Hva synes du om at andre korrigerer ditt barn?

[AnonymBruker]

Det gjør ikke nødvendigvis noe i seg selv at barna klatrer opp sklien, men nå har de veldig lett for å glemme seg, og begynne å klatre samtidig som andre barn er på tur til å skli ned. Derfor tenker jeg det er fint å lære dem til å ta den riktige veien opp.

Nei, gud forby, tenk om ungene ikke lærer at det faktisk finnes en RIKTIG vei opp sklia... Trykk dem inn i A4 livet så tidlig som mulig!

Altså, jeg hadde blitt ganske provosert om fremmede kom med den slags korreksjon på lekeplassen. SÅ lengen ungene mine ikke skader seg selv eller andre, så må de gjerne klatre baklengs opp sklia..Utvikling av kreativitet, motorikk og selvstendighet teller litt mer enn fremmedes preferanser.

Anonymous poster hash: 124cc...33e

[AnonymBruker]

jeg mener det er lov å si fra . så lenge man ikke kjefter de huden full og oppfører seg ufyselig. jeg jobber i butikk. og stadig foreldre som slipper ungene løs der. jeg sier i fra når de tar med sparkesykklene inn eller rullebrett å ruller rundt i butikken. vis noen foreldre blir sure for det så får de bare bli det. men ute leker leker man ikke inne med.

Anonymous poster hash: bf0ee...8d9

[Athene]

Jeg korrigerer ikke ting som er en del av normal oppdragelse, det vil si stygge ord, løping innendørs, dårlig bordskikk og stemmebruk inne.

Det jeg kan finne på å korrigere barn for er som du nevner - kontakt med dyr. Ikke alle foreldre/barn har erfaring med dyr, og da synes jeg at jeg på en fin måte kan si fra når de ikke behandler kattene mine på en fin måte. Jeg sier også fra om barn som er på besøk spiser sølete mat i min hvite sofa, står og hakker eller skraper ting mot fine møbler eller herjer i nærheten av dyre gjenstander som lett kan velte. Kort oppsummert - ting som går utover meg, mine dyr eller mitt hus/inventar.

Men jeg sier det alltid på en fin måte, og forsøker å få litt humor eller opplæring inn i situasjonen. Akkurat som du beskriver, handterer de kjæledyret på feil måte kan du heller vise hva han liker.

[Teriyaki]

Nei, gud forby, tenk om ungene ikke lærer at det faktisk finnes en RIKTIG vei opp sklia... Trykk dem inn i A4 livet så tidlig som mulig!

Altså, jeg hadde blitt ganske provosert om fremmede kom med den slags korreksjon på lekeplassen. SÅ lengen ungene mine ikke skader seg selv eller andre, så må de gjerne klatre baklengs opp sklia..Utvikling av kreativitet, motorikk og selvstendighet teller litt mer enn fremmedes preferanser.

Anonymous poster hash: 124cc...33e

Vet du hva, når en seksåring kommer klatrende opp sklien slik at et mye yngre barn blir redd og faktisk kan komme til å bli dyttet ned, så tar jeg ikke fem flate øre for å korrigere dette barnet.

Trykke inn i A4-livet? Vet ikke hvor den kom fra, men det er nå så.

Så er vel kanskje du den type tafatt forelder som bare står og ser på at barna dine plager andre, ikke vet jeg. Men når et annet barn plager eller utsetter mitt barn for fare og ingen foreldre er der til å si i fra, så tar jeg selv på meg oppgaven. Jeg sier selvsagt i fra på en ordentlig måte, noe jeg også gjorde da. Forklarte han at han ikke kunne klatre opp sklien, at det kunne være farlig, og satte han ned.

Ei heller vil jeg la min framtidige seksåring gjøre det samme mot en 1,5 år gammel gutt. Viktig å lære seg å ta hensyn og faktisk vente på tur.

Endret 23. august 2013 av Teriyaki

[yxnyx]

Vet du hva, når en seksåring kommer klatrende opp sklien slik at et mye yngre barn blir redd og faktisk kan komme til å bli dyttet ned, så tar jeg ikke fem flate øre for å korrigere dette barnet.

Trykke inn i A4-livet? Vet ikke hvor den kom fra, men det er nå så.

