Utbrent?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg trenger noen råd i forhold til å forbedre livssituasjonen min. Jeg befinner meg i en svært stressende jobb som krever mye tid. Jeg har alltid for mye å gjøre (føler jeg selv), og sliter alltid med dårlig samvittighet i forhold til effektivitet og i det hele tatt gjøre en god jobb. Dette resulterer i mange sene kvelder. Det største problemet er vel at jeg har en sjef som ikke vet å sette pris på sine ansatte, og jeg gjør alle oppgavene mine med utgangspunkt i "det blir sikkert ikke bra nok uansett", for det blir nesten aldri det. Miljøet er veldig falsk, og jeg jobber med en påtatt entusiasme (som egentlig ikke er tilstede i det hele tatt) rett og slett fordi jeg er redd. Redd for å få kjeft. Og jeg har fått mange stygge kommentarer gjennom tidene.

Jeg har forsøkt å få meg ny jobb i en lengre periode, men har dessverre fått en veldig redusert selvtillit, noe som gjør at jeg føler meg fanget i jobben jeg har. For inntekt må man jo ha. Mine venner presser meg til å komme meg videre, og fremstiller verden så enkel. Det er jo bare å få seg en ny jobb? Hva er egentlig problemet? Hvorfor utnytter du ikke dagen? Slike uttalelser får meg ned i fosterstilling, hjelpesløs gråtende fordi jeg verken mestrer jobben jeg har, eller i det hele tatt klarer å få meg ny jobb. Jeg føler meg ofte forferdelig håpløs, og blir så sint på meg selv.

I perioder gråter jeg hver eneste dag. Ofte uten noen god grunn. Jeg føler meg veldig ensom, og at det er ingen som forstår hvordan jeg egentlig har det. Samtidig har jeg veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å skjerpe meg. Hva er egentlig problemet? Jeg klarer det kanskje i noen dager, og så er jeg tilbake i kjelleren. Min aller største frykt er å ende opp helt alene, jeg vil derfor ikke plage de få vennene jeg har igjen med mine dystre tanker i frykt for å miste dem.

I fare for å utlevere for mye, stopper jeg her. Jeg har bestilt meg legetime i håp om å få en sykemelding og hjelp, selv om jeg føler det som verdens største nederlag. Det er som om de vonde følelsene har vunnet, og jeg har gitt opp. Jeg har forsøkt å være sterk i et år, men jeg er redd for å ødelegge meg selv helt. Jeg er også redd for at jeg ikke er "syk nok", og at legen ikke skal ta meg på alvor. Jeg er i tillegg redd for eventuelle reaksjoner på jobben. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg burde gjøre.

- Jente 27.

Anonymous poster hash: 34c07...39f

Anonymous poster hash: 34c07...39f

[Cammomille]

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er glad du skal en tur til legen din!! Håper han/hun forstår og tar deg på alvor.

Du er i ferd med å gjøre noe som er bra for deg, før det smeller helt og du møter veggen. Veldig bra!!!

Selv lot jeg det gå for langt. Jeg lyttet ikke til hva kroppen prøvde å fortelle og møtte dermed veggen, med brakfart!! Jeg sliter enda, et år etter.

Masse god bedring!! Håper du får den hjelpen du fortjener :-)