Søknad om IVF når forholdet vårt er dårlig..

[AnonymBruker]

For å gjøre en lang historie kort befinner jeg meg i et langvarig forhold preget av emosjonell mishandling:( men nå har vi bestemt oss for å bli prøvere.

Er det slik at man blir spurt om hvordan forholdet er når man søker om IVF?

Og kan man få avslag pga at man befinner seg i et dårlig ekteskap?

Er i slutten av 30-årene og tenker på å forlate min mann senere.Ønske om barn er stort men tror ikke jeg vil ha tid nok til å bryte ut og etterpå finne en ny mann å etablere meg med...Da vil jeg sikkert være 40 og det er mest sannsynlig for sent å få barn....

Anonymous poster hash: b6787...c25

[AnonymBruker]

Ingen vil oppdage at forholdet er dårlig hvis dere ikke sier noe om det. Men hvorfor i alle dager vil du at dere skal bli prøvere når ekteskapet er såpass dårlig, og du attpåtil opplever emosjonell mishandling? Et eventuelt barn vil da for alltid være knyttet til dere begge, og selv om du forlater ham kan ikke barnet nødvendigvis kutte alle bånd til denne mannen. Vil du at et barn skal vokse opp med denne mannen som omsorgsperson?

Hvorfor ikke bare reise til Danmark på egen hånd?

Anonymous poster hash: 91f5e...1fa

[Wildy]

Om du opplever emosjonell mishandling nå; hvordan tror du samarbeidet blir etter ett brudd?

[AnonymBruker]

Skal du få barn inn i et ustabilt forhold uten trygghet og kjærlighet, og alt dette vet du på forhånd? Gratulerer, prisen for verdens verste kommende mamma går til deg!

Anonymous poster hash: a3921...268

[Gjest åffårno]

Herregud.

Og dette har du i fullt alvor tenkt å bringe et barn inn i?

Jeg har all respekt og forståelse for at du har et sterkt ønske om barn, men dersom dette er noe du vurderer som i nærheten av forsvarlig egner du deg ikke som forelder.

Virkelig ikke.

Er du klar over hvor stor skade barnet vil ta av ha samvær med et menneske som driver med emosjonell mishandling - og hvor vanskelig situasjon du setter barnet i?

Du har jo allerede et tonn selvransakelse å gjøre(hvorfor blir jeg i forholdet, hvordan komme over det livet jeg har levd med ham, hvordan ikke gjenta dysfunksjonelle relasjoner igjen, og hvordan i hel***** kunne jeg tenke at det var noe å bringe et barn inn i) før du i det hele tatt kan begynne å tenke på barn.

Endret 10. august 2013 av åffårno

[AnonymBruker]

da er det bedre å reise til danmark og skaffe deg en sæddonor

Anonymous poster hash: 798e7...04a

[Harlekin]

Signerer de andre, dette er virkelig ikke noen god idé. Forlat mannen og dra til Danmark og forsøk å bli gravid med sæddonor i stedet. Da kan det til og med hende du slipper IVF og kan bruke AIH-metoden i stedet (inseminering).

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal få barn slik du tenker. Du trenger jobbe med deg selv!

Anonymous poster hash: 514c9...9a1

[Gjest åffårno]

Er det virkelig bare meg som tenker at dama har litt manglende selvinnsikt på tidspunktet for å få barn?

Dersom en person nettopp har kommet ut av et langvarig dysfunksjonelt forhold er man rimelig preget av det, og har opparbeidet seg et verdensbilde/selvbilde og responser som trengs jobbe med.

Når man i tillegg vurderer å prøve på barn i en sånn situasjon vitner det om en realitetsorientering og ansvarsevne som er helt på jordet.

Mener dere virkelig at denne personen er klar for ansvaret? Merkelig.

[summerlilly]

Dette er nok ikke en god ide. Denne mannen som du vil skilles fra skal jo være faren til ungen. Han kan kreve 50 % omsorg. Du vil måtte dele ungen med han og slipper aldri å ha kontakt med han. Er han emosjoner mishandler, så kan han prøve å hevne seg på deg. Dette kan ødelegge mye både for deg og barnet.

Selv om du må bli gravid fortest mulig pga alderen, gå fra mannen din først. Du vil slippe mye problemer i etterkant. Så kan du ta en tur til Danmark. I verste fall om det ikke er du som er årsaken til at dere ikke kan få barn, kan du bli gravid ved å få deg ONS. Det er ganske enkelt å få mannfolk med seg hjem etter en kveld på byen. Enda enklere er å finne en mann til sex på nettet.

[AnonymBruker]

Har du tenkt på barnet, eller tenker du kun på deg selv oppi denne smørja?

stakkars, stakkars barn hvis dere velger å fortsette.....

Anonymous poster hash: 6fa0c...ffc

[Gjest åffårno]

Dette er nok ikke en god ide. Denne mannen som du vil skilles fra skal jo være faren til ungen. Han kan kreve 50 % omsorg. Du vil måtte dele ungen med han og slipper aldri å ha kontakt med han. Er han emosjoner mishandler, så kan han prøve å hevne seg på deg. Dette kan ødelegge mye både for deg og barnet.

Selv om du må bli gravid fortest mulig pga alderen, gå fra mannen din først. Du vil slippe mye problemer i etterkant. Så kan du ta en tur til Danmark. I verste fall om det ikke er du som er årsaken til at dere ikke kan få barn, kan du bli gravid ved å få deg ONS. Det er ganske enkelt å få mannfolk med seg hjem etter en kveld på byen. Enda enklere er å finne en mann til sex på nettet.

Men Jesus Fucking Christ da.

Unnskyld språket, men det får da være grenser for hvor mange syke metoder folk skal bruke for å bli på tjukka.

Føler jeg er inne i "Teen Mum USA white trailertrash worst episodes psycho edition" tråd her.

Herregud.

Hva faen feiler det folk?

[Katniss]

Skjønner ikke at du ønsker så vondt for ditt eget barn at du bevisst velger å gi ungen en far som bedriver psykisk vold.

Barnvernet har null kunnskap om foreldere med personlighetsforstyrrelser eller "psykopater". Han får minst 50% omsorg hvis dere blir skilt. Tenk over at du bevisst påfører et annet menneske en oppvekst med en forelder som driver emosjonell mishandling.

Sist, men ikke minst, tenk over at omtrent alle menn som er fysisk voldelige startet med å være psykiske voldelige før det gikk over i fysisk vold også.