Så er vel kanskje du den type tafatt forelder som bare står og ser på at barna dine plager andre, ikke vet jeg. Men når et annet barn plager eller utsetter mitt barn for fare og ingen foreldre er der til å si i fra, så tar jeg selv på meg oppgaven. Jeg sier selvsagt i fra på en ordentlig måte, noe jeg også gjorde da. Forklarte han at han ikke kunne klatre opp sklien, at det kunne være farlig, og satte han ned.

Ei heller vil jeg la min framtidige seksåring gjøre det samme mot en 1,5 år gammel gutt. Viktig å lære seg å ta hensyn og faktisk vente på tur.

Nå var jo dette virkelig ikke spesielt dårlig oppførsel av 6- åringen. Han lekte, og var som du skriver i ferd med å klatre over ditt barn. Han hadde altså ikke tenkt å dytte eller være slem. Ikke så lett for såpass små barn å skjønne at en 1- åring kan bli redd av sånt. Og heller ikke så lett for denne gutten å skjønne at dette faktisk var galt, når alt man så på 1-åringen var at han "så redd ut", eller hva du nå skrev, altså ikke noe gråt.

Skal du si i fra om noe sånt, burde du heller ha sagt at det var pga din sønn som satt der oppe at han måtte vente. Ikke at slik klatring ikke er lov whatsoever, for det stemmer jo ikke. Bare bra for barn på den alderen å trene grovmotorikk.

[AnonymBruker]

Det spørs på korreksen. Jeg har ingen problemer med at andre irettesetter mine barn hvis ikke jeg er der og kan gjøre det selv, men hvis det er i forbindelse at to barn småkjekler og forelder til det andre barnet tar mitt barn for seg, da reagerer jeg! For da går det på dette med inhabilitet og at mitt barn sin versjon ikke får komme frem.

Anonymous poster hash: 8e98e...776

[Teriyaki]

Nå var jo dette virkelig ikke spesielt dårlig oppførsel av 6- åringen. Han lekte, og var som du skriver i ferd med å klatre over ditt barn. Han hadde altså ikke tenkt å dytte eller være slem. Ikke så lett for såpass små barn å skjønne at en 1- åring kan bli redd av sånt. Og heller ikke så lett for denne gutten å skjønne at dette faktisk var galt, når alt man så på 1-åringen var at han "så redd ut", eller hva du nå skrev, altså ikke noe gråt.

Skal du si i fra om noe sånt, burde du heller ha sagt at det var pga din sønn som satt der oppe at han måtte vente. Ikke at slik klatring ikke er lov whatsoever, for det stemmer jo ikke. Bare bra for barn på den alderen å trene grovmotorikk.

Nå sa jeg heller ikke at det ikke var lov "under noen omstendigheter"

Og at man venter på tur er noe alle barn burde lære. Ikke at det er noe jeg bryr meg om å lære andres barn. Poenget her var altså at foreldrene stod og så på noe som kunne vært en potensiell farlig situasjon, som deres barn altså ville være skyld i. Da burde de reagert, i stedet for å overlate detvtil den andre parten.

Endret 23. august 2013 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Jeg mener det er ok så lenge det ikke er noen tvil om hva som er rett og galt, eller dersom det gjelder regler i andres hjem/ intimsoner osv. Ofte er grensene ganske hårfine og man må velge sine kamper og unngå bagateller, og er det ikke noe som plager andre så synes jeg det bør være opp til foreldrene å velge kampene (dersom man selv er tilstede vel og merke).

Synes ikke noe om at andre setter konsekvenser som de ikke har noe med. Har opplevd (samtidig som jeg hadde irettesatt barnet) at en venninne har sagt på søndagstur i parken: " hvis ikke du hører på mamma nå så må du og mamma dra hjem" a la i den tonen "så det vil du vel ikke, så vær snill nå". Den syntes jeg var litt drøy (gikk ikke utover min venninne eller noen andre i så måte). Jeg er konsekvent og ønsker å etterfølge advarsler med konsekvens, men ville ikke ha valgt en så drastisk konsekvens, spesielt når å dra hjem ikke var så aktuelt akkurat da heller. Den synes jeg var unødvendig. Jeg må få bestemme konsekvensene som JEG skal gjennomføre selv.

