Kjæreste i studietiden...

[Frk.milla]

Hei,

Jeg og samboeren min har vært sammen i snart 2 år nå, og vi har det veldig bra sammen, og jeg kan faktisk tenke meg en lang fremtid med han, og det samme har han sagt til meg! Jeg elsker han, og jeg vet med sikkert at han elsker meg også!

Han har nettopp begynt på høyskolen og jeg er i jobb.

Men over til poenget, så har jeg hørt at flere mener at det er best å være singel i studietiden, siden det er så mye fokus på skolen og det er MYE man skal huske på osv.. Og det som er, er at jeg og samboeren min har hatt en del diskusjoner og krangler i det siste, men vi klarer alltid å løse de, men merker det kan bli dårlig stemning fort av ting. Og jeg er så redd for at han skal si en dag at han må fokuser på studiene, at han ikke orker mer av disse kranglene og vil være singel... Jeg stoler på det han sier, men får så dårlig magefølelse av at folk sier det, for tenk om han blir påvirka av det og bestemmer seg for å ikke ha et forhold nå?

uff... nå hørtes jeg bare ut som en som bare syter! men jeg støtter han i alt, og jeg skjønner det er 3 år av livet hans som kommer til å være krevende, og derfor gir jeg han frihet til å fokusere og jobbe med skolen..

Dette ble litt rotete enn forventet, beklager det.

Men hva syns dere? Har noen av dere erfaringer med dette å ha kjæreste i studietiden og hvordan gikk det?

[Gjest Snørev]

Bare tull. Sjeldent man har så mye fritid som student og uten unger.

[AnonymBruker]

Bare tull. Er mange, unge, villige og single jenter som studerer som er en grunn for mange for å være singel selv under studietiden. Om en har kjæreste/sambo får man automatisk et liv som innher mer rutine som jeg mener som er bedre, mer konstruktivt, for studiene.

mvh singel stdent som sløser mye tid på å jage jenter

Anonymous poster hash: 15dd2...d44

[dansk1]

Tull.. GID jeg savner studietiden og fritiden <3

Kun i eksamenperioder jeg hadde stress og vanskelig med å få sett kjæresten, ellers utenom det er det masse av fritid

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg og samboeren min har vært sammen i snart 2 år nå, og vi har det veldig bra sammen, og jeg kan faktisk tenke meg en lang fremtid med han, og det samme har han sagt til meg! Jeg elsker han, og jeg vet med sikkert at han elsker meg også!

Han har nettopp begynt på høyskolen og jeg er i jobb.

Men over til poenget, så har jeg hørt at flere mener at det er best å være singel i studietiden, siden det er så mye fokus på skolen og det er MYE man skal huske på osv.. Og det som er, er at jeg og samboeren min har hatt en del diskusjoner og krangler i det siste, men vi klarer alltid å løse de, men merker det kan bli dårlig stemning fort av ting. Og jeg er så redd for at han skal si en dag at han må fokuser på studiene, at han ikke orker mer av disse kranglene og vil være singel... Jeg stoler på det han sier, men får så dårlig magefølelse av at folk sier det, for tenk om han blir påvirka av det og bestemmer seg for å ikke ha et forhold nå?

uff... nå hørtes jeg bare ut som en som bare syter! men jeg støtter han i alt, og jeg skjønner det er 3 år av livet hans som kommer til å være krevende, og derfor gir jeg han frihet til å fokusere og jobbe med skolen..

Dette ble litt rotete enn forventet, beklager det.

Men hva syns dere? Har noen av dere erfaringer med dette å ha kjæreste i studietiden og hvordan gikk det?

Best å ha kjæreste i studietida. En person og diskutere, ha sex med og som gir deg overskudd.

De som sier noe annet er bare missunnelige.

Å studere er ikke så krevende heller, men det blir fort hektisk mot slutten av eksamensperioden men det går greit.

Anonymous poster hash: 377b5...7ab

[AnonymBruker]

Som singel i studietiden har du jo flere sosiale muligheter, du kan dra på flere fester og turer uten en forpliktelse hjemme, og møte masse nye jenter...kanskje derfor folk sier man "bør" være singel da? Men å fokusere på studiene er ikke noe lettere som singel, så den bekymringen kan du legge fra deg tror jeg:)

Anonymous poster hash: 8d4fd...c67

[Anglofil]

Jeg har vært sammen med mannen i fem av de åtte årene jeg har studert, og jeg synes det er liten forskjell. Det kommer vel helt an på hva man vil bruke studietiden til. Ikke for det, jeg føler at jeg har det ganske fritt i forholdet mitt ift at jeg gjerne reiser vekk eller med venner, eneste er at jeg i tillegg har en mann. Men livet har ikke forandret seg drastisk etter at jeg ble sammen med min mann.

