Blir irritert på ALLE kollegaer

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli ganske fortvila, irritert og lei over at jeg mistrives med mine kollegaer. De to siste jobbene jeg har hatt har ført til at jeg har blitt deprimert på grunn av at jeg gruer meg til å dra på jobb. Ikke på grunn av arbeidet jeg gjør, men på grunn av mine kollegaer.

Har dere noen tips utover det å prøve å gi faen? Hadde jeg ikke brydd meg om kvaliteten på produktet vi leverer hadde jeg gått greit overens med de fleste, men jeg klarer ikke å la være å bry meg..

Fortell gjerne om situasjoner der du selv har hatt lyst til å bare spenne beina under en kollega og la han ligge

Anonymous poster hash: 4b4c2...863

[Wonders]

Steng de ute når du kan.

[Gjest Tirkes]

Ehehehe. Unnskyld. Emnet ditt fikk meg til å tenke på denne: http://themetapicture.com/media/funny-ALL-the-things-people-meme.jpg

Du sier at kvaliteten på produktet er noe som du bryr deg om, i sammenheng med kollegar du er irritert på, og som gjør deg deprimert. Leser jeg innlegget ditt riktig om disse kollegaene IKKE bryr seg om produktet...? Og at de dermed lar deg dra en større del av lasset enn du gjør, kanskje for samme lønn og betingelser? For det er grobunn for skikkelig hardbarka irritasjon og jeg har vært der.

Jeg har måtte ta igjen og gjøre ekstra pga late kollegaer som ikke bryr seg. Jeg holdt dialogen åpen og ærlig med min sjef, og jeg tror jeg vant frem på å gjøre det. Jeg er nå et hakk over den personen som var min sjef når dette pågikk. Ekstra innsats og kunnskap og lyst til å gjøre det bra for bedriften ble lagt godt merke til etterhvert.

Jeg kan godt mulig takke et par latsabber for at jeg er på nåværende lønnsnivå.

Mitt tips vil være å være sladrehank. Det er ikke din jobb å påse at kollegaer gjør jobben sin, det er den som har personalansvaret som har betalt for å rettlede og sørge for at de gjør jobben sin. Dersom nærmeste leder ikke er et alternativ eller er blant dem som irriterer deg, gå ett hakk over.

De fleste arbeidsgivere setter pris på ærlige tilbakemeldinger om sine ansatte, enten fra kunder eller kollegaer internt. De fleste har samtaler 1-2 ganger i året med sine ansatte, med tilbakemeldinger og utviklingsplaner og slikt kan tas opp i denne situasjonen eller detkan tas opp ekstraordinært. Noen er kanskje vikarer og kan oppleve og (velfortjent) ikke få utvidet et vikariat, eller bli forbigått med tanke på fast stilling dersom de ikke gjør jobben de er satt til å gjøre.

Eller misforstår jeg? Er det personlighetsmessig dere ikke går overens?

[AnonymBruker]

Det er neppe alle kollegene det er noe i veien med, for å si det slik. Men om du mistrives på jobb, så er det vel bare å se seg om etter noe annet.

Anonymous poster hash: 78a2f...467

[AnonymBruker]

Du forstår meg helt riktig, Tirkes. De bryr seg ikke om kvaliteten på det de gjør, lurer seg til overtid (ofte ved å gjemme seg, ta ekstra lang lunsj, gjøre jobben sakte med vilje osv), lurer seg unna arbeid og får samme lønna som meg. Samtidig kan de finne på å ta fra meg jobb noen dager slik at jeg må dra hjem tidlig.

Jeg har tenkt på å sladre, men jeg synes det er så kjipt. Ikke fordi det går ut over mine kollegaer, men fordi jeg aldri har vært den typen. Det er liksom noe grunnleggende feil med å være sladrehank. Samtidig synes jeg min sjef burde ha sett det jeg ser.

Det er ikke personlighetsmessig problemene ligger. Men merker jo at jeg virkelig begynne å mislike personer som jeg ellers hadde gått godt overens med hadde det ikke vært for at vi jobber sammen.

Anonymous poster hash: 4b4c2...863

[AnonymBruker]

Det er neppe alle kollegene det er noe i veien med, for å si det slik. Men om du mistrives på jobb, så er det vel bare å se seg om etter noe annet.

