Til dere som har stygge og mindre pene barn ...

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes også det er en uting til stadighet å kommentere barns utseende, uansett hvordan de ser ut. Jeg kommenterer sjelden mine egne barns utseende; det begrenser seg stort sett til "å så skjønn du er!". Fokuserer heller på hvor flinke/smarte de er, hvor mye morsomt og lurt de sier, hvor snille de er når de gjør noe fint for andre osv, og ikke minst hvor glad jeg er i dem. Jeg vil tro de går som ganske pene unger sånn objektivt sett. Jeg gir heller ikke andre unger komplimenter for utseende, det holder med "å så søt han/hun er" til de nybakte foreldrene når ungen er nyfødt (dette uavhengig av utseende).

[AnonymBruker]

Barn som får ros f.eks for å skli ned en rutsjebane, kan ende opp med å rutsje for å "være flink" i steden for å gjøre det fordi det er f.eks artig. Spør heller barnet "hvordan var det" slik at barnet kan snakke om følelser som h*n kjenner. "artig", "skummelt" og/eller "det killet i magen" er beskrivelser som barnet kanskje forteller til deg da, etter å ha rutsjet ned en lang rutsjebane

Jesper Juul har skrevet mye bra om det å forholde seg til barn på en best mulig måte.

Jesper Juul har skrevet mye idiotisk om hvordan forholde seg til barn. Lange følelses forklaringer til barn uten tanke på språkforsråelse og alder f.eks. Ikke at jeg er uenig i eksempelet ditt her, syntes det er en god ide å få barn til å beskrive hendelser mer.

Anonymous poster hash: ecf90...9f9

[Gjest Gjest]

Jesper Juul har skrevet mye idiotisk om hvordan forholde seg til barn. Lange følelses forklaringer til barn uten tanke på språkforsråelse og alder f.eks. Ikke at jeg er uenig i eksempelet ditt her, syntes det er en god ide å få barn til å beskrive hendelser mer.

Anonymous poster hash: ecf90...9f9

Takk for tilbakemelding!

Du har sikkert lest mer av Jesper Juul enn meg, og du har sikkert rett i det du skriver. Men noe bra har han skrevet; bl.a. det som jeg fortalte om.

Også synes jeg hans råd om at barn selv bør ha ansvar for å spise mat, høres bra ut. (At de spiser når de kjenner at de er sultne). Jeg mener ikke at fellesmåltider skal avskaffes og jeg forstår at det er mest praktisk å spise samlet i barnehagene, men jeg tror at barna har godt av å få kjenne at de er sultne og ta frem matpakken og sette seg og spise deretter (i steden for å være nødt til å spise innenfor et bestemt tidsrom f.eks 30 min bestandig, og kanskje når de slett ikke er sulten i det hele tatt). *Med litt fleksibilitet har det kunne latt seg gjøre.

[Teriyaki]

Jeg synes også det er en uting til stadighet å kommentere barns utseende, uansett hvordan de ser ut. Jeg kommenterer sjelden mine egne barns utseende; det begrenser seg stort sett til "å så skjønn du er!". Fokuserer heller på hvor flinke/smarte de er, hvor mye morsomt og lurt de sier, hvor snille de er når de gjør noe fint for andre osv, og ikke minst hvor glad jeg er i dem. Jeg vil tro de går som ganske pene unger sånn objektivt sett. Jeg gir heller ikke andre unger komplimenter for utseende, det holder med "å så søt han/hun er" til de nybakte foreldrene når ungen er nyfødt (dette uavhengig av utseende).

Helt enig.

Men når folk kommenterer at gutten min er pen, så blir jeg alltid glad. Derimot føles det enda bedre når de forteller hvor sjarmerende han er, eller at han er så flink å snakke. Selv prøver jeg å rose han for god atferd og i framtiden spesielle egenskaper da jeg tror det bygger bedre selvtillit og fremmer god og riktig oppførsel mer enn de som kun får høre at de er pen.

[AnonymBruker]

jeg trodde virkelig ikke det var et problem å si til barn at de er pene,skjønne,nydelige osv..........eller si til foreldrene at de har pene barn. mye man lærer på kg

Anonymous poster hash: e718c...515

[AnonymBruker]

Helt enig.

Men når folk kommenterer at gutten min er pen, så blir jeg alltid glad. Derimot føles det enda bedre når de forteller hvor sjarmerende han er, eller at han er så flink å snakke. Selv prøver jeg å rose han for god atferd og i framtiden spesielle egenskaper da jeg tror det bygger bedre selvtillit og fremmer god og riktig oppførsel mer enn de som kun får høre at de er pen.

Jeg blir også glad da jeg får høre at andre synes sønnen min er pen. Jeg synes ikke det spiller så stor rolle i hverdagen, men det gjør det for mange. Det er mange i dag som gjør livet surt fordi som ikke har et pent ytre, jeg vet det og jeg ville aldri ha klart hvis min sønn skulle gått gjennom det samme.