Anonymous poster hash: 9b93f...0d6

[mirama]

Helt greit om det blir gjort på en god måte. Men når nabomannen kaller barnet mitt en jævla drittunge når barnet hans gråter (uten at han fikk med seg hva som skjedde!), så tenner jeg på pluggene. Ingen voksne folk skal snakke sånn til mitt barn.

[Sugerøret]

Helt greit at andre snakker til ungene.Men hyling og skriking samt forbanna stemmer= Ikke ok

Mao. kommer ann på hvordan de blir tilsnakket.Vanlig normal streng stemme er greit.

[Gjest Magdalene]

Helt greit at andre snakker til ungene.Men hyling og skriking samt forbanna stemmer= Ikke ok

Mao. kommer ann på hvordan de blir tilsnakket.Vanlig normal streng stemme er greit.

Jeg skal love deg at om ungen din drar i halen til katten min, så er det en skikkelig forbanna stemme som blir brukt.

[la Flaca]

Jeg setter stort sett pris på om andre korrigerer dårlig atferd hos mine barn - selvsagt med det forbehold at det blir gjort på en ordentlig måte.

Det er mye sant i ordtaket "it takes a village to raise a child" ;-)

Akkurat det skulle jeg også skrive! Jeg håper mine barn får korreks og moralsk veiledning av andre voksne når det behøves, og syns det er synd at mange er redde for å tråkke foreldre på tærne. Ofte synker faktisk ting inn med ekstra tyngde når det er noen andre enn de vanlige omsorgspersonene som påpeker dem også.

Jeg syns alle voksne har ansvar for å oppdra barn når situasjonen krever det.

[la Flaca]

Det spørs på korreksen. Jeg har ingen problemer med at andre irettesetter mine barn hvis ikke jeg er der og kan gjøre det selv, men hvis det er i forbindelse at to barn småkjekler og forelder til det andre barnet tar mitt barn for seg, da reagerer jeg! For da går det på dette med inhabilitet og at mitt barn sin versjon ikke får komme frem.

Anonymous poster hash: 8e98e...776

På seg selv kjenner man andre? Jeg har såpass tiltro til andre foreldre (på grunnlag av mine egne egenskaper muligens) at jeg stoler på at de er i stand til å være upartiske og objektive, selv om det skulle gå i podens disfavør. Syns det var en litt merkelig motforestilling du kom med.

[Vera Vinge]

Er det en sånn allmenn regel eller? Jeg lar ungene mine klatre opp sklien, men ikke slik at det ødelegger for de som skal skli ned. MEN det er jo en uting med foreldre som lar småungene okkupere apparater beregnet for større barn.. Man skal ta hensyn begge veier, nemlig. Opplever det hele tiden. Hva er greia med å la småunger som knapt kan gå sitte i evigheter øverst/nederst i sklia og vente på hva? Kanskje gutten faktisk hadde ventet lenge på at du og din ungen skulle bli ferdige? Anonymous poster hash: 124cc...33e

Her er det noe jeg ikke har fått med meg. Skal vi med småttiser på magisk vis forstå hvilke apparater som er forbeholdt de større barna? Poenget må vel være at man tar hensyn til hverandre, uavhengig av alder. Man kan selvsagt ikke la småbarn sitte øverst i sklia i evigheter. Samtidig som eldre barn ikke bør klatre opp sklia når andre skal skli ned.

Og kanskje det DU anser som god oppdragelse, altså din personlige preferanse, ikke nødvendigvis er allmenngyldige regler? For alt du vet, det kan faktisk være at det var du som ikke var oppdatert på lokal folkeskikk? Anonymous poster hash: 124cc...33e

Skal det liksom være en lokal skikk at barn går i veien for hverandre?

Nei, gud forby, tenk om ungene ikke lærer at det faktisk finnes en RIKTIG vei opp sklia... Trykk dem inn i A4 livet så tidlig som mulig! Altså, jeg hadde blitt ganske provosert om fremmede kom med den slags korreksjon på lekeplassen. SÅ lengen ungene mine ikke skader seg selv eller andre, så må de gjerne klatre baklengs opp sklia..Utvikling av kreativitet, motorikk og selvstendighet teller litt mer enn fremmedes preferanser. Anonymous poster hash: 124cc...33e

Men saken var jo ikke klatring opp sklia i seg selv, men at det ikke funker når noen skal skli ned. Ser ikke helt hvorfor du begynner å dra inn A4-livet i det.

