Hvem tok opp tema om barn? Og når?

[Sushi]

Jeg var 23 og han var 25-26 da han begynte å mase. Jeg trengte noen måneder på å bli vant til tanken siden jeg aldri hadde tenkt på å få barn så "tidlig". Det klaffet med én gang vi prøvde, og det hadde vi ikke tatt med i beregningen

[Lunaire]

Vi har gjennom hele forholdet snakket om å få barn etter endte studier. Men i det siste har jeg begynt å bekymre meg for eventuelle problemer i tilfelle vi hadde vansker. Siden vi etter endte studier ville være 31 og 35 ved evt første fødsel, hvis alt klaffet ved første prøving, droppet vi (jeg) den ideen.

Jeg satte meg ned og laget en plan for hvordan vi kunne klare oss hvis vi begynte prøvingen nå, og det tok ham to dager å bli overbevist. Han var for bekymret over tanken om at ting kunne skjære seg senere og at tiden skulle løpe ut. Så da måtte fet bli ja nå

[LilleAlva]

Jeg og samboeren har vært kjærester i 3 år, og samboere i 2 år. Har hele veien vært ganske mye som omhandlet baby, siden jeg fikk en datter (med en annen, vel og merke) ikke så veldig lenge før vi ble sammen. Han har jo stillt opp og vært mer som er far for henne, så vi regner det jo på en måte som at vi "har" barn. Jeg har alltid vært klar på at jeg ikke ønsker så veldig mange år mellom barna mine. Men siden vi enda er ung, så har vi utsatt det til nå.

Det var på en måte han som tok opp temaet. Flere og flere av mine venninner fra barselgruppa da dattra mi var baby har begynt å fått både nummer to og tre. Så han sa faktisk "hadde jo vært koselig med en liten til da" så ble det bare til at vi begynte å "prøve" da. Det vil si at vi kutta ut prevensjon.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i ti mnd, og det ble vel nevnt første gang for 5 mnd siden. Da bestemte vi oss for å starte prøvingen med en gang, og gikk til innkjøp av fertilitetsmonitor. Ingen lykke enda dessverre, og vi starter prøverørsbehandling snart da vi trenger litt mer hjelp.. Jeg er 21 og han er 28.

Du er så heldig som er så ung enda

Anonymous poster hash: 16405...aa1

[AnonymBruker]

Vi begynte prøving rett etter vi ble gift. Da har vi vært 2,5 år sammen (bodde ikke sammen). Klaffet etter 11 mnd. Det var jeg som tok opp tema først.

Anonymous poster hash: 69623...524

[Huttetugla]

Vi fikk ikke ta valget selv. Det måtte bli nå eller aldri. Får håpe jeg slipper å miste flere spirer. Vi er 24 og 25 år.

[AnonymBruker]

jeg er 25, han er 38 og begge er uten barn. Jeg måtte presse ham for at han skulle si ja ikke helt naturlig det, men men..

Anonymous poster hash: 581a8...751

[Arrow]

Vi er 21 og 24. Her var det han som tok opp temaet når jeg måtte slutte på pillen fordi jeg ikke tålte å gå på det lenger. Og siden kondom er et hatet prevensjonsmiddel for oss, så ble vi litt "uforsiktige".. Tror vi begge hadde et lite håp før en av oss turde å si noe.
"Vi må kjøpe angrepille, og må bruke kondom i kveld" --> "glemmer" begge deler
Vi har fortsatt ikke lykkes i oppdraget, 6 mnd etter. Men vi rusher ikke, og aldri gjort det heller!

[Marihøna_88]

Det var jeg som forsiktig spurte om han hadde lyst at jeg skulle slutte på p-pillene. Det kom et klart JA. Det hadde han lyst til. Samboeren min har tydeligvis tenkt på det han også! Jeg er 25 og han er 30, og vi har vært sammen i snart 2 år. Sluttet på pillen i mars. Vi gleder oss veldig, og håper at vi er så heldige at det klaffer

Tror kanskje jeg har hatt festesmerter i natt, men jeg får vel smøre meg med tålmodighet og vente til jeg kan teste

[Teeny]

Var nok jeg som tok det opp først ca 1 år før jeg skulle avslutte min master. Typen er treg og trenger tid til å bli vant til nye tanker. I sommer startet vi prøvingen og han var like giret som jeg. Nå gleder han seg veldig til å bli pappa. Skulle jo liksom aldri tro det

Jeg er 28 og han 31.

Endret 29. oktober 2013 av Teeny

[bib_84]

Jeg er 29 og har vært sammen med kjæresten min på 30 i 7 år. Vi har snakket om barn flere ganger i løpet av forholdet, men ingen av oss har vel følt oss superklare før nå. Det var jeg som tok det opp denne gangen. Jeg hadde tenkt veldig mye på det i et par uker, så når jeg kjente at eggløsning var på vei spurte jeg om han kunne tenke seg å prøve, og det kunne han. Så nå venter vi (jeg) spent på ikm. Jeg googler alle mulige symptomer, mens han har vel et litt mer avslappet forhold til det