gravid og jobb.....jeg føler meg så lat :(

[mzluze]

Jeg er 16+5, og alt har gått så enormt fint, helt frem til første påskedag. våknet, sto opp....og blodet fløyt i strie strømmer. Hvert tiende minutt byttet jeg bind mens jeg ventet på sjåfør til legevakten. Helt fortvilet, sikker på at nå gikk alt galt. Legen brukte to minutter på å undersøke meg og ristet bare på hodet. Her var det en spontanabort på gang. Jeg var knust, -totalt- fortvilet, og ville bare hjem. Legen gav streng beskjed om at jeg kunne få være hjemme hvis jeg lovte å ringe 113 når riene startet, og hvis de ikke kom igang så måtte jeg pent møte opp på sykehus tidlig dagen etter for undersøkelse og utskrapning av det som var igjen.

Natten gikk, blødde nesten like mye og man kan trygt si at det var min verste natt noensinne.

På sykehus dagen etter, og ultralyd for å se hvor mye som skulle skrapes ut. Jeg lå med hodet vekk fra skjermen og ville ikke se. Og så sier gyn. overlegen...."denne her var jo frisk og rask"....

Sjokket var -totalt-. Jeg kunne ikke tro hva gyn.overlegen sa. Jeg protesterte tilogmed og påsto hun tok feil, hehe. Hun ble nesten litt sint i stemmen og forklarte at neida, hun tok ikke feil, og at det var liv. Da kom tårene igjen....jeg sippa og grein så jeg ikke fikk med meg helt hva hun sa resten av undersøkelsen.

Men det er liv i knøttet og lykken er stor i familien. Det blir min første og Den Fantastiske Mannens tredje.

Så fikk jeg da beskjed om å holde meg i ro, stresse null og sykemeldt ut denne måneden.

Jeg føler meg veldig trøtt og sliten, men ingen smerter eller andre plager. Og nå mener både min far, min tante, min svigerinne, og Den Fantastiske Mannen at jeg ikke bør ta sjansen på å jobbe mer. Jeg jobber på en mekanisk bedrift, og på en avdeling der jobben består av tunge løft og mye støy. Ok, jeg er med på at jeg bør bytte avdeling nå, men slutte å jobbe helt da...?? (gyn.overlegen mente også at å jobbe ikke var det lureste, mens fastlegen min gav inntrykk av at jobbing gikk fint. Jordmor mener at jeg ikke bør jobbe)

Arb. giver kan sikkert omplassere meg til et sted der løft ikke er et problem, men stress-faktoren er høy overalt hos oss, små bedrifter MÅ stille opp for kundene når kundene vil, ellers er det kroken på døren.

Men så er det det...jeg er jo kommet så kort på vei....og så er jeg redd andre skal synes jeg er lat om jeg søker svangerskapspenger og blir hjemme frem til knøttet kommer. Jeg skammer meg nesten over at jeg ikke gjør min innsats på jobben.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå... Jeg -er jo- i rimelig god form bortsett fra at jeg er sliten og trøtt.

[Gjest Tex]

Hør på slekta og hold deg hjemme. Ingen vits i å risikere å sitte med dårlig samvittighet resten av livet dersom Gud forby det virkelig skulle gå galt. Hold deg hjemme og begynn å strikke eller noe....

Eller sitt på KG. Ingen jobb i verden er verdt en baby.....

[Gjest Madley]

Den verste sykdommen vi jenter sliter med er frykten for hva andre skal synes om oss...Er det frykten for at du skal miste barnet eller frykten for sladder som er verst???

Husk at babyen din er verdt mer enn alt annet!

Hør på jordmor og familien din!

Ta det med ro og samle krefter, du kommer til å trenge dem senere!

Lykke til

[:-) anna]

Det Tex sier er helt sant. Det er bare snakk om noen måneder av et liv. Og den viktigeste jobben din akkurat nå er å ta det med ro slik at alt går bra med det lille nurket.

Ingen kommer til å mene at du er arbeidssky når du føler legens ordre.

Dessuten er det viktig at du sørger for at du vet at du har gjort alt du kan for at dette skal gå bra.

[Letti]

Jeg har nesten lyst til å riste litt vett i i hodet ditt.

Det er som Leya sier, hva er verst, hva andre syns om deg eller at du kan risikere og miste barnet!

Kjære deg, ingen har noen rett til og kritisere deg for at du velger, eller egentlig har du vel ikke noe valg, å sykmelde deg eller be om svangerskapspenger.

Det er et fantastisk lite liv som vokser inne i kroppen din og det er ditt liv det er snakk om.

