Umulig for unge par å holde sammen i dagens samfunn?

[AnonymBruker]

Juhu

Jeg kjeder meg nå, og tenkte bare å ta opp et "sårt", men viktig tema.

Før i tiden var det veldig vanlig å holde sammen, nesten uansett hva. Når man giftet seg og fikk barn, så ble de aller, aller fleste sammen livet ut. Dette gjelder også den eldre generasjonen i dag. Alle var selvsagt ikke lykkelige, og mange hadde selvsagt også den gangen hatt bedre av å skille seg/separeres. Men det er en annen diskusjon. Familielivet og samholdet var uansett utvilsomt viktigere før.

I dagens samfunn, særlig blant yngre og unge voksne (også blant de eldre voksne for den del), så virker det som om det er nesten umulig å holde sammen "livet ut". Hvorfor det har blitt slik har mange grunner, men de aller viktigste grunnene er selvsagt tilgjengelighet og sosiale medier. Man har i dag mobil og SMS, twitter, skype, email, facebook, snapchat osv osv som hele tiden er potensielle trusler mot et forhold. Det er alt for lett å komme i kontakt med andre, og veien fra fristelse til "handling" er dessverre veldig kort.

Når man før i tiden måtte ut fysisk for å treffe andre mennesker, kan man i dag avtale enkelt møte på sms og/eller internett. Det er VELDIG lett å bli dratt inn i noe som kan få fatale konsekvenser for familieforhold.

I tillegg betyr ikke giftemål "noe som helst" i dagens samfunn. Selvsagt betyr det noe for mange, men generelt er veien til skilsmisse kort. Hvis man ser bort i fra den eldre generasjonen i dag, så vet jeg faktisk ikke om et eneste par, inkludert barn og giftemål, som har holdt sammen. Alle har gjort det slutt. I barnehagen til sønnen min finnes det nesten ikke en eneste ordentlig "familie" igjen, nesten alle er separert/skilt.

Dette er sikkert både positivt og negativt. Man kan lettere komme bort fra et dårlig forhold, vi har kommet såpass langt med tanke på likestilling at kvinner er mer "tilgjengelige", både i forbindelse med jobb og andre ting. Det er lettere å falle for fristelsen. Det er vel og bra at folk velger lykken fremfor et destruktivt forhold, men det er forferdelig å se såpass mange familier i oppløsning.

Facebook og andre sosiale medier er i utgangspunktet en fin revolusjon (må jo kunne kalles det), men for forhold og familieliv er den svart som pesten etter min mening. Jeg har selv (sammen med de fleste jeg vet om faktisk) hatt en forhold som gikk i vasken, hovedsakelig av facebook. For det første blir det masse krangling og sjalusidrama, for det andre er det alt for lett å komme i kontakt med andre mennesker, altså potensielle trusler for et forhold.

Hva syns folket her inne om facebook, snapchat og diverse sosiale medier i et forhold? Man kan godt si man stoler 100 % på sin partner, men jeg vil tørre å påstå at så og si samtlige har tøyet grensene innenfor et eller annet av de nevnte "mediene". Enten man vil innrømme det selv eller ei. Man kan rett og slett ikke vite hva den andre gjør til enhver tid, heldigvis.

Jeg syns tilgjengelighet er nøkkelordet. Nesten alle forhold går i vasken, og i mange tilfeller er spesielt facebook en direkte eller indirekte årsak til akkurat dette.

Facebook, good or bad? For single er jo facebook midt i blinken, men for par? not so good.

Kjør debatt

Anonymous poster hash: b4c57...bb6

[AnonymBruker]

Tror det blir for enkelt å se på det som en konsekvens av sosiale medier og mulighet til å ta/holde kontakten med hverandre. Det spiller nok en rolle for de som velger å være utro, men er nok ikke avgjørende. Man må se på hvilken sammenheng sosiale medier brukes, og på Facebook legger de fleste til folk som de hvertfall har truffet før. Mitt inntrykk er at det ikke er så vanlig å bruke det til å søke opp nye bekjentskaper som man ikke har truffet. Da ar det nok andre medier som f. eks datingsider som er en større fare.

