Til dere som har stygge og mindre pene barn ...

[Ciara]

Jeg tror kanskje at i vår tid, der det er så mye fokus på kropp og utseende, er det enda viktigere å fortelle ungene våre at vi som foreldre synes de er nydelige, alltid. At vi har mye spiseforstyrrelser og ødelagte selvbilder nå, har ingenting med foreldre som forteller ungene sine at de er pene å gjøre. Det er helt andre steder vi må begynne.

Enig i dette.

Som et apropos kan jeg jo si at mIne foreldre gjennom hele oppveksten har sagt de synes jeg er pen og nydelig. Som de fleste andre har jeg da tenkt at de sier det fordi de er foreldrene mine, og jeg har aldri innbilt meg at jeg bør melde meg på Miss Universe av den grunn. Jeg har heller aldri vært spesielt opptatt av utseende generelt. Så foreldre tror jeg faktisk kan gi mye komplimenter uten at barn tar noe skade av det. Heldigvis - for det hadde jo vært leit om man skal begynne å bli engstelig for å si noe hyggelig.

Derimot tror jeg det er litt annerledes overfor andres barn. Komplimenter virker gjerne annerledes når de kommer fra andre voksne enn foreldrene, og hvis barn får mange og ensidige komplimenter tror jeg det former selvfølelsen deres på en annen måte. Og det beste er nok å ikke kommentere utseende så mye med mindre det er spesielle anledninger.

Men igjen, jeg synes nå det blir trist at man skal bli redd for å gi komplimenter. Og man kan jo ikke vite om barnet får femti slike komplimenter hver uke, eller om det var et sjeldent kompliment som det virkelig satte pris på.

[AnonymBruker]

Alle dere som sier at dere ikke kommenterer barns utseende.. Når dere bøyer dere ned i barnvogna til den lille babyen dere skal treffe for første gang. Hvor mange av dere sier "åååå, så søt h*n eeeeer" med stjerner i øynene??

Jeg synes stort sett alle sier det når de titter ned i vogna til en liten baby. Jeg gjør det ikke, for jeg synes ikke nyfødte babyer er søte. Men alle andre damer gjør det jo.

Anonymous poster hash: 5ecf4...f48

[AnonymBruker]

Hvorfor forteller du et barn at det er pent/ nydelig, eller til foreldrene?

Hva gjør du hvis det er to barn da, å den ene er nydelig mens den andre er mindre heldig med utseendet?

Ts

Anonymous poster hash: 23c87...6d3

jeg ser ikke problemet med det. er jo bare koselig....synes jeg da...

vis det er feks 2 barn tilstedet sier jeg ikke til jenny at hun er nydelig og ingenting til sara.

Anonymous poster hash: e718c...515

[Gjest Hyssingen]

Tror ikke jeg sier noe sånt til barn i det hele tatt. Pleier folk å fortelle andres halvstore barn at de er søte?

Jeg gjør det med bittesmå babyer når de blir vist frem. Hva annet skal man si liksom "jepp, kul unge, ser ut som om han er over gjennomsnittet intelligent for alderen" Da er det bedre med en hvit løgn og bare si at ungen er søt.

[Kattugla]

Jeg har en fetter som var verdens skjønneste unge, folk stoppet opp på gata for å beundre ham; en garantert Lano- vinner, hadde foreldrene hatt ambisjoner i den retningen! Nå er han voksen og har et helt gjennomsnittlig utseende.

En annen fetter (samme side av familien) var den rake motsetningen, han var rett og slett mindre pen hele barndommen og ungdommen. Men nå er han blitt voksen og veldig kjekk, han ser bokstavelig talt ut som en filmstjerne!

Så å sammenligne sine pene barn med naboens "stygge" unger, er fullstendig bortkastet, for om 10 år kan rollene være snudd..

[Teriyaki]

Jeg har en fetter som var verdens skjønneste unge, folk stoppet opp på gata for å beundre ham; en garantert Lano- vinner, hadde foreldrene hatt ambisjoner i den retningen! Nå er han voksen og har et helt gjennomsnittlig utseende.

En annen fetter (samme side av familien) var den rake motsetningen, han var rett og slett mindre pen hele barndommen og ungdommen. Men nå er han blitt voksen og veldig kjekk, han ser bokstavelig talt ut som en filmstjerne!

Så å sammenligne sine pene barn med naboens "stygge" unger, er fullstendig bortkastet, for om 10 år kan rollene være snudd..

Nå er det jo ikke derfor det kan være greit å ikke fokusere på utseende.

Men du har rett, det er ingen sammenheng mellom søte barn og hvorvidt de blir pene som voksne. Undersøkelser har vist at det å være pen som barn ikke er noen garanti for å bli det som voksen.

[Gjest Nexus]

Til TS:

Leste en undersøkelse av pene barn, om de også var regnet som pene som voksne. Og overraskende nok var det ikke de peneste barna som ble de peneste som voksne.

http://www.klikk.no/foreldre/article768936.ece

Hørt historien om den stygge andungen?