Fokuset på studiene har vært den samme uavhengig om jeg har vært singel eller ikke.

Mvh Yvonne

[pipegakk]

Jeg har samboer, og vi traff hverandre for to år siden på universitetet. Jeg tror de over meg har rett i det som blir sagt, at folk ofte tror det er best å være singel i studietiden fordi da kan man løpe etter de søte og single damene. Det er dog ikke alle som er interesserte i det, og det å ha en kjæreste i studetiden synes jeg er veldig fint. Da har vi mye fritid, og rom til å fokusere på studier uten at vi drikker oss døddrukne hver helg. Det kommer nok litt an på alder og hva slags vennegruppe man er i, tenker jeg også.

Eksamenstiden er selvfølgelig veldig krevende, men da må du bare være flink til å gi samboeren din litt rom for seg selv, og ikke ta det personlig hvis han virker veldig mutt eller blir fort sint. Forholdet vårt er litt på "pause" her i eksamenstiden, men så passer vi på å gjøre noe hyggelig når alt det er over.

[AnonymBruker]

Bare tull. Sjeldent man har så mye fritid som student og uten unger.

Det spørs hva du studerer, det! Jeg, som siv.ing. student, har virkelig ikke så mye fritid som student.

Anonymous poster hash: dca70...06d

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at du trenger å bekymre deg, TS.

Skolen tar nok en del fokus, det er naturlig. Men det er jo bare tre år av livet deres!

Tviler på at noe kommer til å endre seg for dere. Mange studenter har jo kjæreste!

Men hva er det som gjør at dere har kranglet en del i det siste? Dèt bør dere heller fokusere på å ordne opp i.

Virker som at mange synes det er best å være single i studietida, for de vil bruke masse tid på fester og hooke opp med flere.. Men alle holder jo ikke på sånn.

Jeg har nettopp blitt sammen med en som skal gå sitt siste år, mens jeg skal gå første år på høgskole. Han har fokusert på studier, samtidig som han har hatt tid til venner, familie, fotballtrening, jobb osv.

Tror studielivet fint kan kombineres med det vanlige livet

Anonymous poster hash: 8368c...e9c

[AnonymBruker]

Bare tull. Sjeldent man har så mye fritid som student og uten unger.

Jeg mener dog (selvfølgelig) at en har tid til kjæreste, men da må den eventuelle partneren ha forståelse for at studiene krever mye og belage seg på å bli nedprioritert grunnet studiene.

Anonymous poster hash: dca70...06d

[Lilliani]

Baaare tull! Ingen problem å ha samboer og være student samtidig! Her går det i alle fall kjempefint!

Dere må være flinke å kommunisere da, det er kjempeviktig! Og så er det viktig at du godtar at han kanskje har litt mindre tid til deg i eksamensperioden! Ellere; null stress!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Typen min er veldig flink til å finne seg søte jenter å henge med. Nå begynte han på ny høyskole og jeg synes ikke det er så gøy å ha typen min ute hver kveld i fadderuka med masse nye kule folk som jeg ikke kjenner når jeg sitter hjemme. Men venner må man ha, så man må jo være med på aktiviteter. Da er det bare å stole på kjæresten sin og la han leve litt studieliv, selvom jeg er veldig misunnelig som ikke er der selv. og som fler sier, tror jeg nok de fleste sier at det er bra å være singel i studietiden fordi det er mange fester... ugh

Anonymous poster hash: 5f437...303

[AnonymBruker]

HAHA! I studietiden hadde jeg ferie stort sett hele året. Unntaket var fra slutten av november til jul, samt slutten av mai til midten av juni.

Anonymous poster hash: 2ede4...9b2

[Marie90]

Jeg kan gi mitt synspunkt men jeg kan samtidig nevne at jeg flyttet fra Norge da jeg var 18 (5 år siden) og har levd mitt voksne liv i Frankrike + England og selv om jeg vet at samboerskap er normen i Norge, så er jeg selv ikke av troen at det er lurt.