At folk ikke holder sammen skyldes nok en del andre forhold enn digital kommunikasjon. Man har i det hele tatt flere valgmuligheter i dag, både med tanke på utdanning og jobb, og det har blitt helt normalt å kunne skifte beite. Der man tidligere jobber 40 år i samme bedrift er det nesten ingen som er så lojale mot en arbeidsgiver lenger. De fleste vil ha det stadig bedre og bruker de valgmulighetene de har til å skaffe seg det. Tilsvarende tankegang har man også tatt med seg inn i partnerlivet, om det ikke er bra nok så vil man søke seg til noe bedre. På godt og vondt.

Anonymous poster hash: cb263...ef5

[Gjest MrsJones]

Tror ikke sosiale medier er grunnen. Tror heller det er fordi man i dag flytter sammen, får barn, gifter seg og blir for seriøse for fort! Man blindes av forelskelsen, og når hverdagen kommer gidder de ikke å jobbe for forholdet. Mange tror et forhold skal være en dans på roser hele veien...

[AnonymBruker]

Jeg kan tro sosiale medier kan ha et innspill. Men samfunnet idag har også et større ''bruk og kast'' holdning. ons og pulevenner er noe som er blitt helt normalt for de unge nå. Dette trenger ikke stemme for nødvendigvis alle, men jeg tror også at kjemien blir veid mest opp i hvordan sexlivet er. Altså, den åpenheten vi har om sex nå til dags tror jeg kan være en stor årsak. Denne generasjonen er mer vågal.

Det gjest MrsJones sier er jeg også enig i.

Anonymous poster hash: 45e3e...ba6

[Gjest Moirai]

Det blir for lettvint å skylde på sosiale medier, folk var utro i gamle dager også. Jeg tror menneskene er like upålitelige, men at sosiale medier gjør dette mer synlig og lettere å oppdage for den andre parten, siden man legger igjen elektroniske spor overalt. Bare tilbake da jeg var ung var det mange voksne som hadde utenomekteskapelige forhold, som hele bygda visste om, men ikke fortalte til den som satt hjemme. Og fordi ekteskapet ikke skulle brytes måtte den bedratte parten eventuelt late som ingenting de også, dersom de ikke fikk mistanke.

Jeg tror det koker ned til at mennesker aldri har vært spesielt monogame, og da er det ett gode at man i dag kan bestemme hva man vil godta i ett forhold, og kan gå dersom man blir behandlet dårlig. Om noe, tror jeg folk må bli mer bevisst hva de ønsker med livet sitt, og ikke følge hver eneste impuls de får. Feks bør man ikke få barn med noen før man er innstilt på å leve sammen til barnet kan klare seg selv, og det gjelder også dersom følelsene for partner dabber litt av, for det må man regne med at de gjør. Det å få barn er en av de største belastningene man kan utsette et forhold for, så da går det an å bite tenna litt sammen, og eventuelt gi hverandre litt større frihet til å leve ut seg selv, for barnets beste også.

[AnonymBruker]

Det er selvsagt menneskene selv som tar valget, det er ikke facebook som "tvinger" folk til å være utro/utfordrer skjebnen osv. Men jeg tørr påstå at facebook (blant annet) har gjort det myye lettere for folk å falle for fristelsen, man trenger jo bare å sende en melding over nett, så ruller snøballen. For ikke minst å nevne msn/skype. Sitter man hjemme uten kjæresten, snakker med en attraktiv person, så kan ting veldig lett skje på cam, uten at det er planlagt.

Jeg vil påstå at facebook og sosiale medier har skapt mye mer problemer, sjalusidrama og "storm i vannglass"-diskusjoner enn hva som hadde vært nødvendig uten disse mediene. Det er jo nok at kjæresten søker opp eksen på facebook, så har man det gående. Eller enda verre, sender en "uskyldig" melding til eks, eller noen andre. Jeg tror sjalusi blir dratt til nye høyder på grunn av facebook.