[Silfen]

Jeg syns det ofte skjer en forandring hos barn i småskolealder. Da er det veldig mange barn som ikke er så veldig fine. Det er akkurat som de ikke passer inn i seg selv, på en måte. Så kommer de, for jentene sin del, opp i ungdomsskolealder og da blomstrer de. Guttene ofte noe senere. Så vokser de seg inn mot sitt voksne utseende og man kan ane konturene av hva de blir.

Men; veldig mange unge jenter, syns jeg, ser i dag veldig søte og pene ut, som de er støpt i en og samme form. Her syns jeg det ofte kan være vanskelig å vite om de blir like fine som 40-50-åringer. Mao så er det som om "baby"trekkene henger lengre i og at de ikke blir skikkelig voksne før godt etter 20-årene.

[AnonymBruker]

Har veldig sansen for barnehager der de ansatte ikke kommenterer barna når det gjelder kjoler, pynt og utseende generelt. Enkelte prøver også å ta opp dette med barna, og prøver å få de til å fokusere på oppførsel og egenskaper istedet.<br /><br />Jeg føler dessuten at det foreldre og familiens oppgave å ikke fokusere på utseende verken når det gjelder egne eller andres barn. Da tenker jeg nødvendigvis ikke på nyfødte og små babyer...<br />Barn plukker opp slike ting veldig fort, og spesielt datteren vår, som er veldig opptatt av barbiedukker og klær, har veldig lett for å snakke om utseende, hvem er penest av disse jentene etc.<br /><br />En av sønnene våre har vært ekstra heldig med utseende mens de andre to er veldig ordinære. Selvfølgelig er dette noe man som foreldre registrerer, men som innlegget over meg fokuserer på, det er slettes ikke de peneste barna som nødvendigvis blir penest som voksne <img class="bbc_emoticon" title=";)" src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/icon_wink.gif" data-cke-saved-src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/icon_wink.gif" /><br /><br />

Anonymous poster hash: 2b11c...f4a

[AnonymBruker]

De som sier de aldri har sett et stygt barn lyver. Eller så kan de umulig ha sett mange barn i sitt liv.

Anonymous poster hash: bcce0...549

[Kattugla]

Nå er det jo ikke derfor det kan være greit å ikke fokusere på utseende.

Men du har rett, det er ingen sammenheng mellom søte barn og hvorvidt de blir pene som voksne. Undersøkelser har vist at det å være pen som barn ikke er noen garanti for å bli det som voksen.

Nei, jeg tror ikke det var stort fokus på det i min familie - selvom man "så det". Mitt poeng var at det er ikke noe poeng i å være opptatt av om barna er pene eller ikke, det varer ikke nødvendigvis. At man fokuserer på en bra personlighet er det viktige.

(Sånne tråder gir uansett meg litt følelse av at enkelte mener deres "pene barn" på et eller annet vis er "bedre" enn andres "stygge barn")

[Vera Vinge]

Men det beste jeg noen gang hører er da folk som ser min sønn sier til meg "han er alltid så blid, han må ha det godt". Det er det som er viktig!!Anonymous poster hash: 98b5c...b0d

Enig med deg. Dette får jeg også høre ofte av andre om sønnen min, og det varmer et morshjerte. Kanskje spesielt fordi han ofte var så utilpass som baby er det ekstra deilig at han nå stort sett er så blid og fornøyd. Men hehe, denne tråden får meg også til å mistenke at omverdenen ikke syns han er så pen, siden det stort sett er humøret folk velger å kommentere.

Når det gjelder det med pene barn, syns jeg det også handler om alder. Babyer kan nå se så rare ut, syns liksom det ligger i deres natur, at det skal mye til for at jeg tenker at en baby har vært "uheldig" med utseendet. Tror aldri jeg har tenkt det. Og når de er 1-2 år, har de noe så herlig uskyldig og bollete over seg, at jeg syns de er nydelige uansett. Har dermed aldri sett et lite pent småbarn. Når det gjelder større barn, ser jeg at det kan være forskjell i utseendet, selv om det ikke er noe jeg fokuserer på.

Ellers tror jeg jo ikke det er grunnleggende feil å rose barn, men når jeg treffer min lille niese er jeg opptatt av å si noe annet til henne at hun har fin kjole, selv om jeg også kan si det. Både jeg og min bror var ganske pene barn i førskolealder (ser det selv på bilder også), og fikk høre dette ofte, men jeg tipper at vi også fikk høre mye annet også, siden jeg ikke la hele min identitet i utseendet, for å si det sånn. Har i grunnen aldri vært spesielt opptatt av utseendet før i voksen alder. Men det må være trist å bare få høre at man er pen og søt og lite annet. Utseendet er jo en veldig overfladisk ting å få oppmerksomhet for, og jeg vil jo heller at barnet mitt skal få oppmerksomhet på andre ting, selv om jeg garantert også kommer til å fortelle sønnen min hvor vakker han er i årene framover.