Og hvis noen kritiserer deg for det, så er det de som har et problem og det er ikke ditt problem. Du skal ikke bry deg om det. Og du er slettes ikke lat!!!

Jobben din gjør at du ikke kan være der og jeg tror ærlig talt ikke det vil hjelpe at du bytter arbeidsområde. Du sier jo selv at det er mye stress. Dette er kun snakk om noen mnd av ditt liv og da skal du gjøre som andre syns er rett??

Nei, tenk på deg selv du jenta mi og gi blaffen i hva andre mener.

Har dem ikke forståelse for det, så eier de ikke forståelse for at vi alle er forskjellige. Og da kan dem seile sin egen sjø!

Ønsker deg lykke til og ta nå godt var på deg selv og det lille livet du har inne i deg!

[nat26]

Kjære deg,

Er ikke det beste at ungen din er frisk?Du vet selv at du ikke jobber fordi du er lat,det vet mannen din,familien din og.Hvem andre trenger egentlig å vite grunnen til at du ikke jobber??Folk kan bare tro hva de vil så lenge du vet hva du står for,og det er verdt.

Lykke til

[Gjest Turi]

Jeg jobbet for lenge i svangerskapet, og kan love deg at det er IKKE verdt det (det gikk bra altså, men var urimelig sliten). Ta det med ro, finn noen hobbyer så du ikke kjeder deg, og nyt underet som skjer i kroppen din!

Skjønner godt at du tenker sånn altså! Men det er feil tankerekke. Barnet er viktigst, så kommer du, og langt baki der et eller annet sted kommer jobben din.

Jeg måtte forøvrig fortelle fastlegen min at jeg skulle sykemeldes etter råd fra jordmor før jeg fikk sykemelding. Syns det er rart at ekspertisen ikke er enig jeg da - det er forvirrende...

Lykke til!!

[la Flaca]

Ingen jobb i verden er verdt en baby.....

Nemlig! Herregud, dette var skremmende lesning. Men dere har fått en ny sjanse (ble helt rørt jeg), og ta endelig vare på den. Ta hensyn til deg selv, og gjør det du innerst inne føler er riktig. Du har ikke noe ansvar overfor arbeidsgiver i en sånn situasjon. Jeg er enormt samvittighetsfull og pliktoppfyllende selv, men hadde ikke tenkt meg to ganger om når det gjelder dette! Lykke til.

[monja]

Jeg får også litt lyst til å riste deg :-x

Det viktigste nå er tross alt babyen du har i magen.....Hvem er det som takker deg om du strever på jobben og det hele går galt??

Nei, jeg synes du skal holde deg hjemme - høre på ekspertisen om ikke annet - og ikke ha dårlig samvittighet. Selv er jeg 17+3 idag og har vært sykmeldt siden før jeg ble gravid. Ikke kommer jeg tilbake i jobben heller (sier legen min) og selv om jeg kjeder meg nyter jeg det litt også. Jeg tenker iallefall ikke på hva arbeidsgiver og kollegaer mener. Iallefall slipper babyen min å lide for at jeg stresser meg på jobb.

Lykke til!

[meta]

Ingen tvil syns jeg: hold deg hjemme!!

[Smurfa]

Ingen tvil syns jeg: hold deg hjemme!!

Sier meg enig med Meta!

[Fru Blå]

Hold deg hjemme og kos deg med den voksende magen! Vær glad for at dere fikk en ny sjangse, det er ikke verdt å riskikere den for en jobb.

Jeg ble selv sykemeldt fra uke 16 pga. bekkenløsning. Arbeidsgiveren kjørte meg litt for hardt på jobb og det resulterte med at hofta gikk i lås. Jeg hadde ingen dårlig samvittighet med å holde meg hjemme, men selvfølgelig ble det kjedelig. Prøv å finn deg en hobby, kanskje lage noe fint til babyen, så går nok tiden mye raskere.

[mariann]

det er DU som bestemmer og IKKE legen din OM du ikke føler deg trygg på arbeidssituasjonen MÅ legen SYKMELDE DEG!

jeg hadde sykmeldt meg på sekundet hadde ikke gjordt noe som var til risiko for babyen min :-)

[Gjest LoisLane]

Drit i jobben. Det vanker ingen gullmedalje derfra om du stiller opp. tror til og med de kan vise seg å være forståelsesfulle.

[Helter Skelter]

Det faktum at du bekymrer deg for at det er latskap å være hjemme fra jobben i den tilstanden du er i nå, viser at du er samvittighetsfull.

Det vil si ikke er en snylter som klager så fort du får et risp i fingeren.

Det er bra.

Bli hjemme og ta vare på deg selv og ungen din.