Men det jeg håper på, sånn aller mest, er at jeg skal klare å oppdra han til å ha respekt for andre, folkeskikk og å være snill med andre, empati (i den grad det kan læres) osv.

Jeg ville i hvertfall vært lei meg hvis andre unngikk mitt barn fordi han ikke klarte å oppføre seg.

Men det beste jeg noen gang hører er da folk som ser min sønn sier til meg "han er alltid så blid, han må ha det godt". Det er det som er viktig!!

Anonymous poster hash: 98b5c...b0d

[AnonymBruker]

jeg trodde virkelig ikke det var et problem å si til barn at de er pene,skjønne,nydelige osv..........eller si til foreldrene at de har pene barn. mye man lærer på kg

Anonymous poster hash: e718c...515

Hvorfor forteller du et barn at det er pent/ nydelig, eller til foreldrene?

Hva gjør du hvis det er to barn da, å den ene er nydelig mens den andre er mindre heldig med utseendet?

Ts

Anonymous poster hash: 23c87...6d3

[Gjest RockOn]

Hvorfor forteller du et barn at det er pent/ nydelig, eller til foreldrene?

Hva gjør du hvis det er to barn da, å den ene er nydelig mens den andre er mindre heldig med utseendet?

Ts

Anonymous poster hash: 23c87...6d3

Må man si noe i det hele tatt?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at utseendet er noe verre å gi komplimenter for enn f.eks. det å være flink til å snakke tidlig. Jeg forteller ungen min hver eneste dag at han er den fineste som finnes i hele verden, også passer jeg på å fortelle ham at alle mammaer synes det om sine barn.

Anonymous poster hash: ff2fb...2bf

[Sushi]

Jeg er så enig med dere som unngår å kalle barna pene og flinke. Den artikkelen du la ut, Alt godt, var helt fantastisk.

Det er så viktig at små jenter ikke blir lært opp til at utseendet og det å være "flink" er det viktigste. Det samme gjelder å si til små gutter at de er tøffe... Hva er det egentlig man vil oppnå med dette?

Nei, jeg sier til foreldrene at barna er søte (for det er jo barn!), men til barna selv prøver jeg å gi positiv oppmerksomhet til det de gjør. "Oi, så høyt tårn du har bygget!" - "Har dukken lagt seg til å sove nå? Så koselig at du synger nattasang for henne" osv.

[Sushi]

Jeg skjønner ikke at utseendet er noe verre å gi komplimenter for enn f.eks. det å være flink til å snakke tidlig. Jeg forteller ungen min hver eneste dag at han er den fineste som finnes i hele verden, også passer jeg på å fortelle ham at alle mammaer synes det om sine barn.

Anonymous poster hash: ff2fb...2bf

Jeg synes vel egentlig at ingen av delene er noe særlig å gi komplimenter for (til barnet). Begge deler er noe utenfor barnets kontroll uansett. Barn bør bli sett for det de gjør.

[Gjest navnelapp]

Må man si noe i det hele tatt?

Du får prøve å mobilisere empatien din og tenke kva du ville syntest viss du sto ved sidan av ein venn, og så kom det ein og sa at den andre var fantastisk vakker, og så sa han ingenting til deg. No er vi vaksne, så vi har smått om senn lært oss å takle slikt nokolunde bra, men det er ikkje noko hyggeleg.

Endret 16. juli 2013 av Alt godt

[Gjest navnelapp]

jeg trodde virkelig ikke det var et problem å si til barn at de er pene,skjønne,nydelige osv..........eller si til foreldrene at de har pene barn. mye man lærer på kg

Anonymous poster hash: e718c...515

Fordi det skaper eit stort fokus på dei ytre atributtane, og dermed kan det indirekte påføre barna kompleks for korleis dei ser ut. Dette igjen kan medføre spiseforstyrrelsar, misoppfatningar om eigen kropp og andre vrangforestillingar. Ta ein runde i Kropp og helse-forumet, så forstår du kva eg meiner. Ein blir kommentert for noko ein har fått tildelt frå naturens side, som ein ikkje kan påverke. Det er ikkje bra.

[Gjest Marmot]

Jeg skjønner ikke problemet. Noen er penere enn meg, noen er flinkere til å synge enn meg, noen er smartere enn meg, noen er slankere enn meg osv. Jeg tåler helt fint å høre det, og tenker å oppdra mitt barn til å tåle det samme.

[Gjest navnelapp]

Jeg skjønner ikke problemet. Noen er penere enn meg, noen er flinkere til å synge enn meg, noen er smartere enn meg, noen er slankere enn meg osv. Jeg tåler helt fint å høre det, og tenker å oppdra mitt barn til å tåle det samme.

Det er heilt strålande, og eg har også prøvd på det. Men alle har det ikkje slik, som eg seier, ta ein tur i kropp og helse-forumet og sjå på alle som lurer på om puppane deira er for små eller for store, om dei er tjukke eller om dei har pene tær. Med for mykje fokus på utsjånad så dannar det grunnlag for mykje emosjonelt rot.