Jeg er såpass gammel, at jeg hadde et par forhold før facebook og sosiale medier sin tid (mIRC var vel det eneste som hadde tatt av, og selv dette skapte problemer for folk, med at folk sendte bilder osv). Du verden så mye lettere det var å ha et forhold den tiden! Det tørr jeg påstå, og det tror jeg det er mange som kan være enig i. Greit nok, det ble slutt uten facebook også, men det var langt i fra på grunn av utroskap, sjalusi og den type krangling som man ser overalt i dag.

Facebook har i alle fall gjort folk mer skeptiske, og mer på "vakt". Det er mye lettere å komme i kontakt med andre mennesker (spesielt det motsatte kjønn), og veien fra bilder, meldinger osv til å møtes er ikke så veldig lang. Vi må jo bare akseptere at dette er utviklingen og fremtiden. Men jeg vil likevel påstå at det har gitt mange forhold flere utfordringer.

Anonymous poster hash: b4c57...bb6

[Gjest Gjest]

Problemet er at folk tror at det de ser på tv ser slik det er i virkeligheten

[Gjest Tirkes]

Jeg tror sosiale medier og åpen kommunikasjon er like mye til hinder for "potensielle trusler mot ekteskapet" som det er relle trusler mot ekteskapet.

Altså, det var lengre reiseveier, mindre kommunikasjon, mindre dataspor før enn nå. En foretninsreise kunne innebære å ikke ha kontakt med partneren sin den helgen, og var toget forsinka, så sa man fra når man kom hjem. Nå er live-oppdateringer et must. Mannen din har ikke bare med seg et verktøy til å være utro i lomma, med Apple-logo på. Han har med nabokjerringa i samme lomme, med samme logo på.

Jeg vil ikke tro at alle mulighetene våre og at all utviklingen vår hindre unge par i noe som helst. Jeg tror heller at det er symptom på nåvørende kultur. Man skal ha alt, og man skal ha alt nå med en gang. Man hører om andre som har en partner som har fri hver lørdag og dumper mannen som jobber skift. Man hører om noen som har partner som har fri lenge om gangen og dumper mannen og blir sur fordi offshore-menn ikke er lette å sjekke opp. Ok, nå overdriver jeg så hardt at jeg ikke tror meg selv engang - det jeg mener er at vi vil ha, og vi blir presentert for hva alle andre har, og hva alle andre vil ha hele tiden. Og det påvirker oss.

Det som dreper forhold, er valgfrihet. Ikke sosiale media. Det kan vi bl.a se på skilsmissestatestikken som er rimelig stabil og har vært det siden midten av 80-tallet - som var før internet, twitter, facebook og mobiltelefon i lomma. Kilde: http://www.ssb.no/ekteskap/

Det er like mange som lykkes nå, som for 25 år siden. De som vil, lykkes. De som ikke vet hva de vil, vil ha noe annet, eller de som blir skuffet og får noe annet enn det de trodde - de feiler. Uten at det nødvendigvis er så ille.

[AnonymBruker]

Tror ikke facebook har en dritt med noe som helst å gjøre, eller at folk er så mye mer utro nå enn før.

Om noe så tror jeg grunnen til at færre holder i sammen er at folk har fått for seg at livet handler om å finne lykke og ingenting annet. For 50 år siden fant man seg ei dame og holdt i sammen med henne, uansett om hu blei lubben, gravid, grønn eller blå.

Nå i dag er det derimot helt andre krav, du skal hele tiden være sukessfull of vise alle andre hvor bra du har det. Og da må gjerne kjæresten ofres til slutt, hvis han ikke er helt perfekt.

