Hva ville du valgt?

[Gjest Gjest]

‘If you could be happy, really happy, for just a while, but you knew from the start that it would end in sadness, and bring pain afterwards, would you choose to have that happiness or would you avoid it?

Hva ville du valgt?

[Gjest Zek]

Jeg velger kortvarig lykke hver gang jeg forelsker meg i noen

[Gjest Maria_Marihøne]

Hvis alternativet er å ikke oppleve lykke i det hele tatt, velger jeg kortvarig lykke.

[AnonymBruker]

Jeg velger helt klart kortvarig lykke, det er så absolutt verdt det!!!

Jeg ble enke for noen måneder siden, noe som var utrolig tøft, siden det skjedde brått og uventet. Det er det vondeste jeg noen gang har opplevd, men jeg ville aldri vært tiden med mannen min foruten! <3

Nå er jeg i ferd med å falle for en ny mann, som bor langt unna. Han er helt fantastisk, og vi har det helt supert sammen. Vi er blitt enige om at vårt forhold ikke kan bli noe varig, siden ingen av oss har lyst til å flytte vekk fra våre respektive nettverk, men har begge holdningen om at vi skal nyte det fullt ut så lenge det er praktisk mulig å la det vare. Jeg skal innrømme at en del av meg håper at han endrer mening hvis alt fortsetter å utvikle seg i "riktig" retning, og at jeg har lekt med tanken om at det kanskje kan være aktuelt å flytte likevel, men først og fremst nærer jeg for tiden opp under en kortvarig lykke som jeg ønsker skal vare så lenge som mulig. Og velger å la være å bekymra for hvor vondt det kan bli den dagen vi finner ut at det må ta slutt. Det vil helt klart være verdt det!

Anonymous poster hash: 2489e...c75

[Steinar40]

Ingen vet hva livet bringer, så dette blir bare en ren hypotetisk problemstilling.

Men hvis jeg på forhånd hadde visst at et forhold ikke ble til noe positivt for meg, så hadde jeg aldri surret meg borti personen i utgangspunktet.

[Antique]

Velger den kortvarige lykken. Selv om det kan være en pain når det ender, blir man jo samtidig sterkere av det - liker jeg å tenke!

[Neket]

Ingen lykke, takk!

Har opplevd kortvarig noen ganger, og den nedturen når den brått tar slutt, er helt jævlig.

[AnonymBruker]

Synes nedturen høres ut som langvarig og tung, så da ville jeg heller levd i normaltilstand enn kort lykke og laaaaaang nedtur.

Anonymous poster hash: f22a8...2c8

[Bollocks]

Kortvarig lykke er muligens bedre enn ingen lykke? Jeg vet ikke, men sånn tenker jeg.

[AnonymBruker]

Selv ville jeg alltid ha valgt en kortvarig lykke foran ingenting.

Og det er bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket. Synes jeg hvert fall.

Anonymous poster hash: 00397...0c2

[AnonymBruker]

Vet ikke. Hvis jeg ble super trist, så hadde jeg ikke valgt det.

Anonymous poster hash: 6c093...07e

[momo]

Kortvarig lykke.

Min ex elsket jeg med hud og hår, var håpløst forelsket i han. Følelser sterkere enn noe annet jeg har opplevd. Dette i 30 årene. Vi fikk 2 år sammen. Jeg ville aldri vært det foruten, selv om det var vanvittig vondt da det tok slutt.

[AnonymBruker]

Men hvis du vet at det tar slutt en bestemt dag? Et forhold med en stoppeklokke? Det hadde ikke jeg klart, altfor vondt. Det blir noe annet hvis det er pga sykdom og død (f eks AB#4 sitt tilfelle), ellers hadde det vært vanskelig for meg å takle.

Anonymous poster hash: c011e...357

[Gjest badeand1]

Ikke kortvarig lykke.

[Gjest gjest]

Jeg velger helt klart kortvarig lykke, det er så absolutt verdt det!!!

Jeg ble enke for noen måneder siden, noe som var utrolig tøft, siden det skjedde brått og uventet. Det er det vondeste jeg noen gang har opplevd, men jeg ville aldri vært tiden med mannen min foruten! <3

Nå er jeg i ferd med å falle for en ny mann, som bor langt unna. Han er helt fantastisk, og vi har det helt supert sammen. Vi er blitt enige om at vårt forhold ikke kan bli noe varig, siden ingen av oss har lyst til å flytte vekk fra våre respektive nettverk, men har begge holdningen om at vi skal nyte det fullt ut så lenge det er praktisk mulig å la det vare. Jeg skal innrømme at en del av meg håper at han endrer mening hvis alt fortsetter å utvikle seg i "riktig" retning, og at jeg har lekt med tanken om at det kanskje kan være aktuelt å flytte likevel, men først og fremst nærer jeg for tiden opp under en kortvarig lykke som jeg ønsker skal vare så lenge som mulig. Og velger å la være å bekymra for hvor vondt det kan bli den dagen vi finner ut at det må ta slutt. Det vil helt klart være verdt det!

Anonymous poster hash: 2489e...c75

Du ble enke for bare noen måneder siden...? :O

[Gjest Gjest]

Jeg ville valgt kortvarig lykke. Man vet jo aldri... - kanskje den blir langvarig.

[Alja]

Ingen lykke, takk!

Har opplevd kortvarig noen ganger, og den nedturen når den brått tar slutt, er helt jævlig.

jupp..

[AnonymBruker]

Du ble enke for bare noen måneder siden...? :O

Og problemet er...?

Jeg elsket min mann over alt på jord, men nå er det ikke noe mer igjen å elske. Det er fortsatt trist, men jeg må gå videre med livet mitt. Hvis ikke kan jeg jo like gjerne legge meg ned og dø selv....

Jeg har kommet mye lenger enn jeg trodde var mulig på denne tiden, og har kjempet meg gjennom en grusom opplevelse, for å bygge opp mitt nye liv. Jeg overrasket meg selv ved at jeg ble interessert i denne mannen, men velger å nyte alt det gode det gir meg.

Nettopp det å ha mistet den viktigste i livet mitt, og oppleve at livet mitt gikk fullstendig i grus, har gjort meg bedre enn noen gang på å leve fullt ut i nuet. Man vet aldri når livet tar slutt, og jeg vil bruke mine dyrebare dager på å ha det så godt jeg kan. Det vet jeg også at min mann ville ønsket for meg, siden vi i forbindelse med et tidligere brått dødsfall i vennegjengen, hadde snakket om dette.

Anonymous poster hash: 2489e...c75

[QueenOfTheSidewalk]

Nei.