[Gjest RockOn]

Du får prøve å mobilisere empatien din og tenke kva du ville syntest viss du sto ved sidan av ein venn, og så kom det ein og sa at den andre var fantastisk vakker, og så sa han ingenting til deg. No er vi vaksne, så vi har smått om senn lært oss å takle slikt nokolunde bra, men det er ikkje noko hyggeleg.

Hva har dette med empatien min å gjøre?

Det jeg sier er jo at man behøver jo ikke å si noe. Man må ikke kommentere barns utseendet. Det er vel ikke noe bra uansett hvilken vei, tror du det kun er positivt for den som alltid får høre hvor "vakker" hun/han er? Det er en skikkelig uting å måtte hele tiden fokusere så mye på utseendet. Og det er jo vi voksne som overfører dette til våre barn..

[Sushi]

Jeg skjønner ikke problemet. Noen er penere enn meg, noen er flinkere til å synge enn meg, noen er smartere enn meg, noen er slankere enn meg osv. Jeg tåler helt fint å høre det, og tenker å oppdra mitt barn til å tåle det samme.

Det er bra, men det er vel ikke helt det samme som å hele tiden kommentere utseendet til barn? Det viktigste med et barn (eller en voksen, for den del) er jo ikke om han er vakker eller ikke.

[Gjest navnelapp]

Hva har dette med empatien min å gjøre?

Det jeg sier er jo at man behøver jo ikke å si noe. Man må ikke kommentere barns utseendet. Det er vel ikke noe bra uansett hvilken vei, tror du det kun er positivt for den som alltid får høre hvor "vakker" hun/han er? Det er en skikkelig uting å måtte hele tiden fokusere så mye på utseendet. Og det er jo vi voksne som overfører dette til våre barn..

Ok, då misforsto eg deg. Eg oppfatta deg slik at du kommenterte innlegget over ditt, altså at det eine barnet var pent, og så sa ein ingenting om det andre. Beklagar misforståinga.

[Gjest Marmot]

Hva har dette med empatien min å gjøre?

Det jeg sier er jo at man behøver jo ikke å si noe. Man må ikke kommentere barns utseendet. Det er vel ikke noe bra uansett hvilken vei, tror du det kun er positivt for den som alltid får høre hvor "vakker" hun/han er? Det er en skikkelig uting å måtte hele tiden fokusere så mye på utseendet. Og det er jo vi voksne som overfører dette til våre barn..

Jeg tror kanskje at i vår tid, der det er så mye fokus på kropp og utseende, er det enda viktigere å fortelle ungene våre at vi som foreldre synes de er nydelige, alltid. At vi har mye spiseforstyrrelser og ødelagte selvbilder nå, har ingenting med foreldre som forteller ungene sine at de er pene å gjøre. Det er helt andre steder vi må begynne.

Det er bra, men det er vel ikke helt det samme som å hele tiden kommentere utseendet til barn? Det viktigste med et barn (eller en voksen, for den del) er jo ikke om han er vakker eller ikke.

Det viktigste med et barn eller en voksen er jo heller ikke om de er flinke til å synge eller kjappe i hoderegning eller om de er så greie at de sier takk når de får noe. Alle mennesker er summen av sine egenskaper, ingen av dem er viktigere enn andre.

[Gjest RockOn]

Jeg tror kanskje at i vår tid, der det er så mye fokus på kropp og utseende, er det enda viktigere å fortelle ungene våre at vi som foreldre synes de er nydelige, alltid. At vi har mye spiseforstyrrelser og ødelagte selvbilder nå, har ingenting med foreldre som forteller ungene sine at de er pene å gjøre. Det er helt andre steder vi må begynne.

Det viktigste med et barn eller en voksen er jo heller ikke om de er flinke til å synge eller kjappe i hoderegning eller om de er så greie at de sier takk når de får noe. Alle mennesker er summen av sine egenskaper, ingen av dem er viktigere enn andre.

Jeg mente at vi som voksne skal slutte og kommenter andre barna utseendet. For det vi som fører videre alle fordommer om utseendet.

Jeg mente ikke at vi som foreldre skal slutte og fortelle barna våre at de er nydelige, tvert imot, men jeg synes ikle vi bør la det at de er nydelig nødvendigvis ha noe med utseendet deres å gjøre, men hele pakken.

Jeg ble fortalt av min mor at hvis jeg bre hadde gått ned så så mange kilo ville jeg vært SÅ fin. Jeg ble til slutt ødelagt av det, hun er er av de barna som var så pent da hun var lita at alle kommenterte det, hun har ikke i dag et særlig sunt forhold til utseendet (sitt eller andres). Jeg sier ikke at det nødvendigvis var det som gjorde henne sånn, men med tanke på hvor ofte hun nevner hvor pen andre synes hun var, så tenker jeg at det ikke direkte var bra for henne heller.