Anonymous poster hash: 78a2f...467

Skjønner med dagens arbeidsmoral at det sikkert er feil av meg å ønske å gjøre en god jobb, men sånn er det.

Og ja, jeg ser meg definitivt om etter noe annet, men det er lettere sagt enn gjort å finne seg en ny jobb.

Anonymous poster hash: 4b4c2...863

[Gjest Tirkes]

Det er liksom noe grunnleggende feil med å være sladrehank. Samtidig synes jeg min sjef burde ha sett det jeg ser.

Anonymous poster hash: 4b4c2...863

Jeg forstår deg godt. Det var en terskel for meg å si fra også. Men ofte er en leder litt utenfor det umiddelbare teamet og har andre arbeidsoppgaver og ser ikke i samme grad hvem som gjør hva. Så i en ideell verden så burde man se alle de ansatte og hva de gjør, men realiteten er en annen. Da er de flerste arbeidsgivere avhengige av å få tilbakemeldinger når noe ikke fungerer.

Jeg er arbeidsgiver og fungerende daglig leder for en ganske stor gruppe. Det er en gruppe som fungerer veldig godt sammen sosialt, det er høy stemning på jobb, de finner ofte på ting sammen utenfor jobb, og jeg får tilbakemeldinger om at de liker hverandre og samarbeidet. Men jeg får ukentlig tilbakemeldinger på ting som ikke funker. Fordi de har oppdaget at jeg tar ting opp med folk raskts, diskre og uten å "ødelegge" forholdet mellom de andre.

Om feks Per og Pål jobber bra sammen og Per kommer til meg og sier at Pål har en tendens til å ta lange lunsjer - så sier ikke jeg "Hør Pål, nå blir Per skikkelig irritert på deg.." jeg sier "Jeg har observert at..".

At min observasjon er en tilbakemelding, er en ting. En annen ting er faktisk observasjon, for når jeg får sånne tilbakemeldinger, så stoler jeg ikke blindt på dem, men da blir jeg veldig oppmerksom på akkurat den tingen, og når jeg ser noe som da er galt, så tar jeg det opp med vedkommede i dét det skjer. Litt merkelig å forklare, men ja. Målet mitt er at jeg er syndebukken, den som maser om minutter for lang lunsj, eller at likt skal være likt. Jeg er den som skal omdelegere oppgaver dersom noen ikke fungerer med en gitt oppgave. Jeg er den som skal ta opp slurvefeilene som noen gjør og be dem ta seg sammen og lese litt nøyere over hva de sender ut.

For dersom kollegaer på samme nivå begynner å hakke på hverandre - da ødelegges ofte miljøet. Dersom kollegaer ikke sier noe - da bygges irritasjonen opp til noen søker seg en annen jobb. Og de som forsvinner først, er ofte de virkelig gode. De som jeg ikke vil miste.

Så jeg har alt å vinne på å holde stemningen god, men være rettferdig og prøve å sørge for at arbeidssituasjonen også er rettferdig. Og jeg tror og håper at andre ledere er som meg.

Det var også dette som var opplevelsen min når jeg var den som sladret. Forholdet mellom meg og de det gjaldt endret seg ikke. Forholdet mellom sjefen og de det gjaldt endret seg heller ikke, for sjefen var som jeg, rettferdig nok til å basere kritikk på direkte observasjon (oberservert etter tips) og tok det opp privat og på saklig nivå.

Ta en privat samtale med en leder og snakk generelt med vedkommede dersom du ikke vil sladre på noen. Si at noen jobber sakte med vilje for å lure seg til overtid feks. Og si også helt åpent at du føler det er ubehagelig å sladre. Da er du litt mer forsiktig, og du gir også lederen anledning til å se etter der det trengs.

Det å tenke at "dette burde de se", er litt som å si at "han burde vite at jeg vil ha blomster i blant." Man kommer ofte veldig langt dersom man antar at ingen kan lese tankene dine, men sier hva som er galt og hvordan man ønsker det.

[AnonymBruker]

Du forstår meg helt riktig, Tirkes. De bryr seg ikke om kvaliteten på det de gjør, lurer seg til overtid (ofte ved å gjemme seg, ta ekstra lang lunsj, gjøre jobben sakte med vilje osv), lurer seg unna arbeid og får samme lønna som meg. Samtidig kan de finne på å ta fra meg jobb noen dager slik at jeg må dra hjem tidlig.

