Kvinne, 32 år, bor hjemme hos mamma.

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på¨32 som bor hjemme hos mamma.

Jeg føler meg som verdens største taper og har det veldig vondt med meg selv.

Har alltid være den stygge og usynlige, og jeg føler jeg sitter fast.

Har ingen venner, og har null familie bortsett fra mamma.

Har egentlig gitt opp alt, og eneste håpet mitt er at jeg blir uføretrygdet.

Vet det er vanskelig, men det er dit det kommer til å ende om ikke ting snur.

Sliter veldig med dårlig selvtillit og selvfølelse, og fungerer dårlig sosialt. Er bare stille og klarer ikke si noe.

Sliter med depresjon som følge av at jeg ikke klarer å fungere sosialt + at jeg er så stygg---

Anonymous poster hash: d1d44...eb8

[AnonymBruker]

Har ikke du også skrevet flere innlegg for alle er så misunnelige fordi du ikke har barn og masse fritid som du bruker på deg selv?

Du får snart bestemme deg om du er lykkelig eller ulykkelig. Og du har også fått mange gode råd i de utallige trådene du har opprettet tidligere. Følg de fremfor å opprette nye tråder hver gang.

Anonymous poster hash: 1ce92...435

[AnonymBruker]

Uffda, høres ikke lett ut. Får du noen profesjonell hjelp nå? Ellers kan det være lurt å be om en henvisning til psykolog og/eller gruppeterapi.

Du trenger jo å få deg et eget liv, egen bolig, ikke være avhengig av moren din. Og få noen interesser og komme deg ut blant folk.

Å håpe på å bli uføretrygdet er jo i praksis å ha gitt opp (hvis det daikke er tungtveiende medisinske grunner). Det er ikke mye å håpe på.

Anonymous poster hash: 4f90d...6fc

[AnonymBruker]

Nei, akkurat nå får jeg ingen profesjonell hjelp, men kan hende det blir søkt om det etterhvert.

Føler meg bare så alene akkurat nå... det føles egentlig ganske håpløst.

Anonymous poster hash: d1d44...eb8

[Ghost Hunter]

Nei, akkurat nå får jeg ingen profesjonell hjelp, men kan hende det blir søkt om det etterhvert.

Føler meg bare så alene akkurat nå... det føles egentlig ganske håpløst.

Anonymous poster hash: d1d44...eb8

Du er ikke alene ts

Jeg er noe yngre enn deg så kan kanskje ikke sammenlignes helt, men følelsen av å være liten av verdi og ikke fungere sosialt har jeg og.

Det å føle seg så stygg at man ikke vil gå ut døren, men allikevel ha så mange ønsker og drømmer for fremtiden er vond. Og sagte men sikkert blekner alle drømmer fordi man vet at det er nettopp det de er, drømmer.

Hva gjør du om dagen ts? Og kanskje viktigere, hva ønsker du å gjøre?

Er det noe du virkelig, virkelig ønsker å gjøre? Eller ønsker du å være "fri" som "alle" andre?

Nå vet jeg ikke hvordan du har det og hva som plager deg mest, men jeg er sikker på at det finnes håp. Det kan ta lang tid, men livet er nok verdt det?

Du burde søke hjelp, det kan hjelpe mer enn du tror. Og når du har kommet deg litt så burde du gjøre noe du ønsker. Nyt livet ts, du fortjener det

[AnonymBruker]

Likte veldig godt nicket ditt og bildet ditt, Ghost Hunter

Vel, akkurat nå jobber jeg i en skjermet bedrift.

Men etterhvert må jeg finne på noe annet.

Har mange drømmer ja, men har så mange hindringer.

Føler jeg er blitt så gammel nå, og alt jeg skulle gjort, skulle jeg gjort i 20-årene...

Anonymous poster hash: d1d44...eb8

[AnonymBruker]

Det er ikke for sent!!!!!

Kanskje dette er litt vel drastisk, men verdt et forsøk:

- flytt langt unna

- skaff deg en ordentlig jobb, og glem problemene dine en stund

- skaff deg psykologhjelp ASAP

- er du ikke fornøyd med kroppen din/ikke trener: begynn og tren, HARDT, og evt. gå ned i vekt

- kjøp ny garderobe

Anonymous poster hash: 6cd84...925

[AnonymBruker]

Jeg vurdere å flytte til nord-Norge.

Vet ikke om jeg klarer å få meg jobb og å glemme mine problemer.

Er så lei av å gå til psykolog.

Jeg er 176 høy og veier 76 kg - er det for mye? Jeg har ingen valker eller hengepupper. Føler meg stygg i fjeset!!!

Trenger ny garderobe, men jeg hater å gå i klesbutikker, fordi jeg alltid blir målt opp og ned.

Anonymous poster hash: d1d44...eb8

[Ghost Hunter]

Likte veldig godt nicket ditt og bildet ditt, Ghost Hunter

Vel, akkurat nå jobber jeg i en skjermet bedrift.

Men etterhvert må jeg finne på noe annet.

Har mange drømmer ja, men har så mange hindringer.

Føler jeg er blitt så gammel nå, og alt jeg skulle gjort, skulle jeg gjort i 20-årene...

Anonymous poster hash: d1d44...eb8

Takk for det:)

Men det er veldig bra! Det krever veldig mye av en å gjøre ting man frykter. Jeg synes du skal være stolt over dit du har kommet i dag.

Om du vil flytte til nord-norge så hvorfor ikke? Du lever bare en gang (som den du er nå hvertfall) jeg vet det er lett å si, men "hopp i det" så klart, burde vel forhøre deg rundt ang jobber osv først, men det trenger ikke å ta veldig lang tid.

Kanskje du kan leie en hytte/leilighet (korttidsleie?) i nord for en liten periode? Om du trives kan du jo bli. Men om du ikke trives, flytter du tilbake. Finnes sikkert flere leiligheter (eventuellt hytter?) som du kan leie i en kort periode, bare for å se om du trives? Om du er klar for det da så kan du prøve deg ut i vanlig jobb og du kan finne et mer permanent hjem?

Nå vet jeg ikke hvor du bor nå, men ingenting er umulig.