Anonymous poster hash: 6be09...705

[Red-Ruby]

Jeg skjønner ikke hvorfor man må holde ut livet ut med en person,helt ærlig. Jeg er typisk forholdmenneske, jeg har hatt få forhold som har vart i mange år. Og å ha en trofast partner betyr mye for meg. Jeg er helt uenig i at ekteskap ikke betyr noe lengre i dagens samfunn. Det virker som en forenklet forklaring på problemet.

Saken med forhold er, ofte er man ulykkelig. Det er den skummle samtalen. Folk holdt sammen mer før,men var de lykkeligere av den grunnen?

Samtidig syns jeg at mye av samfunnet er "bruk og kast", jeg har hørt folk bli dumpet for så mange idiotiske grunner som egentlig kunne løse seg hvis man bre anstrenget seg litt.

Jeg tror også det blir for lett å skylde på facebook.

Ja,den åpner muligheten og gjør det lettere. Men dessverre, så har folk vært mye utro før og,det var bare mindre akseptabelt å snakke om det, og mindre synlig

Jeg tror kke det er umulig,så lenge begge er virkelig villige.

[AnonymBruker]

Selvsagt er ikke facebook og sosiale medier den ene og alene grunnen til skilsmisse og separasjon. MEN, igjen, jeg vil påstå at det har ofte en indirekte eller direkte påvirkning. Jeg har selv opplevd et svik gjennom facebook, der dama fikk kontakt med menn gjennom facebook, som hun faktisk ikke hadde fått kontakt med på andre måter (de bodde langt unna, og sjansen for å møte disse hadde vært minimal i alle fall). Jeg vet også om mange forhold, faktisk de aller fleste (som JEG vet om, sier ikke at alle andre forhold er slik), der facebook er årsak til veldig mye krangling, sjalusi og diskusjoner (det betyr ikke at det alltid blir slutt, men dere skjønner hva jeg vil frem til).

Det er mulig det er jeg som har dårlige erfaringer med sosiale medier, og spesielt facebook i et forhold. Men når det er sagt, så har jeg sett mange tråder både her inne og ellers på nettet fra diverse forum, der facebook har vært veldig involvert i utroskap, eller andre former for krangling og bråk.

Folk var selvsagt utro før også, og hadde fortsatt vært det i dag uten facebook. Men, igjen, tilgjengeligheten er så mye lettere. Før måtte man ut og faktisk møte/søke opp potensielle sidesprang. Nå finnes det sider på nettet som faktisk "oppmuntrer" til utroskap (sikter ikke til facebook her). Internett, kommunikasjonsteknologi osv er revolusjonerende saker, men jeg mener bestemt, at det øker sjansen for å falle for fristelsen. Man kan bare sitte hjemme og søke etter hotte damer, man føler spenningen og avtaler et møte.

Dette gjelder for øvrig MMS og snapchat også. Tidligere var et ikke en gang MMS på mobiltelefoner. Nå kan man i et "svakt øyeblikk" sende utfordrende bilder av seg selv til feil person. Det er menneskene som tar valget, det er ikke mobilen sin feil, men tilgjengeligheten er der, og den gjør det mye lettere å gjøre noe dumt.

Når det er sagt så er jeg ikke motstander av facebook altså. Jeg bare lufter tanken om at disse sosiale mediene gjør det lettere for folk å tråkke over linjen.

Anonymous poster hash: b4c57...bb6

[AnonymBruker]

Man har også mer krav i dagens samfunn. Før jobbet mannn og tjente penger, konen tok hjemmet og barna. Nå jobber begge fult, alt av husarbeid og barna skal deles på. Med dagens teknologi har ordet tidskleme og egentid ukket opp. Bare for 20 år siden da jeg voks opp var det ikke mye tidsklemme, alle foreldrene jobbet jo fult da og, men å hadde de også bare tv og bøker på den tiden

Anonymous poster hash: a63c6...0a9

[Steinar40]

Folk som oppfører seg som idioter kommer aldri til å holde i sammen i dagens samfunn.

Og er det noe det er mer enn nok av så er det nettopp idioter.