt til å gjøre før en er i en situasjon der valget må tas. Og først da ser nok mange at den klubben de har brukt på å klubbe ned andre i samme situasjon før, plutselig blir en veldig skamfull klubbe å bære.