Jeg har tenkt på å sladre, men jeg synes det er så kjipt. Ikke fordi det går ut over mine kollegaer, men fordi jeg aldri har vært den typen. Det er liksom noe grunnleggende feil med å være sladrehank. Samtidig synes jeg min sjef burde ha sett det jeg ser.

Det er ikke personlighetsmessig problemene ligger. Men merker jo at jeg virkelig begynne å mislike personer som jeg ellers hadde gått godt overens med hadde det ikke vært for at vi jobber sammen.

Anonymous poster hash: 4b4c2...863

Ta en god prat med sjefen, er ikke sikkert det løser seg etterpå. Men i det fall så vil nok ikke situasjonen løse seg allikevel.

Har selv vert i den samme situasjonen, men kan vel trygt si at jeg "tapte den" de som gjorde en dårlig jobb hadde allerede faste stillinger jeg fikk ikke fast stilling videre.

Nesten litt absurd å lese attesten min der jeg blir skrytt opp i skyene, men allikevel vite at jeg ikke fikk jobbe der videre. Allikevel handler noe av dette rett og slett om at de som ikke bryr seg så mye, gjerne er de som kommer til å jobbe der om 5 eller 10 år og. De gjør vanligvis "det de skal" bare ingenting ekstra og sniker seg til goder ved en hver anledning. Noe som ender opp med at bedriften går rundt, uten å få verken noen skikkelige overskudd eller underskudd.

Anonymous poster hash: dc0f6...462

[AnonymBruker]

Takk til begge de som skrev de to siste svarene

Håper mange ledere er som deg, Tirkes. Så klart kan ikke ledere se alt, men blant annet at 5 stk går og tar en halvtime/time pause i strekk hver dag (i tillegg til lunsj) synes jeg er merkelig at går ubemerket. Vet de får lønn for den tiden siden de går rundt og skryter av det til oss andre.

Og jeg er helt enig med AB over. Har jobbet som vikar sammen med flere andre to år på rad, og begge gangene er det den personen som gjør den dårligste jobben som har fått fast stilling. Fikk heller ikke inntrykk av at de gikk spesielt godt overens med faste ansatte og ledere. Det virker som det lønner seg å være helt anonym, gjøre jobben helt ok men ikke bra og i alle fall ikke raskt. Da ligger i alle fall mesteparten av mine nåværende kollegaer godt an

Anonymous poster hash: 4b4c2...863

[AnonymBruker]

Takk til begge de som skrev de to siste svarene

Håper mange ledere er som deg, Tirkes. Så klart kan ikke ledere se alt, men blant annet at 5 stk går og tar en halvtime/time pause i strekk hver dag (i tillegg til lunsj) synes jeg er merkelig at går ubemerket. Vet de får lønn for den tiden siden de går rundt og skryter av det til oss andre.

Og jeg er helt enig med AB over. Har jobbet som vikar sammen med flere andre to år på rad, og begge gangene er det den personen som gjør den dårligste jobben som har fått fast stilling. Fikk heller ikke inntrykk av at de gikk spesielt godt overens med faste ansatte og ledere. Det virker som det lønner seg å være helt anonym, gjøre jobben helt ok men ikke bra og i alle fall ikke raskt. Da ligger i alle fall mesteparten av mine nåværende kollegaer godt an

Anonymous poster hash: 4b4c2...863

Uff ja, det handler rett og slett om å være en "Yes Man" i mange tilfeller.

Men på en måte skjønner jeg det godt, hvis en sjef er på utkikk etter en ny ansatt for å stå i resepsjonen på ett hotell for eksempel. Så vil de gjerne bare ha en ansatt som gjør den jobben, ikke noe mer, uten å mukke. Det er vel og ofte sånn at om du gjør en skikkelig god jobb, eller mye ekstra, så spør du før eller siden om å få lønn for strevet. Og da kan du kansje havne i en situasjon at du egentlig har gjort mye som var bra at du gjorde, men ingen som ba deg om å gjøre det så da får du ingen belønning heller. "Det er du som velger å gjøre en god jobb" aktig

Så feks at en resepsjonist tar en runde rundt i lobbyen når det er stille og rydder litt opp. Har ingenting å si "Fordi vaskedamene ville ha gjort det i morgen allikevel".

Anonymous poster hash: dc0f6...462