Jeg syns, i liknet med Teryaki, at det er viktig å lære barn å ikke ødelegge for andre barns lek med vilje, som en del av normal folkeskikk.

[Sugerøret]

Jeg skal love deg at om ungen din drar i halen til katten min, så er det en skikkelig forbanna stemme som blir brukt.

Forbanna må du gjerne være,men om du bruker HØY stemme,skriker.Da kan du banne på (!!) at jeg forteller deg hvor barnslig det er å skulle irettesette et barn med barnslig høy hylestemme

MEN!, jeg ville nok vært forbanna selv og skuffet om et av mine hadde dratt en katt i halen.De er ikke oppdratt til slike handlinger og jeg ville vært glad at noen reagerer og viser /forteller barnet at slik oppførsel ikke er OK.

Men tror nok du skjønte hva jeg mente med hyling. Det går fint ann å være sinna men snakke i normalt ordleie og tempo..

[Zess]

Jeg korrigerer andre sine unger akkurat når jeg føler for det i hvilken som helst situasjon.Som noen skrev lenger oppi her: Behandle dem slik du ville behandlet andre voksne. Nettopp det gjør jeg. Og akkurat som jeg ville uttrykt min misnøye med en voksen som sniker i køen, står i veien, roper høyt i butikken, sykler som en villmann på fortauet, dulter borti meg etc, så sier jeg glatt fra til unger som gjør det. De er en del av samfunnet som oss andre, og får tåle at fremmede uttrykker en mening om hvordan de oppfører seg i det offentlige.

Jeg sier også ifra hvis barn sier eller gjør noe som støter meg, uavhengig av om foreldrene er der eller ikke. Nå er det ikke all verden som støter meg av det barn sier, men dersom jeg opplever at de for eksempel er uhøflige og foreldrene ikke selv tar dem på det, så sier jeg rett ut at jeg ikke setter pris på oppførselen. Folk har ulike grenser for hva de aksepterer, og jeg er tydelig på mine. Jeg gidder ikke å dulle med foreldre som etter min mening setter grensene for vidt. Så får foreldrene heller bare surmule og synes jeg er frekk som "blander meg" i oppdragelsen.

[ViljaH]

Hjelpes, her var det mye "hvis det er berettiget" og "hvis det blir gjort på en ordentlig måte"!

Høres ut som mange har høye terskler for hva som er berettiget og hva som er en uordentlig måte å gjøre ting på også.

Angående berettiget, så har jeg gjennom hele min karriere som mor (4 barn, den eldste er 15) aldri møtt noen som irettesetter barn uten grunn, bare fordi de synes det er gøy. Utrolig, men sant!

Og angående "ordentlig måte", med mindre det er snakk om fysisk eller psykisk mishandling, så har barn virkelig ikke vondt av å lære at folk er forskjellige, snakker forskjellig og reagerer forskjellig på ting.

De som unnskylder seg med at "barnet responderer bedre på medium korreks": ja det er vel og bra, men i en øyeblikkssituasjon er det faktisk helt irrelevant, i tillegg til umulig å vite, hva som er den ideelle måten å tilnærme seg dette spesifikke barnet på. Ser jeg et barn som sparker en hund bruker jeg ikke tid på å filosofere over hva slags korreks som funker best på nettopp dette barnet. Da sier jeg rett og slett strengt at sånn er det stygt å gjøre, det må du slutte med. Å bruke den optimale korreks i hverdagslivet ellers er noe den som er viktigste omsorgsperson får finne ut av og jobbe med.

Her blander du mye sammen til en smørje. La meg prøve å forenkle:

Kjefting fra fremmede på mitt barn overfor småting er ikke OK. Å si fra strengt at det ikke er lov å sparke hunden er OK (stor ting). At andre skal "strenge opp" min korreks til mitt barn er ikke OK. For det første har jeg testet ut hva som funker best, medium strengt hører han på, overstrengt blir han sint av, og for det andre så er jo jeg der og er selv kapabel til å være strengere hvis behov. Capice?