Det kommer an på din holdning til forhold. Jeg ser at endel jenter ikke ser på monogami som noe spesielt. En kjæreste er simpelthen noen som holder deg med selskap, gir deg jevnlig sex, oppmerksomhet på sosialt media, en kompanjong til middagsselskaper og noen du kan sette "I et forhold med..." på Facebook.

Personlig så ser jeg på monogami som noe jeg forvarer for en fremtidig ektemann. Hvis han ikke er en noen jeg vet jeg kan gifte meg med, hvorfor er vi sammen? Er du ikke på utkikk etter en ektemann, vil du aldri finne en. Jeg ser nok av kvinner som tilbragte 20-årene i meningsløse forhold for så og finne seg selv 30-something og single og spørre "hvor er alle de bra mennene?".

Jeg er fan av å være realistisk og se på hvordan de fleste ekteskap starter. Hvor gamle er dere begge?

De fleste ekteskap består av en mann 3-6 år eldre enn kvinnen. Det finnes en liten gruppe på samme alder som møttes under studiene, men det er mindre og mindre vanlig. I gjennomsnitt vil en mann slå seg til ro 2 år etter han er ferdig med utdannelsen sin. Dvs. at menn uten høyere utdannelse gifter seg i tidlig tyveårene og menn med master eller mer gifter seg når de er i slutten av tyveårene / nærmer seg tredve.

Hva dette betyr i praksis er at de fleste menn vil ha et par års frihet etter studiene, jobbe, ha egen lelighet og være fri før de finner kvinnen i sitt liv. Den andre faktoren er at de VET at deres attraktivitet er påvirket av status og jobb og at de sannsynligvis finner den beste kvinnen de kan få et par år ut i jobb, ikke mens de studerer. Det er som Seinfeld episoden, klisjé om det så får være, "I always knew that when I finally became a Doctor, I'd dump the woman I was with and find the woman I was meant to be with".

Jeg mener ikke å skremme deg med noe av dette, jeg bare legger noen fakta på bordet. Studieforhold som ender i ekteskap er mer og mer sjeldent. Hvis du har en følelse av at han er "rastløs", så er den magefølelsen antakelig korrekt.

Jeg er selv 23 og har alltid datet menn noen år eldre enn meg selv. Da jeg var 18 traff jeg en på 24, da jeg var 21 en på 25 og nå når jeg er 23 treffer jeg en som er 26 og jobber fulltid etter master.

En mann som er ferdig og jobber kombinert med en kvinne som studerer er faktisk en god balanse. Han er ferdig med "studiefasen" og klar for noe mer seriøst. Han har nådd den fasen i livet. Tidlige tyveår er ikke en fase attraktive menn er interessert i å tilbringe monogamt (i hvert fall ikke for evigheten).

Personlig vil jeg ikke flytte inn med en mann før vi er forlovet. Jeg vet dette er radikalt ift. norsk tankegang, men jeg ser det er flere ulemper ved dette en fordeler. Menn og kvinner har et ulikt syn på samboerskap. Kvinner ser på det som et skritt mot ekteskap, menn ser på det som en fase for å teste forholdet mens han nyter godene av en kvinne som er der 24/4.

Et tankekors: http://www.therulesrevisited.com/2012/04/downside-of-cohabitaiton-before.html

Endret 13. august 2013 av Marie90

[Kjempeliten]

Bare gi kjæresten din tid alene når han har eksamen ellers er det ikke så mye mer hektisk enn om han hadde hatt en jobb selv sa jeg ifra til min kjæreste da jeg hadde eksamen at de neste dagene er det ikke noe vits i å kontakte meg. Jeg ringer når jeg er ferdig! Greit for han å vite det på forhånd. Be kjæresten din gjøre det samme kanskje, når han går inn i litt hektiske perioder. Kan bli litt stress i slutten av oppgaveinnleveringer også, men det er jo ikke hver dag. Gi han den tida han trenger da og kanskje du kan si at han bare kan spørre deg om synspunkter på ting, lag middag til ham om han har det travelt og slikt, men ikke forstyrr han noe mer enn det. Det hadde han sikkert satt pris på vet jeg hadde gjort det selv, da jeg under eksamenstider faktisk har glemt å lage middag. Nå bor jeg ikke med kjæresten men hadde sikkert vært fint med en som var der og lagde mat *knis* men hva slags krangler har dere da? Må vel være mulig for deg å prøve å unngå de litt, selv om det kanskje tærer litt på stoltheten

[Gjest Sebraen]

.

Endret 5. januar 2014 av Sebraen