[Redbull]

Jenta vår var ikke ett vakkert syn de første ukene. Hun var helt skjev, var absolutt ikke vakker. Så ble øyet hennes beint og hodeformen normal, og hun ble nydelig! Så ja, jeg så absolutt at jenta mi var "stygg" men jeg var uansett utrolig glad i henne. Nå er hun verdens nydeligste, og det får vi kommentarer på nesten hver eneste dag, at hun er ett usedvanlig nydelig barn. Og jeg er så klart helt enig!

[ViljaH]

Jeg sier aldri til noen barn at de er pene/vakre/nydelige, og slipper derved unna hele problemstillingen Jeg sier de er morsomme, smarte, gøyale, gode, snille. Sier lite "flink" også, fordi det er så tomt. Sønnen min er veldig pen, men jeg sier det ikke til ham. Sjeldent andre kommenterer direkte til ham, sier det bare til meg, slik vil jeg også ha det.

[AnonymBruker]

Dattera mi kom hjem en dag, 6 år gammel, og spurte om hun var tjukk. Hun ville heller ikke spise kveldsmat av fri vilje i en uke etterpå som resultat av noe som skjedde på skolen.

Jeg vet at barnet mitt ikke er av de mindre pene. Jeg ser at hun har former og blir ikke tynnere! Er det noe rart at jevnaldrene reagerer når de er strekene selv.

Skrekk og gru! Hun har et vakkert ansikt, et bedårende smil samt timeglassfigur som 6åring allerede...

Jeg har sett mange mindre pene barn, men alle har sin sjarm!

Anonymous poster hash: bfa6c...b73

[Invicta]

Dattera mi kom hjem en dag, 6 år gammel, og spurte om hun var tjukk. Hun ville heller ikke spise kveldsmat av fri vilje i en uke etterpå som resultat av noe som skjedde på skolen.

Jeg vet at barnet mitt ikke er av de mindre pene. Jeg ser at hun har former og blir ikke tynnere! Er det noe rart at jevnaldrene reagerer når de er strekene selv.

Skrekk og gru! Hun har et vakkert ansikt, et bedårende smil samt timeglassfigur som 6åring allerede...

Jeg har sett mange mindre pene barn, men alle har sin sjarm!

Anonymous poster hash: bfa6c...b73

Mener du at seksåringen din har timeglassfigur/former? Du tuller nå, ikke sant?

[Silfen]

Det heter lubben.

[Gjest Gjest]

De som sier de aldri har sett et stygt barn lyver. Eller så kan de umulig ha sett mange barn i sitt liv.

Anonymous poster hash: bcce0...549

Men hvorfor er det så viktig å få fram at man har sett et stygt barn? Hvorfor er det utseendet det skal fokuseres på?

Det viktigste i et barns liv er trygghet, omsorg og kjærlighet. De gir virkelig beng i utseende hos andre. Det er vi voksne som overfører disse holdningene til ungene. Særlig holdningen om at en må være pen for å være bra nok som menneske er noe en burde holde seg for god til å overføre til barn.

Hva ønsker vi for ungene våre? At de skal vokse opp å bli filmstjerner, fotomodeller eller glossy bloggere? Hvis det er tilfellet, pøs på med fokus på utseende.

Hvis man ønsker at barnet skal bli lykkelig, harmonisk, trygg og omgjengelig, ha fokus på å bygge selvfølelsen deres på andre ting enn bare utseende.

[Enyya]

Selv har jeg en sønn som har et fordelaktig utseende. Synes det var greit at folk kommenterte at han var søt og nydelig som baby og liten gutt. Men nå er han 5 år og fortsatt så sier mange: Å så søt du er. En 5 åring vil nok helst være tøff og ikke atvoksne skal kommentere utseende hans. Merker også at han har blitt veldig klar over det selv og sier ofte, du kan ikke være sint på meg som er så søt. Eller at jentene løper etter meg fordi de liker meg. Jeg synes ikke dette fokuset på utseende er heldig og har aldri kommentert utseende hans selv. Hadde han vært mindre pen så hadde jeg så klart sett det også, men er mange andre kvaliteter som er viktigere og det må vi lære barna våre.

Må nevne en episode som sjokkerte meg veldig her om dagen. Hadde med min sønn og stesønnen min på lekeplassen og kom i prat med en dame som hadde med datteren sin. Etter en stund spurte hun om barna hadde ulik far siden de var så ulike i utseende. Han ene er jo så nydelig, mens han andre ikke er like heldig. Ble helt satt ut jeg, at det går ann!

[AnonymBruker]

En kan jo ikke nekte og bli fornærmet over at noen sier at barnet ditt er vakkert.

Har ei jente på 4 som er virkelig en skjønnhet, og jeg sier jo ikke "nja....hun er nå ikke noen skjønnhet da" når noen sier at hun er vakker.

Anonymous poster hash: 35149...78d