Jeg har forøvrig selv lav terskel for å snakke til andres barn, fra snilt "du må vemte på tur" til de som brøyter seg frempå lekeplassen, til strengt til de som måtte sparke hunder. Folk her er forståelig nøye med å legge til "hvis rett tone og berettiget" da ingen vil gi blankofullmakt til at andre kan gi grov kjeft til deres barn uten god grunn. Det finnes slike surpomper.

[Jens]

Hjelpes, her var det mye "hvis det er berettiget" og "hvis det blir gjort på en ordentlig måte"!

Høres ut som mange har høye terskler for hva som er berettiget og hva som er en uordentlig måte å gjøre ting på også.

Angående berettiget, så har jeg gjennom hele min karriere som mor (4 barn, den eldste er 15) aldri møtt noen som irettesetter barn uten grunn, bare fordi de synes det er gøy. Utrolig, men sant!

Og angående "ordentlig måte", med mindre det er snakk om fysisk eller psykisk mishandling, så har barn virkelig ikke vondt av å lære at folk er forskjellige, snakker forskjellig og reagerer forskjellig på ting.

De som unnskylder seg med at "barnet responderer bedre på medium korreks": ja det er vel og bra, men i en øyeblikkssituasjon er det faktisk helt irrelevant, i tillegg til umulig å vite, hva som er den ideelle måten å tilnærme seg dette spesifikke barnet på. Ser jeg et barn som sparker en hund bruker jeg ikke tid på å filosofere over hva slags korreks som funker best på nettopp dette barnet. Da sier jeg rett og slett strengt at sånn er det stygt å gjøre, det må du slutte med. Å bruke den optimale korreks i hverdagslivet ellers er noe den som er viktigste omsorgsperson får finne ut av og jobbe med.

Vi har ett godt eksempel i klassen til min sønn som går i 3. klasse. Der er det ett søskenpar som knekker helt sammen når læreren prater strengt til dem, da de er vandt til at mor prater til dem som om de var babyer.

Jeg har ingen problemer med verken tilsnakk eller kjefting fra fremmede til min sønn eller datter. I livet vil man møte på mange forskjellige mennesker, som vil komme til å snakke til deg på mange forskjellige måter.

[Jens]

Er det en sånn allmenn regel eller? Jeg lar ungene mine klatre opp sklien, men ikke slik at det ødelegger for de som skal skli ned. MEN det er jo en uting med foreldre som lar småungene okkupere apparater beregnet for større barn.. Man skal ta hensyn begge veier, nemlig. Opplever det hele tiden. Hva er greia med å la småunger som knapt kan gå sitte i evigheter øverst/nederst i sklia og vente på hva? Kanskje gutten faktisk hadde ventet lenge på at du og din ungen skulle bli ferdige?

Anonymous poster hash: 124cc...33e

Enig!

Mine barn klatrer også oppover sklien!Merker ofte at foreldre til veldig små barn, tror alle over 3 år ikke får leke på lekeplassen, og at den er forbeholdt babyer.

[Teriyaki]

Enig!

Mine barn klatrer også oppover sklien!Merker ofte at foreldre til veldig små barn, tror alle over 3 år ikke får leke på lekeplassen, og at den er forbeholdt babyer.

Javel? Den holdningen har i alle fall ikke jeg møtt på før. Lekeplassen er absolutt ikke forbeholdt babyer. Min gutt på snart to år er for øvrig ingen baby, og har like mye rett til å være der - og bli respektert nok til at andre barn venter på tur, som en unge på fem-seks år.

Ville du latt barnet ditt klatre opp sklien når et barn på 1,5 år satt klar til å skli ned sklien? Da snakker vi om en sklie som er mye høyere og smalere enn de typiske lekeplasskliene, slik at 1,5-åringen faktisk ville skade seg dersom den faller ned.

Å vente på tur er normal folkeskikk, og noe man kan lære barna fra ganske tidlig av. I tillegg så har de fleste barn godt av å lære å ta hensyn til de litt yngre barna.

Endret 27. august 2013 av Teriyaki